Hva skal jeg se etter ?

[LinL]

Jeg har hatt store planer om å skaffe meg hund til sommeren, og har tilogmed funnet oppdretter, men har etter mye om og men funnet ut at jeg ikke kan gå til anskaffelse av hund riktig ennå Jeg er student, å tror ikke jeg får til å ha det hundeholdet jeg selv ønsker å ha ennå. Har sett frem og tilbake på hunderaser, men har tatt meg selv i å tenke på å skaffe meg en liten rase som ikke krever så alt for mye og er lett å reise med (siden jeg er student) istedet for en større rase som jeg egentlig ønsker. Så da har jeg bestemt meg for å vente, og heller kjøpe meg en rase jeg virkelig ønsker meg, istedet for å velge bort den fordi jeg er fulltidsstudent. Så da kan jeg heller bruke tiden på å finne meg en rase jeg er sikker på, og begynne å se på forskjellige oppdrettere, linjer osv.

Raser som jeg har sett endel på og forelsket meg litt i er

Portugisisk Vannhund

Dalmatiner

rhodesian ridgeback

Whippet

Pinscher

Collie Korthåret

Flat coated retriever

Er det noen av dere som har noen tips til meg ang hva jeg skal se etter i disse forskjellige rasene? gemytt osv? Hva må jeg passe på? er noen vanskeligere i oppdragelsen enn andre?

Er det noen av disse rasene som jeg BØR trene spor, jakt osv med for at de skal kunne trives ?

kom også med tips til andre raser

Det jeg ønsker i en hund er først og fremst en tur kamerat. Jeg er veldig glad i å sykle og å gå i fjellet. Agility er noe jeg kunne tenkt meg å prøve på, men det blir nok bare på hobbybasis vil jeg tro. og kanskje litt spor.

Kanskje litt forvirrende innlegg, men la gå

[SiriEveline]

Jeg kan svar for korthåret collie, da jeg selv befinner meg i den jungelen akkurat nå. (og blir å kjøpe en som student hint hint)

Her har du først og fremst en god link til en database over korthåret collie i de fleste aktuelle land. Dessverre er det jo ikke all informasjon om hundene der, men det er fullt mulig å finne ut hvem eier er og deretter finne en webside el.lig. og "snoke" videre på.

Mentalitet, er vel et utbredt tema på denne rasen. Men mange mentaltester hundene sine, og det gjør det enklere for deg som valpekjøper og finne frem i jungelen. Uansett, så ville jeg anbefalt deg å møte foreldredyrene å bli kjent med dem før du bestemmer deg for valp fra et kull

Jeg driver selv og prøver å møte så mange korthårs som mulig, f.eks. på utstilling, kontakte oppdrettere, møte dem i hjemmesituasjoner osv. Dessverre er jo rasen liten, så det tar jo en stund å snoke opp nok individer av vidt nok spekter til å gjøre seg opp en mening om rasen og om individene.

Norske oppdrettere er vel Alertness, Shiny Lake, Solreven og Torrosly. Nå vet jeg ikke hvor du bor, men det er lurt å ta kontakt med noen som kjenner rasen godt og som gjerne kan guide deg rundt.

Ellers må du nesten se på hundene (i live) og gjøre deg opp en mening om hvilke type hunder du liker, og hva du ser etter. Det finnes utstillignspregede linjer, samt mer arbeidshunder. Et eks. på sistnevnte er oppdretter fra Sverige, Merciless.

[LinL]

Takk for svar Det virker som en kjempe kjekk rase, som kan brukes til det meste. har hittil bare lest om den, så har tilgode å møte noen individer av rasen, men skal helt klart gjøre det

[simira]

Raser som jeg har sett endel på og forelsket meg litt i er

Portugisisk Vannhund

Dalmatiner

rhodesian ridgeback

Whippet

Pinscher

Collie Korthåret

Flat coated retriever

Det jeg ønsker i en hund er først og fremst en tur kamerat. Jeg er veldig glad i å sykle og å gå i fjellet. Agility er noe jeg kunne tenkt meg å prøve på, men det blir nok bare på hobbybasis vil jeg tro. og kanskje litt spor.

De ter jo litt forskjell på disse rasene, så jeg ville nok sett litt mer på hva du vil ha. Vakt? Førerorientert? Jakt?

Alle rasene utenom whippet kanskje, krever noe mental aktivitet for å være fornøyd. Rr og pinscher, som er de to jeg kjenner best, er vakthunder, som normalt ikke er overvettes interessert i fremmede mennesker. Flat og portis kan derimot være veldig sosiale.

Det er vel ingen av dem som ikke kan og vil være med på litt agility og spor, men jeg ville nok tatt bort rr, pinscher og flat (korthårscollien og dalmis kjenner jeg ikke godt nok til å uttale meg) dersom du ikke har planer om å drive aktivt med noen hundesport.

Dersom du med "på hobbybasis" mener at du bare ikke har tenkt å konkurrere i eliten, men trene aktivt, så vil det oppfylle en del av behovet ihvertfall.

Ser for meg at pinscher kunne passe deg, og om jeg ikke husker feil så hadde du sett en del på dsg? Som jo er veldig lik, bare mindre.

[Lola Pagola]

Hvilken rase var det du hadde funnet oppdretter på da?

Kunne og tenkt meg å høre litt mer om hva du ønsker på de punktene simira nevner.

Ellers synes jeg ikke dalmatiner høres helt dum ut, det er en litt krevende rase, de trenger endel mosjon både fysisk og mentalt (det varierer litt, min trenger mye mer fysisk enn mentalt). Er en rase som fyller veldig mye da, vil helst ha oppmerksomhet hele tiden, skikkelig kleggete. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det er ikke en hund som ligger i et hjørne og ikke gjør noe ut av seg, helst vil den ligge oppå deg, og være med deg hele tiden. Det kommer veldig an på hva man ønsker av hundeholdet sitt, men dalmatineren gjør iallefall mye ut av seg. Jeg synes det er en god ting, men for mange vet jeg det blir litt for mye av det gode.

Agility vil den nok trives godt med, glad i action. Ville nok valgt tispe, de er lettere og kjappere.

Ang. oppdrettere så er det mye bra i Norge, men velg alltid fra oppdrettere som står på dalmatinerklubben.no sin liste, som derved oppfyller klubbens krav. Hvis du skulle ende på dalmatiner, så kan jeg gjerne hjelpe deg videre, og komme med litt mer konkrete anbefalinger :-)

Ps. jeg skaffet meg min hund da jeg var student, ikke noe problem. Men studier er jo forskjellige, mitt var kanskje ikke verdens mest tidkrevende, men uansett synes jeg ikke studenttiden er det dummeste tidspunkt med hund på, man er mer fleksibel.

[LinL]

De ter jo litt forskjell på disse rasene, så jeg ville nok sett litt mer på hva du vil ha. Vakt? Førerorientert? Jakt?

Alle rasene utenom whippet kanskje, krever noe mental aktivitet for å være fornøyd. Rr og pinscher, som er de to jeg kjenner best, er vakthunder, som normalt ikke er overvettes interessert i fremmede mennesker. Flat og portis kan derimot være veldig sosiale.

Det er vel ingen av dem som ikke kan og vil være med på litt agility og spor, men jeg ville nok tatt bort rr, pinscher og flat (korthårscollien og dalmis kjenner jeg ikke godt nok til å uttale meg) dersom du ikke har planer om å drive aktivt med noen hundesport.

Dersom du med "på hobbybasis" mener at du bare ikke har tenkt å konkurrere i eliten, men trene aktivt, så vil det oppfylle en del av behovet ihvertfall.

Ser for meg at pinscher kunne passe deg, og om jeg ikke husker feil så hadde du sett en del på dsg? Som jo er veldig lik, bare mindre.

Takk for svar Ja, jeg har sett en del på dsg, var egentlig det som var planen, men har lyst på en litt større hund når det først blir. Pinscheren liker jeg veldig godt, ikke sånn kjempe stor, men så er det litt størrelse på de likevel, hvordan er det med gemytt på denne rasen da ? Er de ganske like DSG der?

Hva jeg vil ha, er jeg egentlig ikke så klar på, kunne tenkt meg å prøve litt av alt, men jeg er sikker på at det ikke blir noe serlig med jakt og utstilling. Agility har jeg fått sansen for, på hobbybasis så tenker jeg å være med på noen kurs og treninger, og hvis det går bra og både jeg og hunden liker det så kanskje noen små konkurranser.

[LinL]

Hvilken rase var det du hadde funnet oppdretter på da?

Kunne og tenkt meg å høre litt mer om hva du ønsker på de punktene simira nevner.

Ellers synes jeg ikke dalmatiner høres helt dum ut, det er en litt krevende rase, de trenger endel mosjon både fysisk og mentalt (det varierer litt, min trenger mye mer fysisk enn mentalt). Er en rase som fyller veldig mye da, vil helst ha oppmerksomhet hele tiden, skikkelig kleggete. Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det er ikke en hund som ligger i et hjørne og ikke gjør noe ut av seg, helst vil den ligge oppå deg, og være med deg hele tiden. Det kommer veldig an på hva man ønsker av hundeholdet sitt, men dalmatineren gjør iallefall mye ut av seg. Jeg synes det er en god ting, men for mange vet jeg det blir litt for mye av det gode.

Agility vil den nok trives godt med, glad i action. Ville nok valgt tispe, de er lettere og kjappere.

Ang. oppdrettere så er det mye bra i Norge, men velg alltid fra oppdrettere som står på dalmatinerklubben.no sin liste, som derved oppfyller klubbens krav. Hvis du skulle ende på dalmatiner, så kan jeg gjerne hjelpe deg videre, og komme med litt mer konkrete anbefalinger :-)

Ps. jeg skaffet meg min hund da jeg var student, ikke noe problem. Men studier er jo forskjellige, mitt var kanskje ikke verdens mest tidkrevende, men uansett synes jeg ikke studenttiden er det dummeste tidspunkt med hund på, man er mer fleksibel.

Det var dansk svensk gårdshund jeg har funnet meg oppdretter på. Er veldig mye praksis i studiet mitt, så hvis det blir hund er jeg veldig avhengig av mor og far, at de kan passe hunden i praksisperioder på flere mnd av gangen. Dette er egentlig ikke noe problem, og de har sagt seg villige til å gjøre det, men jeg vet ikke om jeg vil legge så mye ansvar over på de, og tror derfor at jeg venter til endt studie (som heldigvis ikke er sååå lenge til). Så endte jeg opp med dsg som valg egentlig, rett og slett fordi den er en stor hund i en liten kropp. Disse er jo helt herlige hunder, men etter myye tenking så fant jeg ut at jeg valgte den rasen fordi den rett og slett er så kjekk å ha med seg rundt omkring. Men jeg ser egentlig for meg en større type, som bære litt tyngre kløv, trekke litt på vinteren osv.

Dalmatineren er vel den rasen jeg har sett mest på, og har snakket med noen som drev oppdrett før og bor i hjemme området så jeg kan dra å hilse på neste gang jeg er hjemme Dalmatiner er en rase jeg hatt sansen for fra jeg var lita, mye pga 101dalmatinere vil jeg tro:p

Men det virker som en veldig god rase, og det er vel ikke en rase brukt noe serlig i jakt? noe jeg ser på en fordel med tanke på å gå løs osv. Pluss at det jeg har hørt er at den er en gøyal type. Med mye personlighet, også er de jo fryktelig vakre! (er jeg inne på noe her?)

Jeg vil gjerne ha noen tips til oppdrettere osv, fordelen med at jeg venter litt med hund nå er jo at jeg får sjekket opp alt som skal og kan sjekkes opp

[Iner]

Jeg tenker at uansett rase du måtte ende opp med, så er det viktigste at individet du ender opp med matcher din personlighet.

[Lola Pagola]

Det var dansk svensk gårdshund jeg har funnet meg oppdretter på. Er veldig mye praksis i studiet mitt, så hvis det blir hund er jeg veldig avhengig av mor og far, at de kan passe hunden i praksisperioder på flere mnd av gangen. Dette er egentlig ikke noe problem, og de har sagt seg villige til å gjøre det, men jeg vet ikke om jeg vil legge så mye ansvar over på de, og tror derfor at jeg venter til endt studie (som heldigvis ikke er sååå lenge til). Så endte jeg opp med dsg som valg egentlig, rett og slett fordi den er en stor hund i en liten kropp. Disse er jo helt herlige hunder, men etter myye tenking så fant jeg ut at jeg valgte den rasen fordi den rett og slett er så kjekk å ha med seg rundt omkring. Men jeg ser egentlig for meg en større type, som bære litt tyngre kløv, trekke litt på vinteren osv.

Dalmatineren er vel den rasen jeg har sett mest på, og har snakket med noen som drev oppdrett før og bor i hjemme området så jeg kan dra å hilse på neste gang jeg er hjemme Dalmatiner er en rase jeg hatt sansen for fra jeg var lita, mye pga 101dalmatinere vil jeg tro:p

Men det virker som en veldig god rase, og det er vel ikke en rase brukt noe serlig i jakt? noe jeg ser på en fordel med tanke på å gå løs osv. Pluss at det jeg har hørt er at den er en gøyal type. Med mye personlighet, også er de jo fryktelig vakre! (er jeg inne på noe her?)

Jeg vil gjerne ha noen tips til oppdrettere osv, fordelen med at jeg venter litt med hund nå er jo at jeg får sjekket opp alt som skal og kan sjekkes opp

Nei, den blir ikke brukt til jakt. Eller, dvs. vet at noen har tatt med dalmisen sin på jakt, men det hører til sjeldenhetene, og det er sånn sett ingen jakthund. Min går løs over alt, også der det er sauer og rådyr. Han er nok en av de dalmatinerne med mindre jaktinnstinkt, men kanskje Anita&Jubi her inne stikker innom tråden, hun har en tispe med mye jaktinnstinkt. Så det er veldig forskjellig, men stort sett er det ikke en rase som stikker av. Casper har stukket av et par ganger, da kun i forbindelse med løpetid i området. På tur er han alltid løs når det lar seg gjøre.

Veldig gøyal rase ja, det har du rett i. Vil vel kanskje ikke si at 101 dalmatiner-filmen er helt representativ for rasen, tenk heller på Emil fra lønneberget. Dalmisen blir ikke kalt Emil fra lønneberget-hunde for ingenting Det er en vakker rase ja, jeg er iallefall helt frelst

Jeg bruker min til både trekk og kløv. De har jo veldig kort pels, uten underull, så fryser lett om vinteren. Men det er jo det man har dekken for

[LinL]

Nei, den blir ikke brukt til jakt. Eller, dvs. vet at noen har tatt med dalmisen sin på jakt, men det hører til sjeldenhetene, og det er sånn sett ingen jakthund. Min går løs over alt, også der det er sauer og rådyr. Han er nok en av de dalmatinerne med mindre jaktinnstinkt, men kanskje Anita&Jubi her inne stikker innom tråden, hun har en tispe med mye jaktinnstinkt. Så det er veldig forskjellig, men stort sett er det ikke en rase som stikker av. Casper har stukket av et par ganger, da kun i forbindelse med løpetid i området. På tur er han alltid løs når det lar seg gjøre.

Veldig gøyal rase ja, det har du rett i. Vil vel kanskje ikke si at 101 dalmatiner-filmen er helt representativ for rasen, tenk heller på Emil fra lønneberget. Dalmisen blir ikke kalt Emil fra lønneberget-hunde for ingenting Det er en vakker rase ja, jeg er iallefall helt frelst

Jeg bruker min til både trekk og kløv. De har jo veldig kort pels, uten underull, så fryser lett om vinteren. Men det er jo det man har dekken for

Hehe, det er lenge siden jeg har sett 101 dalmatiner filmen, men var vel der jeg fikk øynene opp for denne prikkete saken!

Liker Emil assosiasjonen, det er bare positivt! Er av den ganske lekne og barnslige typen selv, så litt gøyale sprell og spillopper er bare et pluss Blir ikke å stenge den inn i snikkarboden hvertfall

Kom gjerne med tips på oppdrettere på PM Er det noen i trøndelag kanskje ?

Også, jeg har aldri vært på besøk hos oppdretter, å ingen i familien har kjøpt hunder fra oppdretter, har vært mer på impuls gitt, så hva skal jeg spørre etter? Hva er det viktig å ikke glemme bort ? Jeg har en fæl tendens til å glemme viktige ting å si eller spørre om, så jeg må nok lage meg ei liste

[MiO]

http://www.dalmatinerklubben.no/

[Aya]

Har to korthårede collier i nærmeste familie, og det er virkelig en flott rase synes jeg. De er herlige familiehunder, tåler og trives med lange, tøffe turer ved siden av en sykkel, trekkende med eier på ski, eller med kløv. Samtidig tåler de fint perioder med litt mindre trening (men er de vant til å løpe to mil hver dag blir det jo selvsagt noe annet ). De er fine hobbyhunder i lp, spesielt den ene er særdeles glad i agility, men det er ikke rasen du kjøper hvis målet er norgeseliten i en eller flere grener. Begge disse er fra Sverige, Gemdales og Törnskogens, og jeg ville nok også sett over grensen hvis jeg skulle hatt kortis.

[Anita F]

Hvor i trøndelag bor du?

Som LP skriver så har jeg også dalmatiner. Lille Jubi som er totalt forskjellig fra de andre to jeg har hatt. Hun ene hadde jeg i 12 år ( Ita ) og så lånte jeg Jubis halvsøster i et halvt år mens jeg ventet på at Jubi skulle bli født og leveringsklar.

Jeg elsker dalmisen som rase. De er morsomme, ja litt så Emil-typer. Det skjer alltid noe når du har en dalmis i nærheten

Ita var nok en 'Casper-type'. Hun gjorde aldri noe galt som valp. Var husren etter en uke, var hjemme alene uten at noe ble ødelagt, selv om hun hadde tilgang til hele leiligheten og var nok en rolig hund.

Nå har jeg Jubi da.. Som er i andre enden av skalaen. Hun har gitt meg mange grå hår i løpet av de første 18 mnd av sitt liv. Nå ser det derimot ut til at hun har begynt og 'sette seg'. Men det har jeg alltid sagt om dalmisen, de blir ikke voksne før de er to år. Så du har valp i laaang tid om du velger denne rasen

Rasen er utrolig anvennelig. Ita var min første hund, og ble en forsøkskanin på alt vi gjorde. Jeg gjorde myyyye feil, og var ofte veldig urettferdig overfor henne. Men jeg ble tilgitt, gang etter gang! Men en dalmis er ingen terpe-hund. Syntes hun at hun kunne fvf, ja da kunne hun den. Prøvde jeg å pirke så bare gjespet hun til meg og dro seg gjennom en fvf som var den dårligste ever. Så det som funket best med henne var å trene så vi kunne det, ta en pause hvor vi trente på noe annet. For så å gå tilbake og finspikke på øvelsen når hun hadde 'glemt' at vi trente på den Skjønte du den ??

Jubi og jeg gjør også masse forskjellig. Det hun og jeg liker best er spor. Vi trener både pinnespor og blodspor. Målet til neste år er å delta på blodsporprøver sånn at vi kanskje klarer en premiering også

Det er derimot en del ekstra med Jubi. Hun har et jaktinstinkt jeg ikke ante en dalmis kunne ha. Hun jager det som jages kan, og aller helst katter og smådyr. Dette byr på problemer i forhold til å ha henne som gårdshund. Så hun har vært arrestert i hele sommer. Men nå som høneflokken har flyttet inn igjen og båndtvangen er opphevet gir det henne litt mer frihet. Hun har også et attitude-problem på enkelte andre tisper som gjør at jeg ikke slipper henne sammen med alt jeg ser av andre hunder.

Mot folk er hun fantastisk, vi har to barn på 6 og 9 år, og de er sammen hele tiden. De kan ikke lufte henne, for hun er for sterk til dem, men hun hører etter dem inne i huset.

Det er ingen aktive oppdrettere av dalmatinere i trondheim. Men trøndergruppa i dalmatinerklubben er veldig aktive! Vi har ukentlige turer, samt helgesamlinger, julebord osv. Ta kontakt med distriktskontakten, så får du liste over hvor turene legges. Da kan du møte opp og hilse på flere koselige individer av rasen. Det var et kull med prikker på verdal i sommer, samt et på mørekanten tidligere. Men ellers i landet er det mange flinke oppdrettere, det er linker til alle sammen på hjemmesiden til dalmatinerklubben

Om du lurer på noe annet er det bare og spørre

[LinL]

Hvor i trøndelag bor du?

Som LP skriver så har jeg også dalmatiner. Lille Jubi som er totalt forskjellig fra de andre to jeg har hatt. Hun ene hadde jeg i 12 år ( Ita ) og så lånte jeg Jubis halvsøster i et halvt år mens jeg ventet på at Jubi skulle bli født og leveringsklar.

Jeg elsker dalmisen som rase. De er morsomme, ja litt så Emil-typer. Det skjer alltid noe når du har en dalmis i nærheten

Ita var nok en 'Casper-type'. Hun gjorde aldri noe galt som valp. Var husren etter en uke, var hjemme alene uten at noe ble ødelagt, selv om hun hadde tilgang til hele leiligheten og var nok en rolig hund.

Nå har jeg Jubi da.. Som er i andre enden av skalaen. Hun har gitt meg mange grå hår i løpet av de første 18 mnd av sitt liv. Nå ser det derimot ut til at hun har begynt og 'sette seg'. Men det har jeg alltid sagt om dalmisen, de blir ikke voksne før de er to år. Så du har valp i laaang tid om du velger denne rasen

Rasen er utrolig anvennelig. Ita var min første hund, og ble en forsøkskanin på alt vi gjorde. Jeg gjorde myyyye feil, og var ofte veldig urettferdig overfor henne. Men jeg ble tilgitt, gang etter gang! Men en dalmis er ingen terpe-hund. Syntes hun at hun kunne fvf, ja da kunne hun den. Prøvde jeg å pirke så bare gjespet hun til meg og dro seg gjennom en fvf som var den dårligste ever. Så det som funket best med henne var å trene så vi kunne det, ta en pause hvor vi trente på noe annet. For så å gå tilbake og finspikke på øvelsen når hun hadde 'glemt' at vi trente på den Skjønte du den ??

Jubi og jeg gjør også masse forskjellig. Det hun og jeg liker best er spor. Vi trener både pinnespor og blodspor. Målet til neste år er å delta på blodsporprøver sånn at vi kanskje klarer en premiering også

Det er derimot en del ekstra med Jubi. Hun har et jaktinstinkt jeg ikke ante en dalmis kunne ha. Hun jager det som jages kan, og aller helst katter og smådyr. Dette byr på problemer i forhold til å ha henne som gårdshund. Så hun har vært arrestert i hele sommer. Men nå som høneflokken har flyttet inn igjen og båndtvangen er opphevet gir det henne litt mer frihet. Hun har også et attitude-problem på enkelte andre tisper som gjør at jeg ikke slipper henne sammen med alt jeg ser av andre hunder.

Mot folk er hun fantastisk, vi har to barn på 6 og 9 år, og de er sammen hele tiden. De kan ikke lufte henne, for hun er for sterk til dem, men hun hører etter dem inne i huset.

Det er ingen aktive oppdrettere av dalmatinere i trondheim. Men trøndergruppa i dalmatinerklubben er veldig aktive! Vi har ukentlige turer, samt helgesamlinger, julebord osv. Ta kontakt med distriktskontakten, så får du liste over hvor turene legges. Da kan du møte opp og hilse på flere koselige individer av rasen. Det var et kull med prikker på verdal i sommer, samt et på mørekanten tidligere. Men ellers i landet er det mange flinke oppdrettere, det er linker til alle sammen på hjemmesiden til dalmatinerklubben

Om du lurer på noe annet er det bare og spørre

Jeg kommer fra ei lita bygd rett utenfor Trondheim, men studerer for tiden i Lillehammer. Takk for tips ang distriktskontakten, det skal jeg gjøre. Er mye hjemme, og det er greit å møte mange og forskjellige individer av rasen

Det virker som en rase som ikke er så alt for vanskelig å oppdra? Jeg er vokst opp med hunder så har litt peiling mtp oppdragelse osv, men er definitivt ingen ekspert. Er det en grei rase å ha som min første egne hund ?

[Anita F]

For meg funka det utrolig bra! Men jeg tror det viktigste er at man har TID. Ikke at man MÅ trene hunden flere timer daglig, men at man er sammen med hunden. Dalmisen ( og helt sikker de fleste hunder ) ønsker og være sammen med deg. Uansett hva dere gjør. Går du på do, ja da har du 30 kg hund i fanget , skal du hente ved så vil de være med i vedskjulet, ellers så sitter de foran døra og ventet lykkelig på deg.

Det er ikke separasjonsangst, for om de ikke får lov, så sitter de på utsiden og venter da, men aller, aller helst vil de være der hvor du er.

De synes det er urettferdig og ikke få kræsje på sofaen sammen med deg på lørdagskvelden når man slapper av, og skjønner overhodet ikke hvorfor de skal ligge i hundesenga til utallige kroner som står på golvet. Men nå som det er kuldegrader ute og vi bor i et kaldt hus er det ok og slappe av på dyna som ligger nesten under vedovnen. Men om det finnes en mulighet vil de helst sitte i fanget.

Jeg har dårlig samvittighet om jeg må f.eks ha henne hjemme alene når jeg jobber, for så å bare lufte en liten tur og være sammen med henne mens vi spiser middag. Så skal ungene på aktiviteter i idrettshallen rett etter hverandre, sånn at hun enten må være hjemme alene eller i buret i bilen i to timer til før vi kommer hjem og ungene skal dusje og gjøre lekser før de legger seg. Plutselig er det kveld for oss også, og jeg har knapt sett Jubi annet enn i forbifarten.. Heldigivis er det sånn bare på onsdager ( som er planlagt i allefall ), så nå stikker jeg av fra jentas trening en halvtimes tid for å gå tur med Jubi mens jenta trener. Føler meg litt dårlig forelder igjen da, når alle de andres foreldre står og ser på/hjelper til, mens jeg stikker av. Men sånn er det, jeg kan ikke deles i to

Og så er det en gang sånn da, at hundene blir voksne de også, og da faller de litt mer til ro. De krever ikke like mye aktivisering for å kunne slappe av alene. De finner ikke på like mye ugang osv. Men når det skjer noe, ja da er de alltid på plass for å være med

[Lola Pagola]

Casper er og min første hund, vi har hatt et par hunder i familien før, men han her er min første egne, kjøpt selv når jeg flyttet hjemmedfra, hatt ham fra valp, oppdratt selv osv.

Jeg var forberedt på det verste, hadde hørt mye stygt om dalmatineren, at det var en så vanskelig rase osv. Men jeg synes det har gått kjempegreit. Jeg ser jo at mange som har valgt andre raser har det enklere på mange måter, med hunder som gjør litt mindre ut av seg, men jeg ville ikke hatt det på noen annen måte nå, og jeg er glad jeg ikke begynte med en "enklere" hund, for så å gå ti år og vente på drømmerasen.

Hvis du er i hamar en gang, og det passer seg slik, kan du godt få hilse på Casper om du vil :-)

[LinL]

For meg funka det utrolig bra! Men jeg tror det viktigste er at man har TID. Ikke at man MÅ trene hunden flere timer daglig, men at man er sammen med hunden. Dalmisen ( og helt sikker de fleste hunder ) ønsker og være sammen med deg. Uansett hva dere gjør. Går du på do, ja da har du 30 kg hund i fanget , skal du hente ved så vil de være med i vedskjulet, ellers så sitter de foran døra og ventet lykkelig på deg.

Det er ikke separasjonsangst, for om de ikke får lov, så sitter de på utsiden og venter da, men aller, aller helst vil de være der hvor du er.

De synes det er urettferdig og ikke få kræsje på sofaen sammen med deg på lørdagskvelden når man slapper av, og skjønner overhodet ikke hvorfor de skal ligge i hundesenga til utallige kroner som står på golvet. Men nå som det er kuldegrader ute og vi bor i et kaldt hus er det ok og slappe av på dyna som ligger nesten under vedovnen. Men om det finnes en mulighet vil de helst sitte i fanget.

Jeg har dårlig samvittighet om jeg må f.eks ha henne hjemme alene når jeg jobber, for så å bare lufte en liten tur og være sammen med henne mens vi spiser middag. Så skal ungene på aktiviteter i idrettshallen rett etter hverandre, sånn at hun enten må være hjemme alene eller i buret i bilen i to timer til før vi kommer hjem og ungene skal dusje og gjøre lekser før de legger seg. Plutselig er det kveld for oss også, og jeg har knapt sett Jubi annet enn i forbifarten.. Heldigivis er det sånn bare på onsdager ( som er planlagt i allefall ), så nå stikker jeg av fra jentas trening en halvtimes tid for å gå tur med Jubi mens jenta trener. Føler meg litt dårlig forelder igjen da, når alle de andres foreldre står og ser på/hjelper til, mens jeg stikker av. Men sånn er det, jeg kan ikke deles i to

Og så er det en gang sånn da, at hundene blir voksne de også, og da faller de litt mer til ro. De krever ikke like mye aktivisering for å kunne slappe av alene. De finner ikke på like mye ugang osv. Men når det skjer noe, ja da er de alltid på plass for å være med

Høres ut som dalmis kan være noe for meg ja! Jeg er en koseklump, og blir riktig irritert når jeg er hjemme og henter en av hundene for å sitte i sofan med meg, så går de lei av all kosing og prat etter 5 minutter og heller vil sove i buret sitt

Blir bare mer og mer sikker her jeg sitter å tenker og grubler på raser, at det blir en dalmis. Det som fanger mest er vel at det virker som det er en rase med MYE personlighet!

Casper er og min første hund, vi har hatt et par hunder i familien før, men han her er min første egne, kjøpt selv når jeg flyttet hjemmedfra, hatt ham fra valp, oppdratt selv osv.

Jeg var forberedt på det verste, hadde hørt mye stygt om dalmatineren, at det var en så vanskelig rase osv. Men jeg synes det har gått kjempegreit. Jeg ser jo at mange som har valgt andre raser har det enklere på mange måter, med hunder som gjør litt mindre ut av seg, men jeg ville ikke hatt det på noen annen måte nå, og jeg er glad jeg ikke begynte med en "enklere" hund, for så å gå ti år og vente på drømmerasen.

Hvis du er i hamar en gang, og det passer seg slik, kan du godt få hilse på Casper om du vil :-)

Det skal jeg huske på, hamar er jo ikke så langt fra lillehammer

Som jeg skrev i starten av innlegget så har jeg tatt meg selv i å tenke at DSG vil være et enklere valg da jeg kjenner rasen godt og andre fordeler som kommer med en liten rase.. Det blir jo litt feil, hvis det er det som skal ligge til grunn for valget mitt, hva som er "enklest". Så da har jeg bestemt meg for å vente til jeg har litt bedre tid og er litt mer stabil og har tid til en hund som jeg virkelig ønsker meg!

Tusen takk for svar Jeg driver å snoker på dalmatinersnakk også, å plukker opp tips her og der

hva vil dere si er negativt med rasen da? Er kjekt å ha en liten pekepinn på det også. Noe vil det vel være med alle raser. Men det som fenger meg med dalmatineren er at det er en riktig potet, uten utpreget vokter instinkt, jakt, gjeting osv, da jeg ikke har noen ambisjoner eller er fullstendig klar på hva jeg kommer til å bruke den på. Interessen for forskjellige sporter/aktiviteter vil vel komme ettersom vi er i gang

[potifa]

Flaten fungerer utmerket som en aktiv familie hund, men er veldig glad for å få brynet seg på noe av og til.

Høres ut for meg som en flat vil ha det flott hos deg.

[Lola Pagola]

Koselig at du er på forumet, får du tilgang til hele? Jeg tror man må skrive en liten presentasjon før man får sett hele nemlig, var slik før iallefall :-) koselig med nye medlemmer, bare å spørre og grave, så får du svar.

Negativt... nja, det kommer an på øyet som ser, og hva man ønsker seg av en hund. Egentlig synes jeg ikke noe er negativt med Casper Eller, de røyter EKSTREMT, så vær forberedt på hår over alt, inne i mobilen... overalt... omtrent i forseglede hermetikkbokser hårene borrer seg inn, og de røyter jevnt og trutt hele året.

De er og viljesterke, litt sta, men gjør alt for en pølsebit. Lett å motivere bare man har en fristende godbit eller leke. Men ingen terpe-rase, som Anita så fint beskriver.

Veldig veldig sterke, særlig hannhundene, så for noen kan jo det være negativt. Men det må man jo bare kanalisere, og bruke til noe fornuftig. Jeg bruker Casper til å trekke meg på spark om vinteren, og kickbike på barmark.

Så er det jo det som allerede er nevnt, at det er mye glad, livlig, tung, energisk hund, som kan være ganske voldsomme.

Min har et passe sterkt vaktinnstinkt, føler meg veldig trygg med ham alene hjemme, han sier fra, og jeg ville nok ikke brutt meg inn her om jeg var en tyv. Sier og fra om folk kommer brått på oss på kveldstur, og hvis noen begynner å snakke til ham når de går forbi porten, så boffer han, og lar seg ikke klappe, selv om han virkelig elsker folk, så har han en "på jobb" modus og, så det synes jeg er fint. Andre dalmatinere igjen eier ikke vaktinnstikt, så her er det litt forskjellig.

[Carina]

Er det ikke også sånn at endel hannhunder kan være ekstremt hormonelle?

[LinL]

Flaten fungerer utmerket som en aktiv familie hund, men er veldig glad for å få brynet seg på noe av og til.

Høres ut for meg som en flat vil ha det flott hos deg.

Herlig. Grunnen til at Flaten står på lista er fordi noen slektninger av meg har hele 3 stk, og de er virkelig fantastiske, men det merkes veldig godt på de om de har en rolig dag, da kan de bli noe vimsete og stressete. Er vel en rase som krever ganske mye dette?

Ah, er jo så mange nyyydelige raser der ute

Koselig at du er på forumet, får du tilgang til hele? Jeg tror man må skrive en liten presentasjon før man får sett hele nemlig, var slik før iallefall :-) koselig med nye medlemmer, bare å spørre og grave, så får du svar.

Negativt... nja, det kommer an på øyet som ser, og hva man ønsker seg av en hund. Egentlig synes jeg ikke noe er negativt med Casper Eller, de røyter EKSTREMT, så vær forberedt på hår over alt, inne i mobilen... overalt... omtrent i forseglede hermetikkbokser hårene borrer seg inn, og de røyter jevnt og trutt hele året.

De er og viljesterke, litt sta, men gjør alt for en pølsebit. Lett å motivere bare man har en fristende godbit eller leke. Men ingen terpe-rase, som Anita så fint beskriver.

Veldig veldig sterke, særlig hannhundene, så for noen kan jo det være negativt. Men det må man jo bare kanalisere, og bruke til noe fornuftig. Jeg bruker Casper til å trekke meg på spark om vinteren, og kickbike på barmark.

Så er det jo det som allerede er nevnt, at det er mye glad, livlig, tung, energisk hund, som kan være ganske voldsomme.

Min har et passe sterkt vaktinnstinkt, føler meg veldig trygg med ham alene hjemme, han sier fra, og jeg ville nok ikke brutt meg inn her om jeg var en tyv. Sier og fra om folk kommer brått på oss på kveldstur, og hvis noen begynner å snakke til ham når de går forbi porten, så boffer han, og lar seg ikke klappe, selv om han virkelig elsker folk, så har han en "på jobb" modus og, så det synes jeg er fint. Andre dalmatinere igjen eier ikke vaktinnstikt, så her er det litt forskjellig.

Tror jeg har tilgang på hele, men jeg kan vel skrive en liten presentasjon fordi

Er helt ok med litt bjeffing når det ringer og noen kommer inn. Men dette er vel noe man evt kan lære av å, det er jo begrensninger

DSG tispa vi har hjemme har VELDIG mye vokt i seg. Hun bjeffer som en gal når det ringer på, og gjerne litt boffing etter hun har fått hilst også å nårr hun slippes ut (har stor inngjerdet hage) så tar hun en runde rundt huset langs gjerdet hvor hun bjeffer skikkelig bare for å sjekke området, og på nesten alle som går forbi (er heldigvis ikke så mange da vi bor skikkelig på landet). Dette kan være noe slitsomt til tider.

[Lola Pagola]

Er det ikke også sånn at endel hannhunder kan være ekstremt hormonelle?

Ja noen hanner kan nok være veldig hormonelle de to første årene, de blir voksne sent, men jeg har ikke opplevd fks. Casper som det, ikke mer enn hva som virker å være normalt, og jeg trooor egentlig ikke det er noe verre på dalmis enn mange andre raser. Men jo, noen kan nok være en større håndfull i oppveksten enn mange andre, mens andre stort sett bare er enkle og greie. Det er sikkert noen som kan svare bedre enn dette enn meg, Casper er jo min første valp som jeg har hatt fra begynnelsen av, og jeg har ikke noe å måle opp med. Men jeg har som sagt ikke opplevd Casper som ekstremt hormonell, men så virker det også som jeg har sluppet billigere unna enn mange andre og

LinL, det er overhodet ikke gneldrebjeffing, det er er dype bjeff, type "her vokter jeg", ikke gneldring som er umulig å få stoppet. :-) Koselig om du presenterer deg ja

[LinL]

LinL, det er overhodet ikke gneldrebjeffing, det er er dype bjeff, type "her vokter jeg", ikke gneldring som er umulig å få stoppet. :-)

Godt å høre. Må innrømme at man kan bli smågal av all bjeffingen. Vår lille er jo liten og har ganske så skarp lyd, og bjeffer heller et par ganger(++++) ekstra for å være sikker på at alle vet at "her bor jeg, pass deg" !

[simira]

Angående pinscher vs. dsg. Siden du har funnet oppdretter på dsg, så antar jeg at kjenner rasen relativt godt. Pinscheren er veldig lik i type hund, gemytt og egenskaper, men mer av det meste, unntatt bjeffingen. Dsg er jo en pinscherhund, og antas å ha blant annet pinscher i seg fra gammelt av.

Pinscheren krever litt mer, har litt mer kapasitet, og er litt større. De kan bjeffe på folk, ringeklokker osv., de er også en vakthund, men jeg vil si at terskelen er noe høyere enn for dsg. De er fine hunder for agility og spor (pinscherklubben har nettopp hatt blodsporkurs), og er gjerne med på både sykkeltur og fjelltur. Inne foretrekker de å ligge i sofakroken under et pledd.

Pinscherklubben har eget forum med masse info på http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net

Jeg så også på dalmatiner, den ble utelukket pga. røytingen. Men utenom det, så har jeg inntrykk av at pinscher er en enklere hund å ha, men det kommer såklart også an på hva man ser etter og hva man ønsker seg i en hund. Men de er jo begge type stall- og vakthunder.

[LinL]

Angående pinscher vs. dsg. Siden du har funnet oppdretter på dsg, så antar jeg at kjenner rasen relativt godt. Pinscheren er veldig lik i type hund, gemytt og egenskaper, men mer av det meste, unntatt bjeffingen. Dsg er jo en pinscherhund, og antas å ha blant annet pinscher i seg fra gammelt av.

Pinscheren krever litt mer, har litt mer kapasitet, og er litt større. De kan bjeffe på folk, ringeklokker osv., de er også en vakthund, men jeg vil si at terskelen er noe høyere enn for dsg. De er fine hunder for agility og spor (pinscherklubben har nettopp hatt blodsporkurs), og er gjerne med på både sykkeltur og fjelltur. Inne foretrekker de å ligge i sofakroken under et pledd.

Pinscherklubben har eget forum med masse info på http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net

Jeg så også på dalmatiner, den ble utelukket pga. røytingen. Men utenom det, så har jeg inntrykk av at pinscher er en enklere hund å ha, men det kommer såklart også an på hva man ser etter og hva man ønsker seg i en hund. Men de er jo begge type stall- og vakthunder.

Jeg er veldig fasinert over pinscheren, spesielt at de ser serdeles vakre! skal snoke litt rundt og se om jeg får møtt noen:)

Akkurat nå synes jeg det hadde holdt med 4 forskjellige raser: liten, mellomstor, stor og kjempestor Er alt formye å velge i! Får komme meg litt rundt å hilse på forskjellige hunder, så finner jeg vel tilslutt ut hva som passer best