Gå til innhold
Hundesonen.no

Sparker med beina under lek


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal man tolke det når en hund sparker med bakbeina under drakamp? Den er generelt veldig giret, og kamper bra, den fyrer seg mer og mer opp jo lenger leken varer.

Skrevet

Hannhund eller tispe? Og er det mens de drar eller er det mens de har pauser fra drainga? Altså at de bare står å holder? Eller tenker du på drakamp med menneske kanskje.. :)

Kanskje den prøver å "tøffe" seg litt, eller å si at nå er det på tide at du slipper leken litt.. "jeg er sterkere enn deg..." type "bløff"? :)

Skrevet

Hannhund. Jeg har ikke sett det selv, men fått det beskrevet. Og det er snakk om drakamp mellom hund og menneske ja.

Skrevet

Grunnen til at hannhunder sparker, fks. etter å ha tisset, er vel for å spre potelukten sin, markering. Så sikkert noe av det samme ved drakamp? Hender Casper sparker fra seg (etter han har bæsjet og, fyyysj!), men har aldri gjort det under lek.

Skrevet

Mine hunder (minus underdanige terrier'n) sparker bak etter både bajs og kanskje tiss, men jeg har aldri sett det under lek. Eier av hunden mente det var et tegn på dominans - jeg vet ikke, og det er derfor jeg spør. Hadde håpet at noen hadde sett en hund gjøre noe sånt, og dannet seg en mening om hva det kunne være. Det rare er jo at hunden det var snakk om var en valp...

Skrevet

Tja. Jeg kan jo nevne min egen hund, f.eks.. (3 år gammel hann)

Han kan være ivrig på å sparke med bakbeina etter å ha tissa, mens han prater litt om det for sikkerhets skyld. Grynter og styrer. Og en sjelden gang etter å lagt fra seg en kabel også.

Da virker det som om det er mest ekstramarkering, og litt sånn "jeg er noe til kar, jeg!" - glad og fornøyd. Og jeg lar ham bare holde på såsant han ikke står i fare for å sparke grus på biler og lignende ugunstig. Bortsett fra, når han gjør dette i situasjoner med litt småstress. Hvis han girer seg litt opp over f.eks. en annen hund som gikk forbi, småunger på full fart med sykkel, etc.. Da har han også lyst til å sparke fra seg litt etter en markering - men i slike situasjoner så virker det som om han stresser opp seg selv enda mer med dette (da kan hva som helst som kommer rundt neste sving etterpå plutselig være "dråpen" liksom), så jeg bare avbryter/hindrer ham, får ham med videre og så er det straks glemt.

Også har man litt andre situasjoner, f.eks. ute i skogen når han løper løs. Jeg og hunden løper og hopper og leker. Da kommer avogtil bakbeinssparkinga, og lydeffektene - helt uten noe tissemarkering på forhånd. Og i de situasjonene virker han alltid bare glad og fornøyd, et slags gledesutbrudd? "Jeg er noe til kar, jeg! Grynt! Se på meg da, tøffe meg! Grynt! - Åh! Jeg fant ei kongle, mamma, skal vi leke med den!?"

Så kort forklart, så virker det hos min hund som en stadfestelse av å føle seg som "noe til kar", og/eller behovet for å føle seg som / fremstå som. Litt ettersom hvilken situasjon.

Skrevet

Tja. Jeg kan jo nevne min egen hund, f.eks.. (3 år gammel hann)

Han kan være ivrig på å sparke med bakbeina etter å ha tissa, mens han prater litt om det for sikkerhets skyld. Grynter og styrer. Og en sjelden gang etter å lagt fra seg en kabel også.

Da virker det som om det er mest ekstramarkering, og litt sånn "jeg er noe til kar, jeg!" - glad og fornøyd. Og jeg lar ham bare holde på såsant han ikke står i fare for å sparke grus på biler og lignende ugunstig. Bortsett fra, når han gjør dette i situasjoner med litt småstress. Hvis han girer seg litt opp over f.eks. en annen hund som gikk forbi, småunger på full fart med sykkel, etc.. Da har han også lyst til å sparke fra seg litt etter en markering - men i slike situasjoner så virker det som om han stresser opp seg selv enda mer med dette (da kan hva som helst som kommer rundt neste sving etterpå plutselig være "dråpen" liksom), så jeg bare avbryter/hindrer ham, får ham med videre og så er det straks glemt.

Også har man litt andre situasjoner, f.eks. ute i skogen når han løper løs. Jeg og hunden løper og hopper og leker. Da kommer avogtil bakbeinssparkinga, og lydeffektene - helt uten noe tissemarkering på forhånd. Og i de situasjonene virker han alltid bare glad og fornøyd, et slags gledesutbrudd? "Jeg er noe til kar, jeg! Grynt! Se på meg da, tøffe meg! Grynt! - Åh! Jeg fant ei kongle, mamma, skal vi leke med den!?"

Så kort forklart, så virker det hos min hund som en stadfestelse av å føle seg som "noe til kar", og/eller behovet for å føle seg som / fremstå som. Litt ettersom hvilken situasjon.

Jeg har troen på at det er noe lignende, men lurte på om andre hadde opplevd det samme under lek. Noen hunder er jo ekstreme med denne sparkinga etter "dobesøk", og også ellers, men jeg har aldri sett det under lek før..

Skrevet

Selve atferden har vært godt forklart i en tråd her før. Husker ikke tittelen i farta. All litteratur på hunders kroppsspråk bekrefter at det forholder seg som "kaffedyr" forklarer. Et interessant tillegg er at dette er markeringsatferd som jo også er et synlig signal på selvbevissthet, og antas å brukes der hunden "antar"/lukter, eller direkte ser, det er andre hunder som kan se den. Som en "smør på flesk" - markering,

Det er kanskje ikke så merkelig at en nettopp en valp bruker dette i lek, siden instinktatferden da "sitter løst", og dette er gjerne en selvbevisst valp? I hvert fall virker det som den er ganske reaktiv av av natur,- og nevronene fyrer løs noe "i vilska". Men den lekekonkurrerer og "viser styrke" på en måte som ikke utløser aggresjon hos "lekekameraten".

Tanker om "dominans" av det-liksom-skumle-slaget-som-bør-undertrykkes-først-som-sist, synes jeg man skal legge trygt vekk, siden atferden regnes som ritualisert signalatferd. Dvs er sosial og til kommunikativt bruk. Valpen "vet" at dette bare er "på lek".

Hvis en av andre grunner ønsker å unngå at den "markerer" slik under lek , kan man vel holde leken på et mindre intenst nivå?- rett og slett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...