Gå til innhold
Hundesonen.no

Sparker med beina under lek


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal man tolke det når en hund sparker med bakbeina under drakamp? Den er generelt veldig giret, og kamper bra, den fyrer seg mer og mer opp jo lenger leken varer.

Skrevet

Hannhund eller tispe? Og er det mens de drar eller er det mens de har pauser fra drainga? Altså at de bare står å holder? Eller tenker du på drakamp med menneske kanskje.. :)

Kanskje den prøver å "tøffe" seg litt, eller å si at nå er det på tide at du slipper leken litt.. "jeg er sterkere enn deg..." type "bløff"? :)

Skrevet

Hannhund. Jeg har ikke sett det selv, men fått det beskrevet. Og det er snakk om drakamp mellom hund og menneske ja.

Skrevet

Grunnen til at hannhunder sparker, fks. etter å ha tisset, er vel for å spre potelukten sin, markering. Så sikkert noe av det samme ved drakamp? Hender Casper sparker fra seg (etter han har bæsjet og, fyyysj!), men har aldri gjort det under lek.

Skrevet

Mine hunder (minus underdanige terrier'n) sparker bak etter både bajs og kanskje tiss, men jeg har aldri sett det under lek. Eier av hunden mente det var et tegn på dominans - jeg vet ikke, og det er derfor jeg spør. Hadde håpet at noen hadde sett en hund gjøre noe sånt, og dannet seg en mening om hva det kunne være. Det rare er jo at hunden det var snakk om var en valp...

Skrevet

Tja. Jeg kan jo nevne min egen hund, f.eks.. (3 år gammel hann)

Han kan være ivrig på å sparke med bakbeina etter å ha tissa, mens han prater litt om det for sikkerhets skyld. Grynter og styrer. Og en sjelden gang etter å lagt fra seg en kabel også.

Da virker det som om det er mest ekstramarkering, og litt sånn "jeg er noe til kar, jeg!" - glad og fornøyd. Og jeg lar ham bare holde på såsant han ikke står i fare for å sparke grus på biler og lignende ugunstig. Bortsett fra, når han gjør dette i situasjoner med litt småstress. Hvis han girer seg litt opp over f.eks. en annen hund som gikk forbi, småunger på full fart med sykkel, etc.. Da har han også lyst til å sparke fra seg litt etter en markering - men i slike situasjoner så virker det som om han stresser opp seg selv enda mer med dette (da kan hva som helst som kommer rundt neste sving etterpå plutselig være "dråpen" liksom), så jeg bare avbryter/hindrer ham, får ham med videre og så er det straks glemt.

Også har man litt andre situasjoner, f.eks. ute i skogen når han løper løs. Jeg og hunden løper og hopper og leker. Da kommer avogtil bakbeinssparkinga, og lydeffektene - helt uten noe tissemarkering på forhånd. Og i de situasjonene virker han alltid bare glad og fornøyd, et slags gledesutbrudd? "Jeg er noe til kar, jeg! Grynt! Se på meg da, tøffe meg! Grynt! - Åh! Jeg fant ei kongle, mamma, skal vi leke med den!?"

Så kort forklart, så virker det hos min hund som en stadfestelse av å føle seg som "noe til kar", og/eller behovet for å føle seg som / fremstå som. Litt ettersom hvilken situasjon.

Skrevet

Tja. Jeg kan jo nevne min egen hund, f.eks.. (3 år gammel hann)

Han kan være ivrig på å sparke med bakbeina etter å ha tissa, mens han prater litt om det for sikkerhets skyld. Grynter og styrer. Og en sjelden gang etter å lagt fra seg en kabel også.

Da virker det som om det er mest ekstramarkering, og litt sånn "jeg er noe til kar, jeg!" - glad og fornøyd. Og jeg lar ham bare holde på såsant han ikke står i fare for å sparke grus på biler og lignende ugunstig. Bortsett fra, når han gjør dette i situasjoner med litt småstress. Hvis han girer seg litt opp over f.eks. en annen hund som gikk forbi, småunger på full fart med sykkel, etc.. Da har han også lyst til å sparke fra seg litt etter en markering - men i slike situasjoner så virker det som om han stresser opp seg selv enda mer med dette (da kan hva som helst som kommer rundt neste sving etterpå plutselig være "dråpen" liksom), så jeg bare avbryter/hindrer ham, får ham med videre og så er det straks glemt.

Også har man litt andre situasjoner, f.eks. ute i skogen når han løper løs. Jeg og hunden løper og hopper og leker. Da kommer avogtil bakbeinssparkinga, og lydeffektene - helt uten noe tissemarkering på forhånd. Og i de situasjonene virker han alltid bare glad og fornøyd, et slags gledesutbrudd? "Jeg er noe til kar, jeg! Grynt! Se på meg da, tøffe meg! Grynt! - Åh! Jeg fant ei kongle, mamma, skal vi leke med den!?"

Så kort forklart, så virker det hos min hund som en stadfestelse av å føle seg som "noe til kar", og/eller behovet for å føle seg som / fremstå som. Litt ettersom hvilken situasjon.

Jeg har troen på at det er noe lignende, men lurte på om andre hadde opplevd det samme under lek. Noen hunder er jo ekstreme med denne sparkinga etter "dobesøk", og også ellers, men jeg har aldri sett det under lek før..

Skrevet

Selve atferden har vært godt forklart i en tråd her før. Husker ikke tittelen i farta. All litteratur på hunders kroppsspråk bekrefter at det forholder seg som "kaffedyr" forklarer. Et interessant tillegg er at dette er markeringsatferd som jo også er et synlig signal på selvbevissthet, og antas å brukes der hunden "antar"/lukter, eller direkte ser, det er andre hunder som kan se den. Som en "smør på flesk" - markering,

Det er kanskje ikke så merkelig at en nettopp en valp bruker dette i lek, siden instinktatferden da "sitter løst", og dette er gjerne en selvbevisst valp? I hvert fall virker det som den er ganske reaktiv av av natur,- og nevronene fyrer løs noe "i vilska". Men den lekekonkurrerer og "viser styrke" på en måte som ikke utløser aggresjon hos "lekekameraten".

Tanker om "dominans" av det-liksom-skumle-slaget-som-bør-undertrykkes-først-som-sist, synes jeg man skal legge trygt vekk, siden atferden regnes som ritualisert signalatferd. Dvs er sosial og til kommunikativt bruk. Valpen "vet" at dette bare er "på lek".

Hvis en av andre grunner ønsker å unngå at den "markerer" slik under lek , kan man vel holde leken på et mindre intenst nivå?- rett og slett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...