Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ting ikke akkurat ligger til rette...


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Hei. Fikk akkurat en beskjed fra hundeskolen vi skulle starte bronsemerkekurs hos, at det blir utsatt til januar. Da har jeg alt utsatt den planlagte starten av kurset fra oktober til slutten av november, både fordi jeg trudde at Aiko skulle få løpetid i oktober (men neida) i tillegg til at Imouto kommer om 12 dager, og da vil jeg gjerne ha en fast greie med bare trollbolla og meg. Derfor føler jeg at det å vente helt til januar blir litt lenge. Vi trener på ting hver dag, men det blir mest tull og tøys, og hverdagslydighet (som egentlig har blitt ganske fantastisk). Jeg vil komme i gang med noe ordentlig! (Jeg er førstegangs hundeeier og er strålende på sosialisering- og miljøtrening, samt motivasjon og lek med hund, men føler jeg er helt ubrukelig på vanlig lydighet. Nå må det også sies at jeg har en usedvanlig lite førerorientert hund, noe som også gjør at egentrening blir utfordrende når jeg ikke kan noe sjøl. Derav ønsket om et kurs).

Det jeg ønsker meg fra dere, er innspill på andre hundeskoler eller kurs enn de jeg sjøl finner, sånn at vi kanskje kan komme i gang før jul likevel. Nordy Hundesenter utsetter altså til januar. Min Beste Venn er for langt unna. Jeg kjører nemlig ikke bil, og frøken trollbolle kan ikke forventes å gidde å prestere på kurs dersom vi har reist i 1 time med kollektivt før vi kommer fram. Hund i Sentrum har ikke kurs. Canis har ikke kurs i Oslo. Jeg er ikke medlem av noen andre hundeklubber enn shibaklubben, fordi samtlige trener innerst i gokkeskauen og da bruker vi så lang tid på å komme oss dit. :lol:

Anyone? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uh, Canis har da kurs i Oslo? Eller har de pause nå?

Hundeakademiet på Grünerløkka er flinke. Er du i nærheten av t-banen så er Familihunden ok. Ikke akkurat bronsemerke, men du får et godt treningsgrunnlag uansett.

Nordisk Hundeskole holder jo til på St.hanshaugen, men vet ingenting om dem, og det er delte meninger om hvor bra de er.

Ellers kan du jo komme og trene med resten av oss på onsdager? :lol: Jeg er ingen instruktør, men har gått en del kurs etterhvert, og kan sikkert prøve å hjelpe deg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnkurs 18. november med Jar hundeskole du kan se her

Takk for innspill, men det er bronsemerket vi går for, liker å tru vi er litt forbi grunnkursstadiet. :P

Uh, Canis har da kurs i Oslo? Eller har de pause nå?Hundeakademiet på Grünerløkka er flinke. Er du i nærheten av t-banen så er Familihunden ok. Ikke akkurat bronsemerke, men du får et godt treningsgrunnlag uansett.Nordisk Hundeskole holder jo til på St.hanshaugen, men vet ingenting om dem, og det er delte meninger om hvor bra de er.Ellers kan du jo komme og trene med resten av oss på onsdager? :) Jeg er ingen instruktør, men har gått en del kurs etterhvert, og kan sikkert prøve å hjelpe deg litt.

Canis har ikke bronsemerkekurs før jul, og vi kan ikke delta på weekendkurs i grunnferdigheter, for å jobbe sååå mange timer i strekk, det orker jo ikke Aiko, kan du skjønne! Vi har pleid å dukke opp på Ekeberg onsdagene, men da trener vi mest på tull og tøys (og ødelegger fellesdekken for de andre...) :P Er det der du trener? Vil gjerne få litt tips og hjelp, ja. :lol:

Va med Good Dog Center ?Kjempedyktig og trivelig dame som driver det.

Vi har gått hos Tess siden Aiko var 13 uker, og vi simpelthen elsker henne og +1-konseptet. Dessverre inngår ikke bronsemerket i noen av timene...

Kanskje retrieverklubben har bronsemerkekurs? Veldig fornøyd med det jeg gikk hos dem ifjor høst hvertfall! Men man vet jo aldri helt med dem og hvilken instruktør man får.

Jeg har ikke tenkt på å sjekke muligheten for å ta kurs hos de ulike raseklubbene. Veldig lurt. takk! ;)

Jeg burde kanskje spesifisert litt mer hva vi er ute etter:

Vi har gått valpekurs hos Hund i Sentrum, vært på tilsammen 7 småkurs hos Good Dog, gått videregående hverdagslydighet hos Familiehunden og ønsker altså nå et bronsemerkekurs. Har lyst til å gå hos Hundeakademiet, men de har ikke kurs før i januar, og da kan jeg likegodt vente på det vi alt er påmeldt til hos Nordby's. Jeg som følte at jeg hadde planlagt høsten sååå godt med ny valp, treningsopplegg for tenåringen og god research før valg av kurstilbyder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund i sentrum har da bronsjemerkekurs? Men jeg er litt ussikker på når oppstart i oslo er...

Som sagt har ikke Hund i Sentrum bronsemerkekurs før jul (og har heller ikke satt opp noe i nærmeste framtid), som er det jeg er ute etter. Jeg har alt sjekka alle de store aktørene, da vi har vært på kurs hos de fleste av dem. Det var mer de lokale, "kjempebra"kurstilbudene jeg ikke har klart å finne sjøl jeg var ute etter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...