Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en katt og en hund overens ?


Kajsa95

Recommended Posts

Skrevet

Hei ! :P

I løpet av romjula skal jeg få meg hund og det er ett problem tror jeg, jeg har en katt fra før av og jeg vet ikke hvordan han vil reagere når vi skal få en hund.

Han er IKKE redd i hunder, vi har noen venner som har hund og det er ikke katten som blir skremt, det er hundene.

Men det jeg er redd for er at hunden og katten vil slåst eller krangle, jeg har lest litt at en bør venne de til hverandre litt for litt.

F. eks gjerde inne hunden en plass i huset og så la katten få være på noe som er høyere sånn at katten får studere hunden litt og kanskje vil katten begynne og leke med den, labbe til og sånt. Det har jeg lest.

Men er det andre og effektive tips ? :lol:

Skrevet

Jeg hadde 2 hannkatter på litt over året da jeg fikk Aïda i hus. Og i starten var det litt fresing og jaging. Men jeg lot dem finne ut av det selv, og kattene sa ifra uten å bruke klør faktisk (med unntak av et par ganger da de syns de hadde sagt ifra nok uten klør ). Jeg tvang dem ikke til å hilse eller noenting. Men jeg var streng på at Aïda skulle være rolig og forsiktig, og jeg lærte henne å sitte når kattene gikk forbi. Etter hvert aksepterte de hverandre. Jeg pleide å ha "kosestunder" med alle sammen, sånn at både katten(e) og hunden fikk kos samtidig, da får begge en positiv opplevelse mens de ser hverandre

Det er veldig viktig at katten har et fristed, og at den ikke blir glemt oppi alt valpestyret - katter kan jo også bli sjalu. Feks maten i et eget rom, eller høyt oppe slik at den får fred når den skal spise. Og sett av litt alenetid med katten hver dag :lol:

Det at katten allerede er i hus når valpen kommer er en fordel, for da blir den lettere en del av flokken, for valpen sin del ihvertfall, det kan jo være litt verre for katten :lol:

Men det morsomme er at kattene (mine) forstår at hvis de løper så kommer hunden, derfor går de demonstrativt ekstra rolig forbi Aïda! Ser ut som de går i sakte film :)

Nå bor jeg hjemme hos pappa en periode, han har en sær gammel perser. Det måtte litt ny tilvenning til i starten, for alle nye katter er jo ekstra interessante ifølge Aïda :lol: Men nå er det katten som er nysgjerrig, og sniker seg opp bak Aïda for å lukte på henne :lol:

Det tok litt tid i starten, det gjorde det. Men tilslutt så var det jo sånn at de faktisk lekte og sov sammen :P Men innimellom så ble Aïda litt voldsom i leken, og for å si det sånn, hun driter i om hun blir klora på nesa, det trigger henne bare mer. Så da måtte jeg skille dem. Men som oftest respekterte hun når kattene ble sinte!

Skrevet

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Skrevet

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Skrevet

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Skrevet

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Skrevet

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Guest Michellus
Skrevet

Katten min var ikke vant til hunder i det hele tatt. For ikke så lenge siden skaffet mamma seg en hund også, og vi var ekstremt spente på hvordan dette skulle gå.

Haiko (hunden) og Chibi (katten) holdte seg ganske langt unna hverandre til å begynne med, men når f.eks Haiko sov, så kom Chibi bort og luktet på han. Det samme gjorde Haiko når Chibi sov. Nå som Haiko har blitt større, er han mer vilter og vil absolutt leke med Chibi, som Chibi ikke vil. Da sier hun i fra ved å frese og kline til han i ansiktet, uten klør. Har en teori om at hun skjønner at han er liten og ikke skader han ved å ikke bruke klør, og han gir seg når hun sier ifra. Heldigvis har hun også et rom for seg selv hvor hun kan gå om det blir for mye, men alt i alt går de greit overens.

Om katten din ikke har noe imot andre dyr fra før av, og ikke bryr seg noe særlig, så tror jeg ikke det er noen grunn til at det ikke kommer til å gå bra. Hunder som kommer inn som valp blir jo vant til katter i såfall :lol:

Tror det er viktig at man lar katten få et sted hvor h*n kan gjemme seg eller løpe i sikkerhet om det blir for mye. Katter liker gjerne å sitte på høye ting hvor de føler seg trygge fordi de kan se rundt seg og ha oversikt. Du kan jo la katten snuse og hilse på hunden når bikkja sover evt? Men ville absolutt ha et sted for katten hvor h*n kan stikke av for seg selv. Valper og unghunder er lekne og aktive, og dette kan være stressende for en katt.

Snuse på hverandre rolig - gjemmested for katten.

Noe sånt noe :P

Ser ingen grunn til at det skal gå iallefall :) De blir nok venner i sitt eget tempo skal du se ;)

Slenger med bilde av Haiko og Chibi som et bevis på at det kan gå

62896_427661647460_732747460_5582748_4671060_n.jpg

Skrevet

Søtt bilde !

Men jeg regner med at denne hunden jeg skal få er vant med katter sidenfor eigerene har katter, hester og sånt :lol:

Men da håper jeg det går bra da, og skal følge tipsene om at katten må få ett høgt sted å være :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...