Jump to content
Hundesonen.no

Hva gjør en med en slik hund?


Blandingen

Recommended Posts

Det er lenge siden jeg har vært aktiv her, men nå prøver jeg igjen. Jeg har en mindre blandingshund som nå er halvannet år. Som nevnt tidligere har jeg selv hatt to hunder i voksen alder, og min samboer har hatt én. I tillegg kjenner vi flere med hund, og har etter at vi fikk denne her snakket med enda flere med hund.

Jeg har aldri vært borti maken til hund! Aner ikke hva vi skal gjøre med den!

Jeg har faktisk stusset på den helt siden den var valp. Den har hele tiden vært stresset, og den har ikke blitt noe roligere. Drøftet dette tidlig med veterinær da vi ikke oppfattet det som "valpelivlighet" men stress. Veterinær var enig, og vi kastrerte hunden . Dette er nå ett halvt år siden, og vi har ennå ikke sett NOEN virkning. Han sluttet å markere inne, men ikke ute. Han kan markere borte dersom vi har han med på besøk. Hittil på gardiner, en skinnveske og et strikketøy.... Det går ikke an å stole på ham på det viset..

Jeg føler det meste er problematisk nå;

-den traver og traver, finner svært sjeldent roen på egen hånd, når den stresser som værst må vi rett og slett legge den som et overtrøtt barn

-den bjeffer på luft hele tida, bjeffer på lyder fra tven, lyder fra tørketrommel osv.

-hopper på min samboer. står ved siden av og hopper og hopper for å nå hendene

-når vi skal klappe den, reagerer den med å småglefse/tjafse (biter ikke). ikke spesielt glad i kos eller nærhet.

-spiser lite (ikke matglad)

-når samboer reiser bort, klikker det for hunden. dersom jeg ikke fysisk stopper den, traver den rundt og rundt helt til han kommer tilbake. bjeffer.

Det verste er dette med stresset. Det at han springer og springer. Han ser rett og slett helt forstyrret ut da, sort i øynene. Jeg kan nesten si at vi ikke har fått slappet av siden vi fikk hunden. Jeg blir snart gal av å høre (og ikke minst se på) travinga! Er det slik at en skal leve med dette i 15 år framover eller?! Hadde dette vært på 80-tallet hadde vi vel allerede avlivet den!

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder turer så syns jeg at vi er mer ute enn inne, men det er selvfølgelig bare en følelse, men han vil ett eller annet hele tida. På morgenen får han en liten dotur. Ca 15 minutter tenker jeg. Noen ganger ligger han i buret fra ni til halv tre, andre ganger er noen hjemme med han. Han er egentlig lite hjemme alene. I løpet av dagen er det tisseturer (altså bare ut og inn, par hundre meter omlag -fast bæsjeplass...). På ettermiddagen/kvelden er det en lengre tur (ca halvtime -tre kvarter). Ingen av rasene skal slik jeg forstår trenge mengder med trim, men en del mentaltrening. Dette holder vi også på med i form av kong, flaske med godteri i og innlæring av triks, men dette er ikke noe han blir sliten av slik jeg ser det. Han går lei også, etter kort tid.

Fra første dagen vi fikk ham viste han interesse for biler, eller ting som beveger seg i stor fart (biler, traktorer, sykler, joggere). Vi kan ikke gå tur langs veien med ham for da prøver han å angripe alt som kommer farende. Dette går ann å trene på, og er heller ikke det største problemet. Det er som sagt flere ganger tidligere, det at han ikke finner ro, og at han har en innebygd motor som aldri vil hvile. Leste en plass at hunder ofte vilte 16-17 timer i døgnet. Dersom vi ikke hadde tatt grep og lagt vår hadde han sovet kun på natta. Han kan i noen tilfeller legge seg på eget initiativ på kvelden, men det er sjelden. Opp igjen så og si med en gang og starte stresset på nytt.

Siste timen har han vekslet på å sitte ved siden av sofaen, og å stå ved døra og bjeffe på ingenting. Nå la jeg han, og da blir det rolig med engang.

På kvelden er det også flere tisseturer lik de på morgenen. Han er sånn at når han må tisse, så sitter han på huk som en valp. Når han maser om ut, er det ofte at han bare løfter på beinet og slipper ut en liten skvett slik at jeg ikke tror at det var det som målet for ut-turen for ham.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har akkurat lest den gamle tråden din og forstår dere har slitt med dette lenge. Men det blir bare gjetting på hva som er "feil" eller "galt" her. Det kan vre det er noe feil med hunden psykisk eller fysisk, den kan få brukt seg for lite i hverdagen eller det kan være annet.

I den forrige tråden leser jeg at dere syklet en del med hunden i tillegg til at du jobbet med ulike triks han kunne gjlre. Du skriver at han hadde vanskelig for å holde på konsentrasjonen.

Kan det hende at den ikke får brukt seg mentalt på den måten som passer den best? Har dere forsøkt spor?

Jeg gjetter som sagt nå, men det virker jo som om hunden har energi den ikke får brukt. Fysisk trim er for noen hunder som å helle mer ved på bålet. De blir bare i god kondisjon og vil ha stadig mer før de blir fornøyd. Slike hunder må få brukt seg på andre måter mer.

Link to comment
Share on other sites

Vi har sluttet med "hastighetstrim". Han ble bare enda mer gira av det. Får vel bare prøve på med mere mentalt. Må bare finne ut av hva det skal være først da :wub:

Skal drøfte litt med veterinæren igjen også. Skal dit straks for vaksinering. Ellers takk for innspill!

Link to comment
Share on other sites

Dette minner svært om vår Fibi, som vi overtok da hun var åtte måneder. På søndag fyller hun 6 år! Når du har en slik stresshund, kan du gjøre ett av to. Det ene er å gå fullt og helt inn for oppgaven å "avstresse" hunden. Det er en laaang prossess og dere trenger skolering i å jobbe med de riktige tingene, i riktig rekkefølge og med riktige forsterkere. Det er en jobb som blir både lettere og morsommere etterhvert, men det er for de fleste et livslangt prosjekt. Fibi sitter enda når det kommer unger, sykler, rullebrett eller trillekofferter forbi. Hun må fremdeles passere plenklippernaboen to ganger innimellom fordi hun har utfall, selvom det bare er bittelitt. Det er på en måte ikke noe slingringsmonn med disse hundene. Enten satser du 100% eller så lar du hunden slippe. Den er ikke lykkelig med all denne indre og ytre uroen. Vi visste at bikkja vi tok imot var klin gæærn. Men vi visste ikke hvilken kjempejobb det var/er å få henne harmonisk og flott. Det er deres valg og jeg vil ikke råde dere til det ene eller det andre. Men tren nå positivt, bygg opp selvtillitt, så lenge dere har den og aldri tru eller kjeft på en hund som har panikk. Det gjør vondt værre.

Link to comment
Share on other sites

Dette minner svært om vår Fibi, som vi overtok da hun var åtte måneder. På søndag fyller hun 6 år! Når du har en slik stresshund, kan du gjøre ett av to. Det ene er å gå fullt og helt inn for oppgaven å "avstresse" hunden. Det er en laaang prossess og dere trenger skolering i å jobbe med de riktige tingene, i riktig rekkefølge og med riktige forsterkere. Det er en jobb som blir både lettere og morsommere etterhvert, men det er for de fleste et livslangt prosjekt. Fibi sitter enda når det kommer unger, sykler, rullebrett eller trillekofferter forbi. Hun må fremdeles passere plenklippernaboen to ganger innimellom fordi hun har utfall, selvom det bare er bittelitt. Det er på en måte ikke noe slingringsmonn med disse hundene. Enten satser du 100% eller så lar du hunden slippe. Den er ikke lykkelig med all denne indre og ytre uroen. Vi visste at bikkja vi tok imot var klin gæærn. Men vi visste ikke hvilken kjempejobb det var/er å få henne harmonisk og flott. Det er deres valg og jeg vil ikke råde dere til det ene eller det andre. Men tren nå positivt, bygg opp selvtillitt, så lenge dere har den og aldri tru eller kjeft på en hund som har panikk. Det gjør vondt værre.

Tltredes! - så sant som det er sagt. Flott innlegg.

Hjertesukk: Skulle ønske noen ville skrive "den ultimate boken" om metoder for å dempe stress, et så mangfoldig puslespill som det er å oppdra en stresset hund..

PS:

Her er forresten den fysiologiske tommelfingerregelen for hvor stresstypisk en hund er :

-normalpuls i hvile. 40-60 slag/min

-normalpuls i hvile for en "stresshund": 60 - 65 slag / min

.

Link to comment
Share on other sites

Dette med hjerteslag var intressant. Min har alltid hatt rask hvilepuls. Men jeg har aldri sett på henne som en som stresser. Men for at vi skal få husro har jeg måtte trappe opp aktivitetsnivået betraktlig. Vi gikk 5 min morgen og kveld og 20 på dagen. Nå har vi økt slik at en av turene, ettermiddag eller kveld er på mellom 1 og to timer + daglig triks trening. Jeg har ikke rase som burde trenge det, men du verden som det hjelper på apetitt og husro.

Link to comment
Share on other sites

Dette med hjerteslag var intressant. Min har alltid hatt rask hvilepuls. Men jeg har aldri sett på henne som en som stresser. Men for at vi skal få husro har jeg måtte trappe opp aktivitetsnivået betraktlig. Vi gikk 5 min morgen og kveld og 20 på dagen. Nå har vi økt slik at en av turene, ettermiddag eller kveld er på mellom 1 og to timer + daglig triks trening. Jeg har ikke rase som burde trenge det, men du verden som det hjelper på apetitt og husro.

Bare et lite apropos: små raser har flere hjerteslag i minuttet enn store. Ellers har jeg tro på at det for mange hjelper med mer aktivisering ja! Men i dette tilfellet er jeg neimen ikke sikker. Det virker jo også som om det er forsøkt.. :lol:

Til TS: er hunden sjekket for vondter? Kanskje massasje kunne hjulpet?

Link to comment
Share on other sites

Hjertesukk: Skulle ønske noen ville skrive "den ultimate boken" om metoder for å dempe stress, et så mangfoldig puslespill som det er å oppdra en stresset hund..

.

Om ikke den ultimate boken er skrevet, så er i hvertfall "controll unleashed"/Slipp kontrollen løs" kommet i handelen på norsk. Anbefales.

Vel, greitt, er du klar til å satse? 100 % ?

Da kommer en "oppskrift" - et treningsdesign - å starte på - dette er "anelsen" om hva du skal gjøre med den:

- Ta en startobservasjon av blunkefrekvens, pust (pes pr halve min f.eks) - hvilepuls - og gjør deg en egen gradering om hvor mye/lite han reagerer på stimuli=grad av reaktivitet..

- Lag rutiner og rekkefølger for når ting skjer - rytmer. F.eks -tur-spise-sove. Det er vanligvis å foretrekke at hunden ikke peiler seg på tidspunkter, men her har du bruk for det innledningsvis - det vil hjelpe hunden. Man får heller ta jobben med å ha et uforutsigbart forløp senere.

- Sørg for at hunden får nok søvn, også på dagtid. Det har du allerede grep på, forstår vi. Ellers kan man f.eks prøve "slenge seg nedpå" selv og invitere hunden med seg. hvis man har anledning på dagtid. "flokkopplevelse " demper stress. (man får lest en del bøker. på den måten :-))

- Håndmat hunden med tørrforkuler - bit for bit - hvert eneste måltid - . Hunden sitter eller ligger og må gi øyekontakt (kontakttrening) for hver kule. (min var middels reaktiv, så jeg ga maten i håndfuller = mer lavfrekvent) Du må lese din hund selv.

- alle - ferdigheter du vil lære den må sitte spikra i et miljø uten forstyrrelser, vanligvis inne, før du begynner å legger på forstyrrelser og eller tar momentet med ut.

- vurder hvor mye "flyt" som kan øves inn i momentene, For høy fart kan få hunden til å passere stressterskelen, - den "tilter" og er utilgjengelig for læring.

- unngå å sette hunden i situasjoner og aktiviteter som utløser panikkreaksjoner eller sterkt stress så langt mulig. Lukk øra for utsagn eller hjernen for egne tanker om at den skal "gjennom det". Dvs at du også må tenke nøye om hvordan du sosialiserer og driver miljøtrening. Ikke "dusje" hunden i dette - som vanligvis riktig er - men lite og ofte og gjennomtenkt progresjon.

- ute : bruk Premacks prinsipp for alt det er verdt. Du har terrier /bichon, som begge borger for reaktivitet, ikke naturlig førerorienterte og stor egenvilje Da egner Premacks helt genialt! (hvis du ikke vet hva det er : -kjøp boka jeg nevnte over)

- ALDR true- skrike til - straffe fysisk osv, siden det kan utløse aggresjon som strategi hos hunden.

-med de rasene du har i blandingen: korte, men hyppige treningsøker. 3 til 4 rep - 2min pause - 3-4 rep. kan være nok hver økt. Vurder selv. Høykvalitets forsterkere.

- hvis "ting" ikke virker: vurder terskler- forsterkningfrekvens og kriterier.

-hunden "maser" på deg: bruk NILIF- Nothing In Life is Free - strategien.

Hold disse "rammene" i 1 - 3- 6 - 12 - 18 mnd. Alt ettersom din hund er til. 18 mndr er "tommelfinger" for max-tid. Dessuten vil hunden også normalt "dale" noe av seg selv hvis den underveis passerer tidspunktet for fysiologisk modenhet/voksen. Varier med raser, men rundt 18 mnd til 2 år.

Underveis observer du frekvensen på pust-puls- blunk - grad av reaktivitet, med jevne mellomrom. (jeg gjorde det hver 3. uke ) Du vil forhåpentligvis oppleve at frekvensen synker og hunden virker mindre reaktiv. Når hvilepulsen er rimelig stabilt normal, kan du regne det som at "adrenalinet" produserer normalt,

Med dine ord: du har nå "fått bukt med den motoren som aldri hviler", og du kan DA - først, øke kravene, og legge opp mer alminnelige treningsregimer etterhvert.

Hunden din er nå rundt 18 mndr. Det haster hver dag. Jo lenger du venter, jo mer "stressa blir den.

Hvis du virkelig ønsker å ta ansvar for dette arbeidet, så kluss minst mulig. Betal for spesialisters veiledning og skoler deg skikkelig selv -kurs/lesing. Selv MÅ du ha en rimelig god ferdighet i å trene hund generelt i utgangspunktet. Ta det "IDA" skriver ovenfor på alvor. Hun har helt rett.

Premie for deg: "Smertensbarn" blir som regel "hjertensbarn". Slike hunder blir ofte "hunden i ens liv" om man lykkes.

PS: Ad nafsinga i hender: Hos oss funket det (etter det vanlige prøvd) med å bruke Stilwells "grep": Hunden lærte targeting med hånden som target. Dvs stresshunden lærer å omtolke hender fra å være truende til å bli "vennlige". Du kan følge på med massasje når hender er blitt "vennligere". Rundt 3 år - alder for sosial modenhet - vil du gjerne få oppleve at den begynner å bli interessert i fysisk kontakt helt av seg selv/uten læring.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

.... og "etter dette" ble det bom stopp, og dørgende stille på tråden...

Hvorfor egentlig?

Fordi vi har sagt det som sies skulle ... Ditt forrige innlegg var jo rimelig utfyllende :lol: Ts kan kanskje følge opp med litt info om hvordan det går.

Link to comment
Share on other sites

ooops, hmmm ja, ser jo at TS faktisk takker for innspill, og dermed for seg. mens "vi andre" har hatt det ganske interessant med hverandre deretter. Akk, ja... :lol:

Takk for tilbakemeldinger, innspill og for følget for min del.. Det har vært lærerikt, - også at jeg endelig tok meg sammen og "orket" å tenke gjennom hva jeg egentlig gjorde "den gangen", og dro hele "leksa", :D Nokså "hjemmestrikka" som den er, så hadde jeg vel ønsket meg noen synspunkter, da, men...

Link to comment
Share on other sites

Dette er uansett en av de bedre hundetrådene jeg har lest på lenge, så dere gledet ihvertfall meg. Ida og trps, dere ga utrolig gode svar, og jeg ble med ett satt tilbake noen år i tid, mens jeg jobbet med frøken stress (som nå ligger stressfri i sofaen). Reaktive er vi enda, men uten stresset er det hele ganske håndterbart. Gode råd og god tråd :hmm:

Link to comment
Share on other sites

.. skal vi skrive "den ultimate boken om stress".. som enda ikke er kommet enda.... sammen?........ :hmm:

Neida, men å utveksle erfaringer er SÅ velkomment på et område som i hvert fall hittil ikke er helhetlig dekket i litteratur, og man er henvist til å sanke herfra og derfra. Har ofte ønsket meg et "samleark" i det minste, som oppsummerte på ressurser og konkrete ting å prøve.

Kanskje vi kunne dele erfaringer "ida" og "linn og frida", siden vi tydeligvis har noen dem hver for oss? . Sende meg deres "beste konkrete råd" og ressurser? -på PM - om dere har lyst og tid? Jeg skulle ta på meg å samle og liste opp. Dele med andre i form av en "tråd", for eksempel ?

Desto mer som jeg synes for min del at det ser ut som problemstillinger/tråder rundt stress er økende, og at konkrete råd ofte er fraværende. Dessuten typisk at folk føler seg virkelig hjelpeløse i fht hvordan håndtere "stress", og at det ofte kan bli et (for) langt lerret å bleke. Eiers prøve og feile blir lett for kostbar tid; - også for hunden.

Link to comment
Share on other sites

.. skal vi skrive "den ultimate boken om stress".. som enda ikke er kommet enda.... sammen?........ :hmm:

Neida, men å utveksle erfaringer er SÅ velkomment på et område som i hvert fall hittil ikke er helhetlig dekket i litteratur, og man er henvist til å sanke herfra og derfra. Har ofte ønsket meg et "samleark" i det minste, som oppsummerte på ressurser og konkrete ting å prøve.

Kanskje vi kunne dele erfaringer "ida" og "linn og frida", siden vi tydeligvis har noen dem hver for oss? . Sende meg deres "beste konkrete råd" og ressurser? -på PM - om dere har lyst og tid? Jeg skulle ta på meg å samle og liste opp. Dele med andre i form av en "tråd", for eksempel ?

Desto mer som jeg synes for min del at det ser ut som problemstillinger/tråder rundt stress er økende, og at konkrete råd ofte er fraværende. Dessuten typisk at folk føler seg virkelig hjelpeløse i fht hvordan håndtere "stress", og at det ofte kan bli et (for) langt lerret å bleke. Eiers prøve og feile blir lett for kostbar tid; - også for hunden.

En sånn tråd, med samlede erfaringer om stresshåndtering, høres ut som en veldig god ide. Jeg tror også mange føler seg hjelpeløse, og oppgaven virker også rimelig uoverkommelig når det er snakk om at det kan ta lang tid før man ser bedring. Jeg er redd mine råd ikke er revolusjonære, men jeg kan sende deg en PM, og så kan du jo se hva du gjør ut av det. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...