Langhåret dvergdachs?

[dvergdachs]

Hei

Jeg er ny her på forum Vår familie ønsker nå å anskaffe seg en hund etter år med tenking Eneste hunden jeg falle for er langhåret dvergdachs.. Er inne å ser på de fleste småhunder, men havner alltid tilbake på denne rasen

Er det noen her inne på forum som har anskaffet seg en slik hund??

Hvordan går denne rasen sammen med barn??

Pelstell??

Håper noen her inne kan si noe om denne rasen

[HeleneFS]

Heisann,

Jeg har ikke mer erfaring enn at svigers har en slik og jeg passer den fra tid til annen.

Det virker som en gangske grei familiehund, kjæresten min er helt fortapt i den og ville at vi skulle ha en slik (men jeg har hatt "drømmehunden" i tankene siden jeg var 17 så det kunne han bare glemme, hehe).

MEN For å legge til et utdrag av wiki:

Dachsen er liten av vekst, men robust, tøff og pågående som få. De er kjent for å kunne være strie å håndtere, selvstendige i sin væremåte og ofte dominante overfor andre hunder og dyr. Den langhårede varianten regnes gjerne som den beste familiehunden, uten at man kan slå fast noe slikt annet enn på et generelt grunnlag. Alle variantene trenger såvel fysiske som psykiske utfordringer for å trives godt.

Akkrat det jeg markerte der er slik oppfatning jeg også har av dachs. Denne jeg snakker om kan aldri gå løs fordi da stikker hun av for å "jakte", hun er veldig egenrådig og nekter egentlig å lære noen ting og er selvfølgelig den dominante parten av hun og flatcoaten de også har. Også eeelsker hun å grave, men det er jo ikke noe som jeg ser på som et problem siden verken jeg eller svigers har noen fine bed rundt om kring, hehe.

Utenom dette så synes jeg hun lager veldig mye lyd. Hun prater hele tiden og bjeffer på ALLE hunder hun møter.

Meeeen, dette er bare et enkeltindivid, og sviger bruker henne bare til utstilling og kosehund. Jeg sitter med den meningen at hadde hun blitt trent ordentlig så hadde kanskje ting vært litt annerledes, hun får bare noen turer om dagen, ingen mental stimuli!

Så det var min erfaring

ooops, jeg glemte å nevne pelsstell: denne blir børstet 1-2 ganger i uken og må av og til klippes flokene som tvinner seg under ørene og på innsiden av bena.

[LilleZara]

Hei!

Vi fikk oss en standard langhåret dachs i sommer,og vi er kjempefornøyd

Dette er mine erfaringer med min hund (førstegangseier)

Zara går løs nesten hver dag (bare i skogen),og er aldri langt borte fra sin mamma Så alle dachser springer ikke bort ved første sjangs Spesielt langhårene,de har ikke like mye jaktinnstinkt som de to andre typene.

Hun er veldig lydig også,men bare når vi er alene Hehe,det er verre om det kommer mennesker ,hun må hilse på absolutt alle! Så hun gjør litt som hun selv vil,og er sta,men det er ikke sånn at det er et problem. Og hun er bare 6 måneder ennå,så vi har tid til mer trening før vi kan gi henne opp

Hun bjeffer veldig sjeldent hjemme. Hvis noe veldig uvanlig skjer utenfor så lager hun somregel kun litt knurrelyder,men det er somregel bare det. Ute bjeffer hun bare om hun treffer hunder som ikke vil gi henne oppmerksomhet,da blir hun fornærmet å må kjefte litt

Jeg opplever Zara som utrolig tålmodig med barn! Vi har barn i familien (yngste er 5),og det blir mye bråk og roping. De følger etter henne overalt og er ganske påtrengende til tider,jeg ser hun blir litt stresset,men har aldri vist noe tegn til agressivitet. Men nå har jo hun lekt med dem fra vi fikk henne,så hun er godt vandt med barn. Og det er viktig med denne rasen. Eneste problemet med henne og barn er at hun vil hoppe opp å slikke dem i fjeset,men det prøver vi å trene vekk

Hun er heller ikke dominant over andre hunder. Hun legger seg fort på rygg både for hunder og mennesker. Men hun tar igjen hvis hun føler at de andre hundene er for ivrige og gir henne for mye bank,men det er den eneste situasjonen hun snapper etter andre hunder. Og det er jo lov å ta litt igjen

Med tanke på pelsstell osv. så synes jeg nesten det er litt lite Børster igjennom pelsen noen ganger i uken,klipper negler en gang i uken,sjekker øyrer og når pelsen har blitt lang mellom potene,så klipper jeg det bort.

Som du ser så er det utrolig individuelt hvordan hunden er/blir. Og det har jo litt med hvor mye du velger å forme hunden selv. Det er viktig å gi dachsen regler og være tydelig på hva som er lov og ikke.

Hos oss har ikke et eneste møbel blitt spist på. Og hvis hun finner noe hun ikke har lov å leke med så lager jeg en missfornøyd lyd,eller sier "takktakk" så legger hun det motvillig fra seg med en gang

Jeg er ihvertfall utrolig førnøyd med rasen,men kanskje vi bare har vært heldige

Og så er sikkert jeg en super hundetrener

Lykke til med valget!

[dvergdachs]

Tusen takk for svar

Leser alt jeg kommer over når det gjelder denne rase, for jeg vet hva jeg vil ha i en hund

Men det er godt å høre at de kan bli tilvent barn, da mine minste er 5 år.. Har hatt papillon å vet hva det er å ha type "småhund" er.

De er jo de mest dominante pga størrelse så er det bare munnen de kan bruke for å hevde seg

Men er vel egentlig ganske så bestemt å ha meg en langhåret dvergdachs Alle i familien er enig unntatt mannen Men begynner å få han på gli

Er det noen andre med denne typen med annen erfaring så er jeg åpen for alt

[:)Kine]

Zara går løs nesten hver dag (bare i skogen),og er aldri langt borte fra sin mamma Så alle dachser springer ikke bort ved første sjangs Spesielt langhårene,de har ikke like mye jaktinnstinkt som de to andre typene.

Hun er veldig lydig også,men bare når vi er alene Hehe,det er verre om det kommer mennesker ,hun må hilse på absolutt alle! Så hun gjør litt som hun selv vil,og er sta,men det er ikke sånn at det er et problem. Og hun er bare 6 måneder ennå,så vi har tid til mer trening før vi kan gi henne opp

Hun bjeffer veldig sjeldent hjemme. Hvis noe veldig uvanlig skjer utenfor så lager hun somregel kun litt knurrelyder,men det er somregel bare det. Ute bjeffer hun bare om hun treffer hunder som ikke vil gi henne oppmerksomhet,da blir hun fornærmet å må kjefte litt

Jeg opplever Zara som utrolig tålmodig med barn! Vi har barn i familien (yngste er 5),og det blir mye bråk og roping. De følger etter henne overalt og er ganske påtrengende til tider,jeg ser hun blir litt stresset,men har aldri vist noe tegn til agressivitet. Men nå har jo hun lekt med dem fra vi fikk henne,så hun er godt vandt med barn. Og det er viktig med denne rasen. Eneste problemet med henne og barn er at hun vil hoppe opp å slikke dem i fjeset,men det prøver vi å trene vekk

Hun er heller ikke dominant over andre hunder. Hun legger seg fort på rygg både for hunder og mennesker. Men hun tar igjen hvis hun føler at de andre hundene er for ivrige og gir henne for mye bank,men det er den eneste situasjonen hun snapper etter andre hunder. Og det er jo lov å ta litt igjen

Denne hunden er bare 6 måneder, så det er veldig mye som kan skje framover. Nesten alle hunder er fine, snille og søte når de er 6 måneder. Mange hunder begynner først å gi fra seg mye lyd når de er i mellom 1-2 år.

Det samme er det med dominans over andre hunder. Det er jo ofte først i unghund-tiden at man kan se om en hund er kranglete.

Jeg sier selvfølgelig ikke at denne hunden ikke blir en fin hund. Men hun er bare 6 måneder. Det er ingen hunder som er aggressive når de er 6 måneder gamle valper uansett. Det er i tillegg risikabelt og kun ta utgangspunkt i ett individ.

Hvis du virkelig er interessert i denne rasen, så tar du med deg samboer og besøker en oppdretter! Bare for å hilse på og bli bedre kjent med rasen.

Hvis dette er den første hunden din, så burde du nok se på litt andre raser som er litt lettere.

[LilleZara]

Denne hunden er bare 6 måneder, så det er veldig mye som kan skje framover. Nesten alle hunder er fine, snille og søte når de er 6 måneder. Mange hunder begynner først å gi fra seg mye lyd når de er i mellom 1-2 år.

Det samme er det med dominans over andre hunder. Det er jo ofte først i unghund-tiden at man kan se om en hund er kranglete.

Jeg sier selvfølgelig ikke at denne hunden ikke blir en fin hund. Men hun er bare 6 måneder. Det er ingen hunder som er aggressive når de er 6 måneder gamle valper uansett. Det er i tillegg risikabelt og kun ta utgangspunkt i ett individ.

Hvis du virkelig er interessert i denne rasen, så tar du med deg samboer og besøker en oppdretter! Bare for å hilse på og bli bedre kjent med rasen.

Hvis dette er den første hunden din, så burde du nok se på litt andre raser som er litt lettere.

Jeg lever i en rosa boble,og tror at hunden min er slik den alltid kommer til å være,hun kommer da ikke til ikke til å forrandre seg!

Poenget mitt var å vise at JEG har et godt UTGANGSPUNKT i hunden jeg har.

Bare fordi mange har dachser som stikker av,bjeffer mye osv. så betyr det ikke at det skjer henne hvis hund skaffer seg en. Det har mye hvor mye jobb man legger i det.

Ja,dachser er ikke den aller letteste rasen,men så lenge man vet nok om rasen og er forberedt på at det er en sta hund som trenger en del trening,så ser jeg ingen grunn til at Ts ikke skal skaffe seg en.

[:)Kine]

Jeg lever i en rosa boble,og tror at hunden min er slik den alltid kommer til å være,hun kommer da ikke til ikke til å forrandre seg!

Poenget mitt var å vise at JEG har et godt UTGANGSPUNKT i hunden jeg har.

Bare fordi mange har dachser som stikker av,bjeffer mye osv. så betyr det ikke at det skjer henne hvis hund skaffer seg en. Det har mye hvor mye jobb man legger i det.

Ja,dachser er ikke den aller letteste rasen,men så lenge man vet nok om rasen og er forberedt på at det er en sta hund som trenger en del trening,så ser jeg ingen grunn til at Ts ikke skal skaffe seg en.

Og poenget mitt var å nyansere dette litt. Du har en valp, så du vet faktisk ikke enda hvordan den vil ende opp. Det å anbefale en rase på bakgrunn av én 6 måneder gammel valp holder ikke. Alle de eksemplene du kom med, er i jo ting som ofte forandrer seg ettersom hunden vokser opp.

Jeg sier det igjen TS: Besøk en oppdretter! Der vil du få et ordentlig innblikk i om dette er rasen for deg.