Gå til innhold
Hundesonen.no

Langhåret dvergdachs?


dvergdachs

Recommended Posts

Hei

Jeg er ny her på forum :) Vår familie ønsker nå å anskaffe seg en hund etter år med tenking :) Eneste hunden jeg falle for er langhåret dvergdachs.. Er inne å ser på de fleste småhunder, men havner alltid tilbake på denne rasen :)

Er det noen her inne på forum som har anskaffet seg en slik hund??

Hvordan går denne rasen sammen med barn??

Pelstell??

Håper noen her inne kan si noe om denne rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann,

Jeg har ikke mer erfaring enn at svigers har en slik og jeg passer den fra tid til annen.

Det virker som en gangske grei familiehund, kjæresten min er helt fortapt i den og ville at vi skulle ha en slik (men jeg har hatt "drømmehunden" i tankene siden jeg var 17 så det kunne han bare glemme, hehe).

MEN For å legge til et utdrag av wiki:

Dachsen er liten av vekst, men robust, tøff og pågående som få. De er kjent for å kunne være strie å håndtere, selvstendige i sin væremåte og ofte dominante overfor andre hunder og dyr. Den langhårede varianten regnes gjerne som den beste familiehunden, uten at man kan slå fast noe slikt annet enn på et generelt grunnlag. Alle variantene trenger såvel fysiske som psykiske utfordringer for å trives godt.

Akkrat det jeg markerte der er slik oppfatning jeg også har av dachs. Denne jeg snakker om kan aldri gå løs fordi da stikker hun av for å "jakte", hun er veldig egenrådig og nekter egentlig å lære noen ting og er selvfølgelig den dominante parten av hun og flatcoaten de også har. Også eeelsker hun å grave, men det er jo ikke noe som jeg ser på som et problem siden verken jeg eller svigers har noen fine bed rundt om kring, hehe.

Utenom dette så synes jeg hun lager veldig mye lyd. Hun prater hele tiden og bjeffer på ALLE hunder hun møter.

Meeeen, dette er bare et enkeltindivid, og sviger bruker henne bare til utstilling og kosehund. Jeg sitter med den meningen at hadde hun blitt trent ordentlig så hadde kanskje ting vært litt annerledes, hun får bare noen turer om dagen, ingen mental stimuli!

Så det var min erfaring :)

ooops, jeg glemte å nevne pelsstell: denne blir børstet 1-2 ganger i uken og må av og til klippes flokene som tvinner seg under ørene og på innsiden av bena.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! :)

Vi fikk oss en standard langhåret dachs i sommer,og vi er kjempefornøyd :)

Dette er mine erfaringer med min hund (førstegangseier)

Zara går løs nesten hver dag (bare i skogen),og er aldri langt borte fra sin mamma :) Så alle dachser springer ikke bort ved første sjangs :) Spesielt langhårene,de har ikke like mye jaktinnstinkt som de to andre typene.

Hun er veldig lydig også,men bare når vi er alene :) Hehe,det er verre om det kommer mennesker ,hun må hilse på absolutt alle! Så hun gjør litt som hun selv vil,og er sta,men det er ikke sånn at det er et problem. Og hun er bare 6 måneder ennå,så vi har tid til mer trening før vi kan gi henne opp :)

Hun bjeffer veldig sjeldent hjemme. Hvis noe veldig uvanlig skjer utenfor så lager hun somregel kun litt knurrelyder,men det er somregel bare det. Ute bjeffer hun bare om hun treffer hunder som ikke vil gi henne oppmerksomhet,da blir hun fornærmet å må kjefte litt :D

Jeg opplever Zara som utrolig tålmodig med barn! Vi har barn i familien (yngste er 5),og det blir mye bråk og roping. De følger etter henne overalt og er ganske påtrengende til tider,jeg ser hun blir litt stresset,men har aldri vist noe tegn til agressivitet. Men nå har jo hun lekt med dem fra vi fikk henne,så hun er godt vandt med barn. Og det er viktig med denne rasen. Eneste problemet med henne og barn er at hun vil hoppe opp å slikke dem i fjeset,men det prøver vi å trene vekk :)

Hun er heller ikke dominant over andre hunder. Hun legger seg fort på rygg både for hunder og mennesker. Men hun tar igjen hvis hun føler at de andre hundene er for ivrige og gir henne for mye bank,men det er den eneste situasjonen hun snapper etter andre hunder. Og det er jo lov å ta litt igjen :D

Med tanke på pelsstell osv. så synes jeg nesten det er litt lite :D Børster igjennom pelsen noen ganger i uken,klipper negler en gang i uken,sjekker øyrer og når pelsen har blitt lang mellom potene,så klipper jeg det bort.

Som du ser så er det utrolig individuelt hvordan hunden er/blir. Og det har jo litt med hvor mye du velger å forme hunden selv. Det er viktig å gi dachsen regler og være tydelig på hva som er lov og ikke.

Hos oss har ikke et eneste møbel blitt spist på. Og hvis hun finner noe hun ikke har lov å leke med så lager jeg en missfornøyd lyd,eller sier "takktakk" så legger hun det motvillig fra seg med en gang :)

Jeg er ihvertfall utrolig førnøyd med rasen,men kanskje vi bare har vært heldige :)

Og så er sikkert jeg en super hundetrener :P:)

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :)

Leser alt jeg kommer over når det gjelder denne rase, for jeg vet hva jeg vil ha i en hund :)

Men det er godt å høre at de kan bli tilvent barn, da mine minste er 5 år.. Har hatt papillon å vet hva det er å ha type "småhund" er.

De er jo de mest dominante pga størrelse så er det bare munnen de kan bruke for å hevde seg :)

Men er vel egentlig ganske så bestemt å ha meg en langhåret dvergdachs :) Alle i familien er enig unntatt mannen :) Men begynner å få han på gli :)

Er det noen andre med denne typen med annen erfaring så er jeg åpen for alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zara går løs nesten hver dag (bare i skogen),og er aldri langt borte fra sin mamma :) Så alle dachser springer ikke bort ved første sjangs :D Spesielt langhårene,de har ikke like mye jaktinnstinkt som de to andre typene.

Hun er veldig lydig også,men bare når vi er alene :wub: Hehe,det er verre om det kommer mennesker ,hun må hilse på absolutt alle! Så hun gjør litt som hun selv vil,og er sta,men det er ikke sånn at det er et problem. Og hun er bare 6 måneder ennå,så vi har tid til mer trening før vi kan gi henne opp :P

Hun bjeffer veldig sjeldent hjemme. Hvis noe veldig uvanlig skjer utenfor så lager hun somregel kun litt knurrelyder,men det er somregel bare det. Ute bjeffer hun bare om hun treffer hunder som ikke vil gi henne oppmerksomhet,da blir hun fornærmet å må kjefte litt :P

Jeg opplever Zara som utrolig tålmodig med barn! Vi har barn i familien (yngste er 5),og det blir mye bråk og roping. De følger etter henne overalt og er ganske påtrengende til tider,jeg ser hun blir litt stresset,men har aldri vist noe tegn til agressivitet. Men nå har jo hun lekt med dem fra vi fikk henne,så hun er godt vandt med barn. Og det er viktig med denne rasen. Eneste problemet med henne og barn er at hun vil hoppe opp å slikke dem i fjeset,men det prøver vi å trene vekk :P

Hun er heller ikke dominant over andre hunder. Hun legger seg fort på rygg både for hunder og mennesker. Men hun tar igjen hvis hun føler at de andre hundene er for ivrige og gir henne for mye bank,men det er den eneste situasjonen hun snapper etter andre hunder. Og det er jo lov å ta litt igjen :P

Denne hunden er bare 6 måneder, så det er veldig mye som kan skje framover. Nesten alle hunder er fine, snille og søte når de er 6 måneder. Mange hunder begynner først å gi fra seg mye lyd når de er i mellom 1-2 år.

Det samme er det med dominans over andre hunder. Det er jo ofte først i unghund-tiden at man kan se om en hund er kranglete.

Jeg sier selvfølgelig ikke at denne hunden ikke blir en fin hund. Men hun er bare 6 måneder. Det er ingen hunder som er aggressive når de er 6 måneder gamle valper uansett. Det er i tillegg risikabelt og kun ta utgangspunkt i ett individ.

Hvis du virkelig er interessert i denne rasen, så tar du med deg samboer og besøker en oppdretter! Bare for å hilse på og bli bedre kjent med rasen.

Hvis dette er den første hunden din, så burde du nok se på litt andre raser som er litt lettere. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden er bare 6 måneder, så det er veldig mye som kan skje framover. Nesten alle hunder er fine, snille og søte når de er 6 måneder. Mange hunder begynner først å gi fra seg mye lyd når de er i mellom 1-2 år.

Det samme er det med dominans over andre hunder. Det er jo ofte først i unghund-tiden at man kan se om en hund er kranglete.

Jeg sier selvfølgelig ikke at denne hunden ikke blir en fin hund. Men hun er bare 6 måneder. Det er ingen hunder som er aggressive når de er 6 måneder gamle valper uansett. Det er i tillegg risikabelt og kun ta utgangspunkt i ett individ.

Hvis du virkelig er interessert i denne rasen, så tar du med deg samboer og besøker en oppdretter! Bare for å hilse på og bli bedre kjent med rasen.

Hvis dette er den første hunden din, så burde du nok se på litt andre raser som er litt lettere. :)

Jeg lever i en rosa boble,og tror at hunden min er slik den alltid kommer til å være,hun kommer da ikke til ikke til å forrandre seg! :wub:

Poenget mitt var å vise at JEG har et godt UTGANGSPUNKT i hunden jeg har.

Bare fordi mange har dachser som stikker av,bjeffer mye osv. så betyr det ikke at det skjer henne hvis hund skaffer seg en. Det har mye hvor mye jobb man legger i det.

Ja,dachser er ikke den aller letteste rasen,men så lenge man vet nok om rasen og er forberedt på at det er en sta hund som trenger en del trening,så ser jeg ingen grunn til at Ts ikke skal skaffe seg en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever i en rosa boble,og tror at hunden min er slik den alltid kommer til å være,hun kommer da ikke til ikke til å forrandre seg! :icon_redface:

Poenget mitt var å vise at JEG har et godt UTGANGSPUNKT i hunden jeg har.

Bare fordi mange har dachser som stikker av,bjeffer mye osv. så betyr det ikke at det skjer henne hvis hund skaffer seg en. Det har mye hvor mye jobb man legger i det.

Ja,dachser er ikke den aller letteste rasen,men så lenge man vet nok om rasen og er forberedt på at det er en sta hund som trenger en del trening,så ser jeg ingen grunn til at Ts ikke skal skaffe seg en.

Og poenget mitt var å nyansere dette litt. Du har en valp, så du vet faktisk ikke enda hvordan den vil ende opp. Det å anbefale en rase på bakgrunn av én 6 måneder gammel valp holder ikke. Alle de eksemplene du kom med, er i jo ting som ofte forandrer seg ettersom hunden vokser opp.

Jeg sier det igjen TS: Besøk en oppdretter! Der vil du få et ordentlig innblikk i om dette er rasen for deg. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...