Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på ridetur


mara

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to unge og spreke whippeter som jeg skulle ønske kunne være med på ridetur! Er forrytter for en turhest som er rolig og vant til hunder. Hundene derimot er ikke såå vant til hester, men jeg har hatt dem med i stallen noen ganger nå for gjøre noe med det. Sammen med hesten er de sånn: dempe,dempe,dempe *voff!* *voff!*dempe, dempe, osv.. Men det går bedre og bedre. Litt på siden akkurat det, men jeg lurer på hvordan jeg går fram for å ta dem med på turer? Er det best å ha dem løse i starten? Hvis de skal være i bånd, hvordan gjør jeg?

Kanskje litt dumt spm, men jeg har en liten drøm om å trimme meg selv, hest og hunder på en og samme gang:-) Tips mottas med takk!

Skrevet

Jeg drev med hester for mange år siden og hadde med meg gamlehunden løs. Jeg ville aldri turt å ri med hunden i bånd, men ser at noen gjør det. For meg virker det livsfarlig. Så jeg ville tatt de med løse om du har mulighet for det.

Skrevet

Jeg ville ikke ridd med hund i bånd, det virker bare skummelt synes jeg. Så i min verden er det sånn at hunder som skal være med på ridetur, må være lydige nok til å gå løse over alt, og som i tillegg ikke forstyrrer hesten. Derfor er ikke min BC med på rideturer, mens sheltien fint kan være med. Man bør jo og ha tilgang på turområder hvor man ikke trenger å ri langs trafikkerte veier.

Skrevet

Jeg hatt me hunden min endel på ridetur og har gjort noen feil som det nå er vanskelig å få rettet opp igjen når jeg er på heste ryggen og hunden løs.

Begynte å ha han med meg i stallen, han ruslet rundt mens jeg stellte og salte opp, i førsten gikk vi leie turer uten at jeg satt på hesten. bikkja syntes det var knakende kjempe gøy å være med hesten på tur. Etter 3-6 uker hadde hunden vært med nok til å respektere hesten og være lydig nok til å være med løs. Desverre gikk det ikke like bra etterhvert da hunden synes det er fryktelig gøy når vi løper, han tror hester er store leke kamerater og begynner og bite hesten i halen og mulen. Noe hesten heldigvis ikke bryr seg om.. inntil.... ja den gangen hesten brys seg og spraker hunden.. dette kan jeg jo ikke la skje og derfor blir det kun skritting, jeg vet ikke hvordan jeg skal få det av han for når vi løper klikker det helt for han. Han som til vanlig er en lydig hund er rett å slett ikke det da. akuratt som han vet at jeg er oppå hesten og ikke få tak i han når han bøller.

Jeg har ikke ridd me han i bånd da jeg er redd hesten skal bli skremt og stikke ut og derved vil hunden bli hengende etter...

Skrevet

Jeg skjønner drømmen min, det har lenge vært min drøm også, og realiserte den vell for ca 2 år siden. Jeg passet også en hest som jeg kun ridde på tur. Jeg hadde hatt hunden med i stallen helt fra den var valp. Jeg hadde hun først med på tur i bånd, mens noen andre ridde, slik at jeg fikk registrert om hun passet seg for hesten og skjønte at det ikke var lurt å gå tett oppi beina, eller under magen på den osv. Dette mente hun selv at ikke var så farlig, og gikk grusomt nærmt beina. Jeg drog henne da såklart bort, og etterhvert skjønte hun dette og passet seg mer og mer. Tilslutt hadde jeg henne løs mens noen andre ridde, og jeg igjen kunne observere henne. Alt gikk bra, så det tok ikke lang tid før jeg fikk sjansen til å ha henne med på tur når jeg selv skulle ri.

Det var siste gangen jeg skulle ha hesten før jeg skulle begynne på en annen, jeg leide hesten og hunden langs veien (dette er faktisk ganske problematisk da hesten hopper og "skvetter" av bilene. Det er ikke noe kult å holde hesten med en hånd når den hopper akkurat, men jeg må nesten ha en hånd til hunden også. Heldigvis så er han veldig følsom og lyer når man rykker litt i tøylene. Jeg hadde aldri klart det om det var en sterk hest.) Så når jeg kom inn i skogen så slapp jeg hunden løs, hoppet oppå hesten og red avgårde. Alt har gått fint så langt. Hunden passer seg, plager ikke hesten på noe vis, og plager heller ikke folk eller hunder på veien. Det var kun en gang at hun tok sine egene veier da det var noen ungdommer i skogen og drakk. Dette var visst meget interessant :console:

Den eneste gangen noe har nesten gått galt, har vært når jeg leide begge to langs veien og hesten klikket totalt pga en buss (busser er VIKELIG farlig, må vite). Hesten stod med rumpen til veien, da jeg så bussen komme. Den hadde vridd hodet sitt rundt for å kikke da bussen kjørte forbi, og like foran beina på den, stod hunden min. Da bussen kom kjørende forbi, hoppet hesten frem mot hunden min. Jeg var heldigvis klar for alle type bevegelser, så jeg fikk dratt hesten tilbake, og hunden til sides. Dette var veldig skummelt, så hver gang det kommer buss nå, er jeg ekstra obs på hvor hunden er.

Skrevet

Takk for at dere deler deres erfaringer! Det er litt det med løs hund og jage hesten jeg er redd for.. Jeg vet ikke om jeg stoler heeelt på at de ikke kommer til å prøve seg på det. Og hestens lunte er jo ikke uendelig lang, selvom dette er en veldig snill og tålmodig hest. Kanskje lurt å evt starte i skritt og med en person til?

Skrevet

Det er min drøm og, å ri med en av hundene løse. Tør nok ikke ha mer en hund med meg, og må ha kontroll. Bånd og hest syns jeg bare ser skummelt ut, men vet folk som får det til.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg rir på en hest og har med en hest løs og to hunder jeg, det går som regel veldig bra. Mine hunder har vært rundt hestene hele tiden på en naturlig måte. Jeg har ikke problemer med høy fart, men tvert i mot hvis det går sakte så vil den ene hunden gjerne "fyre" opp hestene litt så det blir fart. Det er morsomst å kappløpe :console:

Skrevet

Min BC har vært med på lang ridetur på trafikkert vei. Hun er fører orientert og stikker ikke, så vi slapp henne og min vennines puddel og la i vei. Foxi gikk pent i kanten og siden vi har trent mye stod hun i kryss på kommando, og følte hesten en meter ut i kanten. Holdt seg alltid trygt unna og gjorde ingenting mot hesten. Jeg hadde ikke gjort det om jeg hun hadde nappet eller gjort noe mot hesten, men hun har så stor respekt for de at hun oppfører seg pent. Og hun hadde heller ikke fått gå løs om hun ikke var lydig. Jeg tror jeg aldri ville ridd med hund i bånd, det er liksom litt risky føler jeg. Da har de det bedre hjemme.

har ingen kreatvi løsning for deg, men der var hvordan jeg gjorde det.

Skrevet

Jeg har alltid begynt med å ha hundene i bånd vedsiden av (bare en av gangen selvfølgelig) men det krever at man kan ri hesten fra setet (så man har en hånd til tøylene og en til hunden), samt at den må være hundevant.

Det er ikke skumlere å ri med hund i bånd en å ha en leiehest feks. :console:

Skrevet

Hund er jo skumlere enn leiehest pga størrelsesforsjellen for hundens del?

Har hatt hunder som er vant til å være med ut på beite til hestene, så jeg på forhånd vet at hestene ikke bryr seg stort om hunden, og omvendt. Så har jeg leid begge på tur før jeg har ridd. Evt at jeg rir og en annen holder hunden så den ser meg er oppe først. Har alltid gått veldig fint på denne måten, og med normal hverdagslydighet.

Red på tur med langline på gamlehunden men hun var såpass rolig. Ville ikke gjort det med en mer vimsete unghund.

Og å løpe er det morsomste ja, så greit å vite hvordan hunden reagerer da og hvordan hesten takler det. Min hest blir sur om hunden prøver å løpe forbi, han skal være først :)

Skrevet

Hund er jo skumlere enn leiehest pga størrelsesforsjellen for hundens del?

Man er jo nødt til å holde den på avstand, ikke la den løpe inn i beina. Jeg rir alltid med armen ut til siden dersom jeg har "leiehund". :) Jeg bruker feks å koble på hunden når jeg rir langs vei osv.

Skrevet

Man er jo nødt til å holde den på avstand, ikke la den løpe inn i beina. Jeg rir alltid med armen ut til siden dersom jeg har "leiehund". :) Jeg bruker feks å koble på hunden når jeg rir langs vei osv.

Jojo, men det går jo bra helt til det plutselig ikke går bra. Derfor blir det ikke det samme uansett :)

Som sagt har jeg ridd med båndhund selv, så det er ikke det at det ikke går - men jeg syntes risikoen er høyere likevel.

Skrevet

Jojo, men det går jo bra helt til det plutselig ikke går bra. Derfor blir det ikke det samme uansett :)

Som sagt har jeg ridd med båndhund selv, så det er ikke det at det ikke går - men jeg syntes risikoen er høyere likevel.

Skjer det noe, hesten blir løpsk, skvetter ect. er det ofte ikke verre en å slippe båndet til hunden. Men bare så det er sagt, jeg rir ikke ofte med båndhund selv og kun på hester jeg kan ri fra setet og som jeg vet er kalde i hodet :)

Skrevet

Skjer det noe, hesten blir løpsk, skvetter ect. er det ofte ikke verre en å slippe båndet til hunden. Men bare så det er sagt, jeg rir ikke ofte med båndhund selv og kun på hester jeg kan ri fra setet og som jeg vet er kalde i hodet :)

Hunder kan bykse inn i beina på hesten og surre seg fast i hesten og lage stygge ulykker. Klart det kan skje ulykker med håndhest også. Men håndhesten finner ikke på å ta snarveien under magen på hesten.

Den dagen jeg har så god kontroll på hunden min at jeg tør å ri med den i bånd, har jeg også nok kontroll til å ha den løs. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...