Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på ridetur


mara

Recommended Posts

Jeg har to unge og spreke whippeter som jeg skulle ønske kunne være med på ridetur! Er forrytter for en turhest som er rolig og vant til hunder. Hundene derimot er ikke såå vant til hester, men jeg har hatt dem med i stallen noen ganger nå for gjøre noe med det. Sammen med hesten er de sånn: dempe,dempe,dempe *voff!* *voff!*dempe, dempe, osv.. Men det går bedre og bedre. Litt på siden akkurat det, men jeg lurer på hvordan jeg går fram for å ta dem med på turer? Er det best å ha dem løse i starten? Hvis de skal være i bånd, hvordan gjør jeg?

Kanskje litt dumt spm, men jeg har en liten drøm om å trimme meg selv, hest og hunder på en og samme gang:-) Tips mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ridd med hund i bånd, det virker bare skummelt synes jeg. Så i min verden er det sånn at hunder som skal være med på ridetur, må være lydige nok til å gå løse over alt, og som i tillegg ikke forstyrrer hesten. Derfor er ikke min BC med på rideturer, mens sheltien fint kan være med. Man bør jo og ha tilgang på turområder hvor man ikke trenger å ri langs trafikkerte veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hatt me hunden min endel på ridetur og har gjort noen feil som det nå er vanskelig å få rettet opp igjen når jeg er på heste ryggen og hunden løs.

Begynte å ha han med meg i stallen, han ruslet rundt mens jeg stellte og salte opp, i førsten gikk vi leie turer uten at jeg satt på hesten. bikkja syntes det var knakende kjempe gøy å være med hesten på tur. Etter 3-6 uker hadde hunden vært med nok til å respektere hesten og være lydig nok til å være med løs. Desverre gikk det ikke like bra etterhvert da hunden synes det er fryktelig gøy når vi løper, han tror hester er store leke kamerater og begynner og bite hesten i halen og mulen. Noe hesten heldigvis ikke bryr seg om.. inntil.... ja den gangen hesten brys seg og spraker hunden.. dette kan jeg jo ikke la skje og derfor blir det kun skritting, jeg vet ikke hvordan jeg skal få det av han for når vi løper klikker det helt for han. Han som til vanlig er en lydig hund er rett å slett ikke det da. akuratt som han vet at jeg er oppå hesten og ikke få tak i han når han bøller.

Jeg har ikke ridd me han i bånd da jeg er redd hesten skal bli skremt og stikke ut og derved vil hunden bli hengende etter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner drømmen min, det har lenge vært min drøm også, og realiserte den vell for ca 2 år siden. Jeg passet også en hest som jeg kun ridde på tur. Jeg hadde hatt hunden med i stallen helt fra den var valp. Jeg hadde hun først med på tur i bånd, mens noen andre ridde, slik at jeg fikk registrert om hun passet seg for hesten og skjønte at det ikke var lurt å gå tett oppi beina, eller under magen på den osv. Dette mente hun selv at ikke var så farlig, og gikk grusomt nærmt beina. Jeg drog henne da såklart bort, og etterhvert skjønte hun dette og passet seg mer og mer. Tilslutt hadde jeg henne løs mens noen andre ridde, og jeg igjen kunne observere henne. Alt gikk bra, så det tok ikke lang tid før jeg fikk sjansen til å ha henne med på tur når jeg selv skulle ri.

Det var siste gangen jeg skulle ha hesten før jeg skulle begynne på en annen, jeg leide hesten og hunden langs veien (dette er faktisk ganske problematisk da hesten hopper og "skvetter" av bilene. Det er ikke noe kult å holde hesten med en hånd når den hopper akkurat, men jeg må nesten ha en hånd til hunden også. Heldigvis så er han veldig følsom og lyer når man rykker litt i tøylene. Jeg hadde aldri klart det om det var en sterk hest.) Så når jeg kom inn i skogen så slapp jeg hunden løs, hoppet oppå hesten og red avgårde. Alt har gått fint så langt. Hunden passer seg, plager ikke hesten på noe vis, og plager heller ikke folk eller hunder på veien. Det var kun en gang at hun tok sine egene veier da det var noen ungdommer i skogen og drakk. Dette var visst meget interessant :console:

Den eneste gangen noe har nesten gått galt, har vært når jeg leide begge to langs veien og hesten klikket totalt pga en buss (busser er VIKELIG farlig, må vite). Hesten stod med rumpen til veien, da jeg så bussen komme. Den hadde vridd hodet sitt rundt for å kikke da bussen kjørte forbi, og like foran beina på den, stod hunden min. Da bussen kom kjørende forbi, hoppet hesten frem mot hunden min. Jeg var heldigvis klar for alle type bevegelser, så jeg fikk dratt hesten tilbake, og hunden til sides. Dette var veldig skummelt, så hver gang det kommer buss nå, er jeg ekstra obs på hvor hunden er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere deler deres erfaringer! Det er litt det med løs hund og jage hesten jeg er redd for.. Jeg vet ikke om jeg stoler heeelt på at de ikke kommer til å prøve seg på det. Og hestens lunte er jo ikke uendelig lang, selvom dette er en veldig snill og tålmodig hest. Kanskje lurt å evt starte i skritt og med en person til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg rir på en hest og har med en hest løs og to hunder jeg, det går som regel veldig bra. Mine hunder har vært rundt hestene hele tiden på en naturlig måte. Jeg har ikke problemer med høy fart, men tvert i mot hvis det går sakte så vil den ene hunden gjerne "fyre" opp hestene litt så det blir fart. Det er morsomst å kappløpe :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC har vært med på lang ridetur på trafikkert vei. Hun er fører orientert og stikker ikke, så vi slapp henne og min vennines puddel og la i vei. Foxi gikk pent i kanten og siden vi har trent mye stod hun i kryss på kommando, og følte hesten en meter ut i kanten. Holdt seg alltid trygt unna og gjorde ingenting mot hesten. Jeg hadde ikke gjort det om jeg hun hadde nappet eller gjort noe mot hesten, men hun har så stor respekt for de at hun oppfører seg pent. Og hun hadde heller ikke fått gå løs om hun ikke var lydig. Jeg tror jeg aldri ville ridd med hund i bånd, det er liksom litt risky føler jeg. Da har de det bedre hjemme.

har ingen kreatvi løsning for deg, men der var hvordan jeg gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid begynt med å ha hundene i bånd vedsiden av (bare en av gangen selvfølgelig) men det krever at man kan ri hesten fra setet (så man har en hånd til tøylene og en til hunden), samt at den må være hundevant.

Det er ikke skumlere å ri med hund i bånd en å ha en leiehest feks. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund er jo skumlere enn leiehest pga størrelsesforsjellen for hundens del?

Har hatt hunder som er vant til å være med ut på beite til hestene, så jeg på forhånd vet at hestene ikke bryr seg stort om hunden, og omvendt. Så har jeg leid begge på tur før jeg har ridd. Evt at jeg rir og en annen holder hunden så den ser meg er oppe først. Har alltid gått veldig fint på denne måten, og med normal hverdagslydighet.

Red på tur med langline på gamlehunden men hun var såpass rolig. Ville ikke gjort det med en mer vimsete unghund.

Og å løpe er det morsomste ja, så greit å vite hvordan hunden reagerer da og hvordan hesten takler det. Min hest blir sur om hunden prøver å løpe forbi, han skal være først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund er jo skumlere enn leiehest pga størrelsesforsjellen for hundens del?

Man er jo nødt til å holde den på avstand, ikke la den løpe inn i beina. Jeg rir alltid med armen ut til siden dersom jeg har "leiehund". :) Jeg bruker feks å koble på hunden når jeg rir langs vei osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er jo nødt til å holde den på avstand, ikke la den løpe inn i beina. Jeg rir alltid med armen ut til siden dersom jeg har "leiehund". :) Jeg bruker feks å koble på hunden når jeg rir langs vei osv.

Jojo, men det går jo bra helt til det plutselig ikke går bra. Derfor blir det ikke det samme uansett :)

Som sagt har jeg ridd med båndhund selv, så det er ikke det at det ikke går - men jeg syntes risikoen er høyere likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men det går jo bra helt til det plutselig ikke går bra. Derfor blir det ikke det samme uansett :)

Som sagt har jeg ridd med båndhund selv, så det er ikke det at det ikke går - men jeg syntes risikoen er høyere likevel.

Skjer det noe, hesten blir løpsk, skvetter ect. er det ofte ikke verre en å slippe båndet til hunden. Men bare så det er sagt, jeg rir ikke ofte med båndhund selv og kun på hester jeg kan ri fra setet og som jeg vet er kalde i hodet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer det noe, hesten blir løpsk, skvetter ect. er det ofte ikke verre en å slippe båndet til hunden. Men bare så det er sagt, jeg rir ikke ofte med båndhund selv og kun på hester jeg kan ri fra setet og som jeg vet er kalde i hodet :)

Hunder kan bykse inn i beina på hesten og surre seg fast i hesten og lage stygge ulykker. Klart det kan skje ulykker med håndhest også. Men håndhesten finner ikke på å ta snarveien under magen på hesten.

Den dagen jeg har så god kontroll på hunden min at jeg tør å ri med den i bånd, har jeg også nok kontroll til å ha den løs. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...