Gå til innhold
Hundesonen.no

Leilighet i Oslo eller der omkring for oss med hunder.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Nei, vi vil gjerne ha en plass som er litt sliten fra før, vi. Litt gulvkaldt og gammeldagse dobbeltvinduer om vinteren er fint. Men en rå kjeller med vegg til vegg tepper fra 70 tallet og muggsopp på badet, kan vi bare ikke bo i. Ingvild har astma og vegg til vegg tepperog mugg og sopp er døden, bokstavlig talt. Gamle hussom ikke er pottetette, er derimot fine å bo i. Vi får bare håpe det finnes noe der ute...

Skrevet

Å jeg føler med deg, vært der selv rett før sommern. Det var ikke lett å få seg et greit krypin når jeg har hund. Jeg ringte mange, fikk komme på visning men enten var hund uaktuelt, eller så var det et type "muggsoppsted" som du nevner over her.

Satt inn annonse på finn.no, og det gikk nesten en mnd før jeg fikk napp. Da var det et par, politifolk begge to, som lot meg få leie deres veldig koselige leilighet. Jeg hadde lett i flere mnd, og begynte å svette litt.

Jeg skal si fra om jeg kommer over noe, og masse lykke til. Håper det ordner seg for deg og dine så snart som mulig

Skrevet

Nei, jeg kjører ikke bil, men det huset var koselig, det. Skal på visning på Stovner i morgen til en som liker hunder :icon_redface:

Skrevet

Det gikk ikke så bra. Det var en liten kjeller som luktet fukt og mugg og var aldeles ufyselig møkkete. To små glugger øverst på veggen, var alt av vinduer. Nei, der kunne vi bare ikke bo :banana:

Skrevet

Æsj, håper det ordner seg for dere! Jeg driver selv og leter litt sånn halvveis, samt at jeg leter etter jobb i tillegg, også jeg har ikke så hastverk, heldigvis. Det må da ordne seg på et vis. Skal heller si i fra om jeg kommer over noe, og så krysser jeg fingre og tær for dere. :banana:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Takk for alle gode tanker. I dag skal vi ut til Enebakk og titte på et lite hus. De hadde hunder selv og ønsket mine velkommen. Grei bussforbindelse til skolene våre og byen og et helt eget hus høres ut som en drøm. Å kunne gå rett ut i skauen er heller ikke å forakte. Nå har vi sett på så mye ekkelt og trangt og ønsker så veldig å finne noe vi både har råd til og lyst til å bo i ;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

JAAAA :ahappy: Først valgte de noen andre og vi fortsatte vår jakt på hybler på frogner, hus på Nesodden (det er laaaangt), merkelige telefon og mail hustilbud :ahappy: . Onsdag ringte huset i Enebakk igjen og sa at hun som hadde fått det, plutselig ikke ga lyd fra seg, eller svarte på henvendelser, så ville vi fortsatt ha det? Det ville vi jo og torsdag var vi der ute for at IA skulle få se det og være med på valget og hundene måtte jo også møtes, siden de skal bo på samme tun. Alt gikk bra, så nå flytter vi på landet. Litt merkelig å bruke adventstiden på å pakke, sortere, kaste, rydde og ikke henge opp en eneste stjerne i vinduet, for vi vil kjøpe helt nye stjerner til helt ny bolig ... Det er forresten utrolig hvor mye dritt som samler seg på åtte år :D

Noen som har lyst til å stille opp med bil og muskler neste helg, kanskje? :D

Skrevet

Ja,vi bor jo i hus nå, så tanken på å bo i noens kjeller, var ikke så hyggelig. Hundene er helt sikkert også glade for å slippe å bo i en bygård, der frislipp i parken er toppen av lykken... Den store utfordringen nå, er å få et stort hus fullt av dill dall og rot, til å passe inn i et lite dukkehus med svært begrensete lagringsmuligheter. Tror jeg skal smiske med søstr mi, for å få henne til å passe på bunadene våre. Det er rart hva som blir en greie, liksom...

Har jeg sagt at vi har tomt nesten helt ned til Langenvann der hunder og folk kan bade hele sommeren? :ahappy:

Skrevet

Hmpff lite dukkehus, due030.gif*titte seg rundt i huset på 55 kvm*

Dere kommer til å stortrives! :blink:

Vet du hvor det er? 65 kvm, skråtak oppe og ingen plass til klesskap, ingen boder, eller loft, men alt dette er bagateller. Huset er kjempekoselig, godt og varmt, naboene (huseierne) på tunet er hyggelige og IKEA kommer til å ha fine løsninger på hvor vi skal putte klær og slikt. Dukkehus er flott :wub:

Skrevet

Tusen takk! Så søte dere er alle sammen :blink: På onsdag kommer korpsfolket og henter lopper og nå er jeg nesten ferdig med å pakke bøker, leker og sko til dem. Nå har jeg gravd meg så langt inn i kjelleren at jeg har funnet noen flere tomesker, så da får jeg pakket ned alt dekketøyet som ikke passer sammen med noe annet og bare har overlevd på rent trass. Jepp, til våren blir det tundraservice fra åttitallet på loppa på Abildsø skole. Hvis noen av dere vil ha en gammel Husqverna (åssen staves det, da?)symaskin med sveiv må dere si fra, ellers går den på loppehengeren, også :wub: Men Anne Cath Vestly bøkene kan jeg bare ikke gi fra meg. Hun har signert flere av dem, også...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...