Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med å være hjemme alene


meika

Recommended Posts

Da vi fikk Laika hadde hun litt problemer med å være alene hjemme men vi trente på dette og etter en stund gikk det hlet fint å være hjemme alene i 6-7 timer.

Så fikk vi Fenris, og i starten gikk det også helt fint å ha de to hjemme alene, det var ingen lyd fra noen av dem og begge lå og sov når vi kom hjem.

Men så, plutselig som lyn fra klar himmel har begge to begynt å bråke når vi er borte, Laika uler og Fenris bjeffer og de vi leier av holder på å bli gale :hmm:

Så spørsmålene mine er da, er det noen som vet hva som kan ha utløst at de plutselig har problemer med det?

Og må jeg starte heelt fra bånn av med hjemme alene trening nå? Jeg regner egentlig med at jeg må det :aww: og har såvidt begynt igjen i dag med å gjør eprosedyren som om jeg skal gå på jobb selv om jeg bare skal ut for å sjekke posten ect.

Er jeg borte mer en 3 min så begynner de.. :lol:

Jeg har forandret litt på rutinen nå (begynte i dag så det er ikke det som har utløst det) med å flytte burene og dem inn på soverommet så de kan gå løs mens vi er borte. Jeg håper at det kan hjelpe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva som kan ha skjedd, men det kan være at de kjeder seg, viss du ikke har leker så de kan leke med, så kan de begynne å bjeffe.

Viss du får en leke der hunden(e) skal prøve å få ut mat/godbit ut av en leke kan de bruke tiden på den så kan det hende de blir mer opptatt av leken enn å ule og bjeffe :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke gi dem ting de evt. kan begynne å sloss om når jeg ikke er hjemme. Mat uten oppsyn syntes jeg er en dårlig idê da Fenris har vist tendenser til mataggresjon. Begge er veldig egne når de ligger med en leke osv.

Men uansett, problemet er løst. SIden jeg enda ikke har fått kontakt med eier til Fenris som skulle gi meg tilbakemelding ang. overtakelse og omregistrering av Fenris (har prøvd å ringe, sende meldinger mail osv i 3 uker) så reiser han hjem i morgen. For de som kjenner til historien Laika så orker jeg ikke to!

I morgen kommer det en som er i fam. med eier til oslo så da sender jeg han hjem med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke gi dem ting de evt. kan begynne å sloss om når jeg ikke er hjemme. Mat uten oppsyn syntes jeg er en dårlig idê da Fenris har vist tendenser til mataggresjon. Begge er veldig egne når de ligger med en leke osv.

Men uansett, problemet er løst. SIden jeg enda ikke har fått kontakt med eier til Fenris som skulle gi meg tilbakemelding ang. overtakelse og omregistrering av Fenris (har prøvd å ringe, sende meldinger mail osv i 3 uker) så reiser han hjem i morgen. For de som kjenner til historien Laika så orker jeg ikke to!

I morgen kommer det en som er i fam. med eier til oslo så da sender jeg han hjem med han.

Så synd, han var så kul! Men jeg skjønner deg veldig godt, og håper han får det bra :)

Også får du mye bedre tid til å jobbe masse med Laika og få en flott hund ut av henne, før du må begynne å jobbe med en ny hund;) Dog har du nok lært masse av den perioden med begge to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så synd, han var så kul! Men jeg skjønner deg veldig godt, og håper han får det bra :)

Også får du mye bedre tid til å jobbe masse med Laika og få en flott hund ut av henne, før du må begynne å jobbe med en ny hund;) Dog har du nok lært masse av den perioden med begge to :)

Ja det er veldig trist.. Men nå har jo jo facinerene nok problemer med å bli kvitt han for de driver å utsetter det hele tiden. Blir helt oppgitt jeg.

Ja, planen var aldri å få en ny hund før Laika var 2 år, og iallfall IKKE en unghund mens Laika enda var unghund.. Men jeg er for bløthjertet :)

Men jeg har tatt til fornuft nå og insett at selv om jeg gjerne VIL hjelpe alle hunder med et godt så må jeg tenke litt på megselv også. Det var ikke SÅ kult å bruke halve døgnet på å trene og gå milelange turer. Neste hund blir en plysj med vattinvoller (nei, nå tuller jeg. Men jeg er litt fed-up for øyeblikket)

Laika er meldt på terapihund kurs og vi må jobbe med å få inn dne fornuften og lydigheten som forsvant fra henne da Fenris kom i hus! Ser veldig frem til å ha overskuddet til å virkelig jobbe ordentlig med henne igjen!

Og det er to blandinger, Laika er blanding Border Collie/ Golden retriver og Fenris er blanding av (øst eller vest) sibirsk Laika, Hedehund (som forøvrig og er en blandings"rase") og en ting til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...