Gå til innhold
Hundesonen.no

Fotball gal hund


Synne N

Recommended Posts

Kali er fotball gal!!!

Vær gang vi går forbi noen som spiller fotball, eller bare en fotball så blir hun helt stressa. Drar i båndet og oppfører seg som en tulling, noen ganger begynner hun å klynke også.

Hun vet liksom ikke hva hun skal gjøre, alt hun vet er at hun MÅ bite ballen. Før prøvde hun å nappe i beina på de som holdt henne fast fordi hun måtte bort til ballen, dette har hun heldigvis slutta med.

Er det noen som vet hvordan jeg kan få henne til å roe seg ned?

Jeg trener en del med klikker, så jeg kan godt få svar om hvordan å bruke den til dette problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund er også sånn. Blir helt satt ut av allt. på hundetreff en gang var det en gutt som stod laaangt unna med en fotball og når vi slapp alle hundene løs løp Hera rett bort til gutten. Gutten ble noe nervøs ja, og holdt ballen over hodet sitt. Hera fulgte etter hver hans bevegelser. Hihi litt arti da. Men tror ikke det er så mye man kan gjøre med det. Er man fotballgal så er man det. kanskje unngå å leke med baller. Når vi går forbi noen som leker med ball og hunden blir tullete og drar i båndet og bjeffer, tar jeg bare ho i øret og leier ho videre forbi. Det er mest fordi jeg ikke orker å dra ho med meg videre. Uff, ikke lett bestandig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe...

toya og skal helst ha ballen... var på fotball kamp med henne en gan jeg..

en dust som skøyt ballen t henne med vilje... og sa "her voffen"

han fikk fader meg ikke tatt fra henne ballen igjen...

jeg gadd ikke ta den fra a jeg heller, når jhan var så dum..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klikk når hunden har oppmerksomheten

bort fra fotballen og ikke dreger i båndet.

Du kan klikke når du ser en fotball

og hunden enda ikke har reagert.

Gå gradvis nærmere og klikk for vært skritt hunden tar.

Hundens oppførsel bestemmer hvor langt du skal gå ,

hvis han springer mot ballen går du ikke nærmere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn en belønning hun virkelig vil dø for og sett deg ett stykke unna noen som spille fotball. Bare sitt der og forhold deg rolig. Når Kali er rolig klikker du og gir henne belønning. Etterhvert må hun se på deg for å få belønninga. Gå gradvis nermere de som spiller fotball.

Vet ikke om det virker, men det går ant å prøve

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det går an å prøve, men for øyeblikket så vet jeg ikke noe hun vil dø for mer enn en fotball.

Sitter jeg der lenge nok så bør hun bli lei av å se på den teite fotballen, men BCer er veldig tolmodige når det er noe de er intressert i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo an å bruke fotballen som belønning da. Klikk når hun har oppmerksomhet mot deg eller noe annet, eller om hun ser fotballen og ikke har reagert enda, eller hvis hun har reagert men er forholdsvis rolig i forhold til hva hun ellers er når hun ser fotballer. Deretter lar du henne løpe bort til ballen som belønning. Etterhvert vil dette bli sånn:

Kali ser fotballen -> ser på deg for å få løpe bort til den -> du klikker og belønner for det. Etterhvert kan du begynne å bruke andre ting som belønning også, ikke bare fotballen.

Om hunden ikke bryr seg om noe som helst annet enn fotballen så tror jeg dette vil være den beste måten for å få henne til å ta kontakt med deg når hun ser fotballen. Eventuelt kan du bruke en annen fotball som du selv har med (i veske eller sekk) som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen problemet.. Min hund har ødelagt endel fotballer.. Jeg klikker når han ser på meg et halvt sekund, og så finner jeg fram MIN lille ball og lar han få den.. Eventuelt en liten drakamp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...