Gå til innhold
Hundesonen.no

Fotball gal hund


Synne N

Recommended Posts

Kali er fotball gal!!!

Vær gang vi går forbi noen som spiller fotball, eller bare en fotball så blir hun helt stressa. Drar i båndet og oppfører seg som en tulling, noen ganger begynner hun å klynke også.

Hun vet liksom ikke hva hun skal gjøre, alt hun vet er at hun MÅ bite ballen. Før prøvde hun å nappe i beina på de som holdt henne fast fordi hun måtte bort til ballen, dette har hun heldigvis slutta med.

Er det noen som vet hvordan jeg kan få henne til å roe seg ned?

Jeg trener en del med klikker, så jeg kan godt få svar om hvordan å bruke den til dette problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund er også sånn. Blir helt satt ut av allt. på hundetreff en gang var det en gutt som stod laaangt unna med en fotball og når vi slapp alle hundene løs løp Hera rett bort til gutten. Gutten ble noe nervøs ja, og holdt ballen over hodet sitt. Hera fulgte etter hver hans bevegelser. Hihi litt arti da. Men tror ikke det er så mye man kan gjøre med det. Er man fotballgal så er man det. kanskje unngå å leke med baller. Når vi går forbi noen som leker med ball og hunden blir tullete og drar i båndet og bjeffer, tar jeg bare ho i øret og leier ho videre forbi. Det er mest fordi jeg ikke orker å dra ho med meg videre. Uff, ikke lett bestandig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe...

toya og skal helst ha ballen... var på fotball kamp med henne en gan jeg..

en dust som skøyt ballen t henne med vilje... og sa "her voffen"

han fikk fader meg ikke tatt fra henne ballen igjen...

jeg gadd ikke ta den fra a jeg heller, når jhan var så dum..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klikk når hunden har oppmerksomheten

bort fra fotballen og ikke dreger i båndet.

Du kan klikke når du ser en fotball

og hunden enda ikke har reagert.

Gå gradvis nærmere og klikk for vært skritt hunden tar.

Hundens oppførsel bestemmer hvor langt du skal gå ,

hvis han springer mot ballen går du ikke nærmere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn en belønning hun virkelig vil dø for og sett deg ett stykke unna noen som spille fotball. Bare sitt der og forhold deg rolig. Når Kali er rolig klikker du og gir henne belønning. Etterhvert må hun se på deg for å få belønninga. Gå gradvis nermere de som spiller fotball.

Vet ikke om det virker, men det går ant å prøve

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det går an å prøve, men for øyeblikket så vet jeg ikke noe hun vil dø for mer enn en fotball.

Sitter jeg der lenge nok så bør hun bli lei av å se på den teite fotballen, men BCer er veldig tolmodige når det er noe de er intressert i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo an å bruke fotballen som belønning da. Klikk når hun har oppmerksomhet mot deg eller noe annet, eller om hun ser fotballen og ikke har reagert enda, eller hvis hun har reagert men er forholdsvis rolig i forhold til hva hun ellers er når hun ser fotballer. Deretter lar du henne løpe bort til ballen som belønning. Etterhvert vil dette bli sånn:

Kali ser fotballen -> ser på deg for å få løpe bort til den -> du klikker og belønner for det. Etterhvert kan du begynne å bruke andre ting som belønning også, ikke bare fotballen.

Om hunden ikke bryr seg om noe som helst annet enn fotballen så tror jeg dette vil være den beste måten for å få henne til å ta kontakt med deg når hun ser fotballen. Eventuelt kan du bruke en annen fotball som du selv har med (i veske eller sekk) som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen problemet.. Min hund har ødelagt endel fotballer.. Jeg klikker når han ser på meg et halvt sekund, og så finner jeg fram MIN lille ball og lar han få den.. Eventuelt en liten drakamp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...