Gå til innhold
Hundesonen.no

Turområder i Raufoss/Gjøvik?


Bananen

Recommended Posts

Noen som har noen gode tips til turområder i Raufoss/Gjøvikområdet? Vi har ruslet litt rundtom, men som regel går vi under motorveien, et lite stykke på en grusvei, og havner rett på høgdaveien der alle bilene kjører uten fortau. Jeg er'ke så glad i å gå på veien, siden det virker som om de fleste sjåførene ikke har heeelt kontroll på sideveiene. Gikk den veien med tibben jeg passet også, og der kom det en vinglete bil med en fyr som sippet på whiskeyflaska mens han kjørte. Så jeg føler meg ikke akkurat heeelt safe.

Har trasket litt rundt i skogene ved Skumsjøen også, men som regel er det mange folk der, og vi havner uti myrområdene og tettskogen. So any other tips? :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er på besøk hos svigerfamilien min på Gjøvik pleier jeg å kjøre opp til Eiktunet. Der er det merket opp løyper, en er 3km, en er 5km og en er 7km. Det er skogsterreng, og veldig hyggelig og gå der. Det står skiltet til Eiktunet fra Gjøvik sentrum :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel mye folk på Eiktunet også vet jeg.

Dere kan jo gå gangveien oppover fra dere, under nye riksveien og ut på Gamleveien, der er det ikke SÅ mye trafikk. Om du tar av en av sideveiene der som går opp mot hus, så dukker det opp noen stier som går innover i skogen. Der har jeg gått mye før (bodde langs gamleveien), og møtte mer eller mindre aldri på folk.

Følger du Gamleveien oppover, og over høgdaveien, så kommer du også til turstier etter et stykke. Der oppi er det mange valg og noen er skiltet. Ellers vet jeg jo at en del bruker selve gamleveien som turvei. (selv liker jeg meg bedre der bikkjene kan løpe uten at jeg må rope på dem rundt hver eneste sving :getlost: )

Alternativt kjøre opp til Skytterbanen (høyre i lyskrysset om du kommer fra gjøvik), og følge veien der oppover til det står skiltet skytterbane. Der er det også merkede turstier. (men merkede turstier betyr jo som regel også mer folk).

Har du bil og vil kjøre et lenger stykke, så er det turstier ved Godterud og Sagvold. (finn deg et kart :heart: ) Og også fra Lønnberget (hoppbakken) og oppi skogen.

Men ja, skogen oppi ved Gamleveien, der er det fint å gå med hund løs iallefall. Men anbefaler vel støvler og klær som tåler å bli våte på denne tida av året *flire*

Og du!! Det er til tider nesten like gøy å gå utenom stier... *flire* Jeg har "gått meg bort" mange ganger oppi der jeg, og det er like moro hver gang. Man aner jo aldri hvor man dukker opp igjen jo! :lol:

(Ps. tlf med strøm er fint, ellers kan det bli en laaaaaaaaang tur hjem)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, jeg gikk Gamleveien mot Øverby engang, og havnet hos en bonde som måtte vise meg veien tilbake. Det var sånn ca. like etter at vi flyttet hit, så jeg var totalt evneveik. "Heldigvis" er Pøbel mammadalt, så han går maks en halvmeter fra meg. Selvom jeg jager han bort for å bruke de milelange beina sine. Da skal han helst gå fot og stirre meg ned med kontakt. Lille treningsnakromanen min.

Jeg får utforske veien ved motorveien litt oftere (den som går mot høyre, til venstre havnet jeg langt vekk og borti Gjøvik engang ...). Sett endel stier der, har bare ikke turt å utforske de alene enda. Jeg eier nemlig ikke retningssans, og er ekstremt dårlig til å forklare hvor jeg eventuelt har havnet. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe. Men altså, du går under motorveien og opp på grusveien (denne heter Gamleveien). Gå til høyre (mot den lange bratte bakken oppover), og ta FØRSTE VEI til venstre. (hender den er stengt med kjetting). Der veien flater seg ut på toppen, ca 100 m før huset, så går det av en sti til høyre og en til venstre. Velger du den til høyre kan du komme litt overalt (:heart:), velger du den til venstre, så kommer du etterhvert ut igjen på en annen grusvei, gå den ned igjen til venstre og du kommer ut på Gamleveien igjen. EN veldig ok sånn halvlang runde å gå. Sikkert perfekt for liten valpis :getlost: Men se opp for elg :lol: Du passerer elgtråkket langs den stien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elg! :getlost: Jeg har friket ut av elg, siden ene dobermannen jeg hadde prøvde å leke elghund og sende elgen på meg. Heldigvis er Pøbel mammadalt, som sagt. :heart:

Ah! Så det er noe ved kjettingen der, broren til sambo ville ikke slenge meg inn der, så jeg tenkte det ikke var helt ok å gå inn. Men da skal vi jammen ture inn der også, så slipper vi alle bilene og bratte bakker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er på besøk hos svigerfamilien min på Gjøvik pleier jeg å kjøre opp til Eiktunet. Der er det merket opp løyper, en er 3km, en er 5km og en er 7km. Det er skogsterreng, og veldig hyggelig og gå der. Det står skiltet til Eiktunet fra Gjøvik sentrum :aww:

Den løypa gikk jeg et par ganger da jeg var i Gjøvik i vår og traff ikke mange oppi der. Den 7km-løpya gikk jeg i Mai og da var det så nydelig der :hmm: Også er det jo noen turstier nede ved Mjøsa, men der er det flere folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elg! :console: Jeg har friket ut av elg, siden ene dobermannen jeg hadde prøvde å leke elghund og sende elgen på meg. Heldigvis er Pøbel mammadalt, som sagt. :blink:

Ah! Så det er noe ved kjettingen der, broren til sambo ville ikke slenge meg inn der, så jeg tenkte det ikke var helt ok å gå inn. Men da skal vi jammen ture inn der også, så slipper vi alle bilene og bratte bakker!

Hehe, om du går opp på gamleveien og til venstre, under nye veien igjen, så bodde jeg i det første huset på venstre hånd. Der de har bygd stall og greier nå. Der hadde jeg elg i hagen mer eller mindre hver dag, evnt avbrutt av litt rådyr, en rev og litt grevling. De var der såpass ofte at hverken de eller Buffy brydde seg om hverandre etterhvert :aww: OG, stien dems går (eller gikk da, iallefall før nye veien kom) over jordet på oversiden av gamleveien og opp i skogen. Har møtt på et par på tur oppi der også. Hverken jeg, bikkja eller elgen brydde oss da heller :aww: åååååå, savner å bo der jeg.... (ja, jeg rakk å bo der et lite år før nye veien kom, da var det et flott sted)

Men altså :lol: Ja, inn ved kjettingen kan dere gå. Det ligger ET hus (feriehus) oppi der, og ellers er det jo de stiene da. Fin skog å gå i det der. :blink: Hender fortsatt vi tar turen oppi der kan man si :banana:

Og ja, bakken opp til Øverbyveien er et lite ******* syns jeg iallefall :blink: hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok en kveldstur på veien til høyre opp bakkene i går kveld, bekkmørkt, svart hund, gubben i refleksjakke og skitten hund på vei tilbake som ble hevet i dusjen. Veien er bedre om natta, merker ikke oppoverbakkene da, gitt! Tenker å ta en tur inn i kjettingstedet i morra, kanskje. :console:

Eneste Øverbyveien er godt for er en bomfri vei om man må til Gjøvik. :blink:

Kanskje du kan være med på tur engang og knipse litt finfine bilder av Pøbelveldet? :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde rett ovenfor Eiktunet og har gått MASSE der!

Kjempeflott terreng og ikke minst merkede stier for en som mangler så totalt retningssans som meg...

Er kun i helgene jeg møtte særlig med folk, noe som er litt rart mtp det flotte terrenget :)

Anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok en kveldstur på veien til høyre opp bakkene i går kveld, bekkmørkt, svart hund, gubben i refleksjakke og skitten hund på vei tilbake som ble hevet i dusjen. Veien er bedre om natta, merker ikke oppoverbakkene da, gitt! Tenker å ta en tur inn i kjettingstedet i morra, kanskje. :)

Eneste Øverbyveien er godt for er en bomfri vei om man må til Gjøvik. :)

Kanskje du kan være med på tur engang og knipse litt finfine bilder av Pøbelveldet? :)

hihi, ja det kan jeg sikkert få til vettu! Ta med Gry eller noe så Pøbel kan få bryne seg litt på hu :)

Har faktisk tuslet tur oppi leia der idag jeg, og kom på et nytt tips til dere :) Opp på gamleveien, ta til venstre. Før du må gå under nye veien igjen, så ta til høyre opp på grusveien, og følg stien som går oppå den vollen langs med nye veien. Følg jordet/nyveien forbi bommen, så kommer du innpå en grusvei igjen. Der oppi er det vel merkede stier tror jeg. Og ellers grusvei som ender opp igjen på Gjøvik.

Eneste du må være obs på her er faren for travhester på trening.... (langs veien riktignok, ikke i skogen :) ) Du bor egentlig i nærheten av et fint tursted serru :) HEnder bare man må lete litt etter stiene. *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...