Gå til innhold
Hundesonen.no

Turområder i Raufoss/Gjøvik?


Bananen

Recommended Posts

Noen som har noen gode tips til turområder i Raufoss/Gjøvikområdet? Vi har ruslet litt rundtom, men som regel går vi under motorveien, et lite stykke på en grusvei, og havner rett på høgdaveien der alle bilene kjører uten fortau. Jeg er'ke så glad i å gå på veien, siden det virker som om de fleste sjåførene ikke har heeelt kontroll på sideveiene. Gikk den veien med tibben jeg passet også, og der kom det en vinglete bil med en fyr som sippet på whiskeyflaska mens han kjørte. Så jeg føler meg ikke akkurat heeelt safe.

Har trasket litt rundt i skogene ved Skumsjøen også, men som regel er det mange folk der, og vi havner uti myrområdene og tettskogen. So any other tips? :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er på besøk hos svigerfamilien min på Gjøvik pleier jeg å kjøre opp til Eiktunet. Der er det merket opp løyper, en er 3km, en er 5km og en er 7km. Det er skogsterreng, og veldig hyggelig og gå der. Det står skiltet til Eiktunet fra Gjøvik sentrum :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel mye folk på Eiktunet også vet jeg.

Dere kan jo gå gangveien oppover fra dere, under nye riksveien og ut på Gamleveien, der er det ikke SÅ mye trafikk. Om du tar av en av sideveiene der som går opp mot hus, så dukker det opp noen stier som går innover i skogen. Der har jeg gått mye før (bodde langs gamleveien), og møtte mer eller mindre aldri på folk.

Følger du Gamleveien oppover, og over høgdaveien, så kommer du også til turstier etter et stykke. Der oppi er det mange valg og noen er skiltet. Ellers vet jeg jo at en del bruker selve gamleveien som turvei. (selv liker jeg meg bedre der bikkjene kan løpe uten at jeg må rope på dem rundt hver eneste sving :getlost: )

Alternativt kjøre opp til Skytterbanen (høyre i lyskrysset om du kommer fra gjøvik), og følge veien der oppover til det står skiltet skytterbane. Der er det også merkede turstier. (men merkede turstier betyr jo som regel også mer folk).

Har du bil og vil kjøre et lenger stykke, så er det turstier ved Godterud og Sagvold. (finn deg et kart :heart: ) Og også fra Lønnberget (hoppbakken) og oppi skogen.

Men ja, skogen oppi ved Gamleveien, der er det fint å gå med hund løs iallefall. Men anbefaler vel støvler og klær som tåler å bli våte på denne tida av året *flire*

Og du!! Det er til tider nesten like gøy å gå utenom stier... *flire* Jeg har "gått meg bort" mange ganger oppi der jeg, og det er like moro hver gang. Man aner jo aldri hvor man dukker opp igjen jo! :lol:

(Ps. tlf med strøm er fint, ellers kan det bli en laaaaaaaaang tur hjem)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, jeg gikk Gamleveien mot Øverby engang, og havnet hos en bonde som måtte vise meg veien tilbake. Det var sånn ca. like etter at vi flyttet hit, så jeg var totalt evneveik. "Heldigvis" er Pøbel mammadalt, så han går maks en halvmeter fra meg. Selvom jeg jager han bort for å bruke de milelange beina sine. Da skal han helst gå fot og stirre meg ned med kontakt. Lille treningsnakromanen min.

Jeg får utforske veien ved motorveien litt oftere (den som går mot høyre, til venstre havnet jeg langt vekk og borti Gjøvik engang ...). Sett endel stier der, har bare ikke turt å utforske de alene enda. Jeg eier nemlig ikke retningssans, og er ekstremt dårlig til å forklare hvor jeg eventuelt har havnet. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe. Men altså, du går under motorveien og opp på grusveien (denne heter Gamleveien). Gå til høyre (mot den lange bratte bakken oppover), og ta FØRSTE VEI til venstre. (hender den er stengt med kjetting). Der veien flater seg ut på toppen, ca 100 m før huset, så går det av en sti til høyre og en til venstre. Velger du den til høyre kan du komme litt overalt (:heart:), velger du den til venstre, så kommer du etterhvert ut igjen på en annen grusvei, gå den ned igjen til venstre og du kommer ut på Gamleveien igjen. EN veldig ok sånn halvlang runde å gå. Sikkert perfekt for liten valpis :getlost: Men se opp for elg :lol: Du passerer elgtråkket langs den stien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elg! :getlost: Jeg har friket ut av elg, siden ene dobermannen jeg hadde prøvde å leke elghund og sende elgen på meg. Heldigvis er Pøbel mammadalt, som sagt. :heart:

Ah! Så det er noe ved kjettingen der, broren til sambo ville ikke slenge meg inn der, så jeg tenkte det ikke var helt ok å gå inn. Men da skal vi jammen ture inn der også, så slipper vi alle bilene og bratte bakker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er på besøk hos svigerfamilien min på Gjøvik pleier jeg å kjøre opp til Eiktunet. Der er det merket opp løyper, en er 3km, en er 5km og en er 7km. Det er skogsterreng, og veldig hyggelig og gå der. Det står skiltet til Eiktunet fra Gjøvik sentrum :aww:

Den løypa gikk jeg et par ganger da jeg var i Gjøvik i vår og traff ikke mange oppi der. Den 7km-løpya gikk jeg i Mai og da var det så nydelig der :hmm: Også er det jo noen turstier nede ved Mjøsa, men der er det flere folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elg! :console: Jeg har friket ut av elg, siden ene dobermannen jeg hadde prøvde å leke elghund og sende elgen på meg. Heldigvis er Pøbel mammadalt, som sagt. :blink:

Ah! Så det er noe ved kjettingen der, broren til sambo ville ikke slenge meg inn der, så jeg tenkte det ikke var helt ok å gå inn. Men da skal vi jammen ture inn der også, så slipper vi alle bilene og bratte bakker!

Hehe, om du går opp på gamleveien og til venstre, under nye veien igjen, så bodde jeg i det første huset på venstre hånd. Der de har bygd stall og greier nå. Der hadde jeg elg i hagen mer eller mindre hver dag, evnt avbrutt av litt rådyr, en rev og litt grevling. De var der såpass ofte at hverken de eller Buffy brydde seg om hverandre etterhvert :aww: OG, stien dems går (eller gikk da, iallefall før nye veien kom) over jordet på oversiden av gamleveien og opp i skogen. Har møtt på et par på tur oppi der også. Hverken jeg, bikkja eller elgen brydde oss da heller :aww: åååååå, savner å bo der jeg.... (ja, jeg rakk å bo der et lite år før nye veien kom, da var det et flott sted)

Men altså :lol: Ja, inn ved kjettingen kan dere gå. Det ligger ET hus (feriehus) oppi der, og ellers er det jo de stiene da. Fin skog å gå i det der. :blink: Hender fortsatt vi tar turen oppi der kan man si :banana:

Og ja, bakken opp til Øverbyveien er et lite ******* syns jeg iallefall :blink: hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok en kveldstur på veien til høyre opp bakkene i går kveld, bekkmørkt, svart hund, gubben i refleksjakke og skitten hund på vei tilbake som ble hevet i dusjen. Veien er bedre om natta, merker ikke oppoverbakkene da, gitt! Tenker å ta en tur inn i kjettingstedet i morra, kanskje. :console:

Eneste Øverbyveien er godt for er en bomfri vei om man må til Gjøvik. :blink:

Kanskje du kan være med på tur engang og knipse litt finfine bilder av Pøbelveldet? :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde rett ovenfor Eiktunet og har gått MASSE der!

Kjempeflott terreng og ikke minst merkede stier for en som mangler så totalt retningssans som meg...

Er kun i helgene jeg møtte særlig med folk, noe som er litt rart mtp det flotte terrenget :)

Anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok en kveldstur på veien til høyre opp bakkene i går kveld, bekkmørkt, svart hund, gubben i refleksjakke og skitten hund på vei tilbake som ble hevet i dusjen. Veien er bedre om natta, merker ikke oppoverbakkene da, gitt! Tenker å ta en tur inn i kjettingstedet i morra, kanskje. :)

Eneste Øverbyveien er godt for er en bomfri vei om man må til Gjøvik. :)

Kanskje du kan være med på tur engang og knipse litt finfine bilder av Pøbelveldet? :)

hihi, ja det kan jeg sikkert få til vettu! Ta med Gry eller noe så Pøbel kan få bryne seg litt på hu :)

Har faktisk tuslet tur oppi leia der idag jeg, og kom på et nytt tips til dere :) Opp på gamleveien, ta til venstre. Før du må gå under nye veien igjen, så ta til høyre opp på grusveien, og følg stien som går oppå den vollen langs med nye veien. Følg jordet/nyveien forbi bommen, så kommer du innpå en grusvei igjen. Der oppi er det vel merkede stier tror jeg. Og ellers grusvei som ender opp igjen på Gjøvik.

Eneste du må være obs på her er faren for travhester på trening.... (langs veien riktignok, ikke i skogen :) ) Du bor egentlig i nærheten av et fint tursted serru :) HEnder bare man må lete litt etter stiene. *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...