Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommakommakommakomma?!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Er det bare jeg som har folk rundt meg som jeg ser skriver en setning, og ender nevnte setning med ",,,"? Altså, noe sånt som dette:

"Jeg kan ikke noe om computere, og jeg vet ikke hva jeg driver med i det hele tatt,,,"

"I dag er det sol, og jeg er glad i vafler,,"

"Ute er det mørkt, men kjøleskapet gjør jobben sin enda,,,"

Er det en mening med det? Ser man ikke forskjell på komma og punktum lenger?

Hjelp meg da, jeg blir gaaaal! Har til og med sett det flere ganger i medlemsbladene til en hundeklubb!

Er det slemt å nevne at jeg stort sett ser at det er en litt eldre generasjon som gjør det? Har ikke lagt merke til det på sonen, da! Flinkiser!

Skrevet

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

:icon_redface::aww: :rolleyes2:

Jeg har aldri sett det før, før jeg så det i et innlegg på Canis for kort tid siden (usj... busted). Der var det en person som konsekvent avsluttet sine setninger med ,,, - men det er bare der jeg har sett det.

Skrevet

Ja, altså, før så så jeg det veldig sjeldent, bortsett fra i det hundeklubbladet jeg fikk, og da tenkte jeg vel kanskje i mitt stille sinn at den personen som skrev det HELE tiden ikke var heeelt på riktig plass i denne verden. Så det ble til at jeg irriterte meg over det der og da, men så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men så så jeg det i dag igjen, en helt annen person som hadde posta et dikt eller noe på nettet, stappa med disse kommaene. Og da begynner man jo å lure på om det er en eller annen teit grammatikkregel jeg ikke har fått med meg, ikkesant. :icon_redface:

Skrevet

Det er noe nytt og kult som har kommet,,

Ville bare si, at når Man leser mye på blogg å sånn; at språket kan noen ganger påvirrkes,,

Skrevet

Det er noe nytt og kult som har kommet,,

Ville bare si, at når Man leser mye på blogg å sånn; at språket kan noen ganger påvirrkes,,

kult er det ikke :icon_redface:

Skrevet

mamma skriver litt slik innimellom :rolleyes2: På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :icon_redface: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Skrevet

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

Briller,,,,? :icon_redface:

Men jepp, jeg har sett det jeg også. Trodde i utgangspunktet det bare var tastefeil, men det ser ikke sånn ut når det forekommer såpass ofte som det gjør. Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :rolleyes2:

Skrevet

Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :icon_redface:

Men det er sikkert yngre som gjør det og. JEG har mest lagt merke til at eldre gjør det, ihvertfall. Eller, kun. Jeg har ikke forska på det, da. :rolleyes2:

Skrevet

mamma skriver litt slik innimellom :P På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :aww: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :D En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

Skrevet

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :aww: En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

:D haha det kan godt henne :P bare veit at en skulle være oppe og en nede når vi skrev for hånd :aww:

Tror det kan være det de prøver å skrive med komma i hvertfall, siden det vist var den eldre garde som skrev det :hmm: Men har ikke sett det så ofte selv :aww:

Skrevet

Kan man klage over bruk av punktum også i denne tråden,,,? Hvis man legger ut et eller annet resultat eller bilde av hundene sine, så er det en del folk som svarer litt merkelig. Type, "Så fin/flink h*n er....". Jeg stusser jo da på om de mener det ironisk/sarkastisk, eller om de faktisk er oppriktige?? :icon_redface:

Skrevet

Ja, det kan man, Caranthir!

det ser INNMARI dumt ut når noen skriver: "HUNDEN MIN BLE CHAMPION!!!!1one *en milliard smilende dansende tryner*"

og noen svarer: "gratulerer.(..)"

Da kan man like gjerne svare "**** you and your stupid dog motherfucker. I hate you for always being better than me. Now I will go and spread nasty rumors about you and your filthy fleebag, so that I can feel better about my life, moahahahahahaaaaaaaaaaaaa."

Guest Gråtass
Skrevet

Når jeg skriver flere punktum etter hverandre så kunne jeg like gjerne ha skrevet *sukk* eller * himle med øynene* eller *skjønner du itt'no din iddiott* avhengig av hva og hvem som er mottager, men jeg mener det skjeldent som noe svært positivt tror jeg, da må det i så fall være ett *henført sukk* noe som kan skje, men da igjen i forhold til settingen. Eller det kan jo også enkelt bety *ehhhhh* som regel tror jeg det er det det er, i flest tilfeller altså..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...