Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommakommakommakomma?!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Er det bare jeg som har folk rundt meg som jeg ser skriver en setning, og ender nevnte setning med ",,,"? Altså, noe sånt som dette:

"Jeg kan ikke noe om computere, og jeg vet ikke hva jeg driver med i det hele tatt,,,"

"I dag er det sol, og jeg er glad i vafler,,"

"Ute er det mørkt, men kjøleskapet gjør jobben sin enda,,,"

Er det en mening med det? Ser man ikke forskjell på komma og punktum lenger?

Hjelp meg da, jeg blir gaaaal! Har til og med sett det flere ganger i medlemsbladene til en hundeklubb!

Er det slemt å nevne at jeg stort sett ser at det er en litt eldre generasjon som gjør det? Har ikke lagt merke til det på sonen, da! Flinkiser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

:icon_redface::aww: :rolleyes2:

Jeg har aldri sett det før, før jeg så det i et innlegg på Canis for kort tid siden (usj... busted). Der var det en person som konsekvent avsluttet sine setninger med ,,, - men det er bare der jeg har sett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, før så så jeg det veldig sjeldent, bortsett fra i det hundeklubbladet jeg fikk, og da tenkte jeg vel kanskje i mitt stille sinn at den personen som skrev det HELE tiden ikke var heeelt på riktig plass i denne verden. Så det ble til at jeg irriterte meg over det der og da, men så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men så så jeg det i dag igjen, en helt annen person som hadde posta et dikt eller noe på nettet, stappa med disse kommaene. Og da begynner man jo å lure på om det er en eller annen teit grammatikkregel jeg ikke har fått med meg, ikkesant. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mamma skriver litt slik innimellom :rolleyes2: På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :icon_redface: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

Briller,,,,? :icon_redface:

Men jepp, jeg har sett det jeg også. Trodde i utgangspunktet det bare var tastefeil, men det ser ikke sånn ut når det forekommer såpass ofte som det gjør. Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :icon_redface:

Men det er sikkert yngre som gjør det og. JEG har mest lagt merke til at eldre gjør det, ihvertfall. Eller, kun. Jeg har ikke forska på det, da. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede

Det heter anførselstegn, og her finner man de norske rettskrivingsreglene for bruk av anførselstegn

(for de spesielt interesserte kanskje :icon_redface:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mamma skriver litt slik innimellom :P På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :aww: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :D En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :aww: En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

:D haha det kan godt henne :P bare veit at en skulle være oppe og en nede når vi skrev for hånd :aww:

Tror det kan være det de prøver å skrive med komma i hvertfall, siden det vist var den eldre garde som skrev det :hmm: Men har ikke sett det så ofte selv :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man klage over bruk av punktum også i denne tråden,,,? Hvis man legger ut et eller annet resultat eller bilde av hundene sine, så er det en del folk som svarer litt merkelig. Type, "Så fin/flink h*n er....". Jeg stusser jo da på om de mener det ironisk/sarkastisk, eller om de faktisk er oppriktige?? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan man, Caranthir!

det ser INNMARI dumt ut når noen skriver: "HUNDEN MIN BLE CHAMPION!!!!1one *en milliard smilende dansende tryner*"

og noen svarer: "gratulerer.(..)"

Da kan man like gjerne svare "**** you and your stupid dog motherfucker. I hate you for always being better than me. Now I will go and spread nasty rumors about you and your filthy fleebag, so that I can feel better about my life, moahahahahahaaaaaaaaaaaaa."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når jeg skriver flere punktum etter hverandre så kunne jeg like gjerne ha skrevet *sukk* eller * himle med øynene* eller *skjønner du itt'no din iddiott* avhengig av hva og hvem som er mottager, men jeg mener det skjeldent som noe svært positivt tror jeg, da må det i så fall være ett *henført sukk* noe som kan skje, men da igjen i forhold til settingen. Eller det kan jo også enkelt bety *ehhhhh* som regel tror jeg det er det det er, i flest tilfeller altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...