Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommakommakommakomma?!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Er det bare jeg som har folk rundt meg som jeg ser skriver en setning, og ender nevnte setning med ",,,"? Altså, noe sånt som dette:

"Jeg kan ikke noe om computere, og jeg vet ikke hva jeg driver med i det hele tatt,,,"

"I dag er det sol, og jeg er glad i vafler,,"

"Ute er det mørkt, men kjøleskapet gjør jobben sin enda,,,"

Er det en mening med det? Ser man ikke forskjell på komma og punktum lenger?

Hjelp meg da, jeg blir gaaaal! Har til og med sett det flere ganger i medlemsbladene til en hundeklubb!

Er det slemt å nevne at jeg stort sett ser at det er en litt eldre generasjon som gjør det? Har ikke lagt merke til det på sonen, da! Flinkiser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

:icon_redface::aww: :rolleyes2:

Jeg har aldri sett det før, før jeg så det i et innlegg på Canis for kort tid siden (usj... busted). Der var det en person som konsekvent avsluttet sine setninger med ,,, - men det er bare der jeg har sett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, før så så jeg det veldig sjeldent, bortsett fra i det hundeklubbladet jeg fikk, og da tenkte jeg vel kanskje i mitt stille sinn at den personen som skrev det HELE tiden ikke var heeelt på riktig plass i denne verden. Så det ble til at jeg irriterte meg over det der og da, men så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men så så jeg det i dag igjen, en helt annen person som hadde posta et dikt eller noe på nettet, stappa med disse kommaene. Og da begynner man jo å lure på om det er en eller annen teit grammatikkregel jeg ikke har fått med meg, ikkesant. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mamma skriver litt slik innimellom :rolleyes2: På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :icon_redface: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

Briller,,,,? :icon_redface:

Men jepp, jeg har sett det jeg også. Trodde i utgangspunktet det bare var tastefeil, men det ser ikke sånn ut når det forekommer såpass ofte som det gjør. Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :icon_redface:

Men det er sikkert yngre som gjør det og. JEG har mest lagt merke til at eldre gjør det, ihvertfall. Eller, kun. Jeg har ikke forska på det, da. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede

Det heter anførselstegn, og her finner man de norske rettskrivingsreglene for bruk av anførselstegn

(for de spesielt interesserte kanskje :icon_redface:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mamma skriver litt slik innimellom :P På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :aww: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :D En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :aww: En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

:D haha det kan godt henne :P bare veit at en skulle være oppe og en nede når vi skrev for hånd :aww:

Tror det kan være det de prøver å skrive med komma i hvertfall, siden det vist var den eldre garde som skrev det :hmm: Men har ikke sett det så ofte selv :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man klage over bruk av punktum også i denne tråden,,,? Hvis man legger ut et eller annet resultat eller bilde av hundene sine, så er det en del folk som svarer litt merkelig. Type, "Så fin/flink h*n er....". Jeg stusser jo da på om de mener det ironisk/sarkastisk, eller om de faktisk er oppriktige?? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan man, Caranthir!

det ser INNMARI dumt ut når noen skriver: "HUNDEN MIN BLE CHAMPION!!!!1one *en milliard smilende dansende tryner*"

og noen svarer: "gratulerer.(..)"

Da kan man like gjerne svare "**** you and your stupid dog motherfucker. I hate you for always being better than me. Now I will go and spread nasty rumors about you and your filthy fleebag, so that I can feel better about my life, moahahahahahaaaaaaaaaaaaa."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når jeg skriver flere punktum etter hverandre så kunne jeg like gjerne ha skrevet *sukk* eller * himle med øynene* eller *skjønner du itt'no din iddiott* avhengig av hva og hvem som er mottager, men jeg mener det skjeldent som noe svært positivt tror jeg, da må det i så fall være ett *henført sukk* noe som kan skje, men da igjen i forhold til settingen. Eller det kan jo også enkelt bety *ehhhhh* som regel tror jeg det er det det er, i flest tilfeller altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...