Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommakommakommakomma?!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Er det bare jeg som har folk rundt meg som jeg ser skriver en setning, og ender nevnte setning med ",,,"? Altså, noe sånt som dette:

"Jeg kan ikke noe om computere, og jeg vet ikke hva jeg driver med i det hele tatt,,,"

"I dag er det sol, og jeg er glad i vafler,,"

"Ute er det mørkt, men kjøleskapet gjør jobben sin enda,,,"

Er det en mening med det? Ser man ikke forskjell på komma og punktum lenger?

Hjelp meg da, jeg blir gaaaal! Har til og med sett det flere ganger i medlemsbladene til en hundeklubb!

Er det slemt å nevne at jeg stort sett ser at det er en litt eldre generasjon som gjør det? Har ikke lagt merke til det på sonen, da! Flinkiser!

Skrevet

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

:icon_redface::aww: :rolleyes2:

Jeg har aldri sett det før, før jeg så det i et innlegg på Canis for kort tid siden (usj... busted). Der var det en person som konsekvent avsluttet sine setninger med ,,, - men det er bare der jeg har sett det.

Skrevet

Ja, altså, før så så jeg det veldig sjeldent, bortsett fra i det hundeklubbladet jeg fikk, og da tenkte jeg vel kanskje i mitt stille sinn at den personen som skrev det HELE tiden ikke var heeelt på riktig plass i denne verden. Så det ble til at jeg irriterte meg over det der og da, men så tenkte jeg ikke noe mer over det. Men så så jeg det i dag igjen, en helt annen person som hadde posta et dikt eller noe på nettet, stappa med disse kommaene. Og da begynner man jo å lure på om det er en eller annen teit grammatikkregel jeg ikke har fått med meg, ikkesant. :icon_redface:

Skrevet

Det er noe nytt og kult som har kommet,,

Ville bare si, at når Man leser mye på blogg å sånn; at språket kan noen ganger påvirrkes,,

Skrevet

Det er noe nytt og kult som har kommet,,

Ville bare si, at når Man leser mye på blogg å sånn; at språket kan noen ganger påvirrkes,,

kult er det ikke :icon_redface:

Skrevet

mamma skriver litt slik innimellom :rolleyes2: På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :icon_redface: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Skrevet

døh, vi gamle bommer vettu. Komma og punktum er for nære hverandre,,,

Briller,,,,? :icon_redface:

Men jepp, jeg har sett det jeg også. Trodde i utgangspunktet det bare var tastefeil, men det ser ikke sånn ut når det forekommer såpass ofte som det gjør. Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :rolleyes2:

Skrevet

Så da tenkte jeg det kanskje var noe nymotens blogge-zmz-slæng, men hvis det kun er den eldre garde som bedriver sånt, så tar jeg sikkert feil. :icon_redface:

Men det er sikkert yngre som gjør det og. JEG har mest lagt merke til at eldre gjør det, ihvertfall. Eller, kun. Jeg har ikke forska på det, da. :rolleyes2:

Skrevet

mamma skriver litt slik innimellom :P På tastatur, hmm hvordan skal jeg forklare det...

"jeg heter Kita", men i gamle dager når man skrev for hånd skrev man "Jeg heter Kita,, :aww: Om dere skjønner, vi på skolen fikk kjeft for at vi skrev slik som dataen, vi skulle skrive den første (husker ikke hva det kalles) opp og den siste nede :aww:

Kan det ha noe med dette å gjøre??

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :D En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

Skrevet

Trodde det var omvendt, jeg? Fordi man skulle ha plass til punktum i slutten av setningen, så skulle anførselstegnet bakerst stå oppe, liksom? F.eks: ,,Jeg heter Kita.", og ikke "Jeg heter Kita.,, :rolleyes2:

Men jeg er jo gammel, så jeg bommer på tastaturet, kan ikke stave eller kjøre bil :aww: En av de morsomste trådene jeg har lest om rettskrivning :icon_redface:

:D haha det kan godt henne :P bare veit at en skulle være oppe og en nede når vi skrev for hånd :aww:

Tror det kan være det de prøver å skrive med komma i hvertfall, siden det vist var den eldre garde som skrev det :hmm: Men har ikke sett det så ofte selv :aww:

Skrevet

Kan man klage over bruk av punktum også i denne tråden,,,? Hvis man legger ut et eller annet resultat eller bilde av hundene sine, så er det en del folk som svarer litt merkelig. Type, "Så fin/flink h*n er....". Jeg stusser jo da på om de mener det ironisk/sarkastisk, eller om de faktisk er oppriktige?? :icon_redface:

Skrevet

Ja, det kan man, Caranthir!

det ser INNMARI dumt ut når noen skriver: "HUNDEN MIN BLE CHAMPION!!!!1one *en milliard smilende dansende tryner*"

og noen svarer: "gratulerer.(..)"

Da kan man like gjerne svare "**** you and your stupid dog motherfucker. I hate you for always being better than me. Now I will go and spread nasty rumors about you and your filthy fleebag, so that I can feel better about my life, moahahahahahaaaaaaaaaaaaa."

Guest Gråtass
Skrevet

Når jeg skriver flere punktum etter hverandre så kunne jeg like gjerne ha skrevet *sukk* eller * himle med øynene* eller *skjønner du itt'no din iddiott* avhengig av hva og hvem som er mottager, men jeg mener det skjeldent som noe svært positivt tror jeg, da må det i så fall være ett *henført sukk* noe som kan skje, men da igjen i forhold til settingen. Eller det kan jo også enkelt bety *ehhhhh* som regel tror jeg det er det det er, i flest tilfeller altså..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...