Gå til innhold
Hundesonen.no

Klatring på meg


Margrete

Recommended Posts

Asti klatrer på meg og jeg får altså helt fnatt av det. Ikke sånn jokking, men rett og slett klatring, og holder seg fast. Han begynner å bli litt for tung til slikt nå synes jeg. Han er IKKE ett yndig lite ekorn. Vondt er det å!

Dette er stort sett når vi skal noe artig, når han har kjedet seg litt, når jeg kommer hjem etter at jeg har vært ute en liten tur, eller ligget i bilen.

Han gjort det siden han var liten og jeg har gått frem stort sett på samme måte siden den gang. (jeg har sikkert ikke vært så konsekvent... :s) Jeg begynner å bli litt lei av å skrape han ned på en relativt vennlig måte og/eller holde han på bakken etter halsbåndet. Snu seg vekk hjelper ikke, gå unna hjelper ikke, stå stille hjelper ikke, "Nei for ****!!" og ett mindre vennlig dytt er heller ikke hjelpsomt. Ikke hjelper det å vente til han er rolig heller, for han er tilsynelatende rolig, men så eksploderer han :icon_redface: Trener hver dag, hjelper ikke. Jeg kjenner lysten til å bli voldelig er farlig nær!

Det nytter ikke med godbiter eller leker (leker synes jeg blir feil, siden jeg mer eller mindre skrur han enda mer opp)

Noen med tips jeg ikke har prøvd før, tar i mot alt. Om det er for brutalt og dere ikke tør skrive det "høyt" så send meg en pm :aww:

(Kjenner jeg blir bare mer og mer lykkelig for at jeg ikke kjøpte meg en grå en, for om de er verre en showdyrene med tanke på intensitet, så hadde jeg fucka opp den raskt som bare det... Så da tenker jeg oppdretter også er glad for at jeg ikke kjøpte fra dem :rolleyes2:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Nikker bare gjenkjennende og har ikke stort å bidra med, annet enn at det blir nok bedre etterhvert...*.

... eller - jeg har forsøkt å kontrollere udyret med godis jeg, når han har tatt helt av, og selv om det ikke er 100 % bort ennå (noen vil muligens påstå at det overhodet ikke har hjulpet *host*), så synes iallefall JEG det har blitt bedre av at jeg har forsøkt (nei, jeg er ikke så veldig konsekvent av meg jeg heller) å kommandere Willy i sitt hver gang han har begynt - og da vanker det belønning... Rett og slett få ham til å gjøre noe annet enn den hoppingen. Det har definitivt hjulpet på hoppingen han har hatt når jeg har tatt ham ut av bilen og skal lukke bakluka (da ble jeg i en lengre periode overfalt så til de grader liksom), men nå er det nesten helt borte :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :aww: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :rolleyes2: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :aww:

Hahahaha, det skulle jeg sett :P

men ja, pelstrynet ditt hopper på meg også, som regel går det når jeg snur meg til, men jeg har noen minner av smertefulle hopp og sammenstøt jo takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :rolleyes2:

Teita :aww: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tips annet enn og være konsekvent, og vi vet jo alle hvor lett det er. Har selv en som klatrer og helst skal hoppe opp og smake på håret mitt fra gulvet. I går begynte jeg og le av han for jeg ble så fortvilt og lei, og DET hjelper hvertfall ikke... :icon_redface: Synes det er litt godt å høre at det ikke bare er jeg som har en hund som ikke er helt etter boka :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teita :rolleyes2: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Du, jeg har hørt rykter om at det ER så enkelt å trene hund jeg. Folk burde visst ikke få tenke sjøl når de driver med sånt, de :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Gi han ett kakk i hodet med flathånda i det han tenker på å hoppe opp samtidig som du sier "oy" eller etterellerannet i lite hyggelig tonefall. Hvis han fortsetter å komme opp, så har ikke straffen vært hard nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...