Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen valpespørsmål:)


Atina

Recommended Posts

Har en blandingsvalp på snart 7 mnd som er begynnt å røyte noe skikkelig. Her må vi fram med støvsugeren ihvertfall ett par ganger for dag. Han er blanding av Labrador, Gordon Setter, Buhund, Shetland Sheepdog og Schæfer ( vet ikke helt hvilken av rasene som er sterkest representert da jeg ikke har sett foreldrene, men han har ihvertfall Labrador ører:) En skikkelig mix med andre ord:) Han blir nok mellomstor av størrelse. Har vel det man på fagspråket kaller ett normalt hårlag...dvs underull med et striere pelslag over. Vet jo at høsten er røytetid...men er det normalt at de starter å røyte så tidlig? Kan det i tillegg være snakk om overgang fra valpe til voksenpels, eller er han for ung til det? Forer han med Hills valpefor. Gir han ellers ikke noe utenom, annet enn en liten gulrot i ny å ne...litt middagspølse hvis vi har det, en skive hvitost av å til, og litt mosa banan, blåbær og yoghurt naturell innimellom:)

En annen ting jeg lurer på er at han for en stund siden begynnte å få litt " puss " i øyekrokene om morgenen. Av og til er det ganske mye på begge sider...litt sånn gul-grønt og slimete i konsistens. Dette er KUN på morgenen, og det kommer ingenting resten av dagen. Er dette normalt eller bør man få det undersøkt av dyrelegen?

Er jo nesten som å få ett barn til i hus, så man engster seg jo over det meste:))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tar latmannsvarianten med sitering her jeg. Svarer med tjukk skrift inni sitatet :)

Har en blandingsvalp på snart 7 mnd som er begynnt å røyte noe skikkelig. Her må vi fram med støvsugeren ihvertfall ett par ganger for dag. Han er blanding av Labrador, Gordon Setter, Buhund, Shetland Sheepdog og Schæfer ( vet ikke helt hvilken av rasene som er sterkest representert da jeg ikke har sett foreldrene, men han har ihvertfall Labrador ører:) En skikkelig mix med andre ord:) Han blir nok mellomstor av størrelse. Har vel det man på fagspråket kaller ett normalt hårlag...dvs underull med et striere pelslag over. Vet jo at høsten er røytetid...men er det normalt at de starter å røyte så tidlig?

Så tidlig på høsten mener du? Ja, det er ikke spesielt tidlig å røyte nå. Min er helt på slutten av røytinga nå. En del hunder er litt på bærtur med røytetider også :ahappy: Det er ikke noe galt i å begynne å røyte midt på vintern heller, om enn noe upraktisk. Om du mente at valpen var for ung til å begynne å røyte er den ikke det. Helt normalt.

Kan det i tillegg være snakk om overgang fra valpe til voksenpels, eller er han for ung til det?

Det kan det også være. Forskjellige raser/hårtyper har nok litt forskjellig norm på det der, men hunder har ofte flere utskiftninger før de har den endelige voksenpelsen. Det kan også være en kombinasjon, men jeg vil tippe det er helt vanlig røyteperiode hunden din har jeg. Ellers er ihvertfall 2, kanskje tre av rasene han er blanding av kjent for å røyte mye, hele tida. Labrador og schäfer. De andre er vel mer perioderøytere. Du får nok bare bli godvenn med støvsugern en periode fremover.

Forer han med Hills valpefor. Gir han ellers ikke noe utenom, annet enn en liten gulrot i ny å ne...litt middagspølse hvis vi har det, en skive hvitost av å til, og litt mosa banan, blåbær og yoghurt naturell innimellom:)

En annen ting jeg lurer på er at han for en stund siden begynnte å få litt " puss " i øyekrokene om morgenen. Av og til er det ganske mye på begge sider...litt sånn gul-grønt og slimete i konsistens. Dette er KUN på morgenen, og det kommer ingenting resten av dagen. Er dette normalt eller bør man få det undersøkt av dyrelegen?

Nå vet jeg ikke hvor mye puss du snakker om. Litt "morgengugge" i øynene er helt vanlig og ingen ting å bry seg om (bare plukk det vekk som du gjør på deg selv). Er det mye og gul-grønt og slimete kan det være en begynnende øyebetennelse. Det er umulig for noen å si uten å ha sett det. Du kan jo ta å skylde øynene hans forsiktig med saltvannsløsning for sikkerhetsskyld. Men blir det mye sånn grønn/gul og slimete gugge bør du høre med en veterinær ja. Legg eventuelt med et bilde av øye med gugge, så er det enklere å svare deg. Men husk uansett at et forum aldri er noe alternativ til veterinær, og er du usikker er det bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Er jo nesten som å få ett barn til i hus, så man engster seg jo over det meste:))

Hehe bare husk å kose deg med unghunden og ikke bare engste deg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...