Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen valpespørsmål:)


Atina

Recommended Posts

Skrevet

Har en blandingsvalp på snart 7 mnd som er begynnt å røyte noe skikkelig. Her må vi fram med støvsugeren ihvertfall ett par ganger for dag. Han er blanding av Labrador, Gordon Setter, Buhund, Shetland Sheepdog og Schæfer ( vet ikke helt hvilken av rasene som er sterkest representert da jeg ikke har sett foreldrene, men han har ihvertfall Labrador ører:) En skikkelig mix med andre ord:) Han blir nok mellomstor av størrelse. Har vel det man på fagspråket kaller ett normalt hårlag...dvs underull med et striere pelslag over. Vet jo at høsten er røytetid...men er det normalt at de starter å røyte så tidlig? Kan det i tillegg være snakk om overgang fra valpe til voksenpels, eller er han for ung til det? Forer han med Hills valpefor. Gir han ellers ikke noe utenom, annet enn en liten gulrot i ny å ne...litt middagspølse hvis vi har det, en skive hvitost av å til, og litt mosa banan, blåbær og yoghurt naturell innimellom:)

En annen ting jeg lurer på er at han for en stund siden begynnte å få litt " puss " i øyekrokene om morgenen. Av og til er det ganske mye på begge sider...litt sånn gul-grønt og slimete i konsistens. Dette er KUN på morgenen, og det kommer ingenting resten av dagen. Er dette normalt eller bør man få det undersøkt av dyrelegen?

Er jo nesten som å få ett barn til i hus, så man engster seg jo over det meste:))

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Tar latmannsvarianten med sitering her jeg. Svarer med tjukk skrift inni sitatet :)

Har en blandingsvalp på snart 7 mnd som er begynnt å røyte noe skikkelig. Her må vi fram med støvsugeren ihvertfall ett par ganger for dag. Han er blanding av Labrador, Gordon Setter, Buhund, Shetland Sheepdog og Schæfer ( vet ikke helt hvilken av rasene som er sterkest representert da jeg ikke har sett foreldrene, men han har ihvertfall Labrador ører:) En skikkelig mix med andre ord:) Han blir nok mellomstor av størrelse. Har vel det man på fagspråket kaller ett normalt hårlag...dvs underull med et striere pelslag over. Vet jo at høsten er røytetid...men er det normalt at de starter å røyte så tidlig?

Så tidlig på høsten mener du? Ja, det er ikke spesielt tidlig å røyte nå. Min er helt på slutten av røytinga nå. En del hunder er litt på bærtur med røytetider også :ahappy: Det er ikke noe galt i å begynne å røyte midt på vintern heller, om enn noe upraktisk. Om du mente at valpen var for ung til å begynne å røyte er den ikke det. Helt normalt.

Kan det i tillegg være snakk om overgang fra valpe til voksenpels, eller er han for ung til det?

Det kan det også være. Forskjellige raser/hårtyper har nok litt forskjellig norm på det der, men hunder har ofte flere utskiftninger før de har den endelige voksenpelsen. Det kan også være en kombinasjon, men jeg vil tippe det er helt vanlig røyteperiode hunden din har jeg. Ellers er ihvertfall 2, kanskje tre av rasene han er blanding av kjent for å røyte mye, hele tida. Labrador og schäfer. De andre er vel mer perioderøytere. Du får nok bare bli godvenn med støvsugern en periode fremover.

Forer han med Hills valpefor. Gir han ellers ikke noe utenom, annet enn en liten gulrot i ny å ne...litt middagspølse hvis vi har det, en skive hvitost av å til, og litt mosa banan, blåbær og yoghurt naturell innimellom:)

En annen ting jeg lurer på er at han for en stund siden begynnte å få litt " puss " i øyekrokene om morgenen. Av og til er det ganske mye på begge sider...litt sånn gul-grønt og slimete i konsistens. Dette er KUN på morgenen, og det kommer ingenting resten av dagen. Er dette normalt eller bør man få det undersøkt av dyrelegen?

Nå vet jeg ikke hvor mye puss du snakker om. Litt "morgengugge" i øynene er helt vanlig og ingen ting å bry seg om (bare plukk det vekk som du gjør på deg selv). Er det mye og gul-grønt og slimete kan det være en begynnende øyebetennelse. Det er umulig for noen å si uten å ha sett det. Du kan jo ta å skylde øynene hans forsiktig med saltvannsløsning for sikkerhetsskyld. Men blir det mye sånn grønn/gul og slimete gugge bør du høre med en veterinær ja. Legg eventuelt med et bilde av øye med gugge, så er det enklere å svare deg. Men husk uansett at et forum aldri er noe alternativ til veterinær, og er du usikker er det bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Er jo nesten som å få ett barn til i hus, så man engster seg jo over det meste:))

Hehe bare husk å kose deg med unghunden og ikke bare engste deg da :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...