Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva må til for å oppnå championat titelen i de forskjellige landene?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Familien planlegger tur til både Holland og Italia neste år, å jeg har funnet nasjonale utstillinger i begge landene på tidsrommet vi skal være der.

Hva må til for å oppnå championat titelen i disse landene?

Den ene hunden er champion, den andre ikke, så da er det vel i grunnen mest intr. med den hunden som er champion her i norge fra før av.

Jeg skal ut å jakte på nye titler.. :D

Skrevet

For å bli nederlandsk champion, må hunden ha fire cert.

Ett av disse certene kan utgjøres av fire reserve-cert, men 16 reserve-cert kan ikke bli fire cert.

Cert vunnet på Amsterdamvinner teller som to cert, hvis det er minst 20 påmeldte i rasen, og 16 møter.

Certene må vinnes av minst to forskjellige dommere, og hunden må være minst 27 måneder gammel når det siste certet vinnes.

Hvis jeg forstår innholdet på den nederlandske kennelklubbens side riktig.

Jeg leser ikke italiensk, så der kan du kontakte kennelklubben selv og høre om de har reglene på engelsk.

Skrevet

Så med mindre man har planer om å reise ned flere ganger, så kan man bare drite i å stille i utgangspunktet? Vil sannsynligvis ikke være mer en oss på de utstillingene..

Skrevet

Så med mindre man har planer om å reise ned flere ganger, så kan man bare drite i å stille i utgangspunktet? Vil sannsynligvis ikke være mer en oss på de utstillingene..

Du kan klare det nederlandske championatet på tre utstillinger, for eksempel en dobbeltutstilling nå og amsterdamvinner når den arrangeres. Men da må du selvfølgelig vinne det du trenger de gangene. De aller fleste land krever flere cert, det er nesten bare i norden vi har en ett cert gir championat-mulighet.

Jeg samlet opp noen kjappe championatprosedyrer for ulike land en gang, jeg garanterer ikke at de fremdeles er gyldige, regler kan være endret - men her er noen muligheter å utforske videre:

Tysk champion: Fem cert for minst tre dommere, på minst ett år. Gis i alle klasser fra 15 måneder og opp.

Legg merke til at det er to typer cert i Tyskland - du kan bli tysk og VDH-champion.

Nederlandsk champion: Fire cert for minst to forskjellige dommere, hunden minst 27 måneder ved siste cert. Reserve-cert kan bli til cert, amsterdamvinner gir dobbelt cert.

Belgisk champion: Fire cert for minst tre forskjellige dommere, et må være oppnådd på CACIB-utstilling. Cert deles ut i unghund, åpen og champion klasse. Brussel-utstillingen er verdt to cert. 366 dager mellom første og siste cert.

Estisk champion: Ett cert etter 24 måneder, hvis champion i annet land.

Latvisk champion: Tre cert for tre forskjellige dommere, med 52 ukers mellomrom.

Dog har de samarbeidsavtale med en rekke land som gjør at det holder med et cert, jeg vet Norge sto på den lista før, nå står de ikke, vet ikke hva det betyr.

Litauensk champion: 3-5 cert, avhengig av type utstilling. Alternativt cert OG cacib på deres vinnerutstilling.

Luxemburgchampion: Et cert, hvis champion i annet land. Men de har bare to internasjonale utstillinger i året, så der er det stor påmelding.

Polsk champion: 3 cert, seks måneder mellom første og siste, minst et cert må oppnås på internasjonal utstilling.

Også videre.

Skrevet

Hvis det er vinnerutstilling kan det jo være noen morsomme vinnertitler å få, kanskje?

Og på internasjonale utstillinger er det alltids CACIB'ene, da...

Susanne

Skrevet

Tusen hjertelig takk for fin oppsumering, Emma! Det setter jeg virkelig pris på! Tror, skal ikke påstå noe, men tror at latvisk championat kan oppnås med ett cert hvis hunden er Nuch fra før av. Har nemlig ei vennine som fikk titelen på sin RR :D

Hvis det er vinnerutstilling kan det jo være noen morsomme vinnertitler å få, kanskje?

Og på internasjonale utstillinger er det alltids CACIB'ene, da...

Susanne

Joda, vinnerutstillinger er morro det, men jeg tror desverre ikke det var det det var på det tidsrommet.

Cacib ja... rasen har bare vært FCI godkjent noen år, har 6-7 år igjen før vi får cacib :D

Skrevet

Tusen hjertelig takk for fin oppsumering, Emma! Det setter jeg virkelig pris på! Tror, skal ikke påstå noe, men tror at latvisk championat kan oppnås med ett cert hvis hunden er Nuch fra før av. Har nemlig ei vennine som fikk titelen på sin RR :D

Ja, X'ens pappa er baltisk champion - altså champion i alle tre baltiske land, og han var bare en gang i hvert land. Men som jeg skriver - før sto Norge på den lista over samarbeidsland, nå står de ikke der. Du kan se selv her. Jeg har vurdert å sende en mail for å høre hva som har skjedd.

Skrevet

Fin liste, Emma! Den skal jeg ta vare på :D

Bare husk at den ikke er sjekket mot oppdaterte regelverk på et par år :D

Skrevet

Angående italiensk så lurte jeg selv på det tidligere i år. Var vrient å finne infoen på nettsidene selv med google translate. Jeg sendte mail til terrier klubben der og fikk følgende svar:

To became Italian Champion you need 6 CAC

2 of them must be obtained in international shows,

2 of them must be obtained in Club Shows or Special Club Show (organized by our Club)

The other two CAC may be obtained in national show or another international or Club show.

CAC MUST BE OBTAINED FROM 5 DIFFERENT JUDGES

Dette svaret var fra januar så regner med at det forsatt er gyldig. Our club er da terrierklubben i dette tilfellet, men regner med at det er tilsvarende for andre raser? Ikke akkurat det letteste champion kravet...

Angående Latvia var jeg selv overrasket over Norge ikke lengre sto på listen. Sist gang jeg sjekket så kunne vi få champion fra alle de baltiske landene med bare ett cert i hvert land. Muligens det har blitt endret? Regner med at eneste måte å finne ut av det er å kontakte dem...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...