Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva må til for å oppnå championat titelen i de forskjellige landene?


ipadda

Recommended Posts

Familien planlegger tur til både Holland og Italia neste år, å jeg har funnet nasjonale utstillinger i begge landene på tidsrommet vi skal være der.

Hva må til for å oppnå championat titelen i disse landene?

Den ene hunden er champion, den andre ikke, så da er det vel i grunnen mest intr. med den hunden som er champion her i norge fra før av.

Jeg skal ut å jakte på nye titler.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bli nederlandsk champion, må hunden ha fire cert.

Ett av disse certene kan utgjøres av fire reserve-cert, men 16 reserve-cert kan ikke bli fire cert.

Cert vunnet på Amsterdamvinner teller som to cert, hvis det er minst 20 påmeldte i rasen, og 16 møter.

Certene må vinnes av minst to forskjellige dommere, og hunden må være minst 27 måneder gammel når det siste certet vinnes.

Hvis jeg forstår innholdet på den nederlandske kennelklubbens side riktig.

Jeg leser ikke italiensk, så der kan du kontakte kennelklubben selv og høre om de har reglene på engelsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så med mindre man har planer om å reise ned flere ganger, så kan man bare drite i å stille i utgangspunktet? Vil sannsynligvis ikke være mer en oss på de utstillingene..

Du kan klare det nederlandske championatet på tre utstillinger, for eksempel en dobbeltutstilling nå og amsterdamvinner når den arrangeres. Men da må du selvfølgelig vinne det du trenger de gangene. De aller fleste land krever flere cert, det er nesten bare i norden vi har en ett cert gir championat-mulighet.

Jeg samlet opp noen kjappe championatprosedyrer for ulike land en gang, jeg garanterer ikke at de fremdeles er gyldige, regler kan være endret - men her er noen muligheter å utforske videre:

Tysk champion: Fem cert for minst tre dommere, på minst ett år. Gis i alle klasser fra 15 måneder og opp.

Legg merke til at det er to typer cert i Tyskland - du kan bli tysk og VDH-champion.

Nederlandsk champion: Fire cert for minst to forskjellige dommere, hunden minst 27 måneder ved siste cert. Reserve-cert kan bli til cert, amsterdamvinner gir dobbelt cert.

Belgisk champion: Fire cert for minst tre forskjellige dommere, et må være oppnådd på CACIB-utstilling. Cert deles ut i unghund, åpen og champion klasse. Brussel-utstillingen er verdt to cert. 366 dager mellom første og siste cert.

Estisk champion: Ett cert etter 24 måneder, hvis champion i annet land.

Latvisk champion: Tre cert for tre forskjellige dommere, med 52 ukers mellomrom.

Dog har de samarbeidsavtale med en rekke land som gjør at det holder med et cert, jeg vet Norge sto på den lista før, nå står de ikke, vet ikke hva det betyr.

Litauensk champion: 3-5 cert, avhengig av type utstilling. Alternativt cert OG cacib på deres vinnerutstilling.

Luxemburgchampion: Et cert, hvis champion i annet land. Men de har bare to internasjonale utstillinger i året, så der er det stor påmelding.

Polsk champion: 3 cert, seks måneder mellom første og siste, minst et cert må oppnås på internasjonal utstilling.

Også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for fin oppsumering, Emma! Det setter jeg virkelig pris på! Tror, skal ikke påstå noe, men tror at latvisk championat kan oppnås med ett cert hvis hunden er Nuch fra før av. Har nemlig ei vennine som fikk titelen på sin RR :D

Hvis det er vinnerutstilling kan det jo være noen morsomme vinnertitler å få, kanskje?

Og på internasjonale utstillinger er det alltids CACIB'ene, da...

Susanne

Joda, vinnerutstillinger er morro det, men jeg tror desverre ikke det var det det var på det tidsrommet.

Cacib ja... rasen har bare vært FCI godkjent noen år, har 6-7 år igjen før vi får cacib :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for fin oppsumering, Emma! Det setter jeg virkelig pris på! Tror, skal ikke påstå noe, men tror at latvisk championat kan oppnås med ett cert hvis hunden er Nuch fra før av. Har nemlig ei vennine som fikk titelen på sin RR :D

Ja, X'ens pappa er baltisk champion - altså champion i alle tre baltiske land, og han var bare en gang i hvert land. Men som jeg skriver - før sto Norge på den lista over samarbeidsland, nå står de ikke der. Du kan se selv her. Jeg har vurdert å sende en mail for å høre hva som har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående italiensk så lurte jeg selv på det tidligere i år. Var vrient å finne infoen på nettsidene selv med google translate. Jeg sendte mail til terrier klubben der og fikk følgende svar:

To became Italian Champion you need 6 CAC

2 of them must be obtained in international shows,

2 of them must be obtained in Club Shows or Special Club Show (organized by our Club)

The other two CAC may be obtained in national show or another international or Club show.

CAC MUST BE OBTAINED FROM 5 DIFFERENT JUDGES

Dette svaret var fra januar så regner med at det forsatt er gyldig. Our club er da terrierklubben i dette tilfellet, men regner med at det er tilsvarende for andre raser? Ikke akkurat det letteste champion kravet...

Angående Latvia var jeg selv overrasket over Norge ikke lengre sto på listen. Sist gang jeg sjekket så kunne vi få champion fra alle de baltiske landene med bare ett cert i hvert land. Muligens det har blitt endret? Regner med at eneste måte å finne ut av det er å kontakte dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...