Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærundersøkelse i forbindelse med adferdsproblemer


simira

Recommended Posts

Odin er stadig ganske upålitelig i forhold til andre hunder, og et par ganger i det siste har jeg alvorlig vurdert om det beste for oss alle er å avlive ham. Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere. Samtidig knuser det meg å tenke på å ikke ha ham her mer, han er jo så god på så mange andre måter. Men adferdsproblemene hans gjør mye med både hundeholdet og hverdagen vår, som ikke er så lett å håndtere alltid.

Uansett, før noe som helst avgjøres, så skal han gjennom en grundig veterinærsjekk. Det er ingen grunnt til å tro at det er noe fysisk galt med ham, og vi har sjekket litt tidligere, men langt fra alt, og det er lenge siden.

Ting jeg har tenkt skal sjekkes er nakke/rygg, stoffskifte og blodnivå. Hva annet bør sjekkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk tennene! Tannpine kan plage livet av en hund og forårsake voldsomme "humørsvingninger". I tillegg bør det kanskje røntges for å se om han har noen svulster eller kreft. Svulst på hjernen f.eks.

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Det er, på godt og vondt, ingen andre indikasjoner på at Odin har noe sånt. Det er ofte ikke noe man kan gjøre med det, men om vi finner noe å "skylde på", så vil det gjøre avgjørelsen min utrolig mye enklere. I beste fall finner vi noe som kan behandles. I "verste fall" finner vi ingen ting. Ellers finner vi noe som kan forklare adferden, men som gjør at vi må ta en endelig avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her finner du litt informasjon om hva som kan være lurt å sjekke http://www.manimal.no/Tjenester/Info-til-Veterinaer/Veterinaerundersoekelse-foer-atferdskonsultasjon

Og så finner du mer informasjon om atferd/helse her http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/HelseAtferd kanskje litt veterinært, men dog

Og her er noen differensialdiagnoser på atferdsproblemer http://manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/Differensialdiagnoser

mvh Gry Løberg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere.

Jeg tror du allerede har bestemt deg. Nå er du ute etter å rettferdiggjøre avgjørelsen din, og da lurer jeg litt på for hvem?

Er omplassering et alternativ forresten? Det er mange som bor slik til at sjansen for hundemøter er små og sjansen for å møte løs hund er omtrent ikke-eksisterende. Om hundeaggresjonen er det eneste problemet til Odin, og han ellers er grei og ukomplisert så kan man evt se hva som finnes av potensielle eiere der ute. Hvis det kunne føles som en ok løsning for dere.

Ellers kan du plusse stoffskiftet på lista. Thyroxin og alt det der. Ledd og muskler kan gi kroniske smerter selvsagt. Hormonbalanse. Aggresjon er et symptom på alt mulig rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har ikke bestemt meg. Nå er det på "can't live with - can't live without"-stadiet. Og jeg prøver alle muligheter som kan hjelpe eller gi oss svar. HVIS vi ikke finner noe, og hvis de to ekspertene jeg skal be om hjelp ikke kan hjelpe meg - har jeg bestemt meg for å avlive - hvis jeg greier det...

Omplassering er vurdert, men jeg vet ikke om jeg har samvittighet til det, overfor evt. nye eiere. Men ikke fullstendig avvist enda heller.

Hørselen hans er det definitivt ingenting i veien med, men synet skal sjekkes.

Takk for mange gode råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en i treningsgruppa som viste aggresivitet både mot folk og dyr, eierene var flinke og sjekket alt og fikk bekreftet hjernebetennelse. Hunden fikk medisiner og vi er nå i full gang med å fjerne lært adferd og bare noen uker etter er hunden nesten god som ny.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...