Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærundersøkelse i forbindelse med adferdsproblemer


simira

Recommended Posts

Skrevet

Odin er stadig ganske upålitelig i forhold til andre hunder, og et par ganger i det siste har jeg alvorlig vurdert om det beste for oss alle er å avlive ham. Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere. Samtidig knuser det meg å tenke på å ikke ha ham her mer, han er jo så god på så mange andre måter. Men adferdsproblemene hans gjør mye med både hundeholdet og hverdagen vår, som ikke er så lett å håndtere alltid.

Uansett, før noe som helst avgjøres, så skal han gjennom en grundig veterinærsjekk. Det er ingen grunnt til å tro at det er noe fysisk galt med ham, og vi har sjekket litt tidligere, men langt fra alt, og det er lenge siden.

Ting jeg har tenkt skal sjekkes er nakke/rygg, stoffskifte og blodnivå. Hva annet bør sjekkes?

Skrevet

Sjekk tennene! Tannpine kan plage livet av en hund og forårsake voldsomme "humørsvingninger". I tillegg bør det kanskje røntges for å se om han har noen svulster eller kreft. Svulst på hjernen f.eks.

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Skrevet

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Skrevet

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Det er, på godt og vondt, ingen andre indikasjoner på at Odin har noe sånt. Det er ofte ikke noe man kan gjøre med det, men om vi finner noe å "skylde på", så vil det gjøre avgjørelsen min utrolig mye enklere. I beste fall finner vi noe som kan behandles. I "verste fall" finner vi ingen ting. Ellers finner vi noe som kan forklare adferden, men som gjør at vi må ta en endelig avgjørelse.

Skrevet

Her finner du litt informasjon om hva som kan være lurt å sjekke http://www.manimal.no/Tjenester/Info-til-Veterinaer/Veterinaerundersoekelse-foer-atferdskonsultasjon

Og så finner du mer informasjon om atferd/helse her http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/HelseAtferd kanskje litt veterinært, men dog

Og her er noen differensialdiagnoser på atferdsproblemer http://manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/Differensialdiagnoser

mvh Gry Løberg

Skrevet
Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere.

Jeg tror du allerede har bestemt deg. Nå er du ute etter å rettferdiggjøre avgjørelsen din, og da lurer jeg litt på for hvem?

Er omplassering et alternativ forresten? Det er mange som bor slik til at sjansen for hundemøter er små og sjansen for å møte løs hund er omtrent ikke-eksisterende. Om hundeaggresjonen er det eneste problemet til Odin, og han ellers er grei og ukomplisert så kan man evt se hva som finnes av potensielle eiere der ute. Hvis det kunne føles som en ok løsning for dere.

Ellers kan du plusse stoffskiftet på lista. Thyroxin og alt det der. Ledd og muskler kan gi kroniske smerter selvsagt. Hormonbalanse. Aggresjon er et symptom på alt mulig rart.

Skrevet

Nei jeg har ikke bestemt meg. Nå er det på "can't live with - can't live without"-stadiet. Og jeg prøver alle muligheter som kan hjelpe eller gi oss svar. HVIS vi ikke finner noe, og hvis de to ekspertene jeg skal be om hjelp ikke kan hjelpe meg - har jeg bestemt meg for å avlive - hvis jeg greier det...

Omplassering er vurdert, men jeg vet ikke om jeg har samvittighet til det, overfor evt. nye eiere. Men ikke fullstendig avvist enda heller.

Hørselen hans er det definitivt ingenting i veien med, men synet skal sjekkes.

Takk for mange gode råd!

Skrevet

Vi hadde en i treningsgruppa som viste aggresivitet både mot folk og dyr, eierene var flinke og sjekket alt og fikk bekreftet hjernebetennelse. Hunden fikk medisiner og vi er nå i full gang med å fjerne lært adferd og bare noen uker etter er hunden nesten god som ny.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...