Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærundersøkelse i forbindelse med adferdsproblemer


simira

Recommended Posts

Skrevet

Odin er stadig ganske upålitelig i forhold til andre hunder, og et par ganger i det siste har jeg alvorlig vurdert om det beste for oss alle er å avlive ham. Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere. Samtidig knuser det meg å tenke på å ikke ha ham her mer, han er jo så god på så mange andre måter. Men adferdsproblemene hans gjør mye med både hundeholdet og hverdagen vår, som ikke er så lett å håndtere alltid.

Uansett, før noe som helst avgjøres, så skal han gjennom en grundig veterinærsjekk. Det er ingen grunnt til å tro at det er noe fysisk galt med ham, og vi har sjekket litt tidligere, men langt fra alt, og det er lenge siden.

Ting jeg har tenkt skal sjekkes er nakke/rygg, stoffskifte og blodnivå. Hva annet bør sjekkes?

Skrevet

Sjekk tennene! Tannpine kan plage livet av en hund og forårsake voldsomme "humørsvingninger". I tillegg bør det kanskje røntges for å se om han har noen svulster eller kreft. Svulst på hjernen f.eks.

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Skrevet

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Skrevet

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Det er, på godt og vondt, ingen andre indikasjoner på at Odin har noe sånt. Det er ofte ikke noe man kan gjøre med det, men om vi finner noe å "skylde på", så vil det gjøre avgjørelsen min utrolig mye enklere. I beste fall finner vi noe som kan behandles. I "verste fall" finner vi ingen ting. Ellers finner vi noe som kan forklare adferden, men som gjør at vi må ta en endelig avgjørelse.

Skrevet

Her finner du litt informasjon om hva som kan være lurt å sjekke http://www.manimal.no/Tjenester/Info-til-Veterinaer/Veterinaerundersoekelse-foer-atferdskonsultasjon

Og så finner du mer informasjon om atferd/helse her http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/HelseAtferd kanskje litt veterinært, men dog

Og her er noen differensialdiagnoser på atferdsproblemer http://manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/Differensialdiagnoser

mvh Gry Løberg

Skrevet
Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere.

Jeg tror du allerede har bestemt deg. Nå er du ute etter å rettferdiggjøre avgjørelsen din, og da lurer jeg litt på for hvem?

Er omplassering et alternativ forresten? Det er mange som bor slik til at sjansen for hundemøter er små og sjansen for å møte løs hund er omtrent ikke-eksisterende. Om hundeaggresjonen er det eneste problemet til Odin, og han ellers er grei og ukomplisert så kan man evt se hva som finnes av potensielle eiere der ute. Hvis det kunne føles som en ok løsning for dere.

Ellers kan du plusse stoffskiftet på lista. Thyroxin og alt det der. Ledd og muskler kan gi kroniske smerter selvsagt. Hormonbalanse. Aggresjon er et symptom på alt mulig rart.

Skrevet

Nei jeg har ikke bestemt meg. Nå er det på "can't live with - can't live without"-stadiet. Og jeg prøver alle muligheter som kan hjelpe eller gi oss svar. HVIS vi ikke finner noe, og hvis de to ekspertene jeg skal be om hjelp ikke kan hjelpe meg - har jeg bestemt meg for å avlive - hvis jeg greier det...

Omplassering er vurdert, men jeg vet ikke om jeg har samvittighet til det, overfor evt. nye eiere. Men ikke fullstendig avvist enda heller.

Hørselen hans er det definitivt ingenting i veien med, men synet skal sjekkes.

Takk for mange gode råd!

Skrevet

Vi hadde en i treningsgruppa som viste aggresivitet både mot folk og dyr, eierene var flinke og sjekket alt og fikk bekreftet hjernebetennelse. Hunden fikk medisiner og vi er nå i full gang med å fjerne lært adferd og bare noen uker etter er hunden nesten god som ny.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
    • Har du forsøkt med bare en hund alene med en kattunge? Jeg har heller ingen erfaring med dette, men fra å introdusere miniatyr valp til voksen mellomstor hund. Det tok litt tid før de var gode venner. Jeg ser for meg at kanskje senior alene med en kattunge i fanget..? Samtidig øker det jo stress veldig om den andre holder konsert i rommet ved siden av.   Edit: Har du forsøkt kattungene i bur med hundene fri? Jeg husker det sjalusidrapet en rottweiler begikk på en toåring for noen år siden, hvor jeg er hellig overbevist om at måten de brukte buret på var en tungt medvirkende årsak. Når ungen kom på besøk ble hunden satt til side i bur i sitt eget hjem, i stua, mens mamsen dens ignorerte den og begikk kos og lek med ungen på gulvet og i sofaen rett foran den. Drapet ble begått en dag hunden var forvist til hagen mens ungen var inne med matmor og fikk forsyne seg selv fra fryseren midt i glaninga på hunden, hvorpå det bikket fullstendig over for den. Jeg tror ikke det var jakt, men ren sjalusi og ressursforsvar.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...