Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærundersøkelse i forbindelse med adferdsproblemer


simira

Recommended Posts

Skrevet

Odin er stadig ganske upålitelig i forhold til andre hunder, og et par ganger i det siste har jeg alvorlig vurdert om det beste for oss alle er å avlive ham. Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere. Samtidig knuser det meg å tenke på å ikke ha ham her mer, han er jo så god på så mange andre måter. Men adferdsproblemene hans gjør mye med både hundeholdet og hverdagen vår, som ikke er så lett å håndtere alltid.

Uansett, før noe som helst avgjøres, så skal han gjennom en grundig veterinærsjekk. Det er ingen grunnt til å tro at det er noe fysisk galt med ham, og vi har sjekket litt tidligere, men langt fra alt, og det er lenge siden.

Ting jeg har tenkt skal sjekkes er nakke/rygg, stoffskifte og blodnivå. Hva annet bør sjekkes?

Skrevet

Sjekk tennene! Tannpine kan plage livet av en hund og forårsake voldsomme "humørsvingninger". I tillegg bør det kanskje røntges for å se om han har noen svulster eller kreft. Svulst på hjernen f.eks.

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Skrevet

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Skrevet

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Det er, på godt og vondt, ingen andre indikasjoner på at Odin har noe sånt. Det er ofte ikke noe man kan gjøre med det, men om vi finner noe å "skylde på", så vil det gjøre avgjørelsen min utrolig mye enklere. I beste fall finner vi noe som kan behandles. I "verste fall" finner vi ingen ting. Ellers finner vi noe som kan forklare adferden, men som gjør at vi må ta en endelig avgjørelse.

Skrevet

Her finner du litt informasjon om hva som kan være lurt å sjekke http://www.manimal.no/Tjenester/Info-til-Veterinaer/Veterinaerundersoekelse-foer-atferdskonsultasjon

Og så finner du mer informasjon om atferd/helse her http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/HelseAtferd kanskje litt veterinært, men dog

Og her er noen differensialdiagnoser på atferdsproblemer http://manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/Differensialdiagnoser

mvh Gry Løberg

Skrevet
Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere.

Jeg tror du allerede har bestemt deg. Nå er du ute etter å rettferdiggjøre avgjørelsen din, og da lurer jeg litt på for hvem?

Er omplassering et alternativ forresten? Det er mange som bor slik til at sjansen for hundemøter er små og sjansen for å møte løs hund er omtrent ikke-eksisterende. Om hundeaggresjonen er det eneste problemet til Odin, og han ellers er grei og ukomplisert så kan man evt se hva som finnes av potensielle eiere der ute. Hvis det kunne føles som en ok løsning for dere.

Ellers kan du plusse stoffskiftet på lista. Thyroxin og alt det der. Ledd og muskler kan gi kroniske smerter selvsagt. Hormonbalanse. Aggresjon er et symptom på alt mulig rart.

Skrevet

Nei jeg har ikke bestemt meg. Nå er det på "can't live with - can't live without"-stadiet. Og jeg prøver alle muligheter som kan hjelpe eller gi oss svar. HVIS vi ikke finner noe, og hvis de to ekspertene jeg skal be om hjelp ikke kan hjelpe meg - har jeg bestemt meg for å avlive - hvis jeg greier det...

Omplassering er vurdert, men jeg vet ikke om jeg har samvittighet til det, overfor evt. nye eiere. Men ikke fullstendig avvist enda heller.

Hørselen hans er det definitivt ingenting i veien med, men synet skal sjekkes.

Takk for mange gode råd!

Skrevet

Vi hadde en i treningsgruppa som viste aggresivitet både mot folk og dyr, eierene var flinke og sjekket alt og fikk bekreftet hjernebetennelse. Hunden fikk medisiner og vi er nå i full gang med å fjerne lært adferd og bare noen uker etter er hunden nesten god som ny.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...