Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærundersøkelse i forbindelse med adferdsproblemer


simira

Recommended Posts

Skrevet

Odin er stadig ganske upålitelig i forhold til andre hunder, og et par ganger i det siste har jeg alvorlig vurdert om det beste for oss alle er å avlive ham. Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere. Samtidig knuser det meg å tenke på å ikke ha ham her mer, han er jo så god på så mange andre måter. Men adferdsproblemene hans gjør mye med både hundeholdet og hverdagen vår, som ikke er så lett å håndtere alltid.

Uansett, før noe som helst avgjøres, så skal han gjennom en grundig veterinærsjekk. Det er ingen grunnt til å tro at det er noe fysisk galt med ham, og vi har sjekket litt tidligere, men langt fra alt, og det er lenge siden.

Ting jeg har tenkt skal sjekkes er nakke/rygg, stoffskifte og blodnivå. Hva annet bør sjekkes?

Skrevet

Sjekk tennene! Tannpine kan plage livet av en hund og forårsake voldsomme "humørsvingninger". I tillegg bør det kanskje røntges for å se om han har noen svulster eller kreft. Svulst på hjernen f.eks.

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Skrevet

I barndommen hadde vi en hund ved navn Pinto i gata vår. ALLE ungene var trygge på han og lekte med han. Plutselig, rett ut av det blå, bet han en vakker dag av øreflippen på en ett år gammel unge...! Han ble avlivet og i den forbindelse undersøkt. Han hadde svulst på hjernen... Stakkars!

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Skrevet

Men er det noe å gjøre noe med da? Om hunden har svulst på hjernen, da tror jeg ikke det er noe poeng i å prøve å fjerne den.

Hadde vokste opp med vår aggressive newfounlandshund, og etter at han ble avlivet ble han også undersøkt og hadde svulst på hjernen. Men hadde vi visst det før han ble avlivet hadde ikke det endret noen ting.

Svulster andre steder gjør sjeldent så vondt at det gjør hunden aggressiv. Dessuten tror jeg at de fleste hunder med svulst f.eks på hjernen kun er aggressive i perioder, fordi svulsten ikke alltid trykker like hardt. De kan være snille som lam i flere dager/uker/måneder, før man såvidt får lov til å ta på de.

Jeg har hørt om flere hunder som har hatt svulster og dermed blitt aggressive, men ikke kun mot andre hunder. Det følger ofte mye annet med, som epilepsi, angst osv.

Det er, på godt og vondt, ingen andre indikasjoner på at Odin har noe sånt. Det er ofte ikke noe man kan gjøre med det, men om vi finner noe å "skylde på", så vil det gjøre avgjørelsen min utrolig mye enklere. I beste fall finner vi noe som kan behandles. I "verste fall" finner vi ingen ting. Ellers finner vi noe som kan forklare adferden, men som gjør at vi må ta en endelig avgjørelse.

Skrevet

Her finner du litt informasjon om hva som kan være lurt å sjekke http://www.manimal.no/Tjenester/Info-til-Veterinaer/Veterinaerundersoekelse-foer-atferdskonsultasjon

Og så finner du mer informasjon om atferd/helse her http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/HelseAtferd kanskje litt veterinært, men dog

Og her er noen differensialdiagnoser på atferdsproblemer http://manimal.no/Artikler/Artikler-for-veterinaerer/Differensialdiagnoser

mvh Gry Løberg

Skrevet
Jeg tar meg selv i å "håpe" at han angriper en hund alvorlig, eller blir alvorlig skadet selv, slik at avgjørelsen blir enklere.

Jeg tror du allerede har bestemt deg. Nå er du ute etter å rettferdiggjøre avgjørelsen din, og da lurer jeg litt på for hvem?

Er omplassering et alternativ forresten? Det er mange som bor slik til at sjansen for hundemøter er små og sjansen for å møte løs hund er omtrent ikke-eksisterende. Om hundeaggresjonen er det eneste problemet til Odin, og han ellers er grei og ukomplisert så kan man evt se hva som finnes av potensielle eiere der ute. Hvis det kunne føles som en ok løsning for dere.

Ellers kan du plusse stoffskiftet på lista. Thyroxin og alt det der. Ledd og muskler kan gi kroniske smerter selvsagt. Hormonbalanse. Aggresjon er et symptom på alt mulig rart.

Skrevet

Nei jeg har ikke bestemt meg. Nå er det på "can't live with - can't live without"-stadiet. Og jeg prøver alle muligheter som kan hjelpe eller gi oss svar. HVIS vi ikke finner noe, og hvis de to ekspertene jeg skal be om hjelp ikke kan hjelpe meg - har jeg bestemt meg for å avlive - hvis jeg greier det...

Omplassering er vurdert, men jeg vet ikke om jeg har samvittighet til det, overfor evt. nye eiere. Men ikke fullstendig avvist enda heller.

Hørselen hans er det definitivt ingenting i veien med, men synet skal sjekkes.

Takk for mange gode råd!

Skrevet

Vi hadde en i treningsgruppa som viste aggresivitet både mot folk og dyr, eierene var flinke og sjekket alt og fikk bekreftet hjernebetennelse. Hunden fikk medisiner og vi er nå i full gang med å fjerne lært adferd og bare noen uker etter er hunden nesten god som ny.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...