Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke leilighet pga hund


Anette

Recommended Posts

Skrevet

Det kan være vanskelig å få seg leilighet når man har hund, men det kan også det kan være veldig lett...

Jeg er i den første kategorien, jeg sliter med å finne et sted som godtar hundehold... Og hvis jeg finner noe, så er det noen som snapper den rett foran nesen på meg, selv om jeg er aldri så kjapp med å vise interesse.... Så da blir man jo litt motløs.... I hvert fall gjør jeg det...

Men tror det er veldig forskjellig om man får leilighet når man har hund...for når jeg bodde på Sotra, utenfor Bergen, så hadde jeg ingen problemer med å finne meg et sted å bo:)

Skrevet

Jeg har aldri hatt problemer med å få tak i leilighet med hund, så klør meg litt i hodet hva som kan være feil når man ikke får en leilighet når man har vært på så mange visninger, kanskje enten hunden eller damen er litt i overkant spesielle?? (selvom de ser helt normale ut på bildet da)

Skrevet

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :whistle: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Skrevet

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :whistle: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Ditto. Jeg fikk masse henvendelser de to gangene jeg har hatt annonse ute. Og det er av folk som leita etter hundeeiere, for de ønsket å leie ut til hund. :blink: Og jeg har til og med en sånn derre farli greie også...

Skrevet

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :lol: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei... :ahappy:

Skrevet

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei... :ahappy:

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det kan være noe problem. Jeg er student uten jobb, 19 år gammel og med 3 hunder, og har ikke mye penger å legge ned i leie per måned (rundt 4000). Hvorfor får jeg så mange henvendelser, og ikke andre? Når man har hund kan man ikke kreve allverden, kanskje må man bo litt lengre unna arbeidsstedet enn man ønsker, og kanskje er det ikke akkurat den mest fancy leilighet i byen eller leiligheten med det billigste depositumet. Men jeg ser fortsatt ikke hvordan det kan være et så enormt problem for noen når alle andre som annonserer skikkelig får det til. Når jeg får respons på annonsene mine venter jeg heller ikke særlig lenge med å si ja, i tilfelle det er flere interesserte som stiller med bedre kvaliteter enn meg.

Skrevet

Er nok flere ting som spiller inn, ja. Jeg har aldri slitt med å finne leilighet med mulighet til hund, men jeg har ikke vært kresen da.

Skrevet

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" :lol: Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett... :ahappy:

Skrevet

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Skrevet

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" :) Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett... :ahappy:

Der har du antagelig svaret på hvorfor du sliter mer enn andre her i tråden med å få leid. Da vet du hva du har å jobbe med. Det er bedre å kaste seg ut i det enn å vente og bare grue seg mer og mer.

I forbindelse med at jeg er redaktør i bladet som raseklubben min gir ut så skulle jeg her om dagen ringe kokken Eyvind Hellstrøm. I en dags tid satt jeg hjemme og lurte på hvordan jeg skulle formulere meg, hva jeg skulle si. Hvordan jeg skulle presentere meg bla bla bla. Det endte med at jeg på vei hjem fra jobb bare plutselig kastet bilen inn i ei busslomme og trykket nummeret hans. Da rakk jeg liksom ikke å tenke først :lol: Og det var egentlig en grei måte å gjøre det på. Jo mer man funderer og tenker, jo verre blir det. Og Hellstrøm var hyggelig han :)

Skrevet

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Joda, jeg er egentlig blitt litt flinkere å ringe til ukjente folk, selv med tlf angsten min.... Av og til hopper jeg bare i det og gjør det, men av og til bare knytter det seg totalt i magen og jeg klarer rett og slett ikke ringe i det hele tatt. Ikke noe morsomt å ha det sånn, men ingen dag er lik, når det gjelder den tlf angsten min. Noen dager går det helt fint, andre ganger ikke. Jeg vet godt at dem ikke "biter" i andre enden, men når alt i meg knytter seg totalt, så er det ikke så lett å ta den tlf som man gjerne må ta...

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...