Får ikke leilighet pga hund

[Anette]

Link til adressa

Skjønner ikke at hun har det så vanskelig, jeg fant mange leiligheter jeg kunne ha hund i jeg..

[Mardina]

Det kan være vanskelig å få seg leilighet når man har hund, men det kan også det kan være veldig lett...

Jeg er i den første kategorien, jeg sliter med å finne et sted som godtar hundehold... Og hvis jeg finner noe, så er det noen som snapper den rett foran nesen på meg, selv om jeg er aldri så kjapp med å vise interesse.... Så da blir man jo litt motløs.... I hvert fall gjør jeg det...

Men tror det er veldig forskjellig om man får leilighet når man har hund...for når jeg bodde på Sotra, utenfor Bergen, så hadde jeg ingen problemer med å finne meg et sted å bo:)

[Renate A]

Jeg har aldri hatt problemer med å få tak i leilighet med hund, så klør meg litt i hodet hva som kan være feil når man ikke får en leilighet når man har vært på så mange visninger, kanskje enten hunden eller damen er litt i overkant spesielle?? (selvom de ser helt normale ut på bildet da)

[Benedicte]

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

[Nirm]

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Ditto. Jeg fikk masse henvendelser de to gangene jeg har hatt annonse ute. Og det er av folk som leita etter hundeeiere, for de ønsket å leie ut til hund. Og jeg har til og med en sånn derre farli greie også...

[Mardina]

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei...

[xxx12345]

Damen i artikkelen slår meg som noe spesiell. Og diskriminering? Skal jeg ikke selv få bestemme hvem jeg vil ha som leieboer nå?

[Benedicte]

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei...

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det kan være noe problem. Jeg er student uten jobb, 19 år gammel og med 3 hunder, og har ikke mye penger å legge ned i leie per måned (rundt 4000). Hvorfor får jeg så mange henvendelser, og ikke andre? Når man har hund kan man ikke kreve allverden, kanskje må man bo litt lengre unna arbeidsstedet enn man ønsker, og kanskje er det ikke akkurat den mest fancy leilighet i byen eller leiligheten med det billigste depositumet. Men jeg ser fortsatt ikke hvordan det kan være et så enormt problem for noen når alle andre som annonserer skikkelig får det til. Når jeg får respons på annonsene mine venter jeg heller ikke særlig lenge med å si ja, i tilfelle det er flere interesserte som stiller med bedre kvaliteter enn meg.

[Raksha]

Er nok flere ting som spiller inn, ja. Jeg har aldri slitt med å finne leilighet med mulighet til hund, men jeg har ikke vært kresen da.

[Mardina]

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett...

[HeleneFS]

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

[KristinR]

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett...

Der har du antagelig svaret på hvorfor du sliter mer enn andre her i tråden med å få leid. Da vet du hva du har å jobbe med. Det er bedre å kaste seg ut i det enn å vente og bare grue seg mer og mer.

I forbindelse med at jeg er redaktør i bladet som raseklubben min gir ut så skulle jeg her om dagen ringe kokken Eyvind Hellstrøm. I en dags tid satt jeg hjemme og lurte på hvordan jeg skulle formulere meg, hva jeg skulle si. Hvordan jeg skulle presentere meg bla bla bla. Det endte med at jeg på vei hjem fra jobb bare plutselig kastet bilen inn i ei busslomme og trykket nummeret hans. Da rakk jeg liksom ikke å tenke først Og det var egentlig en grei måte å gjøre det på. Jo mer man funderer og tenker, jo verre blir det. Og Hellstrøm var hyggelig han

[Mardina]

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Joda, jeg er egentlig blitt litt flinkere å ringe til ukjente folk, selv med tlf angsten min.... Av og til hopper jeg bare i det og gjør det, men av og til bare knytter det seg totalt i magen og jeg klarer rett og slett ikke ringe i det hele tatt. Ikke noe morsomt å ha det sånn, men ingen dag er lik, når det gjelder den tlf angsten min. Noen dager går det helt fint, andre ganger ikke. Jeg vet godt at dem ikke "biter" i andre enden, men når alt i meg knytter seg totalt, så er det ikke så lett å ta den tlf som man gjerne må ta...

[Brimm]

Det spørrs jo veldig vilken hund du har og om du har mer enn en