Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke leilighet pga hund


Anette

Recommended Posts

Det kan være vanskelig å få seg leilighet når man har hund, men det kan også det kan være veldig lett...

Jeg er i den første kategorien, jeg sliter med å finne et sted som godtar hundehold... Og hvis jeg finner noe, så er det noen som snapper den rett foran nesen på meg, selv om jeg er aldri så kjapp med å vise interesse.... Så da blir man jo litt motløs.... I hvert fall gjør jeg det...

Men tror det er veldig forskjellig om man får leilighet når man har hund...for når jeg bodde på Sotra, utenfor Bergen, så hadde jeg ingen problemer med å finne meg et sted å bo:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt problemer med å få tak i leilighet med hund, så klør meg litt i hodet hva som kan være feil når man ikke får en leilighet når man har vært på så mange visninger, kanskje enten hunden eller damen er litt i overkant spesielle?? (selvom de ser helt normale ut på bildet da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :whistle: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :whistle: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Ditto. Jeg fikk masse henvendelser de to gangene jeg har hatt annonse ute. Og det er av folk som leita etter hundeeiere, for de ønsket å leie ut til hund. :blink: Og jeg har til og med en sånn derre farli greie også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :lol: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei... :ahappy:

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det kan være noe problem. Jeg er student uten jobb, 19 år gammel og med 3 hunder, og har ikke mye penger å legge ned i leie per måned (rundt 4000). Hvorfor får jeg så mange henvendelser, og ikke andre? Når man har hund kan man ikke kreve allverden, kanskje må man bo litt lengre unna arbeidsstedet enn man ønsker, og kanskje er det ikke akkurat den mest fancy leilighet i byen eller leiligheten med det billigste depositumet. Men jeg ser fortsatt ikke hvordan det kan være et så enormt problem for noen når alle andre som annonserer skikkelig får det til. Når jeg får respons på annonsene mine venter jeg heller ikke særlig lenge med å si ja, i tilfelle det er flere interesserte som stiller med bedre kvaliteter enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" :lol: Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" :) Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett... :ahappy:

Der har du antagelig svaret på hvorfor du sliter mer enn andre her i tråden med å få leid. Da vet du hva du har å jobbe med. Det er bedre å kaste seg ut i det enn å vente og bare grue seg mer og mer.

I forbindelse med at jeg er redaktør i bladet som raseklubben min gir ut så skulle jeg her om dagen ringe kokken Eyvind Hellstrøm. I en dags tid satt jeg hjemme og lurte på hvordan jeg skulle formulere meg, hva jeg skulle si. Hvordan jeg skulle presentere meg bla bla bla. Det endte med at jeg på vei hjem fra jobb bare plutselig kastet bilen inn i ei busslomme og trykket nummeret hans. Da rakk jeg liksom ikke å tenke først :lol: Og det var egentlig en grei måte å gjøre det på. Jo mer man funderer og tenker, jo verre blir det. Og Hellstrøm var hyggelig han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Joda, jeg er egentlig blitt litt flinkere å ringe til ukjente folk, selv med tlf angsten min.... Av og til hopper jeg bare i det og gjør det, men av og til bare knytter det seg totalt i magen og jeg klarer rett og slett ikke ringe i det hele tatt. Ikke noe morsomt å ha det sånn, men ingen dag er lik, når det gjelder den tlf angsten min. Noen dager går det helt fint, andre ganger ikke. Jeg vet godt at dem ikke "biter" i andre enden, men når alt i meg knytter seg totalt, så er det ikke så lett å ta den tlf som man gjerne må ta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...