Gå til innhold
Hundesonen.no

Får ikke leilighet pga hund


Anette

Recommended Posts

Skrevet

Det kan være vanskelig å få seg leilighet når man har hund, men det kan også det kan være veldig lett...

Jeg er i den første kategorien, jeg sliter med å finne et sted som godtar hundehold... Og hvis jeg finner noe, så er det noen som snapper den rett foran nesen på meg, selv om jeg er aldri så kjapp med å vise interesse.... Så da blir man jo litt motløs.... I hvert fall gjør jeg det...

Men tror det er veldig forskjellig om man får leilighet når man har hund...for når jeg bodde på Sotra, utenfor Bergen, så hadde jeg ingen problemer med å finne meg et sted å bo:)

Skrevet

Jeg har aldri hatt problemer med å få tak i leilighet med hund, så klør meg litt i hodet hva som kan være feil når man ikke får en leilighet når man har vært på så mange visninger, kanskje enten hunden eller damen er litt i overkant spesielle?? (selvom de ser helt normale ut på bildet da)

Skrevet

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :whistle: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Skrevet

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :whistle: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Ditto. Jeg fikk masse henvendelser de to gangene jeg har hatt annonse ute. Og det er av folk som leita etter hundeeiere, for de ønsket å leie ut til hund. :blink: Og jeg har til og med en sånn derre farli greie også...

Skrevet

Dere som ikke finner noe sted å bo med hund, har dere lagt ut annonse på finn.no? Det koster 500,-kr, men man kan ikke klage over at det er vanskelig å finne sted å bo før man har prøvd der :lol: Jeg har aldri fått leilighet ved å annonsere andre steder eller dra på visninger på leiligheter annonsert på finn.no. Men når jeg selv la ut annonse fikk jeg 2-3 henvendelser hver eneste dag.

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei... :ahappy:

Skrevet

Jepp, jeg har annonse på Finn.no + venner som holder utkikk for meg... Men har kun vært respons fra 2 stk på annonsen jeg har ute på Finn.no og ingen av dem er lenger aktuell...

Så det er ikke bare lett nei... :ahappy:

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det kan være noe problem. Jeg er student uten jobb, 19 år gammel og med 3 hunder, og har ikke mye penger å legge ned i leie per måned (rundt 4000). Hvorfor får jeg så mange henvendelser, og ikke andre? Når man har hund kan man ikke kreve allverden, kanskje må man bo litt lengre unna arbeidsstedet enn man ønsker, og kanskje er det ikke akkurat den mest fancy leilighet i byen eller leiligheten med det billigste depositumet. Men jeg ser fortsatt ikke hvordan det kan være et så enormt problem for noen når alle andre som annonserer skikkelig får det til. Når jeg får respons på annonsene mine venter jeg heller ikke særlig lenge med å si ja, i tilfelle det er flere interesserte som stiller med bedre kvaliteter enn meg.

Skrevet

Er nok flere ting som spiller inn, ja. Jeg har aldri slitt med å finne leilighet med mulighet til hund, men jeg har ikke vært kresen da.

Skrevet

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" :lol: Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett... :ahappy:

Skrevet

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Skrevet

Jeg er overhodet ikke kresen når det gjelder bosted, med hund. Det har jeg aldri vært, når jeg har bodd sammen med hund.... Jeg kan mer enn gjerne bo litt utenfor alfarvei jeg, så lenge det er tillatt med hund.

Jeg har heller ikke allverden å legge ut i husleie heller(har satt 5000,- som maksgrense), men likevel sliter jeg med å finne noe... I tillegg sliter jeg med tlf angst, så jeg klarer liksom ikke helt kaste meg over tlf og ringe heller... Foretrekker å kommunisere skriftlig egentlig.

Men det er vel sånn at ikke alle er like heldig med å finne seg noe sånn med en gang... Jeg lever vel også litt i troen på at "det løser seg for snille piker" :) Jeg har ikke tenkt å gi opp heller, for flytte skal jeg gjøre før eller siden uansett... :ahappy:

Der har du antagelig svaret på hvorfor du sliter mer enn andre her i tråden med å få leid. Da vet du hva du har å jobbe med. Det er bedre å kaste seg ut i det enn å vente og bare grue seg mer og mer.

I forbindelse med at jeg er redaktør i bladet som raseklubben min gir ut så skulle jeg her om dagen ringe kokken Eyvind Hellstrøm. I en dags tid satt jeg hjemme og lurte på hvordan jeg skulle formulere meg, hva jeg skulle si. Hvordan jeg skulle presentere meg bla bla bla. Det endte med at jeg på vei hjem fra jobb bare plutselig kastet bilen inn i ei busslomme og trykket nummeret hans. Da rakk jeg liksom ikke å tenke først :lol: Og det var egentlig en grei måte å gjøre det på. Jo mer man funderer og tenker, jo verre blir det. Og Hellstrøm var hyggelig han :)

Skrevet

Jeg sliter med det samme som deg, denne forferdelige telefonangsten.

Jeg vet akkurat hvordan du føler det når du er nødt til å ringe folk du ikke kjenner, eller ikke kjenner SÅ godt, panikken som griper en med en gang den i andre enden svarer. Gjett hvor forferdelig det var for meg å ringe oppdretter? Vi kommuniserte først per e-post, men så ville han at eg skulle ringe. Jeg brukte FØRTIÅTTE timer på å manne meg opp til den samtalen, 48 timer der jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte hjemme og tenke på hva jeg skulle si.... Vurderte å la veninna mi ringe og late som hu var meg.

Det eneste tipset eg har er å trosse redselen, jeg vet det er helt forferdelig, men etterpå føler du deg myyye bedre. Det er faktisk overraskende mange som sliter med telefonangst, skrekken for hva du skal si... Jeg tror det har oppstått sammen med alle de nye alternativene til kommunikasjon. Du må skrive ned på et ark ting du skal spørre om og ting du vil si om deg selv, ha arket foran deg, les det igjennom et par ganger og så bare hopper du i det. Jeg har funnet ut at det er lettere om du er alene og har god tid, fokuser bare på å ringe... bruk flere timer om du må, men aldri legg fra deg tanken om å ringe.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg selv har merket økt respons når man ringer framfor å ta det skriftlig. Det er vanskeligere for dem å si nei (faktisk!) og du fremstår som mer seriøs.

Joda, jeg er egentlig blitt litt flinkere å ringe til ukjente folk, selv med tlf angsten min.... Av og til hopper jeg bare i det og gjør det, men av og til bare knytter det seg totalt i magen og jeg klarer rett og slett ikke ringe i det hele tatt. Ikke noe morsomt å ha det sånn, men ingen dag er lik, når det gjelder den tlf angsten min. Noen dager går det helt fint, andre ganger ikke. Jeg vet godt at dem ikke "biter" i andre enden, men når alt i meg knytter seg totalt, så er det ikke så lett å ta den tlf som man gjerne må ta...

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...