Gå til innhold
Hundesonen.no

Prisforskjell på 28.000 hos dyrlegen


Wanderlust

Recommended Posts

"En dyreklinikk kan i prinsippet ta hva som helst for tjenestene den tilbyr. - Det er uforståelig at det skal være så stor forskjell i pris på samme operasjon, synes hundeeier Linn Andresen. Veterinærforeningen er uenig."

Link til artikkel her!

Link til reportasjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow - det er MYE prisforskjell, ja.

Dessverre forundrer det meg ikke noe særlig, da. Har jo vært kjempetydelig her i Oslo i alle år - Oslo Dyreklinikk (Ensjø) og Groruddalen Dyreklinikk (Stovner) er kjempedyre, Vet.høgskolen er billige.

Men på vanlige ("mindre") konsultasjoner har det nok jevnet seg ut litt her, tror jeg. Var akutt inne med en valp på Ensjø nå en søndag ettermiddag (dobbel pris), konsultasjon, et par sprøyter og en resept senere gikk jeg ut og det kostet "bare" ca 1200,-. IKKE noen stygg pris, synes jeg - har ofte betalt det samme på den samme klinikken for "ikkenoe" for noen år tilbake..

Sist jeg var på vet.høgskolen (drektighetsundersøkelse) var de ikke det spor billigere enn Ensjø heller.. (Men dette var endel år tilbake, da)

Men eksemplene her viser jo at det helt klart er penger å spare på å forhøre seg litt, ja.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt interessant SusanneL at du henger ut to veterinærklinikker for å være så dyre, selv om ingen av de kommer ut som dyrest i denne testen..

Når det er sagt er ikke Oslo Dyreklinikk billig, og ikke vil jeg gå dit heller. Men det er ikke pga pris, mer pga måten jeg ble møtt på ..

Groruddalen dyreklinikk derimot, der har jeg vært mange ganger, og jeg vil fortsette å bruke de etter at de reddet livet til hunden min.

Oppfølgingen etterpå var langt bedre enn man kan forvente, og veterinæren ringte meg flere ganger ukene etter for å forvisse seg om at alt var i orden :whistle:

Vi blir fortsatt husket og tatt godt imot der, personlig oppfølging veier opp for prisnivået med god margin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt interessant SusanneL at du henger ut to veterinærklinikker for å være så dyre, selv om ingen av de kommer ut som dyrest i denne testen..

Det er vel mulig å være dyr uten å være dyrest, kanskje? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så "gnien" at jeg ringer rundt jeg, unntagen for de enkleste tingene.

For blodprøve til drektighet er min lokale billigere enn NVH, selv om de også må sende den dit med express. Når jeg skulle steriliserer Blaze for egen regning så varrierte prisen fra 5000,- (hos den lokale) til 17000,- i Lillestrøm.

Når jeg nå skulle vaksinerer 6 valper så var faktisk min lokale 2000,- dyrere enn en annen med ett godt rykte bare litt lengre nordover.

Så jeg ringer faktisk rundt og sjekker. Og jeg ender ikke alltid med den billigste om de har ett dårlig rykte på når det kommer til behandling og dyrehåndtering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "henger ikke ut" noen, jeg - sier bare hva som var kjent for noen år siden. Men det var kanskje før endel av disse nyere klinikkene har poppet opp med veterinærer som har hatt sin utdannelse og praksis der - og lært seg av prispolitikken der.

Jeg sier også at det har jevnet seg ut, og det vises jo tydelig at de faktisk ikke er værstingene lenger, ikke sant?

Men prisen er definitivt en grunn for at ikke JEG bruker noen av dem heller, lenger. Det har ikke noe med verken kunnskapsnivå eller utstyret deres å gjøre.

Jeg har ikke noen spesielt positive erfaringer med Groruddalen, men derimot Ensjø hvor jeg har fått hjelp over og forbi det de har vært "nødt" til å gjøre. Jeg har møtt veterinær derifra på Ås for å scanne en hund (på 80 tallet var ikke sånn scanner dagligdags på smådyrklinikker), jeg har hatt flere operasjoner der uten å måtte betale for det, jeg har hatt kjempeservice der i alle år.

Og jeg nøler heller ikke å gå dit hvis det er noe jeg behøver utenfor kontortid - DET er hundene mine verdt.

Men de er ikke spesielt billige fordet, liksom. DET er vel ingen stor hemmelighet. De klinikkene som er nevnt i artikkelen er steder jeg ikke engang har hørt om.. Verken Vinderen, Ålesund, Osøyro, Moseng-klinikkene der har jeg noensinne besøkt...

Oslo Dyrekl, Vet.høgskolen og Sinsen (sies være veldig bra OG billig) glimrer med sitt fravær i testen.

Men joda, det er lenge siden 2-300,- forskjell på prisen vil være avgjørende hvor jeg reiser til vet'en med hunden(e) mine - hvis man absolutt MÅ besøke sånne store fancy klinikker. Da blir valget enkelt: nærmeste = Ensjø..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...