Gå til innhold
Hundesonen.no

Yorkshire terrier


Kajsa95
 Share

Recommended Posts

Hei !

Jeg liker veldig godt hunderasen Yorkshire Terrier, og jeg vil gjerne vite mye informasjon om den, som røyter hunden, kan den gå på fjellet og blitt gått lange turer med, er den en fin agility hund og sånne ting. :whistle:

Disse spørsmålene er hva jeg lurer på om hunden, så kan noen som har en yorkshire, eller kan mye om den fortelle meg desse tingene ? :blink:))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke yorkier røyter noe nevneverdig. Skal de stilles ut skal de jo ha lang pels (dvs lar man den vokse).

En yorkie vil synes at å gå lange turer på fjellet er supert! :) Spesielt liker de å gå løse, så de kan jakte på mus. :blink: Om det er en god agilityhund vil jeg ikke svare på, men det er ivrige små hunder som liker fart og spenning :whistle: Leker man mye med de som valper og utvikler en god lekelyst vil jeg tro at de lett kan gjøre det veldig bra. De er jo så raske og spretne, og de "vil" en goood del!

Selv har jeg en hund som er halvt yorkshire terrier og halvt papillon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yorkshireterrieren er en liten hund med lang, slett pels som henger ned langs hundens sider. Midt på ryggen fra hals til hale skal man kunne se en tydelig midtskill. Kroppsbygningen skal være kompakt, og holdningen skal være stolt og uttrykke selvsikkerhet.

Mankehøyde for hunder av denne rasen er normalt ca 15 - 17 cm, og vekten skal være maksimalt 3,2 kg.

Opphavet til dagens yorkshireterrier var en jaktterrier på 6-7 kg som ble avlet fram i Storbritannia midt på 1800-tallet. Man tror at skotske arbeidere som søkte arbeid på veveriene i Nor-England hadde med seg sine egne terriere, som siden ble krysset med lokale varianter. Detaljene i rasens utvikling er imidlertid ganske usikre. Antgelig finnes både clydesdale-, paisley- og engelsk toy terrier såvel som den nordengelske terrieren dandie dinmont å finne blant yorkshireterrierens forfedre. Senere blandet man også inn malteserblod, for å få den silkefine pelsen, og for å oppnå at hundene ble mindre. Ved at man konsekvent avlet på de minste individene, oppnådde man også å utvikle en stadig mindre rase. Etter hvert ble dette en slags "motehund" som fine damer bar med seg i vesken eller på armen. De første yorkshireterrierene med samme utseende som vi kjenner til i dag, dukket opp rundt 1870, og rasen ble første gang registrert i 1886.

På grunn av den lange, svært fine pelsen, trenger yorkshireterrieren daglig pelsstell. Mange som har en slik hund og ikke ønsker å stille den ut, foretrekker holde hunden relativt kortklipt. Man skal likevel være klar over at en kortklipt yorkshireterrier også trenger å børtes nesten daglig for å unngå floker i pelsen, men dette vil på ingen måte ta like mye tid som det å stelle pelsen på en yorkshireterrier som ikke har blitt klippet.

Yorkshireterrieren er en våken liten hund, som alltid er klar for nye eventyr. Den er utholdende for sin størrelse og blir gjerne med på lange turer, men blir den tilstrekkelig aktivisert inne, er det ikke nødvendig med timelange turer hver dag. Som mange andre små hunderaser er dette en hund som er glad i å bjeffe når det ringer på døren, men er man tålmodig og konsekvent er det ingen umulighet å lære den av med dette. Rasen er kjent for å være relativt barnevennlig, men hunden kan skvette og knurre dersom barnet blir for voldsomt, og egner seg derfor kanskje best i familier med større barn. Som regel går hunder av denne rasen også fint sammen med andre dyr.

Svakheter hos rasen: Patellaluksasjon (kneproblem) er kjent, men utbredelsen er liten. Tannmangel og bittfeil har middels utbredelse. Fødselsvansker forekommer relativt ofte.

hentet fra http://www.dyrewebben.no/faktasidene/hund/temaer/raser/yorkshireterrier.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...