Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisser og bæsjer når vi er ute av rommet


Sanne

Recommended Posts

Skrevet

Shensi er nå 9, snart 10 mnd og hun er selvfølgelig super herlig og like gulle god som den dagen vi fikk henne, men vi sliter med å få henne husrein. I å for seg ikke noe stress sånn sett, hun får bruke den tiden hun trenger. Jeg var jo vandt fra forige lundisen som aldri ble skikkelig husren :) Men det som er problemet da, er at når vi går ut av rommet så tisser og/eller bæsjer hun ofte. Dette være seg om det er en stund siden vi var ute, eller nettopp... Noget frustrerende da vi ikke får mulighet til å ta henne med ut, avverge osv.

Litt bakhåndsopplysninger om henne generelt: Hun har separasjonsangst, ja muligens også hypertilknytning, så dette jobber vi med. Men vi går aldri fra henne sånn at hun blir hjemme alene. De gangene hun gjør fra seg så er det når vi er i et annet rom. Og hun kan ligge i sofaen å sove når vi kommer inn i rommet igjen, så jeg tror ikke hun stresser altså. Og vi kan ikke ta henne med i alle rommene, hun må lære seg å være selvstendig, så når vi går i et annet rom får hun ikke bli med. Dette har vi trent på fra dag en og har aldri vært noe issue for henne. I tillegg ber vi henne legge seg i sofaen før vi forlater rommet og i noen av tilfellene blir hun der, feks når vi er å tar en røyk som bare tar en 5 min. Men i kveld var jeg, sambo og ei venninne på kjøkkenet i ca 2 timer. Da hadde hun tisset to ganger og bæsjet en gang :lol: Og hallo, hun klarer helt klart å holde seg mer enn 2 timer. Virker nesten som det har blitt en vane til henne... Om natten gjør hun også fra seg ofte, men her er det heller ikke alltid. Så det er helt tydelig at hun hvertfall klarer å holde seg i 8 timer, men det er nok max!

Det var en periode der vi måtte sove på stua, da var hun innestengt av kompostgrinder, og da gjorde hun ingenting, selvom hun hadde god plass til å tisse/bæsje uten å måtte ligge i det, men allikevel gjorde hun det ikke. Nå sover hun jo løs hele døgnet, natt som dag, da vi ikke vil bruke bur/grinder, så hvordan løse det på en måte uten å stenge henne inne? Noen med erfaringer og tips?

Skrevet

Hva med å bare bruke kompostbinger når hun er alene, da, hvis hun ikke gjør fra seg inni der?

Skjønner at dere ikke har lyst til å bruke bur og grinder og slikt noe, men det kan kanskje være greit å bruke det i innlæring, og når dere må være borte fra henne i noen minutter. Det virker som om hun er en ganske normal hund som ikke vil gjøre fra seg på plassen "sin", som feks inni kompostbingen, men at hun ikke helt har tatt poenget med at hele leiligheten og hele rom er sånne plasser... så kan dere øke størrelsen på kompostbingen helt til det blir til et helt rom, flere rom, hele leiligheten, osv. Kænskje ratt itte uten at je skar si det for sikkert :lol:

Skrevet

Vi gjorde det som Vims skrev, og terriotoriet inkluderer nå hele huset, og Amiga gjør ikke fra seg noe sted der nå, men før så gikk hun like godt og gjorde fra seg over alt så lenge vi ikke så det...

Skrevet

Takk for svar folkens!

grinder å sånt frister ikke nei, ikke i det hele tatt heller! Men ja, kanskje man må vurdere det, du har jo et poeng Vims. Hmm. Men i dag, utrolig nok, de gangene vi har vært ute av rommet har hun ikke gjort noe :) Flinke lille tullegullet :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...