Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisser og bæsjer når vi er ute av rommet


Sanne

Recommended Posts

Skrevet

Shensi er nå 9, snart 10 mnd og hun er selvfølgelig super herlig og like gulle god som den dagen vi fikk henne, men vi sliter med å få henne husrein. I å for seg ikke noe stress sånn sett, hun får bruke den tiden hun trenger. Jeg var jo vandt fra forige lundisen som aldri ble skikkelig husren :) Men det som er problemet da, er at når vi går ut av rommet så tisser og/eller bæsjer hun ofte. Dette være seg om det er en stund siden vi var ute, eller nettopp... Noget frustrerende da vi ikke får mulighet til å ta henne med ut, avverge osv.

Litt bakhåndsopplysninger om henne generelt: Hun har separasjonsangst, ja muligens også hypertilknytning, så dette jobber vi med. Men vi går aldri fra henne sånn at hun blir hjemme alene. De gangene hun gjør fra seg så er det når vi er i et annet rom. Og hun kan ligge i sofaen å sove når vi kommer inn i rommet igjen, så jeg tror ikke hun stresser altså. Og vi kan ikke ta henne med i alle rommene, hun må lære seg å være selvstendig, så når vi går i et annet rom får hun ikke bli med. Dette har vi trent på fra dag en og har aldri vært noe issue for henne. I tillegg ber vi henne legge seg i sofaen før vi forlater rommet og i noen av tilfellene blir hun der, feks når vi er å tar en røyk som bare tar en 5 min. Men i kveld var jeg, sambo og ei venninne på kjøkkenet i ca 2 timer. Da hadde hun tisset to ganger og bæsjet en gang :lol: Og hallo, hun klarer helt klart å holde seg mer enn 2 timer. Virker nesten som det har blitt en vane til henne... Om natten gjør hun også fra seg ofte, men her er det heller ikke alltid. Så det er helt tydelig at hun hvertfall klarer å holde seg i 8 timer, men det er nok max!

Det var en periode der vi måtte sove på stua, da var hun innestengt av kompostgrinder, og da gjorde hun ingenting, selvom hun hadde god plass til å tisse/bæsje uten å måtte ligge i det, men allikevel gjorde hun det ikke. Nå sover hun jo løs hele døgnet, natt som dag, da vi ikke vil bruke bur/grinder, så hvordan løse det på en måte uten å stenge henne inne? Noen med erfaringer og tips?

Skrevet

Hva med å bare bruke kompostbinger når hun er alene, da, hvis hun ikke gjør fra seg inni der?

Skjønner at dere ikke har lyst til å bruke bur og grinder og slikt noe, men det kan kanskje være greit å bruke det i innlæring, og når dere må være borte fra henne i noen minutter. Det virker som om hun er en ganske normal hund som ikke vil gjøre fra seg på plassen "sin", som feks inni kompostbingen, men at hun ikke helt har tatt poenget med at hele leiligheten og hele rom er sånne plasser... så kan dere øke størrelsen på kompostbingen helt til det blir til et helt rom, flere rom, hele leiligheten, osv. Kænskje ratt itte uten at je skar si det for sikkert :lol:

Skrevet

Vi gjorde det som Vims skrev, og terriotoriet inkluderer nå hele huset, og Amiga gjør ikke fra seg noe sted der nå, men før så gikk hun like godt og gjorde fra seg over alt så lenge vi ikke så det...

Skrevet

Takk for svar folkens!

grinder å sånt frister ikke nei, ikke i det hele tatt heller! Men ja, kanskje man må vurdere det, du har jo et poeng Vims. Hmm. Men i dag, utrolig nok, de gangene vi har vært ute av rommet har hun ikke gjort noe :) Flinke lille tullegullet :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...