Gå til innhold
Hundesonen.no

Tornjak


Hampus

Recommended Posts

Innimellom, når vi reiser på utstilling dukker det opp raser jeg ikke har sett i levende livet før, men har lest en del om.

I dag dukket det opp en rase jeg aldri har hørt om, en Tornjak.

http://no.cokl.cz/tornjak-3382.htm

En stor bamse av en hund.

Så jeg måtte hem og google denne bamsen.

Det er en gammel gjeterhundrase fra Bosnia.

Utrolig spennende å oppdage nye raser.

Hunden i dag var finsk, men finnes det noen av disse i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så tidi, han minnet meg litt om Fredrik. Har fått inntrykk av at det finnes mange slike gjeter/vakthunder fra land rundt om kring i verden som er sjeldent å se i andre land enn hvor de opprinnlige er fra. Synes rasen hadde et litt sånn ovacharka preg over seg. Pen i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var mange som lurte på hva slags hund dette var etter å ha lest katalogen.

Vi ble enige om at det måtte være en finsk rase...hehe... for navnet hørtes finsk ut.

Samt at det måtte være en spisshund med masse pels.

Masse pels ja, men ingen finsk spisshund. :ahappy:

Jeg gikk rett forbi denne hunden på tur inn, og la merke til den pga at den gikk med munnkurv.

Men jeg reflekterte ikke over at dette var en ukjent rase egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si så mye som at Tornjak er nr. 12 på forbudt listen i DK ihvertfall...

Og av hva jeg har fått å vite så har ikke møter med den rasen vært særlig populære..sikkert derfor den gikk med munnkurv også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en dansk berneroppdretter som har begynt med rasen, mener hun var den første som bragte tornjak til Danmark. Hun er selvfølgelig någet frustrert over de nye lovene, og har skrevet mye om rasen og rasens historie på sin hjemmeside. Jeg aner ikke hva hun tenker framover i forhold til oppdrett av rasen, men hun er engasjert og svarer sikkert på spørsmål om noen vil vite mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei Hampus, Lompelus, Bambi og Emma - ser at dere har drøftet Tornjak 17. og 18. oktober i år. Jeg er helt ny på Hundesonen, så tilgi meg hvis jeg ikke følger "standard procedure", men fikk lyst til å komme med et par linjer om Tornjak.

Ja, det finnes Tornjak'er i Norge. Det er såvidt jeg kjenner til i allefall 2 her på Sunnmøre. Vi (familie med 2 små barn) er den heldige eier av den ene, en 8 mnd. gammel tispe ved navn Solo (Tertzo's Sunny Heart). Den andre som jeg kjenner til hører hjemme hos en 4-barns familie ikke langt herfra. Hann-hunden deres var i grunnen starten på vår lange ferd mot henting av valp i Danmark hos Berner Sennen og Tornjak-oppdretter Ina Olsen v/ kennel Tertzo. Vi var på det tidspunkt hundeløse og på jakt etter en passende rase, og snublet over Tornjak'en med familie på utstilling i Sunnmørshallen for 2 år siden.

Vi ble litt nysgjerrige og begynte å undersøke mer om rasen. Jeg har hatt Old English Sheepdog, en blandingshund (Schæfer og noe annet vi ikke klarte å definere), Berner Sennen og en langhåret Schæfer. De to sistnevnte hadde min mann og jeg samtidig (Berner'n var min, og Schæfer'n hans - så slo vi oss sammen!) Etter 11 år med Berner var sorgen stor da han måtte avlives, og jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle ha hund igjen, så vondt som det er å miste ens beste venn. Men etter en passelig sørgeperiode på 4 år, begynte savnet etter en stor bamse-hund å bli for stort, og diskusjonen hjemme tok til for valg av ny hund. Berner var på min første plass, men selv om han levde i 11 år, som er veldig bra for Berner'n, så var det en del sjukdom opp igjennom årene, og kreften tok ham til slutt. 42 % kreft hos Berner var ikke akkurat oppløftende tall, og min bedre halvdel sa vi skulle gjøre grundig research etter en sunn rase. Det skar meg selvfølgelig i hjertet, og jeg gikk motvillig med på å vurdere andre raser. Og snublet som sagt over Tornjak'en som angivelig skal være en sunn rase med lang levetid, 12-15 år.

Noen få måneder etter vårt første møte med Tornjak'en på utstilling, satt vi på flyet ned til Danmark for å hilse på Ina Olsen og oppleve Tornjak'en og samtidig sammenligne den med Berner Sennen - før vi tok et valg. Hos kennel Tertzo fikk vi gleden av å hilse på 6-7 voksne Tornjak'er, 7 valper - samt 11-12 bernere! Det var litt av en opplevelse, og ganske artig å se de to rasene opp mot hverandre. Siden vi har to små barn, var det første prioritet at den hunderasen vi skulle velge er en god familiehund. Og vi fikk absolutt et positivt inntrykk av Tornjak'en, og reiste derfra med en følelse av å ha landet på rett rase. Ina's hunder var tillitsfulle og kjærlige, selv mot fremmede. Andre gang vi var på besøk var over en periode på 3 dager, da vi skulle hente valpen vår i mai i år. Hver gang vi kom inn porten ble vi hilst med den samme begeistring og tillit av Tornjak'ene, og vi var aldri skeptiske til å la barna våre leke med dem og kose med dem.

Erfaringene med vår egen Solo er hittil veldig gode. Hun er en kjærlig og snill hund, lett å gå tur med og hun kommer godt overens med alle hunder vi treffer på turene våre. Jeg har enda ikke opplevet henne som skeptisk eller aggressiv mot andre hunder, eller mennesker for den slags skyld. Med unntak av at hun knurret på dyrlegen en gang hun hadde forferdelig vondt og var på undersøkelse på dyreklinikken - ikke annet å vente sa dyrlegen når hunden har det så vondt.

I motsetning til mine erfaringer med en usedvanlig glad Berner-gutt, er Solo hittil gjerne litt mindre ellevill av begeistring over å treffe nye mennesker. Men bare hun får summet seg litt et minutt eller to, så er hun klar for å hilse og kose, og nærmer seg "Berner-tilstanden" hun også og halen går i hundre. Og det mangler ikke på interesse fra folk vi treffer på tur - alle spør om rasen og vi får mange positive tilbakemeldinger. Det er i tillegg flere bekjente av oss som etter å ha møtt Solo sier de kunne ha tenkt seg en Tornjak.

Vi kjøpte altså Tornjak av Ina Olsen i Danmark, selv om vi visste at den var i ferd med å bli forbudt i Danmark. Selv om vi har to små barn. Vi var ikke i tvil om det. Og vi er den typen som liker store kose-bamser til hund, ikke aggressive hunder. Når det er sagt, kan selvfølgelig en hvilken som helst hund være aggressiv - det handler i de aller aller fleste tilfeller av hvordan vi som eiere er mot den og oppdrar den. Det kan godt hende det forekommer hundekamper i Bosnia eller Kroatia med Tornjak'er iscenesatt av uvettige mennesker, men det er neppe den rasen som er kjent for hundekamper. Og jeg må si at - om vi skulle finne på å dra ned til Danmark med vår Solo - så frister det ikke å måtte sette munnkurv på henne. Kall meg gjerne naiv, men i min verden er det slike restriksjoner som kan være med på å gjøre hunder aggressive.

Ja, dette ble et langt innlegg - uten at jeg hadde planlagt det slik. :) Ser at det nesten ser ut som en forsvarstale for at vi har valgt en hund på forbudslisten - he-he, det var nå ikke meningen det. Tenkte bare å dele noen linjer med dere om den rasen dere lurte litt på i oktober!

Vet ikke hva Ina Olsen har tenkt å gjøre nå som Tornjak'en er forbudt i Danmark,. Men hun kommer i allefall til Lillestrøm i slutten av november i år på utstilling med bl.a. moren og kullbroren til vår Solo. Så om dere er der, og lurer på noe mer, vil hun sikkert gjerne fortelle om Tornjak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...