Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er dette?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Oh, kul gjettelek!

Tror ikke jeg skal proeve meg da. De livmorene med valper jeg har sett har vaert mer som en avlang tykk poelse. Ikke en slik ball som det. Er det en gaardshund paa bordet eller?

Skrevet

Hmm.. så rart ut.. Rar form for livmorbetennelse? Svulst i et eller annet? Aner ikke.. :)

Ja, det var virkelig rart :frantics: Det er livmorbetennelse ja. I en meget rar form..

usj, det så i allefall ikke bra ut..

Tror neppe det er bra heller ;)

Livmor med valper?

Det er en livmor ja, men ikke med valper. Den var full av puss, og cyster.

Oh, kul gjettelek!

Tror ikke jeg skal proeve meg da. De livmorene med valper jeg har sett har vaert mer som en avlang tykk poelse. Ikke en slik ball som det. Er det en gaardshund paa bordet eller?

Det er en gårdshund ja. Nei, livmor med valper er VELDIG annerledes.

Livmor full av betennelse!

Juksemaker, du vet det du! :whistle:

Det er den ene fôrtispen vår som vi har slitt med at ikke har blitt drektig. Hun har antagelig en hotmonforstyrrelse som gjør at livmorveggen har utvidet seg etter hver løpetid. Det rare i denne saken er at de to gangene vi har prøvd å parre henne så har hun hatt alle symptomer på å være drektig, å på ultralyd har vi sett små bobler vi antok var rester etter absorberte foster. Det viste seg derimot når vi fikk tømt livmoren for puss etter operasjonen at det ikke var rester etter valper vi har sett, men en hel haug med små cyster. Så nå krysser vi fingrer for at det ikke er det, men heller slimhinnene som har gått bananas å latt ting å tang gro vilt å hemningsløst der inni.

Det var veldig fasinerende å få være med på operasjonen, å langt mindre ubehagelig en jeg først antok det skulle være. Jeg kjente det faktisk ikke en plass...

Skrevet

Det er en gårdshund ja. Nei, livmor med valper er VELDIG annerledes.

Alt man lærer på sonen. :frantics: Har aldri vært med på verken det ene eller det andre, så da lærte man noe nytt i dag også. :whistle:

Skrevet

Alt man lærer på sonen. :frantics: Har aldri vært med på verken det ene eller det andre, så da lærte man noe nytt i dag også. :whistle:

Ja, tenkte det kunne vært gøy å dele med sonen siden det tross alt er en uvanlig form for livmorbetennelse. Jeg er slem nok til å synes det er litt spennende.

Her er et bilde som viser hvor stor livmoren egentlig var.

IMG_0309.JPG

Hunden ble også veid før og etter oprasjon, med et halvt kilo i forskjell, så den livmoren har nok vært tung å bære på :/

Skrevet

Uff, stakkars hund :frantics: God bedring!

Ja :-( Men tror faktisk ikke hunden har hatt det så veldig vondt. Hun har periodevis vært litt mer slapp en vanlig, ellers har hun vært seg selv ;)

Blir litt fasinert jeg. ;)

Men livmoren ble fjernet?

Ja, jeg og :whistle:

Ja, livmoren ble fjernet :)

Skrevet

Syntes det så slik uta ja.. :frantics: Aldri sett de formet som en ball. Har alltid sett litt mer avlange ut. Litt pølsete.. Hvorfor var den sånn da?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...