Gå til innhold
Hundesonen.no

Bull Terrier


Car00line
 Share

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 2 months later...

Topp rase! derfor jeg har to ! en mini å en standard...

mine er veldig sosiale å kan være løse der det passer seg, minien går igrunn ALLTID løs.

jakt instinkt har de.. her er det minien hos meg som er en kløpper, men siden hun er lydig er det aldri noe stress,

Det dumme utsagnet om at hannhunder ikke liker andre hannhunder er bløff! det er jo hva du gjør det til, aldri vært noe problem her iallfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Noen spm. Hva er ca vanlig størrelse på en bullterrier(vekt)? Hvordan er de på og ha løse, jaktinnstinkter osv? På hjemmesiden til terrier klubben står det noe sånnt som at man kan aldri ha to bullterriere av samme kjønn, vertfall ikke hanner. Er det så ekstremt med sammkjønnsagresjon på rasen? Helse på rasen? Og er det noen allrighte oppdrettere her i norge? :)

Håper noen kan svare :)

Heia!

Vi har en bullterrier som blir 8 år nå,han veier rund 32 kg. Rasen er super med andre dyr hvis den blir intodusert fra valpestadiet. Til oss gikk det helt fint med å møte andre hunder på tur helt til han ble angrepet av en løs hund.(vi hadde vår i bånd og eier av den andre hunden ble anmeldt). Ellers er bullen en super familiehund som elsker barn og de har en personlighet som du ikke finner hos andre raser. De er sta og vil helst gå egne veier,men elsker å leke og være aktive. liker også og kose mye,ligge på fanget osv..Buller kan som alle raser få sykdommer,men en tur til dyrlegen er det minste man kan gjøre for en vakker skapning som bullterrieren.

Å ha 2 hannbikkjer sammen kan utvikle sjalusi og konkurranse instinkt(generelt alle raser) så er nok ikke det beste,men å ha en av hvert kjønn går som regel bra.

Du kommer til å elske bullterrieren like mye som den elsker deg som eier, og med sin unike personlighet har du en venn for livet som er med deg på godt og vondt uansett hva det måtte være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Digger rasen selv!

Passet en Bull Terrier-tispe mye tidligere og ble helt forelsket i henne og hennes væremåte. :) Skal ærlig si jeg først var litt skeptisk, hun virket "utemmelig" og virkelig over alt med sine valpefakter og morsomheter, og var i starten glad for at jeg ikke hadde den hunden selv. :D

Men så ble jeg spurt om pass og turer, og ble rett slett veldig betatt. Makan til morsomheter og livlighet, mye dumme sprell og fanteri, men verdens snilleste sjel. Gikk løs på områder som ikke var nær trafikk (for veldig lydig var hun ikke, men kom fint på innkalling om du var morsom nok), aldri noe tegn til samkjønnarrgressjon fra hennes side, og gikk overens med alt og alle, om bare ikke litt for klovn og voldsom for enkelte (som for eksempel min egen hund var hun bare en plageånd :D).

Nei, rett og slett en veldig morsom hund å passe, iallefall i mindre doser som unghunden hun var. :innocent: Var aldri et kjedelig øyeblikk med henne på tur, og fikk også noen morsomme kommentarer nå og da. Blant annet en tenåringsgutt som var helt seriøs da han spurte om det var en gris på avstand. :whistle:

Ellers drømmer samboeren min om Miniatyr Bull Terrier en dag, men om det blir en realitet, er det etter tiden hunden min har forlatt meg, isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...