Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser det nå :) Missforstått litt sikkert :)

Miniatyr bullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm. Vektgrensen på maksimalt 9 kg ble fjernet på 1970 tallet og er nå typisk 10–15 kg. Ellers skal den være som en kopi av standard bullterrier.

  • 1 month later...
  • 2 months later...
Skrevet

Topp rase! derfor jeg har to ! en mini å en standard...

mine er veldig sosiale å kan være løse der det passer seg, minien går igrunn ALLTID løs.

jakt instinkt har de.. her er det minien hos meg som er en kløpper, men siden hun er lydig er det aldri noe stress,

Det dumme utsagnet om at hannhunder ikke liker andre hannhunder er bløff! det er jo hva du gjør det til, aldri vært noe problem her iallfall

  • 1 month later...
Skrevet

Noen spm. Hva er ca vanlig størrelse på en bullterrier(vekt)? Hvordan er de på og ha løse, jaktinnstinkter osv? På hjemmesiden til terrier klubben står det noe sånnt som at man kan aldri ha to bullterriere av samme kjønn, vertfall ikke hanner. Er det så ekstremt med sammkjønnsagresjon på rasen? Helse på rasen? Og er det noen allrighte oppdrettere her i norge? :)

Håper noen kan svare :)

Heia!

Vi har en bullterrier som blir 8 år nå,han veier rund 32 kg. Rasen er super med andre dyr hvis den blir intodusert fra valpestadiet. Til oss gikk det helt fint med å møte andre hunder på tur helt til han ble angrepet av en løs hund.(vi hadde vår i bånd og eier av den andre hunden ble anmeldt). Ellers er bullen en super familiehund som elsker barn og de har en personlighet som du ikke finner hos andre raser. De er sta og vil helst gå egne veier,men elsker å leke og være aktive. liker også og kose mye,ligge på fanget osv..Buller kan som alle raser få sykdommer,men en tur til dyrlegen er det minste man kan gjøre for en vakker skapning som bullterrieren.

Å ha 2 hannbikkjer sammen kan utvikle sjalusi og konkurranse instinkt(generelt alle raser) så er nok ikke det beste,men å ha en av hvert kjønn går som regel bra.

Du kommer til å elske bullterrieren like mye som den elsker deg som eier, og med sin unike personlighet har du en venn for livet som er med deg på godt og vondt uansett hva det måtte være.

Guest Yellow
Skrevet

Digger rasen selv!

Passet en Bull Terrier-tispe mye tidligere og ble helt forelsket i henne og hennes væremåte. :) Skal ærlig si jeg først var litt skeptisk, hun virket "utemmelig" og virkelig over alt med sine valpefakter og morsomheter, og var i starten glad for at jeg ikke hadde den hunden selv. :D

Men så ble jeg spurt om pass og turer, og ble rett slett veldig betatt. Makan til morsomheter og livlighet, mye dumme sprell og fanteri, men verdens snilleste sjel. Gikk løs på områder som ikke var nær trafikk (for veldig lydig var hun ikke, men kom fint på innkalling om du var morsom nok), aldri noe tegn til samkjønnarrgressjon fra hennes side, og gikk overens med alt og alle, om bare ikke litt for klovn og voldsom for enkelte (som for eksempel min egen hund var hun bare en plageånd :D).

Nei, rett og slett en veldig morsom hund å passe, iallefall i mindre doser som unghunden hun var. :innocent: Var aldri et kjedelig øyeblikk med henne på tur, og fikk også noen morsomme kommentarer nå og da. Blant annet en tenåringsgutt som var helt seriøs da han spurte om det var en gris på avstand. :whistle:

Ellers drømmer samboeren min om Miniatyr Bull Terrier en dag, men om det blir en realitet, er det etter tiden hunden min har forlatt meg, isåfall.

  • 5 months later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...