Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser det nå :) Missforstått litt sikkert :)

Miniatyr bullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm. Vektgrensen på maksimalt 9 kg ble fjernet på 1970 tallet og er nå typisk 10–15 kg. Ellers skal den være som en kopi av standard bullterrier.

  • 1 month later...
  • 2 months later...
Skrevet

Topp rase! derfor jeg har to ! en mini å en standard...

mine er veldig sosiale å kan være løse der det passer seg, minien går igrunn ALLTID løs.

jakt instinkt har de.. her er det minien hos meg som er en kløpper, men siden hun er lydig er det aldri noe stress,

Det dumme utsagnet om at hannhunder ikke liker andre hannhunder er bløff! det er jo hva du gjør det til, aldri vært noe problem her iallfall

  • 1 month later...
Skrevet

Noen spm. Hva er ca vanlig størrelse på en bullterrier(vekt)? Hvordan er de på og ha løse, jaktinnstinkter osv? På hjemmesiden til terrier klubben står det noe sånnt som at man kan aldri ha to bullterriere av samme kjønn, vertfall ikke hanner. Er det så ekstremt med sammkjønnsagresjon på rasen? Helse på rasen? Og er det noen allrighte oppdrettere her i norge? :)

Håper noen kan svare :)

Heia!

Vi har en bullterrier som blir 8 år nå,han veier rund 32 kg. Rasen er super med andre dyr hvis den blir intodusert fra valpestadiet. Til oss gikk det helt fint med å møte andre hunder på tur helt til han ble angrepet av en løs hund.(vi hadde vår i bånd og eier av den andre hunden ble anmeldt). Ellers er bullen en super familiehund som elsker barn og de har en personlighet som du ikke finner hos andre raser. De er sta og vil helst gå egne veier,men elsker å leke og være aktive. liker også og kose mye,ligge på fanget osv..Buller kan som alle raser få sykdommer,men en tur til dyrlegen er det minste man kan gjøre for en vakker skapning som bullterrieren.

Å ha 2 hannbikkjer sammen kan utvikle sjalusi og konkurranse instinkt(generelt alle raser) så er nok ikke det beste,men å ha en av hvert kjønn går som regel bra.

Du kommer til å elske bullterrieren like mye som den elsker deg som eier, og med sin unike personlighet har du en venn for livet som er med deg på godt og vondt uansett hva det måtte være.

Guest Yellow
Skrevet

Digger rasen selv!

Passet en Bull Terrier-tispe mye tidligere og ble helt forelsket i henne og hennes væremåte. :) Skal ærlig si jeg først var litt skeptisk, hun virket "utemmelig" og virkelig over alt med sine valpefakter og morsomheter, og var i starten glad for at jeg ikke hadde den hunden selv. :D

Men så ble jeg spurt om pass og turer, og ble rett slett veldig betatt. Makan til morsomheter og livlighet, mye dumme sprell og fanteri, men verdens snilleste sjel. Gikk løs på områder som ikke var nær trafikk (for veldig lydig var hun ikke, men kom fint på innkalling om du var morsom nok), aldri noe tegn til samkjønnarrgressjon fra hennes side, og gikk overens med alt og alle, om bare ikke litt for klovn og voldsom for enkelte (som for eksempel min egen hund var hun bare en plageånd :D).

Nei, rett og slett en veldig morsom hund å passe, iallefall i mindre doser som unghunden hun var. :innocent: Var aldri et kjedelig øyeblikk med henne på tur, og fikk også noen morsomme kommentarer nå og da. Blant annet en tenåringsgutt som var helt seriøs da han spurte om det var en gris på avstand. :whistle:

Ellers drømmer samboeren min om Miniatyr Bull Terrier en dag, men om det blir en realitet, er det etter tiden hunden min har forlatt meg, isåfall.

  • 5 months later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...