Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene opp kennelhund med annen hund?


KriKoshka

Recommended Posts

Jeg har en hund (hann) på et år som jeg trener mye lydighet, spor og generell turgåing med. Han har noen hundekompiser han har det kjempegøy med! Veldig sosial fyr dette. Søsteren hans har vært kennelhund et års tid og det vurderes nå å sette henne ut på for. Hun er ikke trent noe særlig i det hele tatt, kan vel navnet sitt og litt sånn - men er en koselig og rolig tispe som ser ut til å gå fint sammen med min hund.

Jeg lurer litt på å overta henne da.... Har jo plass og tid og alt..,

Hvordan vil det bli å trene disse sammen? Noen som har liknende erfaringer? Vil kenneltispa kunne bli noenlunde lydig eller er det forsent? Hun kan jo være selskapsdame til min selvsagt, men det hadde da vært både praktisk og morsomt å få trent opp henne litt også. Kanskje til brukshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok over en tispe som hadde stått på kennel hele livet sitt (6 år) på høsten i fjor. Hun var hverken sosialisert (annet enn med de hundene hun hadde stått i hundegård sammen med) eller miljøtrent og hun kunne ikke en eneste kommando.

Planen var å gå et kurs eller to for å få litt hverdagslydighet på henne og så omplassere henne. Men etterhvert som vi ble kjent med henne så ble det veldig klart at hun ikke skulle noen plass. Makan til kul hund! Fyda er kjempemorsom, hun er treningsvillig som bare det og veldig lett å belønne både med mat og leke. I tillegg er hun så takknemlig på et vis, det er nesten så man kunne trodd at hun er klar over hvor godt hun har fått det. :D Hun er en perfekt hobbyhund, hun kan trenes langt om man ønsker det, men fungerer også helt ypperlig som en aktiv familiehund.

Det har selvsagt vært litt jobb med å få henne til å bli så veltilpasset, men langt mindre enn det man skulle tro med tanke på hennes fortid. Jeg vil kanskje tippe at Fyda er unik, og at hun er utstyrt med en veldig robust mentalitet genetisk. Alt tilsier at hun skulle vært en vanskelig hund, men det er hun ikke. Hun er helt super hun, og helt perfekt for oss nå som vi har fått barn og variabelt med tid å bruke på henne.

Å overta en hund som har stått på kennel i et år ville jeg ikke vært redd for. Låner du henne i en uke eller to før du bestemmer deg så vil du jo også se litt hvordan hun er å trene. Klart, hvordan hun virkelig er vil du ikke se på en stund og hun har falt til ro. Det er jo et lite sjansespill sånn sett, men det er det uansett hvordan du velger å utvide flokken.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...