Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene opp kennelhund med annen hund?


KriKoshka

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund (hann) på et år som jeg trener mye lydighet, spor og generell turgåing med. Han har noen hundekompiser han har det kjempegøy med! Veldig sosial fyr dette. Søsteren hans har vært kennelhund et års tid og det vurderes nå å sette henne ut på for. Hun er ikke trent noe særlig i det hele tatt, kan vel navnet sitt og litt sånn - men er en koselig og rolig tispe som ser ut til å gå fint sammen med min hund.

Jeg lurer litt på å overta henne da.... Har jo plass og tid og alt..,

Hvordan vil det bli å trene disse sammen? Noen som har liknende erfaringer? Vil kenneltispa kunne bli noenlunde lydig eller er det forsent? Hun kan jo være selskapsdame til min selvsagt, men det hadde da vært både praktisk og morsomt å få trent opp henne litt også. Kanskje til brukshund?

Skrevet

Jeg tok over en tispe som hadde stått på kennel hele livet sitt (6 år) på høsten i fjor. Hun var hverken sosialisert (annet enn med de hundene hun hadde stått i hundegård sammen med) eller miljøtrent og hun kunne ikke en eneste kommando.

Planen var å gå et kurs eller to for å få litt hverdagslydighet på henne og så omplassere henne. Men etterhvert som vi ble kjent med henne så ble det veldig klart at hun ikke skulle noen plass. Makan til kul hund! Fyda er kjempemorsom, hun er treningsvillig som bare det og veldig lett å belønne både med mat og leke. I tillegg er hun så takknemlig på et vis, det er nesten så man kunne trodd at hun er klar over hvor godt hun har fått det. :D Hun er en perfekt hobbyhund, hun kan trenes langt om man ønsker det, men fungerer også helt ypperlig som en aktiv familiehund.

Det har selvsagt vært litt jobb med å få henne til å bli så veltilpasset, men langt mindre enn det man skulle tro med tanke på hennes fortid. Jeg vil kanskje tippe at Fyda er unik, og at hun er utstyrt med en veldig robust mentalitet genetisk. Alt tilsier at hun skulle vært en vanskelig hund, men det er hun ikke. Hun er helt super hun, og helt perfekt for oss nå som vi har fått barn og variabelt med tid å bruke på henne.

Å overta en hund som har stått på kennel i et år ville jeg ikke vært redd for. Låner du henne i en uke eller to før du bestemmer deg så vil du jo også se litt hvordan hun er å trene. Klart, hvordan hun virkelig er vil du ikke se på en stund og hun har falt til ro. Det er jo et lite sjansespill sånn sett, men det er det uansett hvordan du velger å utvide flokken.

Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...