Gå til innhold
Hundesonen.no

Innføre ny regel - ingen hund i seng


SiriEveline

Recommended Posts

Skrevet

Støtter "lukk døra"gjengen jeg. Det jeg har gjort med Kahlo. Henne kan jeg riktignok be om å gå å legge seg en annen plass enn i senga på soverommet, og da holder det med et par beskjeder i løpet av natta, så tar hun hintet. Men lukke døra er mye enklere.

Lukisen her skal også ut av senga etterhvert, senga skal være Jodleren sitt privilegie. Da lukker jeg også bare døra.

Kan jeg bare få spørre om en ting her. Hvorfor lar du en være i sengen og ikke alle? Og tenker ikke hundene sitt om det? Blir ikke det som at den hunden er lengre opp i flokken eventuelt eller noe annet? Jeg vet ikke selv, derfor jeg spør. Jeg har bare tenkt så som så at når jeg får flere hunder om den dagen kommer, så skal alle holde seg i egne senger/på gulvet. Det spiller ingen rolle om den ene er mindre enn den andre. Endten skal alle eller ingen.

Bare mine hunder som stadig vekk sniker seg opp med en gang jeg har sovnet? :D Lister seg stille opp og ligger helt diskre ved fotenden, og er jeg heldig nok som våkner og ber de gå ned, så gjentas det igjen ganske fort :P

Haha, joda :P Min får lov å sove i sengen hjemme hos meg da. Men når vi er hos kjæresten så er hun utestengt fra sengen. Men de første gangene jeg sov der snek hun seg oppi sengen når vi sov. Vi våknet bare til en liten hund som sov helt på enden av sengen :P Men nå har vi kastet henne ut av sengen nok ganger til at hun skjønner at hun kun får lov til å være der om vi inviterer henne opp i sengen :P

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Lykke til med prosjektet ditt!

Ingen hund i senga ville blitt veldig ensomt for meg iallefall. Tror nok jeg hadde lidd mer enn bikkja :P:D

Skrevet

Lykke til med prosjektet ditt!

Ingen hund i senga ville blitt veldig ensomt for meg iallefall. Tror nok jeg hadde lidd mer enn bikkja :P:D

Takk :P

Det var samme tanken som jeg hadde. Men så fant jeg ut av at jeg kan jo kose med henne når hun ligger på gulvet rett ved siden av meg (har jo lav seng).

Og om natten sover jeg uansett :P Dessuten er ikke sofaen off-limit, så får jeg lyst på en natt med henne, så kan jeg jo bare sove der :P

Grunnen til at jeg bestemte meg for dette er jo at planen er at en ny hund kommer i hus om kort tid, av litt større størrelse, og da blir det litt mye hund i senga. Og bare fordi Tinka røyter lite, trenger ikke nestemann å gjøre det, i tillegg til at det er mer hår, siden det er mer hund :P

Og da starter jeg likegodt med engang :P

Skrevet

Jeg har faktisk gjort motsatt! Jeg var stålhard det første året på at jeg ikke skulle ha hund i senga, men så ble jeg gradvis mykere :D Det har variert litt gjennom åra og årstid, men nå sover hun i senga neste hver natt - hvertfall på vinteren (korthårspingle som ikke er enig i mine preferanser vedrørende soveromstemperatur og som helst skal ligge under dyna, + at det er mindre hår og rusk om vinteren).

Jeg kjører samme prinsipp som i sofaen - hun har i utgangpunktet fri tilgang men kan få beskjed om å gå ned, eks. ved måltider. Når kjærsten er på besøk får hun vennlig men bestemt beskjed om å legge seg et annet sted. Hos han har hun aldri fått lov til å være i senga, så det er greit. Det fungerer helt fint, og det er svært sjelden hun prøver seg i løpet av natta.

Jeg har egne kommandoer for "nå kan du gå et annet sted" som jeg bruker relativt ofte; når jeg spiser, ikke orker en klengete kosehund på fanget, vil sove for meg selv etc og det fungerer fint, jeg trenger ikke være streng. Jeg syns derimot at det blir urettferdig å bruke "nei" i slike settinger, når det innimellom eller som regel ER lov. Jeg bruker utelukkende "nei!" om noe som ALDRI er lov, som å ta mat fra en tallerken etc.

EDIT: For å nevne et eksempel:

Hun har fått lov til å jage fugler hos mine foreldre (beskytte morelltreet fra trost og skjærer - svært effektivt forresten :P ), derfor syns jeg det er urettferdig og forvirrende om hun skal få "NEI!" for å jage fugler. Derimot er det en lite ønsket drift i en by/tettsted med mange duer, skjærer etc, så hun får kommandoen "la de være", hvis hun viser interesse. Hvis hun mot formodning ikke skulle lyde dette, kan hun få "NEI". Ikke for å jage fugler, men for å ikke adlyde "la de være"...

Skrevet

Jeg har faktisk gjort motsatt! Jeg var stålhard det første året på at jeg ikke skulle ha hund i senga, men så ble jeg gradvis mykere :D Det har variert litt gjennom åra og årstid, men nå sover hun i senga neste hver natt - hvertfall på vinteren (korthårspingle som ikke er enig i mine preferanser vedrørende soveromstemperatur og som helst skal ligge under dyna, + at det er mindre hår og rusk om vinteren).

Jeg kjører samme prinsipp som i sofaen - hun har i utgangpunktet fri tilgang men kan få beskjed om å gå ned, eks. ved måltider. Når kjærsten er på besøk får hun vennlig men bestemt beskjed om å legge seg et annet sted. Hos han har hun aldri fått lov til å være i senga, så det er greit. Det fungerer helt fint, og det er svært sjelden hun prøver seg i løpet av natta.

Jeg har egne kommandoer for "nå kan du gå et annet sted" som jeg bruker relativt ofte; når jeg spiser, ikke orker en klengete kosehund på fanget, vil sove for meg selv etc og det fungerer fint, jeg trenger ikke være streng. Jeg syns derimot at det blir urettferdig å bruke "nei" i slike settinger, når det innimellom eller som regel ER lov. Jeg bruker utelukkende "nei!" om noe som ALDRI er lov, som å ta mat fra en tallerken etc.

EDIT: For å nevne et eksempel:

Hun har fått lov til å jage fugler hos mine foreldre (beskytte morelltreet fra trost og skjærer - svært effektivt forresten :P ), derfor syns jeg det er urettferdig og forvirrende om hun skal få "NEI!" for å jage fugler. Derimot er det en lite ønsket drift i en by/tettsted med mange duer, skjærer etc, så hun får kommandoen "la de være", hvis hun viser interesse. Hvis hun mot formodning ikke skulle lyde dette, kan hun få "NEI". Ikke for å jage fugler, men for å ikke adlyde "la de være"...

Hos oss er "nei" en kommando, som rett og slett betyr stopp det du driver med. Jeg kan si det om Tinka er på vei til å hoppe inn i bilen for tidlig, for så rett etterpå si hopp.

Så derfor passer det bra å bruke den i slike sammenhenger :P

Skrevet

Kan jeg bare få spørre om en ting her. Hvorfor lar du en være i sengen og ikke alle? Og tenker ikke hundene sitt om det? Blir ikke det som at den hunden er lengre opp i flokken eventuelt eller noe annet? Jeg vet ikke selv, derfor jeg spør. Jeg har bare tenkt så som så at når jeg får flere hunder om den dagen kommer, så skal alle holde seg i egne senger/på gulvet. Det spiller ingen rolle om den ene er mindre enn den andre. Endten skal alle eller ingen.

Jeg tror ikke hundene tenker så hardt på det faktisk, når jeg gjør meg klar til å legge meg så går Kahlo og legger seg i sofaen av seg selv. :D Grunnen til at jeg vil ha Jodlern i senga og ikke de andre er at han er en frysepinn uten like og vil ligge under dyna med meg. 2. han drar ikke masse dritt med seg.

Foreløpig får Lupin også være i senga, han er bare bebisen enda, og da merker jeg når han må ut (noe han sjelden må), slipper at han og Snusern har hjemmealenefest i stua, og slipper å valpesikre resten av huset (latskapen lenge leve) men han blir en stor hund med lange bein, så for min egen del vil jeg ha han ut av senga etterhvert. Jodlern er også sur når han er trøtt og må få være i fred - det går helt fint å ha alle tre i senga for hans del, han blir ikke sur av det, men å sette han i resten av huset uten at jeg er der for å følge med, kan nok bli litt problematisk.

Et siste poeng med at Kahlo ikke er i senga mi lenger er at hun har seperasjonsangst og er hypertilknyttet til meg, så da anbefaler Løberg å ta hunden ut av soverommet. Om det har noen effekt på Kahlo, det vet jeg ikke, men hun koser seg med å ha sofaen for seg selv foreløpig.

Skrevet

Kan jeg bare få spørre om en ting her. Hvorfor lar du en være i sengen og ikke alle? Og tenker ikke hundene sitt om det? Blir ikke det som at den hunden er lengre opp i flokken eventuelt eller noe annet? Jeg vet ikke selv, derfor jeg spør. Jeg har bare tenkt så som så at når jeg får flere hunder om den dagen kommer, så skal alle holde seg i egne senger/på gulvet. Det spiller ingen rolle om den ene er mindre enn den andre. Endten skal alle eller ingen.

Jeg "forskjellsbehandler" også, og som raksha sier, så tror jeg ikke hunder tenker så mye over det akkurat. Eldste får ikke sove i sengen når hun feks har løpetid, men det får yngste. Eller omvendt, om yngste har badet i søledam den siste turen før vi skal sove- så må hun sove i sin egen seng, og ikke min.

Skrevet

Vi var også bestemte på å ikke ha hund i senga med gamlehunden vår. Det gikk fint den gangen. Husker ikke nå hva vi gjorde for å unngå det. Men når hun ble eldre kom gammelhundlisensen inn, og hun fikk komme opp i senga når hun spurte. Hadde hun ikke lyst, lå hun jo heller ikke i senga.

Så fikk vi Jubi for 1 1/2 år siden. Hun lå i bur i starten, men når Ita kom bort ble det Jubi som tok over senga om natta. Hun var derimot ikke like enkel og ha i seng. Hun beveget seg mye mer, og ville ligge helt oppe ved hodeputa. Dette ble tungvindt i lengden og jeg bestemte meg for at nå var senga ' ikke hundesone'

Trinn en var å legge inn seng til henne ved siden av senga. Det startet med at jeg ga henne beskjed om å gå ned hver gang hun prøvde seg. Etter hvert listet hun seg opp etter at jeg hadde sovnet, og jeg ba henne gå ned når jeg våknet til. Dette skled ut, og plutselig lå hun i senga hele natta.

Trinn to var å legge senga ute på gangen, rett bak senga vår ( vi har et lite soverom, senga tar nesten hele rommet, så bak senga er døra og på andre siden av dørstokken lå senga til Jubi. Nå tenkte jeg at dørstokken skulle være grensen. Men det samme gjentok seg, og voffs lå i senga.

Jeg hadde heller ikke lyst til å stenge døra. Mye pga at vi har så lite rom med tanke på god lufting osv, samt at jeg vil ha oversikt over ungene om de står opp på natta. Så da ble løsningen barnegrind i døråpningen. En fysisk sperre for Jubi, som vi kan lett skreve over når vi står opp.

Dette funker for oss, hun er liksom sammen med oss, men ikke OPPI senga lenger.

Skrevet

Jeg hadde daua om jeg måtte hatt vovvan på gulvet inne på soverommet.. Dakar vovva, da hadde veien opp i senga blitt alt for kort.. :P men skjønner at du vil ha henne der inne da..

jeg begynte også steinhardt med Zoey, når hun var liten med at hun ikke skulle ligge i senga. Meeeeeeen plutselig en dag så hadde hun bare fast plass.. Kanke skjønne åssen det gikk til.. :P

Når jeg er alene sover hun i senga sammen med meg, men når typen er her så sover hun i stua sammen med hunden hans. Ikke noe problem her i gården. Hun vet sååå godt at når mannen er i senga får hun ikke komme opp.. Hun er derimot innmari kjapp når han går ut av senga, da er hun rett oppi med en gang :D Hun har skjønt det der asså.. mann i senga = Ikke lov, mens Mann ut av senga, eller på vei ut = kosestund med mamma :P

Skrevet

Er det bare jeg som er kaldhjertet og har hundene adskilt i en helt annen del av huset? :P

Foxi får ligge i senga når hun blir invitert, noe som bare skjer på turer og besøk etc, hjemme liker hun sin egen seng bedre. Amiga sover på eget rom eller så våkner hun kl 4 og bare MÅÅÅÅÅ si hvor glad hun er :P

Når jeg hadde henne i senga i Trondheim nå i helga ( vi var jo på tur :D ) så våknet hun kl 4-5 og ville ned, og visa versa om hun sov nede fra starten av, jeg må innrømme jeg sover bedre når hun er på et eget rom og ikke vekker meg med å snu på seg og tassing :P

I det minste er hun ikke heeeeelt mark, men såfort hun blir mark blir hun kastet ned, hun får ligge stille og ikke rundvaske meg om hun skal få være der :P

Skrevet

Ingen hund i senga ville blitt veldig ensomt for meg iallefall. Tror nok jeg hadde lidd mer enn bikkja :P:D

:P Samme her!

Skrevet

Har tenkt litt på jobb idag, glemte bare å skrive det her.

Jeg vil gjerne høre argumentene fra de som mener jeg bør lukke døren. Dere har nemlig ikke gitt meg et klart svar på hvorfor dere anbefaler meg å gjøre nettopp det.

Skrevet

Hvis hun ikke bryr seg om hvor hun ligger, kan du lukke døra.

Hvis hun sniker seg i senga, kan du lukke døra.

Hvis hun nekter å lyde, kan du lukke døra.

Uten tilgang, kan hun ikke opprette atferd, og vil derfor endre atferd..

Skrevet
Uten tilgang, kan hun ikke opprette atferd, og vil derfor endre atferd..

Det er jo bare en forenkling av situasjon, hvor trening unngås men du snakket om privilegier og slikt:

Så om man må trene inn avvenning av senga, så hadde jeg stengt den helt ute jeg, og ikke gitt den privilegiet å være nær meg om natta.

Altså dette ovenfor.

Føler fremdeles at jeg ikke har fått noe svar på hva som menes med nettopp dette...

Hva slags privilegie er det å være nær meg om natten? Og hvorfor skal hun plutselig ikke ha det lenger? Jeg har jo verken problemer med separasjonsangst eller andre ting.

Igjen, hun er like nær meg nå som før, selvom hun ligger på gulvet.

Jeg spørr fordi jeg lurer, jeg skjønner rett og slett ikke hva som menes, så fint med litt oppklaring i det :D

Skrevet

For min del lukker jeg døra hvis jeg ikke vil ha hunden i senga fordi det er enklere, og litt andre ting :

Fordi hun fryser hvis hun må ligge på gulvet/egen seng, og da piper hun og tasser og maser og holder meg våken. (jupp, jeg har kuldegrader på soverommet)

Fordi jeg aldri hadde klart å ikke ha henne i sengen hvis hun var på rommet.

Fordi jeg synes at hvis hun ikke skal være i sengen, trenger hun ikke være på soverommet i det heletatt. Vil jeg ha henne der, er hun i sengen, vil jeg ikke ha henne der kan hun være ute.

Fordi jeg er så lat at jeg gidder ikke styre masse for å lære hunden at hun skal kunne være på soverommet, men ikke i sengen. Det betyr mange søvnløse netter, og mye sutring, så det gidder jeg ikke.. Mye lettere å bare lukke døra så legger hun seg i sofaen i steden. Myyye enklere :frantics:

Skrevet

Jeg skulle legge meg igår, også lå Foxi i senga til Amiga, og Amiga så så søt ut, så jeg tenkte jeg fikk gi dette sove med hund et forsøk igjen, la henne i senga, la meg, kjempet litt om å få nok dyne, sovnet. kl 2 ble jeg vekt av ei som ikke ville sove slik lengre, slapp hu ned på gulvet, hun la seg i senga og begynte å tasse rundt. jeg stod opp,bar henen ut i senga si, flyttet borderen i sin seng, gikk og la meg og sov godt videre helt uten hund, nei, jeg klarer ikke å få ro jeg, Amiga fungerer best til å sove middag med :frantics:

Skrevet

Enklere å være konsekvent om man lukker døra. Sover man tungt så får hunden belønnet seg selv med å bryte forbudet om den kan snike seg opp når du sover.

Jeg, personlig, lukker døra av ren latskap. Jeg gidder ikke maset. :frantics:

Skrevet

Jeg kan bare svare for egen del og jeg lukker døra nesten igjen (sånn at hun ikke kommer inn, men nok til at jeg får litt luft :frantics: ) de gangene hun ikke får ligge i senga.

Enkelt og greit fordi da går hun å legger seg i sofaen med en gang og slapper av. Hvis hun får være på soverommet uten å komme opp i senga står hun å tigger og prøver å komme opp hele tida. Og det er slitsomt for meg og slitsomt for henne. Med andre ord så er det å lukke døra en løsning som gjør at begge får sove på natta :whistle:

Hadde hun godtatt med en gang at hun ikke fikk ligge i senga så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å ha døra åpen!

Skrevet

Med andre ord, hører jeg ikke et eneste argument som støtter at jeg skal lukke døra med Tinka.

Hun har faktisk akseptert det fra dag 1 av forbudet, selvom hun av vane har hoppet opp et par ganger, men ikke sett noe sniking. Jeg sover heller ikke tungt når jeg har en oppgave om natten, nemlig å si ifra til Tinka at hun ikke får sove i sengen.

Blir spennende å se om det funker lenge :frantics:

Guest Gråtass
Skrevet

Mitt råd om å lukke døren kom fordi jeg er tilhenger av Rema1000-hundetrening: Det enkleste er ofte det beste.

Skrevet

Mitt råd om å lukke døren kom fordi jeg er tilhenger av Rema1000-hundetrening: Det enkleste er ofte det beste.

Nettopp, og det er greit.

Men jeg har jo lyst å ta en utfordring å trene på det :frantics: hvis alt skulle feile, så er jo døra der :whistle:

Nå er vel jeg ganske glad i utfordringer da :)

Guest Gråtass
Skrevet

Nettopp, og det er greit.

Men jeg har jo lyst å ta en utfordring å trene på det :) hvis alt skulle feile, så er jo døra der :whistle:

Nå er vel jeg ganske glad i utfordringer da :frantics:

For all del, jeg derimot er svært lite pedagogisk midt på natten. Jeg har ikke en hverdag der jeg klarer meg uten søvn på natta for å trene hund, på noe jeg syns er unødvendig å trene på. Forøvrig sto det ingenting om forutsetningene i startinnlegget ditt ;)

Skrevet

For all del, jeg derimot er svært lite pedagogisk midt på natten. Jeg har ikke en hverdag der jeg klarer meg uten søvn på natta for å trene hund, på noe jeg syns er unødvendig å trene på. Forøvrig sto det ingenting om forutsetningene i startinnlegget ditt :)

Det er fordi det ikke går an å redigere startinnlegget. Og tråden er jo ikke kun for meg, men også for andre som søker den opp i ettertid, og da er det jo kjekt med alle fremgangsmåter.

Som sagt, jeg startet ikke tråden fordi jeg ikke trodde metoden min kom til å fungere, men for underholdningsverdi og for andre i lignende situasjoner. Samt at jeg var nysgjerrig.

Bare fint å høre at andre bare har lukket døren, men enda mer interessant å vite hvorfor :frantics: Så for all del, pøs på.. bare fordi jeg ikke kommer til å bruke den "enkle" veien, betyr ikke at den ikke fungerer. Som sagt, jeg ØNSKER en utfordring ;)

Jeg sover bare utrolig lett til tider, uten at det påvirker søvnen min, så det å si nei eller ned et par ganger i løpet av natten er ikke noe problem for meg.

Dessuten har jeg en hund som jeg trodde kom til å ta det kjapt :whistle:

Skrevet

Bare fint å høre at andre bare har lukket døren, men enda mer interessant å vite hvorfor :frantics: Så for all del, pøs på.. bare fordi jeg ikke kommer til å bruke den "enkle" veien, betyr ikke at den ikke fungerer. Som sagt, jeg ØNSKER en utfordring :whistle:

Men Siri-Eveline, trenger det å være så himla mye mer avansert enn at svaret på det, er fordi det er enklere? Trenger jo ikke å gjøre alt mulig komplisert? Det er enklere å lukke døren, punkt slutt... trenger ikke mer forklaring enn det.

Skrevet

Men Siri-Eveline, trenger det å være så himla mye mer avansert enn at svaret på det, er fordi det er enklere? Trenger jo ikke å gjøre alt mulig komplisert? Det er enklere å lukke døren, punkt slutt... trenger ikke mer forklaring enn det.

Men når folk babler om privilegier å være nær meg, så blir jeg nysgjerrig :frantics: Om det kanskje er feil å ha hunden på soverommet tilogmed... viste seg at det ikke stemte. Så jeg fortsetter slik jeg gjør nå :whistle:

Og om det skjærer seg, så kan jeg ta lukke døren metoden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...