Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp hos "dagmamma"


malc

Recommended Posts

Hei, forresten. Jeg har skrevet noen innlegg her før, men har ikke akkurat vært aktiv. Virker jo som et bra sted, dette, med mange fornuftige hundefolk.

Vi har omsider bestemt oss for å forsøke en storpuddelvalp (min samboer har allergi, så vi må forsøke først). Problemet, som jeg går ut fra at mange har, er jo dette med når man skal på jobb, og kan jo ikke la valpen være hjemme, stakkar liten.

Oppdretter har sagt at hun kan passe den på dagtid den første tida, men jeg ble litt usikker på dette med flokkfølelse og slikt, når valpen drar tilbake til mor og søsken på dagtid. Kan det være uheldig?

Oppdretter virker både seriøs og flink forresten, så ingen kritikk til henne.

Dere som har valpen med på jobb, hvilken jobb har dere?

På forhånd takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er et problem. Men man kan jo prøve og se, om det ikke fungerer så finner man en annen løsning. Vi passet på å ha ferie/rullere jobben de første månedene, så hun lærte seg alene hjemme trening. Når hun var 4mnd klarte hun fint en hel dag alene hjemme.

Det er ingen fasit svar på det du spør om, og det er ikke alle som sjekker Sonen 24/7 og klarer å svare på alt med en gang heller :)

Du får bare prøve deg frem, men jeg hadde ikke hatt noe problem med å la oppdretter/venner ha valpen min på dagtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Nei, jeg skjønner jo at det ikke er et arsenal med hundfolk som sitter parat til å svare på mine spørsmål, men den hadde jo så mange visninger og lite(ingen( svar. ;)

Jeg bor 30 sekunder unna jobben, så jeg kan sikkert få til lufting fire ganger daglig, når valpen har lært seg å være alene. Håper det vil gå fint.

Jeg bare tenkte p¨å hvor "vanlig", "greit" det er å ha hund med seg på jobb. Jeg jobber på bibliotek, men har et kontor den kan være på, men der vil den jo også være alene i perioder. I bur?

Man blir litt tussete av å få seg hundebibi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Nei, jeg skjønner jo at det ikke er et arsenal med hundfolk som sitter parat til å svare på mine spørsmål, men den hadde jo så mange visninger og lite(ingen( svar. ;)

Jeg bor 30 sekunder unna jobben, så jeg kan sikkert få til lufting fire ganger daglig, når valpen har lært seg å være alene. Håper det vil gå fint.

Jeg bare tenkte p¨å hvor "vanlig", "greit" det er å ha hund med seg på jobb. Jeg jobber på bibliotek, men har et kontor den kan være på, men der vil den jo også være alene i perioder. I bur?

Man blir litt tussete av å få seg hundebibi. :)

Om du får lov, ta med hunden på jobb ja. Det er litt opp til jobben hva de ønsker, vet om fler som har brukt kompostgjerdene fra biltema og laget en liten innhegning i et hjørne med teppe og leker og latt hunden være der, eller ha et bur på en god størrelse den kan være i. For valper er ikke direkte kjent for å ligge stille på et teppe under pulten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette bare er "på prøve" for å se om samboer faktisk tåler å ha hund, vil jeg anbefale dere å se etter en omplasserings-hund i første omgang. Det er nok mulig dere må vente litt lenger på den rasen dere vil ha, men til gjengjeld slipper dere "valpestyret" og sansynligvis kommer den husrein :frantics:

Hvis det absolut skal være valp, så ville jeg sett på muligheten for å hente valp når du/dere har ferie eller rullere som Anette nevnte.

Selv hadde jeg med min første hund på jobben hver dag, da jobbet jeg hos et byggvarefirma med lager/butikk og stor bakgård. Nå jobber jeg ikke der lenger og har ikke mulighet for å ta med Hazel til den nye jobben så hun er alene hjemme 4-5 timer i strekk (har rare jobbtider som gjør at min mor (snill som hun er) tar en luftetur rundt kvartalen når hun drar på jobb, eller tar henne med hjem når hun er ferdig) :whistle:

Forresten, mange omplasserings-organisasjoner har prøvetid på 2 uker når de omplasserer, så her er jo gylden sjanse for å se om samboeren din tåler hund.

Ellers vil jeg ikke tro at oppdretter passer på valpen på dagtid vil ha noe spesielt å si på flokkfølelse, så lenge dere har mye samvær med valpen ellers. Kan jo være hun får noen "skavanker" da det som regel blir litt "slapt" med trening/regler når det er mange hunder per menneske :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...