Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål ang oppdrett og kull


Car00line

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal studere i Australia i et år nå, og oppdretterne skal mest sannsynlig passe Keela for meg.

Jeg har sagt ja til at de kan ha et kull på henne viss de vil det, noe jeg forstod var interessant.

De skal ikke ha noe for å ha henne det året, de passer henne gratis. Utgifter på mat, ustillinger osv tar de på dem selv.

Det jeg lurer på da er hva som er normalt å "kreve" av kullet viss de får et kull på henne?

Jeg tenkte kanskje en valp til meg selv, eller er det for mye? For lite? De skal jo tross alt ha henne et helt år for meg også.

Så håper noen har litt peiling på slikt her inne =)

Skrevet

Om de har hunden og står for alle utgifter i ett helt år, så tror jeg ikke jeg hadde krevd noe tilbake.

Tenk de utgiftene du hadde hatt om du satt henne ett år på kennel, sånn satt på spissen. Eller tok henne med deg til Australia: rabies, karantene når du kommer ned (10 dager om jeg husker rett) og flybiletten til hunden (som er ca 20000,- en vei)

Skrevet

Jeg hadde heller ikke krevd noe, bare vært sjeleglad for at jeg hadde fått plassert hunden trygt. Ang avl, er det noe du har tenkt selv, at hun er verdig avlsmateriale? Hvis ikke, så hadde jeg sagt nei til kullet, jeg, og heller betalt de for å passe henne.

Skrevet

Nei er det jeg også tenkte, men så sier noen at jeg ivertfall kan kreve en valp.

Jeg mener at finner de en rett hanne til henne så er hun verdig avlsmateriale.

Jeg er sjeleglad for at de vil ha henne og ikke vil ha noe for det :rolleyes2:

Skrevet

Men da er jo kullet deres "betaling" for passet, så jeg ville ikke krevd valp i tillegg. Men om kullet blir bra, så har du en større verdi i tispa di etterpå, og om du ikke selv vil ha kull hjemme, kan du leie henne ut til oppdretter på nytt, og kreve en valp fra DET kullet som betaling.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...