Gå til innhold
Hundesonen.no

Av-på halting


ipadda

Recommended Posts

De siste 2 mnd har Bella Vita etter aktivitet/under aktivitet plutselig blitt halt. Det går fra å være halt, til å være stokk halt, alt ettersom. I går var siste gang hun var halt.

Jeg var hjemme hos mamma & co , som jo også har valp. (hunken 3 mnd)

De lekte selvfølgelig sammen både inne og ute, å når det nærmet seg kveld å vi gikk den vanlige "kveldsrunden" på ca 1 km, ble BV stokk halt etter ca halve turen. Jeg bærte henne hjem (tung i lengden, har enda vondt i armen) , og fikk gitt henne en kvart remadyl av de små. Det tok ca 2 timer før hun var helt normal i gangen igjen.

Dette første som sikkert slår dere nå er patella, men det er ikke mulig, da det er høyre fremfor hun halter på. Leddet mellom tærne og den siste tåen helt øverst (husker ikke hva det kalles) , altså holder vi oss til nedre del av foten, helt helt nedre del.

Leddet mellom tærne og (et raskt søk på google sier at det kalles "håndledd" eller "mellomhånd") hovner opp og er hovent noen timer før hevelsen går ned igjen og hun er fin.

Jeg har selvfølgelig vært i kontakt med dyrlege som ba meg ikke gjøre noe veldig anstrengende, la henne styre aktiviteten selv, å komme inn på mandag. Jeg kommer til å kreve røntgen på henne, fordi jeg har lyst å sjekke at alt er som det skal med sjelettet.

Det som er så rart er at det ikke er alltid hun blir halt, men spesielt hvis hun blir sliten. Til å begynne med trodde jeg bare hun lurte meg, at hun var trøtt å ikke ville gå lengre, eller noe i den duren, men siden leddet hovner opp tørr jeg ikke tro på at hun lurer meg heller.

Noen som har opplevd lignende?? Hva kan det være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke opplevd akkurat det samme, men Elias ble også plutselig halt for noen uker tilbake. Vi ventet et par dager før vi dro til dyrlegen, og det dyrlegen mente var at han hadde betennelse i skulderen. Så han går nå på Remadyl og har gjort det i 1 uke. Men det som er så rart er at han bare halter når vi går på tur. Når han løper så halter han ikke :ahappy: (han får ikke løpe lenger nå da, ettersom han har fått totalforbud mot å løpe og gå lange turer i minst 2 uker fremover). Men idag så hylte han til når han lå i hagen, og da ville han ikke tråkke nedpå foten engang. Så vi dro til dyrlegen, og fikk økt dosen med Remadyl. Skal tilbake på onsdag å røntge han.

Så er noe av det samme, bare at Elias har vondt i skulderen, og BV i foten. Håper de finner ut av det på mandag, er ikke noe morsomt når bikkjene går og halter uten at man helt vet hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Hera var halt til og fra i flere år. På slutten ble det oftere og oftere etter aktivitet (andre ganger ikke), og hun kunne bli ganske så stiv og støl og halte på 3 bein etter en lang tur. Det var korsbåndet som var problemet på henne. Det hadde slitt seg sakte av, og så har det dannet seg endel fokalkninger inni kneet pga dette. Jeg har dårlig erfaring med tilbakevendene halthet, og får noia hvis jeg hadde sett noe lignende igjen.

Klart, det kan være ulike årsaker, men det beste er å prøve å undersøke hos veterinær hvis dette er vedvarende. Halthet er veldig vanskelig å finne ut av siden det kan være så mangt, og spesiellt korsbåndsproblemer hvis man ikke har tilgang på supermaskiner. Har man mulighet til veterinær høgskole ville jeg tatt turen dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...