Gå til innhold
Hundesonen.no

Av-på halting


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

De siste 2 mnd har Bella Vita etter aktivitet/under aktivitet plutselig blitt halt. Det går fra å være halt, til å være stokk halt, alt ettersom. I går var siste gang hun var halt.

Jeg var hjemme hos mamma & co , som jo også har valp. (hunken 3 mnd)

De lekte selvfølgelig sammen både inne og ute, å når det nærmet seg kveld å vi gikk den vanlige "kveldsrunden" på ca 1 km, ble BV stokk halt etter ca halve turen. Jeg bærte henne hjem (tung i lengden, har enda vondt i armen) , og fikk gitt henne en kvart remadyl av de små. Det tok ca 2 timer før hun var helt normal i gangen igjen.

Dette første som sikkert slår dere nå er patella, men det er ikke mulig, da det er høyre fremfor hun halter på. Leddet mellom tærne og den siste tåen helt øverst (husker ikke hva det kalles) , altså holder vi oss til nedre del av foten, helt helt nedre del.

Leddet mellom tærne og (et raskt søk på google sier at det kalles "håndledd" eller "mellomhånd") hovner opp og er hovent noen timer før hevelsen går ned igjen og hun er fin.

Jeg har selvfølgelig vært i kontakt med dyrlege som ba meg ikke gjøre noe veldig anstrengende, la henne styre aktiviteten selv, å komme inn på mandag. Jeg kommer til å kreve røntgen på henne, fordi jeg har lyst å sjekke at alt er som det skal med sjelettet.

Det som er så rart er at det ikke er alltid hun blir halt, men spesielt hvis hun blir sliten. Til å begynne med trodde jeg bare hun lurte meg, at hun var trøtt å ikke ville gå lengre, eller noe i den duren, men siden leddet hovner opp tørr jeg ikke tro på at hun lurer meg heller.

Noen som har opplevd lignende?? Hva kan det være?

Skrevet

jeg har ikke opplevd akkurat det samme, men Elias ble også plutselig halt for noen uker tilbake. Vi ventet et par dager før vi dro til dyrlegen, og det dyrlegen mente var at han hadde betennelse i skulderen. Så han går nå på Remadyl og har gjort det i 1 uke. Men det som er så rart er at han bare halter når vi går på tur. Når han løper så halter han ikke :ahappy: (han får ikke løpe lenger nå da, ettersom han har fått totalforbud mot å løpe og gå lange turer i minst 2 uker fremover). Men idag så hylte han til når han lå i hagen, og da ville han ikke tråkke nedpå foten engang. Så vi dro til dyrlegen, og fikk økt dosen med Remadyl. Skal tilbake på onsdag å røntge han.

Så er noe av det samme, bare at Elias har vondt i skulderen, og BV i foten. Håper de finner ut av det på mandag, er ikke noe morsomt når bikkjene går og halter uten at man helt vet hva det er.

Skrevet

Ja Hera var halt til og fra i flere år. På slutten ble det oftere og oftere etter aktivitet (andre ganger ikke), og hun kunne bli ganske så stiv og støl og halte på 3 bein etter en lang tur. Det var korsbåndet som var problemet på henne. Det hadde slitt seg sakte av, og så har det dannet seg endel fokalkninger inni kneet pga dette. Jeg har dårlig erfaring med tilbakevendene halthet, og får noia hvis jeg hadde sett noe lignende igjen.

Klart, det kan være ulike årsaker, men det beste er å prøve å undersøke hos veterinær hvis dette er vedvarende. Halthet er veldig vanskelig å finne ut av siden det kan være så mangt, og spesiellt korsbåndsproblemer hvis man ikke har tilgang på supermaskiner. Har man mulighet til veterinær høgskole ville jeg tatt turen dit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...