Gå til innhold
Hundesonen.no

Av-på halting


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

De siste 2 mnd har Bella Vita etter aktivitet/under aktivitet plutselig blitt halt. Det går fra å være halt, til å være stokk halt, alt ettersom. I går var siste gang hun var halt.

Jeg var hjemme hos mamma & co , som jo også har valp. (hunken 3 mnd)

De lekte selvfølgelig sammen både inne og ute, å når det nærmet seg kveld å vi gikk den vanlige "kveldsrunden" på ca 1 km, ble BV stokk halt etter ca halve turen. Jeg bærte henne hjem (tung i lengden, har enda vondt i armen) , og fikk gitt henne en kvart remadyl av de små. Det tok ca 2 timer før hun var helt normal i gangen igjen.

Dette første som sikkert slår dere nå er patella, men det er ikke mulig, da det er høyre fremfor hun halter på. Leddet mellom tærne og den siste tåen helt øverst (husker ikke hva det kalles) , altså holder vi oss til nedre del av foten, helt helt nedre del.

Leddet mellom tærne og (et raskt søk på google sier at det kalles "håndledd" eller "mellomhånd") hovner opp og er hovent noen timer før hevelsen går ned igjen og hun er fin.

Jeg har selvfølgelig vært i kontakt med dyrlege som ba meg ikke gjøre noe veldig anstrengende, la henne styre aktiviteten selv, å komme inn på mandag. Jeg kommer til å kreve røntgen på henne, fordi jeg har lyst å sjekke at alt er som det skal med sjelettet.

Det som er så rart er at det ikke er alltid hun blir halt, men spesielt hvis hun blir sliten. Til å begynne med trodde jeg bare hun lurte meg, at hun var trøtt å ikke ville gå lengre, eller noe i den duren, men siden leddet hovner opp tørr jeg ikke tro på at hun lurer meg heller.

Noen som har opplevd lignende?? Hva kan det være?

Skrevet

jeg har ikke opplevd akkurat det samme, men Elias ble også plutselig halt for noen uker tilbake. Vi ventet et par dager før vi dro til dyrlegen, og det dyrlegen mente var at han hadde betennelse i skulderen. Så han går nå på Remadyl og har gjort det i 1 uke. Men det som er så rart er at han bare halter når vi går på tur. Når han løper så halter han ikke :ahappy: (han får ikke løpe lenger nå da, ettersom han har fått totalforbud mot å løpe og gå lange turer i minst 2 uker fremover). Men idag så hylte han til når han lå i hagen, og da ville han ikke tråkke nedpå foten engang. Så vi dro til dyrlegen, og fikk økt dosen med Remadyl. Skal tilbake på onsdag å røntge han.

Så er noe av det samme, bare at Elias har vondt i skulderen, og BV i foten. Håper de finner ut av det på mandag, er ikke noe morsomt når bikkjene går og halter uten at man helt vet hva det er.

Skrevet

Ja Hera var halt til og fra i flere år. På slutten ble det oftere og oftere etter aktivitet (andre ganger ikke), og hun kunne bli ganske så stiv og støl og halte på 3 bein etter en lang tur. Det var korsbåndet som var problemet på henne. Det hadde slitt seg sakte av, og så har det dannet seg endel fokalkninger inni kneet pga dette. Jeg har dårlig erfaring med tilbakevendene halthet, og får noia hvis jeg hadde sett noe lignende igjen.

Klart, det kan være ulike årsaker, men det beste er å prøve å undersøke hos veterinær hvis dette er vedvarende. Halthet er veldig vanskelig å finne ut av siden det kan være så mangt, og spesiellt korsbåndsproblemer hvis man ikke har tilgang på supermaskiner. Har man mulighet til veterinær høgskole ville jeg tatt turen dit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...