Gå til innhold
Hundesonen.no

Travelt i sporet


Superbikkja

Recommended Posts

Vi har gått en del spor nå, jevnlig i omtrent halvannet år. Hun skjønner poenget, problemet er bare at det går så sinnsykt fort. I begynnelsen (2-3 ganger) la jeg leke i enden, men skjønte jo fort at jeg måtte slutte med dette da jeg så at stressnivået ble alt for høyt. De siste mnd har jeg lagt godbiter i stort sett hvert tråkk, og farten har dempet seg noe (men den er fortsatt altfor høy). Ved sporslutt gir jeg henne bare signal om at sporet er ferdig, uten å leke eller gjøre noe annet. Problemet er bare at det virker som om det å gå sporet i seg selv er en bedre forsterker enn godbitene som ligger i sporet. Selv pølse går hun glatt over. Hvis hun går rett på en pølsebit, kan hun godt gape og ta den med seg, men hun gidder ikke gjøre noen innsats for å finne godbitene i sporet. Jeg har prøvd å holde henne litt igjen når vi går spor, men da løfter hun bare hodet og begynner å sirkle/vimse (usikker).

:icon_redface:

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal gå NBF spor?

Noen stikkord:

Ha alltid en avslutning, om det så bare er litt ekstra mat som hunden for eksempel får ved markering på gjenstad.

Du har antageligvis skapt en viss forventning til slutten og belønnet feil sinnsstemning derfor tar det tid å snu på dette.

Bruk mat som har høy verdi som gjerne ikke lukter mye.

Skal du bruke sele så bruk en som gjør at hodet går ned mot bakken når hun drar.

Gå i jevnt tempo, ikke øk farten med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det samme problemet med min :D Bortsett fra at hun er fornøyd med den forsterkeren som er ved sporslutt :P Hun vil gå veldig fort, helst løpe sporet, hvis jeg holder igjen for mye begynner hun å vele rund meg osv, blir usikker på om det er en korigering fra meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/25/2010 at 7:01 PM, armagnac skrev:

Har det samme problemet med min :D Bortsett fra at hun er fornøyd med den forsterkeren som er ved sporslutt :P Hun vil gå veldig fort, helst løpe sporet, hvis jeg holder igjen for mye begynner hun å vele rund meg osv, blir usikker på om det er en korigering fra meg...

Prøv med lengre steglengde, og la det ligge lenger før dere går. Da må hun konsentrere seg mer for å finne ut hvor sporet går, istedet for å dure over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/25/2010 at 8:29 PM, tulip skrev:

Prøv med lengre steglengde, og la det ligge lenger før dere går. Da må hun konsentrere seg mer for å finne ut hvor sporet går, istedet for å dure over.

Smart :P Det skal jeg prøve :D Hun er bedre hvis sporet er litt lengre og mer svinger og vinkler :( Gleder oss til å prøve ut dette :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir vel NBF ja. Å få til et allright IPO spor med dette utgangspunktet, krever sykt mye jobb, om ikke det er umulig. Så, ja, NBF :frantics:

La et spor i dag, og lot det få en liggetid på 35 min. Meningen var ikke at det skulle ligge så lenge, men det ble nå slik. Hun gikk fint, og hun konset helt klart mer når det hadde fått ligge litt. Liker også å prøve nye ting i treningen som faller inn i hodet på meg. Trente derfor inn dekkmarkering på bruskork (man kan ha dekkmarkering i NBF, sant? :icon_clapping: ), og la bruskork i fire av tråkkene. Delte så bruskorkene fra den plastgreia som sitter fast i dem, og la disse og selve korkene i forskjellige tråkk. Hun markerte fint på dem, og fikk da superduperbelønning fra meg. Tanken er å gjøre plastbitene fra korkene mindre og mindre, så hun må innom ca hvert tråkk for ikke å gå over noe. Noen som har tanker om å gjøre dette på NBF-spor? I det hele tatt tanker om å gjøre noe sånt i spor? Blir det kanskje spurveskyting med kanoner og for mye nøyaktighet til NBF?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/26/2010 at 7:35 PM, Superbikkja skrev:
Trente derfor inn dekkmarkering på bruskork (man kan ha dekkmarkering i NBF, sant? :icon_clapping: ), og la bruskork i fire av tråkkene. Delte så bruskorkene fra den plastgreia som sitter fast i dem, og la disse og selve korkene i forskjellige tråkk. Hun markerte fint på dem, og fikk da superduperbelønning fra meg. Tanken er å gjøre plastbitene fra korkene mindre og mindre, så hun må innom ca hvert tråkk for ikke å gå over noe. Noen som har tanker om å gjøre dette på NBF-spor? I det hele tatt tanker om å gjøre noe sånt i spor? Blir det kanskje spurveskyting med kanoner og for mye nøyaktighet til NBF?

Om dette med bruskorkene kan senke farten, så er det vel ikke noe galt i å bruke det i sporet en periode for å få et mer nøyaktig søk og lavere tempo, men husk også at man må ha en viss fart i sporet for å komme rundt på tillatt tid.

Det er viktig å balansere nøyaktighet med fart. Det hjelper ikke om hunden freser gjennom et 2 km spor på 20 min om den ikke får med seg pinnene, og det hjelper ikke om hunden tøfler rundt sporet og dytter nesa i hvert sporavtrykk og finner alle pinner om den bruker for lang tid :frantics:.

Hvordan hunden markerer i sporet er uvesenlig i NBF, bare DU ser at hunden markerer (og helst også dommeren i D-spor selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme issue om dagen.. Trener ipo spor. Har en hund som i utgangspunktet er mer sporsugen enn matsugen, men etter en del tålmodighetsarbeid har et veldig fint og rolig tempo når det er godbiter i tråkket og jeg kombinerer dette med litt press fra meg (f. eks går tett oppi han med kort line) (Ligger video av sporet hans fra i våres her: http://workingboxer.blogspot.com/2010/05/sporuke.html ).. Problemet er at når presset fra meg uteblir (f. eks når jeg slipper han ut på 10 meter line), og i tillegg godbitene uteblir, frigjør han seg litt i overkant og speeder opp mer enn ønskelig.. Jobber derfor med å lære han å spore i samme atferd som han gjør med godbiter i nesten vært tråkk og/ eller meg tett innpå, som når jeg er på 10 meter line og det ikke er godbiter i sporet… Det jeg gjør er og i en periode nå konsekvent gå med lang line, og legge spor med vekselvis strekker med og uten godbiter.. F. eks 20 skritt med godbit og 20 skritt uten.. Og ved hjelp av lina krever at han holder samme tempo der det er godbiter som der det ikke er godbiter, slik at han sporer jevnt.. Varierer mellom starter med og uten godbit, for at starten skal være dyp og nøye uten for mye fremdrift uavhengig om det er godbit i tråkket eller ikke. Går også noen spor med godbit i vært eneste tråkk, og noen spor uten en enste godbit, der jeg jobber med lina (forsiktig for å ikke skape stress) for å holde fremdriften på et minimum uten at det går ut over sporkvaliteten. Strekker også en del på lengden uten godbit og varierer på vinkler med og uten godbiter for å lære han rett sporatferd... Foreløpig fungerer det veldig bra på trening, men om det funker langsiktig gjenstår å se…

Hvis tempoet for din del har ”sklidd helt ut” ville jeg uansett om jeg trente skogs- eller jordespor gått helt tilbake og jobbet med ruter i sporstart for å få hunden mer fokusert på selve tråkket og ikke fremdriften (les: jakten) i sporet.. Bruk mat, det demper jakt… Spor er en morsom, tålmodighets krevende og teknisk øvelse, der det eneste som er sikkert er at det ikke finnes noen fasit og at det er like mange meninger som hundefolk.. Good luck! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser IPO-spor så dunker hjertet litt hardere enn hva det gjør for NBF-spor. Også er jo IPO-lydigheten et titalls hakk artigere enn NBF-lydigheten. Nå vet jeg ikke hvordan spor jeg vil trene lenger :icon_redface:

Så ja... dette er jo en god start (som egentlig ikke burde vært en start).

Det er helt tydelig at hun forstår at det er sporet hun skal følge, hun slår fint på det. Det er bare tempoet vi sliter med. Og vinklene da. Men jeg har vel mer eller mindre konkludert med at vi sliter med vinklene på grunn av farten (type: oi, der var det en vinkel for en meter siden :icon_confused: )

Og ja: hva slags godbiter bruker dere i sporet? Jeg er så redd for at jeg skal bruke godbiter med for mye lukt, så pelsen konkluderer raskt med at: "her er det ikke noe mat å hente, da er det sikkert jackpot i enden, så her girer vi opp!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/29/2010 at 9:36 PM, Superbikkja skrev:

Når jeg ser IPO-spor så dunker hjertet litt hardere enn hva det gjør for NBF-spor. Også er jo IPO-lydigheten et titalls hakk artigere enn NBF-lydigheten. Nå vet jeg ikke hvordan spor jeg vil trene lenger :icon_redface:

Så ja... dette er jo en god start (som egentlig ikke burde vært en start).

Det er helt tydelig at hun forstår at det er sporet hun skal følge, hun slår fint på det. Det er bare tempoet vi sliter med. Og vinklene da. Men jeg har vel mer eller mindre konkludert med at vi sliter med vinklene på grunn av farten (type: oi, der var det en vinkel for en meter siden :icon_confused: )

Og ja: hva slags godbiter bruker dere i sporet? Jeg er så redd for at jeg skal bruke godbiter med for mye lukt, så pelsen konkluderer raskt med at: "her er det ikke noe mat å hente, da er det sikkert jackpot i enden, så her girer vi opp!"

På din hund hadde jeg lagt inn dekk markeringer på gjenstand øyeblikkelig og kjørt veldig mye fokus på gjenstandene, da vil hunden måtte konsentrere seg mer om gjenstander enn sporet og du kan legge inn det tempoet som er ønskelig i sporet. Hvis du etterhvert også trener med mindre og mindre gjenstander så MÅ hun konsentrere seg for å finne de. Det er kun gjenstand som gir belønning. Om du skal spore med godbiter i sporet, så syns jeg Abox sin metode kan være effektiv, men på en hund som løper spor, så tar det mye tid og tålmodighet. Det eneste som er helt sikkert er at trening desverre ikke er oppskrytt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/30/2010 at 8:35 AM, Gråtass skrev:

På din hund hadde jeg lagt inn dekk markeringer på gjenstand øyeblikkelig og kjørt veldig mye fokus på gjenstandene, da vil hunden måtte konsentrere seg mer om gjenstander enn sporet og du kan legge inn det tempoet som er ønskelig i sporet. Hvis du etterhvert også trener med mindre og mindre gjenstander så MÅ hun konsentrere seg for å finne de. Det er kun gjenstand som gir belønning.

Det er AKKURAT det som var tanken min med disse bruskorkene :icon_confused: Hurra! Også, etterhvert kjøre på med mindre og mindre gjenstander, sant? Så hun må konsentrere seg skikkelig. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/30/2010 at 8:49 AM, Superbikkja skrev:

Det er AKKURAT det som var tanken min med disse bruskorkene :wub: Hurra! Også, etterhvert kjøre på med mindre og mindre gjenstander, sant? Så hun må konsentrere seg skikkelig. :ahappy:

På Sølenkurset i sommer fikk gruppa mi henge på Gro idet hun trente spor med shæfertispa si. Gro har konkurrert i VM i spor, og har dekkmarkering på Mira, på små ting som knapper, korker og plastbiter. Virker som du er inne på noe, Superbikkja. :)

P7131180.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
  På 9/30/2010 at 11:08 PM, SandyEyeCandy skrev:

På Sølenkurset i sommer fikk gruppa mi henge på Gro idet hun trente spor med shæfertispa si. Gro har konkurrert i VM i NBF-spor, og har dekkmarkering på Mira, på små ting som knapper, korker og plastbiter. Virker som du er inne på noe, Superbikkja. :ahappy:

Må bare rette litt på det. Gro har konkurrert i VM to ganger i SPH (FH) sporhund prøver, som er en del av IPO programmet, ikke NBF.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/29/2010 at 9:36 PM, Superbikkja skrev:

Og ja: hva slags godbiter bruker dere i sporet? Jeg er så redd for at jeg skal bruke godbiter med for mye lukt, så pelsen konkluderer raskt med at: "her er det ikke noe mat å hente, da er det sikkert jackpot i enden, så her girer vi opp!"

På jord bruker jeg Frolic som jeg deler i ca 4 og stikker ned i jorden. På hardt underlag bruker jeg Hills biff våtfôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er enig i at dekkmarkering på gjenstand bryter jakt og demper fart. Og sammen med andre virkemidler er det et viktig element. Min erfaring er også at ved å legge inn gjenstander øker belastbarheten i sporet og jeg kan legge mer press på hunden (f. eks holde igjen i lina for å dempe fart) uten at den begynner å vimse eller slutter å spore .. Jobb mye med gjenstandsinteresse og skap byttedrift på alle slags gjenstander utenom sporet.. Lær den gjenstandsmarkering først i ro og fred inne i stua e.l og sett det ut i praksis via feltsøk før du introduserer det i sporet, da får du etter min mening kvalitetssikret og redusert feilrisikoen uten at det går på bekostning av sportreningen..

Men men.. Har du en hund som vil løpe spor ville jeg uansett gått noen skritt tilbake, og jobbet med å gi hunden interesse for selve sporet. Til dette ville jeg brukt mat uavhengig av hvordan spor jeg trener (mat som ikke er skiller seg så mye fra underlaget og/ eller lukter for mye. Eks tørrfor.). Ville gått mange ruter med godbiter i en periode for å etablere riktig atferd (Vil den ikke prioritere det i sporet må den lære det).. Parallelt ville jeg gått vanlige spor der alle startet med en god fertgrop (uten mat), hvor jeg hadde dekket hunden før påsett, slik at den kan ligge å ”ta opp riktig informasjon” før start.. Ville gått med sporlina rett i halslenken og kastet sporselen min;-) Er det skogsspor vi prater om ville jeg også trent spesielt på oppsøket og også her forsterket med mat..50-100m oppsøk, og nøye og konsentrert sporing 10-15 meter rett ut i matfatet.. Har hunden støvsugeren på fra starten og er godt motivert og lærer å sette seg skikkelig i sporet de første 10-15 meterne er det mye mindre sjanse for at den går av senere i sporet. Mat bruker jeg fordi det skaper ro og riktig motivasjon uavhengig om det er redning eller IPO jeg trener... Måten jeg bruker mat på og trener spor på i seg selv er dog forskjellig (i skogen vil jeg ha mye mer jakt enn i IPO spor).. Varierer selv mellom å bruke kong etc. som slutt eller bare avslutte med sporgjenstander i begge typer spor.. Så lenge belønningen oppnås gjennom riktig atferd er det for meg viktigst å belønne med noe som gir mer spormotivasjon... Motivasjon og sporintensitet er ikke det samme som fart og løping gjennom sporet bare så det er sagt…. Motivasjon og intensitet skal merkes i nesa og ikke i beina.. Det hunden tar ut i beina er som oftest jakt og/ eller stress.. Lærer hunden å gå spor i rolig og konsentrert tempo med dyp og intens nesebruk og lukket munn er mye gjort enten du er i skogen eller på jorder.. Lineføring er også noe alle hundeførere bør tenke mer på… Det har vanvittig mye å si! Any way.. God sporhelg! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...