Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få henne til å ikke bite i bandasjen?


Anette

Recommended Posts

Skrevet

Amiga var idag hos dyrlegen og de så på klumpen på labben, den var rød og betent og amiga hylte når vi tok på det. Så hun har nå fått en krem som jeg skal smøre på, samt sette på bandasje. Også får hun antibiotika og skal se til mandag om vi skal opperere det vekk eller ei.

Meeeeeeeeeen, hun skal helst la såret være, fordi hun biter og slikker på det. Og prøver å få av seg bandasjen. Fungerer det med potesokk? Hun har jo veldig små og rare bein så montro om det finnes noen størrelse som passer hennes labb.

For nå sutter hun på bandasjen og synes veldig synd på seg selv :lol:

Vistnok var bandasjen med noe som smakte surt, men tror hun ignorerte det ganske bra. Er ikke lett å gå etter henne å få henne til å ikke bite på bandasjen, kan jo ikke fotfølge henne heller :lol:

Skrevet

Om bandasjen beskytter såret bra så smører jeg fersk sitron eller tabasco utenpå. Trenger ikke mange dråpene her og der så pleier de holde tungen unna :lol:

Skrevet

Om bandasjen beskytter såret bra så smører jeg fersk sitron eller tabasco utenpå. Trenger ikke mange dråpene her og der så pleier de holde tungen unna :D

God ide :lol: Akkurat nå fikk hun sove i senga mi så da sluttet hun heeeeelt med å sutte på labben iallefall :lol:

Skrevet

Eddik er også saker de sjelden synes smaker så godt... Pensler jeg med hell på alt jeg vil ha i fred for valpetenner - kommoder, bandasjer, skuffeknagger, etc.

Skrevet

Eddik, og tabasco fungerte ikke. Så en tur til dyrebutikken og voila på veien hjem så vi slik ut:

62078_10150253646870464_804145463_14425579_6175082_n.jpg

Hun synes fryktelig synd på seg selv, men i det minste så får hun ikke spist på såret. Hun stanger rundt i ting, og så ut til å ha et lite panikkanfall gående hvor hun bare stod stivbent og peset, nå ligger hun rolig og puster. Hun løp rundt helt til hun begynte å stange i ting og da ble hun fryktelig usikker. Potesokkene vi prøvde passet overhodet ikke på beinet og de ble dratt av på ca 2 sekunder. Får håpe hun kommer til ro med å gå i krave. Synes litt synd på henne men må jo le litt da.... :lol:

Skrevet

Ah........ herregud..........

Hun presterte å få kraven langt nok ned så hun fikk tak på såret og begynte å sutte.... *sukke og riste masse på hodet*

Eneste måten jeg har kontroll på henne er om jeg putter henne i senga,for da bare ligger hun og sover :icon_confused:

Skrevet

Større krage? På bildet ser det ikke ut som om den dekker hodets lengde, og da vil hun jo som du trolig har erfart lettere kunne komme til potesokken, snuta er jo fri.

Skrevet

Krage/skjerm er det jeg har erfart fungerer best. De lærer seg som oftest rimelig fort til å akseptere å gå med den. Jeg bruker krage på Kee-Kee når hun skal gå løs på tunet hjemme for tiden, fordi at ellers så klatrer hun gjennom gjerdet til væren vår, noe jeg helst ikke vil, siden hun da mest sannsynlig, om hun ikke dør, blir alvorlig skadet. :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...