Hund nr 2

[Barney]

Hei!

Vurderer en hund nr 2 etterhvert. Har tidligere hatt 2 papillon sammen, og etter at eldstemann ble avlivet er det litt tomt med bare en hund. Jeg vurderer en papillon til, men nå er jeg på min tredje papillon, så jeg tenker at det er spennende å prøve andre raser også.

Tenker meg først og fremst en selskapshund. Jeg føler ikke jeg har kunnskaper til å håndtere feks vokting eller problemadferd, så jeg ser etter en mild og omgjengelig rase som er enkel å ha med å gjøre, og ikke er kjent for adferdsproblemer.Jeg syns det er viktig at hunden jeg har nå også skal ha glede av en hund til, og de rasene han foretrekker er helt klart rolige hunder, og de som leker ved å løpe. Hvis andre hunder er veldig voldsomme og begynner å leke kroppshardt (bryting/knøvling osv) så vil han ikke ha noe med de å gjøre. Vet ikke hvor rasebetinget dette er, men feks de myndene vi har møtt har han lekt kjempefint med. (men noen av disse har etterhvert begynt å jakte på ham, og skal ta han. Er dette noe man må regne med?) Jeg tenker også at det er praktisk med ca samme størrelse, ønsker ihvertfall ikke en veldig stor hund.

Hva jeg kan tilby: Er veldig glad i å gå turer, så han jeg har nå får ca 1,5 t langtur om dagen (lenger i helgene)+ tisseturer. 2 ganger i uka trener jeg agility, og 1 gang i uka trener jeg lydighet i den lokale hundeklubben. Syns også det er veldig gøy å gå på diverse kurs (AG/lydighet/spor). Ellers er hunden med på det meste, i stallen, på utekafe, på besøk til venner feks. Har ingen voldsomme ambisjoner, og om hunden feks ikke går fort i agility bryr jeg meg ingenting om, sålenge den syns det er morro. Ønsker en hund som syns det er gøy å trene med meg, og det er her jeg lurer på om feks whippet/italiensk mynde er et godt valg. Svarene varierer veldig hos de eierne jeg har snakket med,og jeg tenker at man ikke kan være sikker på hva man får? Man kan være heldig å få en hund som syns det er gøy å trene, eller man kan få en som er helt uinteresert i det.

Rasene jeg har tenkt litt på er: Cavalier king charles spaniel, whippet/italiensk mynde, og bichon Frise.

Vil gjerne høre om erfaringer med disse, og hvordan de er å leve med. Gjerne også forslag på andre raser som kan passe:)

[madam mim]

Lhasa Apso

[bardmand]

Jeg vet i hvert fall om papilloner som har levd med både whippet og italiensk mynde med stort hell. Nå kjenner ikke jeg de andre rasene du nevner så godt, men på meg virker det i hvert fall som om farten og jaktlysten i papillon passer veldig godt sammen med de små myndene.

Trenbarhet? Ja, det varierer mye, det er helt klart. Du kan jo også velge å se på det som en utfordring om du får en hund som ikke er like umiddelbart motivert for å trene, da. En frisbee kan f.eks. gjøre underverker for å bygge opp lekelysten til en whippet som ellers kjeder seg lett.

[SiriEveline]

Jeg vet i hvert fall om papilloner som har levd med både whippet og italiensk mynde med stort hell. Nå kjenner ikke jeg de andre rasene du nevner så godt, men på meg virker det i hvert fall som om farten og jaktlysten i papillon passer veldig godt sammen med de små myndene.

Trenbarhet? Ja, det varierer mye, det er helt klart. Du kan jo også velge å se på det som en utfordring om du får en hund som ikke er like umiddelbart motivert for å trene, da. En frisbee kan f.eks. gjøre underverker for å bygge opp lekelysten til en whippet som ellers kjeder seg lett.

Jeg tenkte også whippet, uten å kunne så mye om rasen selv da. Men jeg ser at den ofte blir anbefalt i slike situasjoner, i tillegg vet jeg av erfaring at Tinka (min phalene) leker godt med whippeter på generelt basis. (altså, det finnes sikkert en whippet der ute hun ikke ville lekt med )

[Havana]

Bichon havanais passer 100% til det du beskriver Unge havanaiser kan forsåvidt være ganske viltre i lek, men de eeeeelsker løpeleker, og knøvlig er det lite av. Kvikke, lettlærte og egner seg godt til forskjellige typer hundesport.

http://www.nbhk.info/sider.php?s=6&m=2

Italienske mynder er fine hunder, men de jeg har kjent har ikke vært spesielt lettrente. I hvertall ikke hvis man sammenligner med raser som papillon eller havanais.

[mushi]

Det første som falt meg inn var Shetland Sheepdog. De er jo kjappe og lettlærte. Kjenner flere med hest som har sånn.

[Hermes]

Whippet kan være temmelig voldsomme i lek. De liker å løpe, men sier ikke nei til å knøvle litt heller. Dette er i hvert fall min erfaring, både med egen valp og andre whippeter vi har møtt. Man skal også tenke på jaktinstinktet, selv om det helst skal gå bra, særlig om de er vokst opp sammen vil jeg tro. Hermes kan, til tross for å ikke være den største gutten i verden, finne på å skremme en mindre, usikker hund i lek, så vi må skjerme han for de minste hvis den andre hunden ikke liker den voldsomme leken hans eller blir overrumplet fysisk. Men så er han jo valp, og skjønner ikke alltid at han er litt større enn andre. Det er vel også en fare for at de i lek løper ned andre, mindre hunder, som til tross for kvikkhet neppe holder samme tempoet over litt avstand. Jeg syns selv at vår gutt leker best med hunder på hans egen størrelse, eller aller helst de som er litt større enn han. Det er kanskje en middels stor rase, men det er mye intensitet i denne hunden.

Men jeg syns det er en herlig hund, og vil absolutt anbefale deg å gjøre nærmere bekjentskap!

[Iner]

Jeg tenker at for at de skal gå godt sammen, bør hund nr 2 være en valp eller ung hund som venner seg til den du har fra starten av. Valper og unghunder vil alltid lek bite herjeleker, noe annet ville vert unormalt. Men de fleste hunder synes at det er greit når valper gjør dette og de kan jo sette dem på plass om det blir for mye. Shih tzu går sammen med de fleste , de er gode familiehunder. Men 1,5 times tur er for mye for en shih tzu valp. En stor han hund kan nok klare dette som voksen. Så da vil jeg også si at da er det sikkert bedre med Lasa abso som er hakket større en shih tzu. Men jeg tror ikke de er fult så glade for alt til en hver tid :-)

[Papillon]

Hva med en collie? Min elsker værtfal collier/sheltier og har inntrykk av at de leker på samme måte som papillonene og er litt "forsiktige" i leken, altså ikke spessielt mye bryting, mest løping.

[Lemen]

Jeg tenkte umiddelbart på dvergpuddel når jeg leste beskrivelsen din, både med tanke på å være lettlært, men også ifht lekestil. Dvergpuddelen er lettlært, elsker å trene og er en ukomplisert og frisk rase. Det er selvfølgelig en del pelsstell, men så fremt du ikke skal stille ut er det absolutt overkommelig. Lekestilen er som regel mye løping og lite knøvling, siden dvergpuddelen er realtivt spinkelt bygd har den ikke så mye tyngde å legge på.

Forøvrig så har jeg en svakhet for både Bichon Havanais og Italiensk mynde - lykke til med rasevalg!

[SiriEveline]

Jeg tenker at for at de skal gå godt sammen, bør hund nr 2 være en valp eller ung hund som venner seg til den du har fra starten av. Valper og unghunder vil alltid lek bite herjeleker, noe annet ville vert unormalt. Men de fleste hunder synes at det er greit når valper gjør dette og de kan jo sette dem på plass om det blir for mye. Shih tzu går sammen med de fleste , de er gode familiehunder. Men 1,5 times tur er for mye for en shih tzu valp. En stor han hund kan nok klare dette som voksen. Så da vil jeg også si at da er det sikkert bedre med Lasa abso som er hakket større en shih tzu. Men jeg tror ikke de er fult så glade for alt til en hver tid :-)

Man går jo uansett ikke langt med valper. Der er det mest sosialisering og denslags..

Så ja, 1,5t aktiv gåing/løping er mye for en valp, uansett rase. Men å gå 1,5timer for en voksen hund burde ikke være noe problem, er det det, så ville jeg spurt meg selv hva som var gærnt med denne hunden.

Min phalene gikk Besseggen uten noe problem det er vel en 5-6timers fjelltur.

Chihuahuaene til venninnen min går fint i flere timer de også!

Eller mente du noe annet?

Hmm.. kom på malteser, nå har jeg kun kjent to stykker, men til gjengjeld luftet disse hver dag i en lang periode. Tinka lekte utrolig godt med dem, og jeg tenkte at jeg faktisk kunne hatt en sånn hund, eneste jeg misliker er den krøllete grisehalen.

[mathilde&divo]

Sheltieoppdretteren min har også papillon. De to rasene går utmerket sammen.

[MiO]

Tenker meg først og fremst en selskapshund. Jeg føler ikke jeg har kunnskaper til å håndtere feks vokting eller problemadferd, så jeg ser etter en mild og omgjengelig rase som er enkel å ha med å gjøre, og ikke er kjent for adferdsproblemer

Mild og omgjengelig, da tenker jeg på Cocker spaniel! Melankolsk, men kvikk, godt lynne.... og myyyke deilige ører :-) Finnes mange flotte farger på dem. Se f.eks. bilder av forskjellige farger her(bare et eksempel tatt fra en oppdretters side)

[mathilde&divo]

Mild og omgjengelig, da tenker jeg på Cocker spaniel! Melankolsk, men kvikk, godt lynne.... og myyyke deilige ører :-) Finnes mange flotte farger på dem. Se f.eks. bilder av forskjellige farger her(bare et eksempel tatt fra en oppdretters side)

Hehe, cockeren slår meg som alt annet enn melankolsk. De kan også være ganske livlige og fulle av egenvilje. Men sjarmerende hunder ja. Må ha en del humor for å trives med dem tror jeg.

[potifa]

En cavalier ville vært veldig lykkelig hos deg! Ellers så vil jeg foreslå shelti.

[Barney]

Takk for alle forslag

Lhasa Apso

Jeg har bare møtt en lhasa apso og den er helt herlig! Jeg vet ikke hvor rasetypisk den er, veldig glad i folk og hunder, og veldig veldig glad. Halen går som en hjulvisp. Den er rolig og lite lyd i den. Er det sånn de pleier å være? Jeg trodde kanskje at de kunne være litt reserverte, og ikke så lette å trene med, men den jeg kjenner elsker både mat og lek, så den er enkel å trene med:)

Jeg vet i hvert fall om papilloner som har levd med både whippet og italiensk mynde med stort hell. Nå kjenner ikke jeg de andre rasene du nevner så godt, men på meg virker det i hvert fall som om farten og jaktlysten i papillon passer veldig godt sammen med de små myndene.

Trenbarhet? Ja, det varierer mye, det er helt klart. Du kan jo også velge å se på det som en utfordring om du får en hund som ikke er like umiddelbart motivert for å trene, da. En frisbee kan f.eks. gjøre underverker for å bygge opp lekelysten til en whippet som ellers kjeder seg lett.

Jeg tenkte også whippet, uten å kunne så mye om rasen selv da. Men jeg ser at den ofte blir anbefalt i slike situasjoner, i tillegg vet jeg av erfaring at Tinka (min phalene) leker godt med whippeter på generelt basis. (altså, det finnes sikkert en whippet der ute hun ikke ville lekt med )

Jeg tror også at de skulle kunne passe godt sammen. Jeg pleier passe en italiensk mynde avogtil, og den går veldig fint sammen med min. Ute så løper de og inne så ligger de krøllet inntil hverandre og sover på sofaen. Dette er en hannhund (det er min og) og jeg syns det virker som om whippet/italiensk mynde ikke har noe samkjønnsaggresjon, iallefall ikke de jeg har møtt, de virker veldig omgjengelige. Jeg tenker at kanskje en italiensk mynde ville passet bedre enn whippet pga størrelsesforskjellen? Er det stor forskjell i gemytt på de to rasene?

Bichon havanais passer 100% til det du beskriver Unge havanaiser kan forsåvidt være ganske viltre i lek, men de eeeeelsker løpeleker, og knøvlig er det lite av. Kvikke, lettlærte og egner seg godt til forskjellige typer hundesport.

http://www.nbhk.info/sider.php?s=6&m=2

Italienske mynder er fine hunder, men de jeg har kjent har ikke vært spesielt lettrente. I hvertall ikke hvis man sammenligner med raser som papillon eller havanais.

Jeg har gått apellmerkekurs hvor det var med en havanais, og jeg fikk et veldig godt inntrykk av den. Har rasen noen spesielle ting en bør være obs på? Var inne på litt forskjellige oppdretterside og fikk inntrykk av at de ikke kunne være så mye alene hjemme?

Det første som falt meg inn var Shetland Sheepdog. De er jo kjappe og lettlærte. Kjenner flere med hest som har sånn.

De jeg har møtt har virket veldig lettlærte, men de har hatt mye lyd! Nå skal det sies at jeg bare har jeg bare møtt de på agilitybanen, og da har de fleste bjeffet seg igjennom banen. Hvordan er det med lyd på disse "til hverdags"?

Whippet kan være temmelig voldsomme i lek. De liker å løpe, men sier ikke nei til å knøvle litt heller. Dette er i hvert fall min erfaring, både med egen valp og andre whippeter vi har møtt. Man skal også tenke på jaktinstinktet, selv om det helst skal gå bra, særlig om de er vokst opp sammen vil jeg tro. Hermes kan, til tross for å ikke være den største gutten i verden, finne på å skremme en mindre, usikker hund i lek, så vi må skjerme han for de minste hvis den andre hunden ikke liker den voldsomme leken hans eller blir overrumplet fysisk. Men så er han jo valp, og skjønner ikke alltid at han er litt større enn andre. Det er vel også en fare for at de i lek løper ned andre, mindre hunder, som til tross for kvikkhet neppe holder samme tempoet over litt avstand. Jeg syns selv at vår gutt leker best med hunder på hans egen størrelse, eller aller helst de som er litt større enn han. Det er kanskje en middels stor rase, men det er mye intensitet i denne hunden.

Men jeg syns det er en herlig hund, og vil absolutt anbefale deg å gjøre nærmere bekjentskap!

Jeg har tenkt at det sikkert går bra om de vokser opp sammen, men det kan hende italiensk mynde er et bedre valg i forhold til størrelse, de er jo mer like i størrelsen.

Jeg tenker at for at de skal gå godt sammen, bør hund nr 2 være en valp eller ung hund som venner seg til den du har fra starten av. Valper og unghunder vil alltid lek bite herjeleker, noe annet ville vert unormalt. Men de fleste hunder synes at det er greit når valper gjør dette og de kan jo sette dem på plass om det blir for mye. Shih tzu går sammen med de fleste , de er gode familiehunder. Men 1,5 times tur er for mye for en shih tzu valp. En stor han hund kan nok klare dette som voksen. Så da vil jeg også si at da er det sikkert bedre med Lasa abso som er hakket større en shih tzu. Men jeg tror ikke de er fult så glade for alt til en hver tid :-)

Ja de fleste valper uansett rase vil vel være herjete. Min er ekstremt tålmodig med valper, de får gjøre akkurat det de vil, og blir de for voldsomme så går han ett sted de ikke får tak i han- under sofaen e.l Voksne hunder som oppfører seg på samme måte liker han ikke i det hele tatt, så han skiller veldig på valper og voksne. Så må jeg jo innrømmet at jeg aldri gikk tur med min hund da han var valp. Jeg fulgte Turid Rugaas sin anbefalte turmengde, og det fungerte supert for oss. Vi var veldig mye ute, men gikk lite, og fokuserte mest på miljøtrening.

Hva med en collie? Min elsker værtfal collier/sheltier og har inntrykk av at de leker på samme måte som papillonene og er litt "forsiktige" i leken, altså ikke spessielt mye bryting, mest løping.

Jeg liker collier veldig godt og har tenkt at om jeg skal ha stor hund så blir det nok en sånn. Jeg liker gemyttet på de jeg har møtt veldig godt, og det virker som rolige greie hunder

Jeg tenkte umiddelbart på dvergpuddel når jeg leste beskrivelsen din, både med tanke på å være lettlært, men også ifht lekestil. Dvergpuddelen er lettlært, elsker å trene og er en ukomplisert og frisk rase. Det er selvfølgelig en del pelsstell, men så fremt du ikke skal stille ut er det absolutt overkommelig. Lekestilen er som regel mye løping og lite knøvling, siden dvergpuddelen er realtivt spinkelt bygd har den ikke så mye tyngde å legge på.

Forøvrig så har jeg en svakhet for både Bichon Havanais og Italiensk mynde - lykke til med rasevalg!

Takk:) Syns det virker som veldig greie hunder og skal absolutt ta de med i vurderingen. Tror nok det er mange av rasene som er nevnt som kan passe, så må nok bare prøve å få møtt flest mulig av de forskjellige rasene:)

Man går jo uansett ikke langt med valper. Der er det mest sosialisering og denslags..

Så ja, 1,5t aktiv gåing/løping er mye for en valp, uansett rase. Men å gå 1,5timer for en voksen hund burde ikke være noe problem, er det det, så ville jeg spurt meg selv hva som var gærnt med denne hunden.

Min phalene gikk Besseggen uten noe problem det er vel en 5-6timers fjelltur.

Chihuahuaene til venninnen min går fint i flere timer de også!

Eller mente du noe annet?

Hmm.. kom på malteser, nå har jeg kun kjent to stykker, men til gjengjeld luftet disse hver dag i en lang periode. Tinka lekte utrolig godt med dem, og jeg tenkte at jeg faktisk kunne hatt en sånn hund, eneste jeg misliker er den krøllete grisehalen.

Hvordan er de i gemyttet, bjeffer de mye? Jeg må innrømme at jeg syns mange av de langhårede hundene ser like ut og jeg vet ikke helt forskejllen på de. Er det bare pelsen som er lik på malteser, havanais og lhasa apso, eller er de like i gemytt også?

Sheltieoppdretteren min har også papillon. De to rasene går utmerket sammen.

Mild og omgjengelig, da tenker jeg på Cocker spaniel! Melankolsk, men kvikk, godt lynne.... og myyyke deilige ører :-) Finnes mange flotte farger på dem. Se f.eks. bilder av forskjellige farger her(bare et eksempel tatt fra en oppdretters side)

Hehe, cockeren slår meg som alt annet enn melankolsk. De kan også være ganske livlige og fulle av egenvilje. Men sjarmerende hunder ja. Må ha en del humor for å trives med dem tror jeg.

Jeg syns de virker veldig sjarmerende, men kanskje litt vimsete? Har ikke møtt så mange, men naboen har en, og hun sier de ofte har matforsvar og kan være litt territoriale? Hennes hund er ihvertfall det, men vet ikke om det er rasetypisk?

En cavalier ville vært veldig lykkelig hos deg! Ellers så vil jeg foreslå shelti.

Jeg liker de cavalierene jeg har møtt veldig godt. De virker veldig greie og ukompliserte å ha med å gjøre, og ikke en eneste av de jeg har møtt har hatt noe form for adferdsproblemer.

[mathilde&divo]

De jeg har møtt har virket veldig lettlærte, men de har hatt mye lyd! Nå skal det sies at jeg bare har jeg bare møtt de på agilitybanen, og da har de fleste bjeffet seg igjennom banen. Hvordan er det med lyd på disse "til hverdags"?

Hvor mye lyd de har varierer. Det er arvelig og absolutt noe man kan unngå dersom man prioriterer det. Da jeg kom på besøk til oppdretteren min første gang hørte jeg ikke et eneste bjeff, til tross for 7 sheltier i hagen. Hittil har det vært mindre lyd i sheltien enn eurasiern da han var like gammel. (sistnevnte rase er kjent for å ha lite lyd).

Men skal man trene agility må man ta hensyn til bjeffing dersom man ikke ønsker det, uansett rase. Lyden kommer jo gjerne når hunden er stresset, og sheltien har ofte lettere for å gi lyd under stress. Men trener man riktig kan man unngå bjeffing på agilitybanen også. Oppførsel på agilitybanen er ikke noen god pekepinn for oppførsel utenfor banen.

Inntrykket ditt av cockeren samsvarer med mitt. Myndene er herlige hunder, men ikke så morsomme å trene lp med. Av pelsrasene ville jeg foretrukket havanais. Myke, livlige, lettlærte og omgjengelige hunder. Det er stor forskjell på hva de ulike pelsrasene er laget av ja. En del av dem er ganske egenrådige. Bichon-familien er vel den enkleste å ha med å gjøre.

Cavalieren har jeg også utrolig godt inntrykk av. Bare så synd helsa ikke er bedre på rasen.

[Havana]

Jeg har gått apellmerkekurs hvor det var med en havanais, og jeg fikk et veldig godt inntrykk av den. Har rasen noen spesielle ting en bør være obs på? Var inne på litt forskjellige oppdretterside og fikk inntrykk av at de ikke kunne være så mye alene hjemme?

Én ting man bør være obs på er at havanaisene har eksplodert i antall de siste årene, og derfor er det ekstra viktig å finne en seriøs oppdretter. Helsemessig er dette en ganske sunn rase, men når man kjøper valp bør man gjøre det etter foreldre som er sjekket for øyelidelser og patella luksasjon. Ellers bør man være forberedt på at havanaispels krever en del stell. (Dette gjelder forøvrig lhasa og malteser også.) Når det gjelder å være alene hjemme, er det mange havanaiseiere som er i full jobb og som får det til å fungere. Idéelt er det kanskje ikke, men det er det vel ikke for noen hunder? Jeg tror ikke at havanaisen er så mye vanskeligere på det området enn de fleste andre små selskapsrasene(?). Det viktigste er kanskje at man bruker lang tid på hjemme-alene-trening og at hunden får brukt seg litt den tiden den er sammen med deg. Men det ser det jo ut som om den vil utifra det du beskriver

Jeg må innrømme at jeg syns mange av de langhårede hundene ser like ut og jeg vet ikke helt forskejllen på de. Er det bare pelsen som er lik på malteser, havanais og lhasa apso, eller er de like i gemytt også?

Når det gjelder trenbarhet er havanais mer på linje med sheltie og papillon, mens malteser og lhasa nok er mer egenrådige. Havanaisen og malteseren er begge bichoner, men malteseren er mer terrieraktig enn havanaisen, og det er ofte mer lyd i malteserne. Lhasaen er det sikkert andre som kan fortelle mer om enn meg. Det jeg har sagt om rasene her er selvfølgelig på et generelt grunnlag og det er klart at det finnes individuelle forskjeller på tvers av rasene.

[Barney]

Hvor mye lyd de har varierer. Det er arvelig og absolutt noe man kan unngå dersom man prioriterer det. Da jeg kom på besøk til oppdretteren min første gang hørte jeg ikke et eneste bjeff, til tross for 7 sheltier i hagen. Hittil har det vært mindre lyd i sheltien enn eurasiern da han var like gammel. (sistnevnte rase er kjent for å ha lite lyd).

Men skal man trene agility må man ta hensyn til bjeffing dersom man ikke ønsker det, uansett rase. Lyden kommer jo gjerne når hunden er stresset, og sheltien har ofte lettere for å gi lyd under stress. Men trener man riktig kan man unngå bjeffing på agilitybanen også. Oppførsel på agilitybanen er ikke noen god pekepinn for oppførsel utenfor banen.

Inntrykket ditt av cockeren samsvarer med mitt. Myndene er herlige hunder, men ikke så morsomme å trene lp med. Av pelsrasene ville jeg foretrukket havanais. Myke, livlige, lettlærte og omgjengelige hunder. Det er stor forskjell på hva de ulike pelsrasene er laget av ja. En del av dem er ganske egenrådige. Bichon-familien er vel den enkleste å ha med å gjøre.

Cavalieren har jeg også utrolig godt inntrykk av. Bare så synd helsa ikke er bedre på rasen.

Én ting man bør være obs på er at havanaisene har eksplodert i antall de siste årene, og derfor er det ekstra viktig å finne en seriøs oppdretter. Helsemessig er dette en ganske sunn rase, men når man kjøper valp bør man gjøre det etter foreldre som er sjekket for øyelidelser og patella luksasjon. Ellers bør man være forberedt på at havanaispels krever en del stell. (Dette gjelder forøvrig lhasa og malteser også.) Når det gjelder å være alene hjemme, er det mange havanaiseiere som er i full jobb og som får det til å fungere. Idéelt er det kanskje ikke, men det er det vel ikke for noen hunder? Jeg tror ikke at havanaisen er så mye vanskeligere på det området enn de fleste andre små selskapsrasene(?). Det viktigste er kanskje at man bruker lang tid på hjemme-alene-trening og at hunden får brukt seg litt den tiden den er sammen med deg. Men det ser det jo ut som om den vil utifra det du beskriver

Når det gjelder trenbarhet er havanais mer på linje med sheltie og papillon, mens malteser og lhasa nok er mer egenrådige. Havanaisen og malteseren er begge bichoner, men malteseren er mer terrieraktig enn havanaisen, og det er ofte mer lyd i malteserne. Lhasaen er det sikkert andre som kan fortelle mer om enn meg. Det jeg har sagt om rasene her er selvfølgelig på et generelt grunnlag og det er klart at det finnes individuelle forskjeller på tvers av rasene.

Det høres jo veldig bra ut, pelsstell gjør ingenting:) Hvordan er de i gemyttet ellers? Hvordan er de mot folk, reserverte? Vokter de innendørs, og er de generelt miljøsterke?

[Havana]

Det høres jo veldig bra ut, pelsstell gjør ingenting:) Hvordan er de i gemyttet ellers? Hvordan er de mot folk, reserverte? Vokter de innendørs, og er de generelt miljøsterke?

Havanaiser er som regel ganske så sosiale skapninger. Det finnes enkelte individer som er litt reserverte, men de aller fleste er nysgjerrige og kontaktsøkende. Alle mine har vært "labradorsosiale", og syns det er kjempestas med folk.

Havanaisen er mer varsler enn vokter. De kan fortelle at noen kommer, men det er jo egentlig bare hyggelig med besøk Hvor mye de varsler har mye å gjøre med om man har latt dem få holde på med det eller ikke. Som regel er de ikke vanskelige å stoppe. En normalt sosialisert og miljøtrent havanais tåler en del ståk og bråk rundt seg. Havanaisene mine har levd mesteparten av livet sitt i bymiljø, og de har vært vant til at det er mye rare folk og ting som skjer på alle kanter.