Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jente brutalt bitt av hund"


Nirm

Recommended Posts

Så summa summarum, så kan 4åringen skylde seg sjøl, fordi hun burde visst bedre, mens en voksen hundeeier bør klappes på hodet og trøstes fordi at bikkja h*n har plassert ute uten tilsyn syns det er greit å bruke tennene når den blir skremt, sur eller whatever?

Ja, man kan jo lure på hvorfor hundeloven blir strengere og strengere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jente brutalt bitt?? Det overfladiske såret der er vel ikke så mye og skrike AVLIV om med engang. Når ingen hvet hva som har skjedd på forshån så er det vel ikke bare å avlive. Kan jo hende jenta også uansett hvor godt ¨trent¨hun er hjemmefra ignorere dette hvis hun vil klappe en hund. Vi snakker om en 4 åring. De gjør som de vil så lenge ikke foreldre følger med.

Jeg er enig i at handlingen fra hunden var litt krass men hvis denne jenta absolutt var så trent til å hode seg una fremmede hunder så hadde hun ikke gått så nærme at den fikk tak i henne. En hund som står bindt i bånd er vel kanskje ikke noe man bare går bort til uten videre heller.

Jeg synes det såret så temmelig vondt og ille ut, jeg, uansett hva som var bakgrunnen for bittet. Det er da brått ikke sikkert jenta gikk nært hunden overhodet heller ? Kanskje hunden hadde litt for langt bånd den var bundet i ? Ja, jeg har sett idiothundeeiere som binder sine ikke mindre idiothunder i laaaange bånd slik at de har all mulighet til å bevege seg rundt der de ikke burde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jente brutalt bitt?? Det overfladiske såret der er vel ikke så mye og skrike AVLIV om med engang. Når ingen hvet hva som har skjedd på forshån så er det vel ikke bare å avlive. Kan jo hende jenta også uansett hvor godt ¨trent¨hun er hjemmefra ignorere dette hvis hun vil klappe en hund. Vi snakker om en 4 åring. De gjør som de vil så lenge ikke foreldre følger med.

Jeg er enig i at handlingen fra hunden var litt krass men hvis denne jenta absolutt var så trent til å hode seg una fremmede hunder så hadde hun ikke gått så nærme at den fikk tak i henne. En hund som står bindt i bånd er vel kanskje ikke noe man bare går bort til uten videre heller.

Og si at hun har vært borte og klappet deretter har hun snudd og gått og hunden har klort eller nappet henne i klærne.

Ærlig talt. katta i huset her hadde lagd større skade enn det der hvis den ble skremt og ble sint og den er 2,5 kg tung.

Og ikke kom med dette at neste gang går det så mye verre. Hvis hunden hadde vært veldig aggresiv hadde ikke det blåmerket vært problemet.

Barn og unge har ikke noe i nærheten av hunder og gjøre uten å spørre om lov eller ha fått lov.

Vi aner ikke hva som skjedde. Kan også være at ho var drit heldig og falt riktig vei i forhold til bikkja og derfor ble det ikke styggere.

Eg hadde ikke turt å tatt sjans på nett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis bildet jeg så var dette brutale bittet (gikk det i det hele tatt gjennom huden? Og hvor stor var hunden egentlig?) - så er jeg ikke sikker på hvor farlig dette egentlig var, jeg.

Jente brutalt bitt?? Det overfladiske såret der er vel ikke så mye og skrike AVLIV om med engang.

Altså.. Jeg leker ganske voldsomt med både min og andres hunder, og jeg har blitt kløpet under sånn type lek utallige ganger, både i ryggen, låret og i armene, og jeg har ALDRI noen gang fått et merke eller sår som dette her:

2qfpwaFYQ3UcxoWOp6kxhAcF6c1fiokxdjFZgBA_PACw.jpg

Dere må gjerne bagatellisere det og tro at det er et uhell, men når eieren sier, og jeg siterer:

Moren forteller at eierne av hunden var imøtekommende, og synes dette var like fælt som dem. De fortalte at hunden deres ikke var særlig glad i barn. - da er det neppe bare snakk om et uhell eller lek.. Og jeg syns det er skremmende at et forum med forholdsvis oppegående hundefolk syns at unger kan skylde seg sjøl om de blir bitt av hund bare fordi at de går i nærheten av dem, SÆRLIG når eieren av kjøteren faktisk er klar over at bikkja ikke liker unger (så skal jeg spare meg for å si hvor ****** klønete det er å binde en sånn bikkje i nærheten av en lekeplass uten å holde øye med den).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi får vel heller sats på at det var hunden som ¨plutsleig ¨ fant ut den ungen skal jeg spise. Poenget er at man kanskje istedet for å hause oppom med avlivning, så bør man ta en sjekk av hund. Mentalt og slikt. Noen synes til å være litt for raske med den sprøyta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Jeg syns ikke det er tøft at hunder biter/skremmer folk, og er for et bredere og bedre miljøtreningstilbud - SAMMEN med en påminnelse til folk at hundene er dyr som IKKE er en type mennesker, OG at vokalisering + det faktum at Fido kan finne på ta tak/markere med sin "hundens 5. hånd" - (munnen) i enkelte situasjoner (stress/konflikt i min hunds tilfelle) IKKE er et tegn på sykelighet/abnormalitet!

Fortell det til en 4 år gammel unge. Eller skulle ungen gått i bånd på campingplassen kanskje?

Det er naturlig, og man kan trene hunden til å "legge klype-munnen på hylla" - men når noen snubler over bikkja mi og tråkker hardt på henne på bussen, tror jeg altså ikke at hun er livsfarlig for alltid selv om hun skulle hyle til og glefse (det vanligste er masse lyd, bitt i lufta ment som "Au! Gå bort, din slemme snubler!". Selv om jeg hadde foretrukket at hun hadde trukket seg tilbake med et "au,slemme snubler, jeg er jo så liten som jeg kan... :icon_confused: ". I menneskespråk tilsvarer luft-bittet/markerings-bittet omtrent at jeg hadde ropt sint AU! og smelt knyttneven i trikke-snublerens nærmeste kroppsdel.

Hadde jeg dultet borti noen på trikken og fått en knyttneve i trynet, så hadde jeg anmeldt jævelen. Hunder som ikke liker barn binder man ikke uten tilsyn. På samme måte hadde jeg heller aldri tatt en hund som glefser dersom den får vondt, inn på en buss hvor det er fare for at folk snubler borti den.

At det er en refleks eller whatever syns jeg ikke forsvarer noenting, så lenge det kan skade mennesker. Hunder skal da kunne støte på overraskende barn eller folk som trår på haler uten å reagere med å bite/glefse - og hvis ikke? Sørg for all del for at det ikke skjer!

Nei vi får vel heller sats på at det var hunden som ¨plutsleig ¨ fant ut den ungen skal jeg spise. Poenget er at man kanskje istedet for å hause oppom med avlivning, så bør man ta en sjekk av hund. Mentalt og slikt.

Hvorfor i alle dager skal det hjelpe???? Hvordan mentaltest da? Og hva sier den? At hunden ikke liker barn? At den reagerer med å bite når den blir overrasket? Skal man virkelig prøve å fikse dette og håpe at ikke flere blir bitt?

Og hvorfor skal man satse på at hunden "plutselig" fant ut den ungen skal spises? :) Mener du det seriøst?

Noen synes til å være litt for raske med den sprøyta.

Og noen er altfor treige med det, og derfor skjer slike ting som dette.

Jeg har også lekt mye voldelig med hund, og blitt bitt ved mange uhell, og aldri har sårene vært i nærheten av noe slikt som bildene viser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som "ikke er så glad i barn" binder man ikke ute, overlatt til seg selv. Hendelsen kunne funnet sted om eier satt ved siden av hunden på en stol og den, men det SKAL ikke skje. Sorry, men jeg tror eier skal være glad om hunden overlever dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mm.. Jeg ser at jeg tydelig har andre meninger om dette med å "si fra" enn enkelte andre her. Om noen hadde snublet i hunden min, tråkket den på halen etc og Blondie hadde glefset, så tror jeg virkelig jeg hadde fått en skikkelig tankespinner. Hadde det vært en engangshendelse så hadde jeg kanskje sett bort i fra det, men hadde hun glefset (selv om det bare var i luften) så tror jeg jammen jeg ville ha tatt en ordentlig oppgjør med meg selv om jeg syntes at hunden min var trygg nok til å kunne få være hos oss. Hun må gjerne hyle og skrike om noe er ubehagelig eller vondt, eller at hun blir skremt.. men glefse eller bite?? Nei.. Det har jeg rimelig null tolleranse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

¨Hvorfor i alle dager skal det hjelpe???? Hvordan mentaltest da? Og hva sier den? At hunden ikke liker barn? At den reagerer med å bite når den blir overrasket? Skal man virkelig prøve å fikse dette og håpe at ikke flere blir bitt?¨

Nå er det vel ingen som hvet ekskat hva som har skjedd her foruten en jente på 4 så derfor er man litt bekymret over historien. Så der er grunnen til at jeg mener man kanskje må ha litt sjekk av hund for å se hva den reagerer på og ikke. Har sett unger plage hunder gjennom gjerdet med pinner og sten og lignende, og når hund har angripet/løpt etter har den blitt avlivd for da mener de den er aggresiv. Selv om det er ungene som jazzet opp og ertet og plaget.

Men dette ender sikkert med en avlivning takket være useriøse eiere og med det menes at hunden kanskje skulle vært mer sosialisert etc... Noen som hvet noe mer enn det som står i avisen. Hadde hunden 2 meter bånd eller 10. Var hunden vant med å være på campingplassen. Var det noe som så noe? etc...

Og med dette at en hund bare skal tåle å bli tråkket på: de er vel individer som har en noe annen tankegang enn oss. Men jeg hadde ikke godtatt om noen tråkket på min hund for deretter bli sure eller redde og skrike avlivning med engang han knurret fordi han fikk vondt.

Hunder må ha lov til å si ifra på en måte.

Men som hundeeier og veldig opptatt på sosial trening har ikke jeg dette problemet med noen av mine, men synes det er leit på andre sine vegne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg hadde ikke godtatt om noen tråkket på min hund for deretter bli sure eller redde og skrike avlivning med engang han knurret fordi han fikk vondt.

Hunder må ha lov til å si ifra på en måte.

1. Denne hunden har ikke bare "sagt" fra eller knurret, den har faktisk bitt.

2. Det er lite sannsynlig at du blir bitt i ryggen om du trår på en hund, da vil den antageligvis gå for beina eller hendene dine, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med dette at en hund bare skal tåle å bli tråkket på: de er vel individer som har en noe annen tankegang enn oss. Men jeg hadde ikke godtatt om noen tråkket på min hund for deretter bli sure eller redde og skrike avlivning med engang han knurret fordi han fikk vondt.

Hunder må ha lov til å si ifra på en måte.

Men man tar ikke en hund som sier ifra ved å "bli sur", glefse etc med på en buss. På akkurat samme måte som at man ikke binder en hund, som ikke liker barn, alene på en campingplass. Da får man skylde seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HUnden burde IKKe stått bundet ute på en campingplass alene. Samme hvor glad den er i barn eller ikke. PÅ en campingplass kan det være folk og unger overalt, og man vet aldri hva som kan skje. Så hundeeier er ansvarlig her!

Bridie har hatt en periode der hun helt tydelig ikke har vært trygg på barn, og det kunne ikke falt meg inn å la henne stå bundet noe som helst sted der barn kan komme bort til henne, uten at jeg har full oversikt over henne. Selv ikke nå som hun viser "ååååå, noe som vil kose med meg" tendenser når hun ser barn.

Som hundeeier har man ansvar, uansett hvor snill hunden er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...