Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen,,nakkeflekk...?


bamsen

Recommended Posts

Tegninger er bare et av flere moment som skal bedømmes.

Om du leser rasestandarden, vil du se at det står at det tolereres en liten flekk, mens en stor flekk er uønsket. Idealet er ren, sort farge - og altså ingen flekk.

Det kommer altså an på flekken på hunden, og dette igjen må måles opp mot hundens øvrige eksteriøre kvaliteter og hvordan den ellers virker bygget og konstruert på det nåværende tidspunkt.

Det er også stor forskjell på dommere - det er som sagt mange moment som skal med i en bedømmelse, og ulike dommere vil nødvendigvis prioritere forskjellig.

Jeg har selv en hund hvis tegninger ifølge rasebeskrivelsen er definert som en feil - men det er mye som kan være feil på en hund, og det må hele tiden bedømmes opp mot hundens helhet, øvrige feil og funksjonalitet. Det er heller ikke en stor feil, det er ikke snakk om mye overtegnet.

Få dommere har kommentert at hun har litt for mye hvitt, kun én dommer har trukket for det - men jeg har heller ikke løpt etter dommere som jeg vet er veldig strenge på tegninger, jeg er jo klar over feilen og trenger ikke betale for å få den beskjeden. Min hund har vunnet både cert og titler, så det er altså ikke umulig å stille en hund med fargefeil. Men da skal selvfølgelig hunden være god ellers - tegninger er ikke alt.

Hvor stor er nakkeflekken?

Bittesmå nakkeflekker i valpekassa vil kunne forsvinne når valpen skifter pels, små nakkeflekker vil virke mindre når de forsvinner i den sorte pelsen når den har fått voksenlengde.

For øvrig vil jeg som oppdretter aldri love noen at denne valpen vil bli en god utstillingshund, de skal forandre seg enormt fra de er åtte uker til de er fire år, og et godt utgangspunkt i valpekassa må slettes ikke bli som ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nakkeflekken vil da aldri forsvinne, når den på en så liten valp har så stor diameter.

Men en fem uker gammel bernervalp er jo ikke veldig stødig på beina enda. Jeg ville ikke valgt meg valp, om jeg ønsket en med utstillingspotensiale, før de var mye nærmere levering. Mye utvikling og endring kan skje på de neste ukene, og når de blir mer vant til å stå og gå får du et mer riktig inntrykk av hvordan de er. Jeg ville vurdert vinkler, hvor godt de står på beina selv (jo mindre hjelp de trenger, jo bedre), hvor lavstilte eller høystilte de er, kryss, beinstamme, hodeform, snute, bitt, testikler (om det er hannhund), bevegelser, tilgjengelighet, også videre. Det er mye en kan vurdere på en valp, og jeg ville bestemt meg senest mulig - om jeg hadde muligheten.

Men det kommer jo også an på hva du mener med utstillingshund - skal den stilles 2 eller 20 ganger i året? Hva er målet? Avlsklarering eller mestvinnende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nej vi er nå i utgangspunktet ute etter en familiehund men kunne tenkt oss å drive med litt utstillingen men ikke 20 ganger i året liksom :S vi vil jo selvsagt ha en best mulig hund men det er kjempevanskeligt når man ikke har peiling og vet ikke hva man skal se etter. Da må man bare stole på oppdretter og de fleste er vel til å stole på..eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke gå god for enhver berneroppdretter i landet - det finnes useriøse oppdrettere i vår rase som bare er ute etter lette penger, det finnes seriøse oppdrettere som mener alt godt men ikke strekker til på kunnskapsbasen, og det finnes seriøse oppdrettere med stor kunnskap. Det finnes oppdrettere som selv mener de er seriøse og kunnskapsrike, men som andre vil si er useriøse og kennelblinde. Også videre. Det finnes et stort spekter med mange stadier på skalaen, og det er selvfølgelig også et spørsmål om hva som er seriøs, hva som er kunnskapsrik.

Og slik er det for alle raser.

Uten å gå inn på konkrete oppdrettere, så er det generelle tips og råd en kan ta med seg.

Det er ingen kvalitetsgaranti å velge valp fra en oppdretter som følger raseklubbens avlsanbefalinger, men det er en pekepinn - hvis de ikke følger reglene, hvorfor ikke? Noen ganger har en oppdretter en veldig god grunn til å gå på tvers av reglene - virker begrunnelsen fornuftig? Link til avlsanbefalinger.

Sørg for å få treffe kullets mor, mentalitet er viktig og tispa kan prege kullet både godt og dårlig. Hvordan oppdras kullet, hva slags omgivelser har de, hva skjer i løpet av ukene de er hos oppdretter? Kan du få treffe andre hunder de har oppdrettet?

Hvis du er medlem av en klubb, kan du gå inn på Norsk Kennel Klubs DogWeb og gjøre litt research - både for å dobbeltsjekke informasjonen du får fra oppdretter, og for å granske litt selv. På DogWeb kan du finne røntgenresultat, utstillingsresultat, avkom og stamtavle på foreldredyr (om de er norske, selvfølgelig). Jeg anbefaler virkelig at du får deg tilgang til DogWeb, det er en bra måte å sjekke ut litt bakgrunn.

Ring raseklubbens valpeformidler for å sjekke kullet hos dem - kjenner de til oppdretter og avlsdyrene?

Hvis du ønsker en hund som kan stilles, hjelper det å se på hvordan foreldrene og deres tidligere avkom har gjort det på utstilling.

Få oppdretter til å forklare hvorfor du kan få den valpen, og få dem til å begrunne hvorfor den kan egne seg til utstilling. Det er en måte å sjekke om oppdretter er i stand til å se en hunds eksteriør, om de kan plukke ut en lovende valp eller bare gir deg en som ikke har fått eier.

Snakk masse med oppdretter, still spørsmål, still samme spørsmål flere ganger over tid for å sjekke om du får likt svar, vær litt kritisk og bruk sunn fornuft. Om du bor i nærheten - besøk valpene ofte for å sjekke hvordan de har det. Ikke gå ut fra at alle oppdrettere er seriøse. Den hyggelige mannen kan være en pengegrisk valpespekulant, og den barduse dama kan være en seriøs oppdretter med litt dårlig people skills.

Et annet tips kan være å kontakte den lokale avdelingen til raseklubben og snakke med folk der, få noen tips - kjenner de til denne oppdretteren? Foreldredyrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...