Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen,,nakkeflekk...?


bamsen

Recommended Posts

Tegninger er bare et av flere moment som skal bedømmes.

Om du leser rasestandarden, vil du se at det står at det tolereres en liten flekk, mens en stor flekk er uønsket. Idealet er ren, sort farge - og altså ingen flekk.

Det kommer altså an på flekken på hunden, og dette igjen må måles opp mot hundens øvrige eksteriøre kvaliteter og hvordan den ellers virker bygget og konstruert på det nåværende tidspunkt.

Det er også stor forskjell på dommere - det er som sagt mange moment som skal med i en bedømmelse, og ulike dommere vil nødvendigvis prioritere forskjellig.

Jeg har selv en hund hvis tegninger ifølge rasebeskrivelsen er definert som en feil - men det er mye som kan være feil på en hund, og det må hele tiden bedømmes opp mot hundens helhet, øvrige feil og funksjonalitet. Det er heller ikke en stor feil, det er ikke snakk om mye overtegnet.

Få dommere har kommentert at hun har litt for mye hvitt, kun én dommer har trukket for det - men jeg har heller ikke løpt etter dommere som jeg vet er veldig strenge på tegninger, jeg er jo klar over feilen og trenger ikke betale for å få den beskjeden. Min hund har vunnet både cert og titler, så det er altså ikke umulig å stille en hund med fargefeil. Men da skal selvfølgelig hunden være god ellers - tegninger er ikke alt.

Hvor stor er nakkeflekken?

Bittesmå nakkeflekker i valpekassa vil kunne forsvinne når valpen skifter pels, små nakkeflekker vil virke mindre når de forsvinner i den sorte pelsen når den har fått voksenlengde.

For øvrig vil jeg som oppdretter aldri love noen at denne valpen vil bli en god utstillingshund, de skal forandre seg enormt fra de er åtte uker til de er fire år, og et godt utgangspunkt i valpekassa må slettes ikke bli som ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nakkeflekken vil da aldri forsvinne, når den på en så liten valp har så stor diameter.

Men en fem uker gammel bernervalp er jo ikke veldig stødig på beina enda. Jeg ville ikke valgt meg valp, om jeg ønsket en med utstillingspotensiale, før de var mye nærmere levering. Mye utvikling og endring kan skje på de neste ukene, og når de blir mer vant til å stå og gå får du et mer riktig inntrykk av hvordan de er. Jeg ville vurdert vinkler, hvor godt de står på beina selv (jo mindre hjelp de trenger, jo bedre), hvor lavstilte eller høystilte de er, kryss, beinstamme, hodeform, snute, bitt, testikler (om det er hannhund), bevegelser, tilgjengelighet, også videre. Det er mye en kan vurdere på en valp, og jeg ville bestemt meg senest mulig - om jeg hadde muligheten.

Men det kommer jo også an på hva du mener med utstillingshund - skal den stilles 2 eller 20 ganger i året? Hva er målet? Avlsklarering eller mestvinnende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nej vi er nå i utgangspunktet ute etter en familiehund men kunne tenkt oss å drive med litt utstillingen men ikke 20 ganger i året liksom :S vi vil jo selvsagt ha en best mulig hund men det er kjempevanskeligt når man ikke har peiling og vet ikke hva man skal se etter. Da må man bare stole på oppdretter og de fleste er vel til å stole på..eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke gå god for enhver berneroppdretter i landet - det finnes useriøse oppdrettere i vår rase som bare er ute etter lette penger, det finnes seriøse oppdrettere som mener alt godt men ikke strekker til på kunnskapsbasen, og det finnes seriøse oppdrettere med stor kunnskap. Det finnes oppdrettere som selv mener de er seriøse og kunnskapsrike, men som andre vil si er useriøse og kennelblinde. Også videre. Det finnes et stort spekter med mange stadier på skalaen, og det er selvfølgelig også et spørsmål om hva som er seriøs, hva som er kunnskapsrik.

Og slik er det for alle raser.

Uten å gå inn på konkrete oppdrettere, så er det generelle tips og råd en kan ta med seg.

Det er ingen kvalitetsgaranti å velge valp fra en oppdretter som følger raseklubbens avlsanbefalinger, men det er en pekepinn - hvis de ikke følger reglene, hvorfor ikke? Noen ganger har en oppdretter en veldig god grunn til å gå på tvers av reglene - virker begrunnelsen fornuftig? Link til avlsanbefalinger.

Sørg for å få treffe kullets mor, mentalitet er viktig og tispa kan prege kullet både godt og dårlig. Hvordan oppdras kullet, hva slags omgivelser har de, hva skjer i løpet av ukene de er hos oppdretter? Kan du få treffe andre hunder de har oppdrettet?

Hvis du er medlem av en klubb, kan du gå inn på Norsk Kennel Klubs DogWeb og gjøre litt research - både for å dobbeltsjekke informasjonen du får fra oppdretter, og for å granske litt selv. På DogWeb kan du finne røntgenresultat, utstillingsresultat, avkom og stamtavle på foreldredyr (om de er norske, selvfølgelig). Jeg anbefaler virkelig at du får deg tilgang til DogWeb, det er en bra måte å sjekke ut litt bakgrunn.

Ring raseklubbens valpeformidler for å sjekke kullet hos dem - kjenner de til oppdretter og avlsdyrene?

Hvis du ønsker en hund som kan stilles, hjelper det å se på hvordan foreldrene og deres tidligere avkom har gjort det på utstilling.

Få oppdretter til å forklare hvorfor du kan få den valpen, og få dem til å begrunne hvorfor den kan egne seg til utstilling. Det er en måte å sjekke om oppdretter er i stand til å se en hunds eksteriør, om de kan plukke ut en lovende valp eller bare gir deg en som ikke har fått eier.

Snakk masse med oppdretter, still spørsmål, still samme spørsmål flere ganger over tid for å sjekke om du får likt svar, vær litt kritisk og bruk sunn fornuft. Om du bor i nærheten - besøk valpene ofte for å sjekke hvordan de har det. Ikke gå ut fra at alle oppdrettere er seriøse. Den hyggelige mannen kan være en pengegrisk valpespekulant, og den barduse dama kan være en seriøs oppdretter med litt dårlig people skills.

Et annet tips kan være å kontakte den lokale avdelingen til raseklubben og snakke med folk der, få noen tips - kjenner de til denne oppdretteren? Foreldredyrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...