Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen,,nakkeflekk...?


bamsen

Recommended Posts

Tegninger er bare et av flere moment som skal bedømmes.

Om du leser rasestandarden, vil du se at det står at det tolereres en liten flekk, mens en stor flekk er uønsket. Idealet er ren, sort farge - og altså ingen flekk.

Det kommer altså an på flekken på hunden, og dette igjen må måles opp mot hundens øvrige eksteriøre kvaliteter og hvordan den ellers virker bygget og konstruert på det nåværende tidspunkt.

Det er også stor forskjell på dommere - det er som sagt mange moment som skal med i en bedømmelse, og ulike dommere vil nødvendigvis prioritere forskjellig.

Jeg har selv en hund hvis tegninger ifølge rasebeskrivelsen er definert som en feil - men det er mye som kan være feil på en hund, og det må hele tiden bedømmes opp mot hundens helhet, øvrige feil og funksjonalitet. Det er heller ikke en stor feil, det er ikke snakk om mye overtegnet.

Få dommere har kommentert at hun har litt for mye hvitt, kun én dommer har trukket for det - men jeg har heller ikke løpt etter dommere som jeg vet er veldig strenge på tegninger, jeg er jo klar over feilen og trenger ikke betale for å få den beskjeden. Min hund har vunnet både cert og titler, så det er altså ikke umulig å stille en hund med fargefeil. Men da skal selvfølgelig hunden være god ellers - tegninger er ikke alt.

Hvor stor er nakkeflekken?

Bittesmå nakkeflekker i valpekassa vil kunne forsvinne når valpen skifter pels, små nakkeflekker vil virke mindre når de forsvinner i den sorte pelsen når den har fått voksenlengde.

For øvrig vil jeg som oppdretter aldri love noen at denne valpen vil bli en god utstillingshund, de skal forandre seg enormt fra de er åtte uker til de er fire år, og et godt utgangspunkt i valpekassa må slettes ikke bli som ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nakkeflekken vil da aldri forsvinne, når den på en så liten valp har så stor diameter.

Men en fem uker gammel bernervalp er jo ikke veldig stødig på beina enda. Jeg ville ikke valgt meg valp, om jeg ønsket en med utstillingspotensiale, før de var mye nærmere levering. Mye utvikling og endring kan skje på de neste ukene, og når de blir mer vant til å stå og gå får du et mer riktig inntrykk av hvordan de er. Jeg ville vurdert vinkler, hvor godt de står på beina selv (jo mindre hjelp de trenger, jo bedre), hvor lavstilte eller høystilte de er, kryss, beinstamme, hodeform, snute, bitt, testikler (om det er hannhund), bevegelser, tilgjengelighet, også videre. Det er mye en kan vurdere på en valp, og jeg ville bestemt meg senest mulig - om jeg hadde muligheten.

Men det kommer jo også an på hva du mener med utstillingshund - skal den stilles 2 eller 20 ganger i året? Hva er målet? Avlsklarering eller mestvinnende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nej vi er nå i utgangspunktet ute etter en familiehund men kunne tenkt oss å drive med litt utstillingen men ikke 20 ganger i året liksom :S vi vil jo selvsagt ha en best mulig hund men det er kjempevanskeligt når man ikke har peiling og vet ikke hva man skal se etter. Da må man bare stole på oppdretter og de fleste er vel til å stole på..eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke gå god for enhver berneroppdretter i landet - det finnes useriøse oppdrettere i vår rase som bare er ute etter lette penger, det finnes seriøse oppdrettere som mener alt godt men ikke strekker til på kunnskapsbasen, og det finnes seriøse oppdrettere med stor kunnskap. Det finnes oppdrettere som selv mener de er seriøse og kunnskapsrike, men som andre vil si er useriøse og kennelblinde. Også videre. Det finnes et stort spekter med mange stadier på skalaen, og det er selvfølgelig også et spørsmål om hva som er seriøs, hva som er kunnskapsrik.

Og slik er det for alle raser.

Uten å gå inn på konkrete oppdrettere, så er det generelle tips og råd en kan ta med seg.

Det er ingen kvalitetsgaranti å velge valp fra en oppdretter som følger raseklubbens avlsanbefalinger, men det er en pekepinn - hvis de ikke følger reglene, hvorfor ikke? Noen ganger har en oppdretter en veldig god grunn til å gå på tvers av reglene - virker begrunnelsen fornuftig? Link til avlsanbefalinger.

Sørg for å få treffe kullets mor, mentalitet er viktig og tispa kan prege kullet både godt og dårlig. Hvordan oppdras kullet, hva slags omgivelser har de, hva skjer i løpet av ukene de er hos oppdretter? Kan du få treffe andre hunder de har oppdrettet?

Hvis du er medlem av en klubb, kan du gå inn på Norsk Kennel Klubs DogWeb og gjøre litt research - både for å dobbeltsjekke informasjonen du får fra oppdretter, og for å granske litt selv. På DogWeb kan du finne røntgenresultat, utstillingsresultat, avkom og stamtavle på foreldredyr (om de er norske, selvfølgelig). Jeg anbefaler virkelig at du får deg tilgang til DogWeb, det er en bra måte å sjekke ut litt bakgrunn.

Ring raseklubbens valpeformidler for å sjekke kullet hos dem - kjenner de til oppdretter og avlsdyrene?

Hvis du ønsker en hund som kan stilles, hjelper det å se på hvordan foreldrene og deres tidligere avkom har gjort det på utstilling.

Få oppdretter til å forklare hvorfor du kan få den valpen, og få dem til å begrunne hvorfor den kan egne seg til utstilling. Det er en måte å sjekke om oppdretter er i stand til å se en hunds eksteriør, om de kan plukke ut en lovende valp eller bare gir deg en som ikke har fått eier.

Snakk masse med oppdretter, still spørsmål, still samme spørsmål flere ganger over tid for å sjekke om du får likt svar, vær litt kritisk og bruk sunn fornuft. Om du bor i nærheten - besøk valpene ofte for å sjekke hvordan de har det. Ikke gå ut fra at alle oppdrettere er seriøse. Den hyggelige mannen kan være en pengegrisk valpespekulant, og den barduse dama kan være en seriøs oppdretter med litt dårlig people skills.

Et annet tips kan være å kontakte den lokale avdelingen til raseklubben og snakke med folk der, få noen tips - kjenner de til denne oppdretteren? Foreldredyrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...