Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulv spiser hund


Margrete

Recommended Posts

Ulv spiser hund

Lurer litt på hva en liten hund av den str gjør løs i ulveområder jeg.

Mener du at bare fordi hunden er liten så skal man ikke ha den løs? Eller er det generelt sånn at man ikke bør ha hundene sine løse i ulveområder?

Jeg syntes nå den ulven har kommet utrolig nært mennesker om det var øyevitner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at bare fordi hunden er liten så skal man ikke ha den løs? Eller er det generelt sånn at man ikke bør ha hundene sine løse i ulveområder?

Jeg syntes nå den ulven har kommet utrolig nært mennesker om det var øyevitner..

Selvsagt! Hvis man ikke er villig til å ta en sjanse da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer fra et sted der det i visse perioder er relativt stor sannsynlighet for å møte bjørn i skauen. Jeg har vært mye oppi der, også til "bjørnetider", men har bare sett bjørn to ganger. Og da ble bjørnen redd. Likevel; man holder seg i nærheten av bilen/hytta, man lager en del støy for å holde villskapen på avstand og man holder barn og hunder i nærheten og under kontroll. Bjørnen er sky, men man ønsker som regel ikke å tilby Bamsefar en treretters bestående av barn - bikkje - seg selv. Hvis det hadde vært ulv i området, burde man kanskje oppføre seg på en lignende måte?

Sunn fornuft og respekt for ville dyr er ofte ganske lurt å ha, uansett om man har chidott eller nuffegigant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at bare fordi hunden er liten så skal man ikke ha den løs? Eller er det generelt sånn at man ikke bør ha hundene sine løse i ulveområder?

Jeg syntes nå den ulven har kommet utrolig nært mennesker om det var øyevitner..

Selvsagt! Hvis man ikke er villig til å ta en sjanse da.

Det hun sa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, huttetu...hvis man befinner seg på områder man vet det fins fare for rovdyr...

Jeg var på fjellet med Buster da han var 6 måneder gammel, og selv om det ellers var det perfekte stedet å la hunden løpe løs, så ville jeg aldri tort det med ørner sirklende over oss. Det er lov å ta forholdsregler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp ,ulver spiser hunder. Det finnes såvidt jeg husker tre teorier for hvorfor dette skjer. Det er:

1: Ulven ser på hunder som byttedyr på lik linje med andre dyr.

2: Ulven blir irritert på hunden. Man har observert at det ofte er jakthunder som blir drept under los. At lyden rett og slett er irriterende.

3: Ulv regner som meget territorielle og vil ikke ha konkurrenter innenfor sitt revir. Hunden oppfattes som en konkurrent og bli drept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt! Hvis man ikke er villig til å ta en sjanse da.

Det hun sa!

Da har du formulert deg litt rart Margrete, jeg er forsåvidt enig i at jeg ikke vil hatt hunden min løs blant ulv. Men det er jo ikke fordi hun er liten, men fordi det er en fare for å bli spist.

Hadde gjort det samme med en GD isåfall :wub:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg heller skrevet "hva gjør en hund i ulveområder" *jaja, pirke pirke* :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du formulert deg litt rart Margrete, jeg er forsåvidt enig i at jeg ikke vil hatt hunden min løs blant ulv. Men det er jo ikke fordi hun er liten, men fordi det er en fare for å bli spist.

Hadde gjort det samme med en GD isåfall :wub:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg heller skrevet "hva gjør en hund i ulveområder" *jaja, pirke pirke* :aww:

Litt såre poter eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel i Sverige blitt en del tilfeller hvor hunder er blitt tatt av ulv rett utenfor døra til folk. Til og med fra ingjerdete områder. Skal man slutte å gå ut døra med bikkjene da... :wub:

Nei, men når man bor tett på rovdyr så tar man enkelte forhåndsregler og ut over det lever man som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud da. En stor hund har faktisk litt bedre sjanse mot en ulv enn en liten hund, tro det eller ei. :wub:

Og selvfølgelig skal man ha hunden under kontroll uansett størrelse i et ulveområde.

Herregud back at ya :aww: Hunder er man glad i uansett størrelse, itno morsomt med en skadet hund etter møte med ulv :hmm:

Poenget mitt var bare egentlig et spørsmål om det faktisk er sånn at store hunder kan klare seg mot en ulv, i et møte. Dette kommer jo faktisk an på, er jo faktisk mulig at en papillon klarer seg bedre enn en GD pga. tempo og sin størrelse, og da klarer å gjemme seg i et lite hull :aww:

Jada, bare for å kverulere at jeg sier det..

Men tilbake on-topic, tragisk måte å miste hunden sin på, og fryktelig trist for eier.

Pirkehumør i ett ord, siden vi er inne på det.

Forøvrig er jeg enig i at man bør ta forhåndsregler om man har ulv rett i nærmiljøet. Trist sak, helt klart.

Stemmer det :aww: Takk for korreksjonen, velfortjent, i et ord ikke sant? :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var bare egentlig et spørsmål om det faktisk er sånn at store hunder kan klare seg mot en ulv, i et møte.

Skulle tro det finnes hunder som har en god sjanse til å overleve et møte med en enslig ulv ja. Det finnes jo faktisk endel raser som er eller ble avlet for å enten jage/nedlegge eller skremme bort store rovdyr som ulv. Den mest klassiske og berømte er jo "the wolfdog himself", den irske ulvehunden (men de jaget kanskje kun i flokk?). Om rasen har det motet som trenges idag aner jeg ikke, men den har ihvertfall størrelsen med seg. Og så har vi jo de store og kraftige ovtcharka-rasene og andre vokterraser som sikkert ikke frivillig lar seg behandle som middagsmat. Men uansett tror jeg skikkelig størrelse (og ordentlig pels som beskytter kroppen) er et minimumskrav for å overleve et ulvemøte. Men den beste garantien er nok å oppholde seg så nært et menneske som mulig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle tro det finnes hunder som har en god sjanse til å overleve et møte med en enslig ulv ja. Det finnes jo faktisk endel raser som er eller ble avlet for å enten jage/nedlegge eller skremme bort store rovdyr som ulv. Den mest klassiske og berømte er jo "the wolfdog himself", den irske ulvehunden (men de jaget kanskje kun i flokk?). Om rasen har det motet som trenges idag aner jeg ikke, men den har ihvertfall størrelsen med seg. Og så har vi jo de store og kraftige ovtcharka-rasene og andre vokterraser som sikkert ikke frivillig lar seg behandle som middagsmat. Men uansett tror jeg skikkelig størrelse (og ordentlig pels som beskytter kroppen) er et minimumskrav for å overleve et ulvemøte. Men den beste garantien er nok å oppholde seg så nært et menneske som mulig :wub:

Meeeen.. man gidder vel ikke å teste dettte ut, gjør man? Selv ville jeg ihvertfall hatt hunden min i bånd, og under oppsyn osv osv.. ulvehund eller ikke :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud back at ya :) Hunder er man glad i uansett størrelse, itno morsomt med en skadet hund etter møte med ulv :wub:

Jeg har da virkelig ikke sagt at man er mindre glad i de store enn de små?

Poenget mitt var bare egentlig et spørsmål om det faktisk er sånn at store hunder kan klare seg mot en ulv, i et møte. Dette kommer jo faktisk an på, er jo faktisk mulig at en papillon klarer seg bedre enn en GD pga. tempo og sin størrelse, og da klarer å gjemme seg i et lite hull ;)

Jada, bare for å kverulere at jeg sier det..

Ja, nå kverulerer du og er egentlig nokså teit. En papilon/chi er på str med en hare, og er derfor lettere å spise enn en stor. Harer er jo som kjent på ulvemenyen (take away). GD er større en en ulv, og vil derfor være ett "tyngre" bytte å ta. Jeg tror neppe at en papillon komme opp i 50 km i timen, så derfor synes jeg det er ekstra uansvarlig og en anelser dumt å la en potensiell middag fly løs ute.

Klart man passer jo på både liten og stor. Jeg er ikke poenget med å la hunder gå ute uten oppsyn i ulveland uannsett str, men man burde være mer forsiktig med de små synes jeg! Men det er en annen diskusjon.

Hilsen Margrete på "feil" profil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da virkelig ikke sagt at man er mindre glad i de store enn de små?

Jeg siterte ikke deg :wub: Og jeg sa bare at man er like glad i hunden sin uansett ;)

Ja, nå kverulerer du og er egentlig nokså teit. En papilon/chi er på str med en hare, og er derfor lettere å spise enn en stor. Harer er jo som kjent på ulvemenyen (take away). GD er større en en ulv, og vil derfor være ett "tyngre" bytte å ta. Jeg tror neppe at en papillon komme opp i 50 km i timen, så derfor synes jeg det er ekstra uansvarlig og en anelser dumt å la en potensiell middag fly løs ute.

Den kommer nok ikke opp i 50km/t, men om det er et hull innen 10m radius, så vil den nok klare å komme seg dit, eller under et bygg el.lig.

Opplyste bare om de få fordelene en liten hund har kontra en stor :)

Og det var ikke ment teit i det hele tatt, det var bare for å få frem litt flere sider.

Men jeg gidder ikke å sitte å diskutere mini-detaljer, når løsningen er så enkel at man bare passer på hunden sin i slike områder, og tar ansvar uansett hva ;) Enig?

Klart man passer jo på både liten og stor. Jeg er ikke poenget med å la hunder gå ute uten oppsyn i ulveland uannsett str, men man burde være mer forsiktig med de små synes jeg! Men det er en annen diskusjon.

Det er jo en helt annen diskusjon, og personlig behandler jeg min "lille" akkurat som den "store" med noen forskjeller da.. Jeg kommer nok til å svi for det en dag. Meen sånn går det når man kjøper feil hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel i Sverige blitt en del tilfeller hvor hunder er blitt tatt av ulv rett utenfor døra til folk. Til og med fra ingjerdete områder. Skal man slutte å gå ut døra med bikkjene da... :wub:

Nå har jeg ikke fått med meg disse sakene, men har hundene blitt nappet ut av båndet mens eieren står og ser på og holder i båndet?

Bor man i ulveland, så lar man ikke hunden stå alene ute vel. Man går ut med den og lufter den på lik linje med oss som bor i byen, eller andre som ikke har utemuligheter til hunden sin. Å sette ut bikkja si som nærmest "åte" for ulven, er totalt egoistisk og ikke akkurat dyrevennlig. Og de hundeeierne burde vel kanskje få seg en økonomisk smekk for å ikke ta bedre vare på bikkja si.

Man slipper heller ikke jakthunden sin i et terreng en ulv har drep en annen hund to dager før. Det eneste man kan skylde på da, er sin egen idioti og egosisme. Og det burde vært lover som gjorde det mulig å få slike dømt for dyremishandling om jeg hadde fått bestemme. Man gjør ikke sitt for at hunden ikke skal lide (det er nok vondt å bli tatt av en ulv vil jeg tippe).

Skulle tro det finnes hunder som har en god sjanse til å overleve et møte med en enslig ulv ja. Det finnes jo faktisk endel raser som er eller ble avlet for å enten jage/nedlegge eller skremme bort store rovdyr som ulv. Den mest klassiske og berømte er jo "the wolfdog himself", den irske ulvehunden (men de jaget kanskje kun i flokk?). Om rasen har det motet som trenges idag aner jeg ikke, men den har ihvertfall størrelsen med seg. Og så har vi jo de store og kraftige ovtcharka-rasene og andre vokterraser som sikkert ikke frivillig lar seg behandle som middagsmat. Men uansett tror jeg skikkelig størrelse (og ordentlig pels som beskytter kroppen) er et minimumskrav for å overleve et ulvemøte. Men den beste garantien er nok å oppholde seg så nært et menneske som mulig :)

En del av disse hundene har også vært utstyrt med skikkelige pigghalsebånd. Der piggene vender utover. Det har nok vært med på å øke overlevelsesmulighetene for hunden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GD er større en en ulv, og vil derfor være ett "tyngre" bytte å ta.

[klipp]

Jeg er ikke poenget med å la hunder gå ute uten oppsyn i ulveland uannsett str, men man burde være mer forsiktig med de små synes jeg! Men det er en annen diskusjon.

Jeg ser ikke helt hvorfor. Hovedbyttet til ulv i Norge er elgen, den er utvilsomt tung, og den løper i opp til 60 km/t. Dessuten jakter ulven på bytter som gir mest igjen for innsatsen, så en GD er sånn sett nok mer attaktiv for ulvemann enn den en fluffy pomeranian er.

Skulle tro det finnes hunder som har en god sjanse til å overleve et møte med en enslig ulv ja. Det finnes jo faktisk endel raser som er eller ble avlet for å enten jage/nedlegge eller skremme bort store rovdyr som ulv.

Jeg har en rase som er avlet for å jage/nedlegge store dyr (riktignok ikke rovdyr da villsvin er altetende, men de har fraspark så det ljomer etter), og den av mine individer som hadde disse driftene best ivaretatt er nok den første som hadde blitt middag for ulven. Han var så stokk stein tett i pappen at han hadde nok flydd rett på han, om han møtte ulven i skogen. Han jagde gaupe en gang, og jeg er temmelig sikker på at om han hadde tatt den igjen så hadde han tapt akkurat det oppgjøret. :wub:

Er det én hund jeg hadde passet godt på i ulveområde så hadde det vært han. :)

(Siden dette tydeligvis er tråden for pirk av alle slag. ;) )

En del av disse hundene har også vært utstyrt med skikkelige pigghalsebånd. Der piggene vender utover. Det har nok vært med på å øke overlevelsesmulighetene for hunden også.

På min rase er det ganske vanlig å kle hunden i kevlardrakt og ha 4,5 tommer brede halsbånd i kevlar når de drar på villsvinjakt. Nye tider. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke fått med meg disse sakene, men har hundene blitt nappet ut av båndet mens eieren står og ser på og holder i båndet?

Bor man i ulveland, så lar man ikke hunden stå alene ute vel. Man går ut med den og lufter den på lik linje med oss som bor i byen, eller andre som ikke har utemuligheter til hunden sin. Å sette ut bikkja si som nærmest "åte" for ulven, er totalt egoistisk og ikke akkurat dyrevennlig. Og de hundeeierne burde vel kanskje få seg en økonomisk smekk for å ikke ta bedre vare på bikkja si.

Man slipper heller ikke jakthunden sin i et terreng en ulv har drep en annen hund to dager før. Det eneste man kan skylde på da, er sin egen idioti og egosisme. Og det burde vært lover som gjorde det mulig å få slike dømt for dyremishandling om jeg hadde fått bestemme. Man gjør ikke sitt for at hunden ikke skal lide (det er nok vondt å bli tatt av en ulv vil jeg tippe).

De uthevede setningene er vel essensielle her... Og ja, VET man at det er observert bjørn/ulv i området, har man hunden i bånd og ståker litt ekstra i skogen når man går tur, gå gjerne i klær med bållukt også, det er visstnok et meget sterkt aversiv for rovdyra. Og selvsagt skal den ikke stå ute uten tilsyn, en ulv hopper lett inn i en hundegård, og bjørnen river den i sund med et slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...