Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som går på do i sporet


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på :)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis ;) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Skrevet

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på ;)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis :) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Jeg hadde akkurat samme problem med Babs da hun var relativt fersk sporhund. Jeg konkluderte med at det var motivasjonen som ikke var god nok (selv om hun gikk bra spor både før og etter tissingen/bæsjingen), evt at hun var litt usikker på hva hun faktisk drev med (selv om hun tok opp igjen sporet etterpå). Jeg gjorde ikke noe med dette egentlig, det forsvant etterhvert som hun ble sikrere og sikrere på sine arbeidsoppgaver mener jeg å huske. Nå gikk vi bare ett D-spor, og da unngikk vi slike aktiviteter heldigvis, så jeg vet ikke helt hvordan den dommer vil reagere på at hunden "doer" i sporet ;).

Jeg ville nok fortsatt ikke tillatt henne å bade når dere går spor. Det kan fort bli en uvane, og jeg tror egentlig ikke det har så mye med varmen å gjøre. Jeg ville vært knallhard der og ikke latt henne holde på med det. Dere går spor og er ikke på badetur, liksom ;).

Skrevet

Mener mor til min hund gikk på do i prøven, beståd med glans! Så lenge hunden går tilbake til sporet og fortsetter så går det greit. Vi kan jo ikke bestemme over når hunden må på do eller ikke.

Skrevet

Sakset fra regelverket:

"Naturbehov trekkes med inntil 2 enheter i lydighetsøvelsene, skjer dette under spesialøvelsene

skal dette anmerkes."

Vet ikke hva dette i praksis betyr, men man nuller iallfall ikke på sporet :getlost:

Skrevet

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Skrevet

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Det er nok lurt å heller gi vann ja slik at det er du som bestemmer NÅR andre ting enn sporing skal skje :).

Ja, jeg vet det er frustrerende når de tisser eller driter (bokstavelig talt *ler*) i sporet. Hørte om en hund som konsekvent bæsja i vinklene *ler*. Jeg skal vel ikke gå noe dypere inn i noen analyse av det, men jeg har iallefall sett at Babs har tisset i feltet når hun har vært litt usikker på hva hun faktisk skal gjøre (om det er for vanskelig for henne, motivasjonen er lav etc).

Til syvende og sist er det vel dette med motivasjon som er cluet *tenke at Odd Erik sitter på skuldra - fnis*. Er de motivert NOK, så skal de liksom ikke behøve å drive med andre ting enn nettopp spor ;).

Skrevet

Vida har akkurat hatt det samme. Hadde tid til alt mulig annet i sporet, selv om tok opp sporet etterpå. Og jo mer sporet betyr for henne, jo mer forsvant det. Nå hender det bare at det kommer når jeg ikke har luftet henne godt nok. Og da alltid i oppsøket når hu har funnet sporet og bestemt hvilken vei det går. :getlost:

Skrevet

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :getlost:

Skrevet

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :aww:

Ja, det kan nok henge litt igjen i gammel vane tror jeg, så det er bare å ha tålmodighet og bare bygge motivasjon hele tida så skal du se dette gir seg etterhvert :wub:.

Skrevet

Jeg aner ikke noe om "sporviljen" (motivasjonen) til Tia, men ut i fra det du skrev om at du hadde fått opp motivasjonen men tissingen allikevel fortsatte, tenkte jeg mer på en hund som markerer - ikke er ukonsentrert? Jeg har absolutt ikke erfaring fra det, men det var bare min "umiddelbare" tanke, og tenkte jeg kunne dele den :wub:

Skrevet

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Skrevet

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Samme tenker jeg, og har hørt om mange som opplever det i hundekjøring osv. På trening er det ofte derfor mange som kjører 300 m for så å stoppe og lufte hundene, for å unngå at de skal legge til seg en vane med å stoppe å tisse underveis.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...