Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som går på do i sporet


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på :)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis ;) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på ;)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis :) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Jeg hadde akkurat samme problem med Babs da hun var relativt fersk sporhund. Jeg konkluderte med at det var motivasjonen som ikke var god nok (selv om hun gikk bra spor både før og etter tissingen/bæsjingen), evt at hun var litt usikker på hva hun faktisk drev med (selv om hun tok opp igjen sporet etterpå). Jeg gjorde ikke noe med dette egentlig, det forsvant etterhvert som hun ble sikrere og sikrere på sine arbeidsoppgaver mener jeg å huske. Nå gikk vi bare ett D-spor, og da unngikk vi slike aktiviteter heldigvis, så jeg vet ikke helt hvordan den dommer vil reagere på at hunden "doer" i sporet ;).

Jeg ville nok fortsatt ikke tillatt henne å bade når dere går spor. Det kan fort bli en uvane, og jeg tror egentlig ikke det har så mye med varmen å gjøre. Jeg ville vært knallhard der og ikke latt henne holde på med det. Dere går spor og er ikke på badetur, liksom ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Det er nok lurt å heller gi vann ja slik at det er du som bestemmer NÅR andre ting enn sporing skal skje :).

Ja, jeg vet det er frustrerende når de tisser eller driter (bokstavelig talt *ler*) i sporet. Hørte om en hund som konsekvent bæsja i vinklene *ler*. Jeg skal vel ikke gå noe dypere inn i noen analyse av det, men jeg har iallefall sett at Babs har tisset i feltet når hun har vært litt usikker på hva hun faktisk skal gjøre (om det er for vanskelig for henne, motivasjonen er lav etc).

Til syvende og sist er det vel dette med motivasjon som er cluet *tenke at Odd Erik sitter på skuldra - fnis*. Er de motivert NOK, så skal de liksom ikke behøve å drive med andre ting enn nettopp spor ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida har akkurat hatt det samme. Hadde tid til alt mulig annet i sporet, selv om tok opp sporet etterpå. Og jo mer sporet betyr for henne, jo mer forsvant det. Nå hender det bare at det kommer når jeg ikke har luftet henne godt nok. Og da alltid i oppsøket når hu har funnet sporet og bestemt hvilken vei det går. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :aww:

Ja, det kan nok henge litt igjen i gammel vane tror jeg, så det er bare å ha tålmodighet og bare bygge motivasjon hele tida så skal du se dette gir seg etterhvert :wub:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke noe om "sporviljen" (motivasjonen) til Tia, men ut i fra det du skrev om at du hadde fått opp motivasjonen men tissingen allikevel fortsatte, tenkte jeg mer på en hund som markerer - ikke er ukonsentrert? Jeg har absolutt ikke erfaring fra det, men det var bare min "umiddelbare" tanke, og tenkte jeg kunne dele den :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Samme tenker jeg, og har hørt om mange som opplever det i hundekjøring osv. På trening er det ofte derfor mange som kjører 300 m for så å stoppe og lufte hundene, for å unngå at de skal legge til seg en vane med å stoppe å tisse underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...