Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som går på do i sporet


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på :)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis ;) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på ;)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis :) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Jeg hadde akkurat samme problem med Babs da hun var relativt fersk sporhund. Jeg konkluderte med at det var motivasjonen som ikke var god nok (selv om hun gikk bra spor både før og etter tissingen/bæsjingen), evt at hun var litt usikker på hva hun faktisk drev med (selv om hun tok opp igjen sporet etterpå). Jeg gjorde ikke noe med dette egentlig, det forsvant etterhvert som hun ble sikrere og sikrere på sine arbeidsoppgaver mener jeg å huske. Nå gikk vi bare ett D-spor, og da unngikk vi slike aktiviteter heldigvis, så jeg vet ikke helt hvordan den dommer vil reagere på at hunden "doer" i sporet ;).

Jeg ville nok fortsatt ikke tillatt henne å bade når dere går spor. Det kan fort bli en uvane, og jeg tror egentlig ikke det har så mye med varmen å gjøre. Jeg ville vært knallhard der og ikke latt henne holde på med det. Dere går spor og er ikke på badetur, liksom ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Det er nok lurt å heller gi vann ja slik at det er du som bestemmer NÅR andre ting enn sporing skal skje :).

Ja, jeg vet det er frustrerende når de tisser eller driter (bokstavelig talt *ler*) i sporet. Hørte om en hund som konsekvent bæsja i vinklene *ler*. Jeg skal vel ikke gå noe dypere inn i noen analyse av det, men jeg har iallefall sett at Babs har tisset i feltet når hun har vært litt usikker på hva hun faktisk skal gjøre (om det er for vanskelig for henne, motivasjonen er lav etc).

Til syvende og sist er det vel dette med motivasjon som er cluet *tenke at Odd Erik sitter på skuldra - fnis*. Er de motivert NOK, så skal de liksom ikke behøve å drive med andre ting enn nettopp spor ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida har akkurat hatt det samme. Hadde tid til alt mulig annet i sporet, selv om tok opp sporet etterpå. Og jo mer sporet betyr for henne, jo mer forsvant det. Nå hender det bare at det kommer når jeg ikke har luftet henne godt nok. Og da alltid i oppsøket når hu har funnet sporet og bestemt hvilken vei det går. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :aww:

Ja, det kan nok henge litt igjen i gammel vane tror jeg, så det er bare å ha tålmodighet og bare bygge motivasjon hele tida så skal du se dette gir seg etterhvert :wub:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke noe om "sporviljen" (motivasjonen) til Tia, men ut i fra det du skrev om at du hadde fått opp motivasjonen men tissingen allikevel fortsatte, tenkte jeg mer på en hund som markerer - ikke er ukonsentrert? Jeg har absolutt ikke erfaring fra det, men det var bare min "umiddelbare" tanke, og tenkte jeg kunne dele den :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Samme tenker jeg, og har hørt om mange som opplever det i hundekjøring osv. På trening er det ofte derfor mange som kjører 300 m for så å stoppe og lufte hundene, for å unngå at de skal legge til seg en vane med å stoppe å tisse underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...