Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som går på do i sporet


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på :)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis ;) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Skrevet

Jeg har en stund slitt med at Tia går på do i sporet, og det er nesten hver eneste gang, uansett hvor godt luftet hun er. I sommer var vi på kurs og trodde at det lå i lite motivasjon til å gå sporet, så hun tok seg noen pauser når hun følte for det med å tisse litt, klø seg på magen eller ta en rask dukkert om vi gikk forbi en vanndam.

Men nå har vi arbeidet opp motivasjonen hennes veldig, og hun går som bare det. Hun har bra med trøkk i linen og er veldig ivrig og konsentrert i jobben sin, men så, plutselig midt i arbeidet setter hun seg ned og tisser raskt, før hun fortsetter veldig konsentrert og motivert. :getlost: Om hun er varm, så kan hun også ta seg en dukkert for så å gå opp og fortsette videre, og det tillater jeg jo litt mer, for hun sliter mye med varme og tykk pels. Om hun trenger den raske dukkerten for å kunne yte optimalt i resten av sporet, så er det på en måte greit, så lenge hun kun gjør det fordi det er nødvendig, og ikke får for vane å stoppe ved hvert eneste gjørmehull :wub:

Det jeg reagerer mest på er tissingen, og noen ganger bæsjer hun også midt i sporet. Dette skjer uansett hvor godt luftet hun er på forhånd, og hun går fra å være superinteressert i sporet til å plutselig gå raskt på do, og så fortsette som om ingenting har skjedd. Altså tror jeg ikke lenger at det er motivasjonen det går på ;)

Har dere noen tips? Jeg har prøvd å si nei til henne, men hun er veldig førerorientert og blir da fort mindre selvstendig i sporingen merker jeg, og motivasjonen hennes faller litt (og siden dette er noe vi har arbeidet mye med, så vil jeg prøve å unngå det).

Nuller man i et D-spor om hunden går på do? Det er jo ikke et veldig stort problem når vi kommer opp i C (hvis :) ), siden hun gjør det så fort og det går veldig lite tid.

Jeg hadde akkurat samme problem med Babs da hun var relativt fersk sporhund. Jeg konkluderte med at det var motivasjonen som ikke var god nok (selv om hun gikk bra spor både før og etter tissingen/bæsjingen), evt at hun var litt usikker på hva hun faktisk drev med (selv om hun tok opp igjen sporet etterpå). Jeg gjorde ikke noe med dette egentlig, det forsvant etterhvert som hun ble sikrere og sikrere på sine arbeidsoppgaver mener jeg å huske. Nå gikk vi bare ett D-spor, og da unngikk vi slike aktiviteter heldigvis, så jeg vet ikke helt hvordan den dommer vil reagere på at hunden "doer" i sporet ;).

Jeg ville nok fortsatt ikke tillatt henne å bade når dere går spor. Det kan fort bli en uvane, og jeg tror egentlig ikke det har så mye med varmen å gjøre. Jeg ville vært knallhard der og ikke latt henne holde på med det. Dere går spor og er ikke på badetur, liksom ;).

Skrevet

Mener mor til min hund gikk på do i prøven, beståd med glans! Så lenge hunden går tilbake til sporet og fortsetter så går det greit. Vi kan jo ikke bestemme over når hunden må på do eller ikke.

Skrevet

Sakset fra regelverket:

"Naturbehov trekkes med inntil 2 enheter i lydighetsøvelsene, skjer dette under spesialøvelsene

skal dette anmerkes."

Vet ikke hva dette i praksis betyr, men man nuller iallfall ikke på sporet :getlost:

Skrevet

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Skrevet

Tusen takk for svar!

Og ja Siri, du har nok helt rett. Jeg har ikke vært kjempestreng på det, men hun får ikke gjøre det med mindre jeg ser at hun er varm. Får heller legge henne ned og gi henne vann i stedet, så bestemmer hvertfall jeg når man skal gjøre ting og ikke.

Får håpe tissingen går vekk, men det er veldig frustrerende! Jeg trodde ikke at det var så vanlig hvis hunden går spor og er opptatt med det, men tydeligvis? :getlost:

.... Bare dommeren ikke kjefter på meg fordi jeg ikke har luftet hunden godt nok :wub:

Det er nok lurt å heller gi vann ja slik at det er du som bestemmer NÅR andre ting enn sporing skal skje :).

Ja, jeg vet det er frustrerende når de tisser eller driter (bokstavelig talt *ler*) i sporet. Hørte om en hund som konsekvent bæsja i vinklene *ler*. Jeg skal vel ikke gå noe dypere inn i noen analyse av det, men jeg har iallefall sett at Babs har tisset i feltet når hun har vært litt usikker på hva hun faktisk skal gjøre (om det er for vanskelig for henne, motivasjonen er lav etc).

Til syvende og sist er det vel dette med motivasjon som er cluet *tenke at Odd Erik sitter på skuldra - fnis*. Er de motivert NOK, så skal de liksom ikke behøve å drive med andre ting enn nettopp spor ;).

Skrevet

Vida har akkurat hatt det samme. Hadde tid til alt mulig annet i sporet, selv om tok opp sporet etterpå. Og jo mer sporet betyr for henne, jo mer forsvant det. Nå hender det bare at det kommer når jeg ikke har luftet henne godt nok. Og da alltid i oppsøket når hu har funnet sporet og bestemt hvilken vei det går. :getlost:

Skrevet

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :getlost:

Skrevet

Hm ja, det er nok helt sikkert motivasjon det bunner i, men hun virker så himla sikker og motivert! Men jeg har jo akkurat fått opp motivasjonen hennes, så kanskje det også er gammel vane? Kjekt å høre at det har gått bedre etterhvert for flere da, da er det håp liksom :aww:

Ja, det kan nok henge litt igjen i gammel vane tror jeg, så det er bare å ha tålmodighet og bare bygge motivasjon hele tida så skal du se dette gir seg etterhvert :wub:.

Skrevet

Jeg aner ikke noe om "sporviljen" (motivasjonen) til Tia, men ut i fra det du skrev om at du hadde fått opp motivasjonen men tissingen allikevel fortsatte, tenkte jeg mer på en hund som markerer - ikke er ukonsentrert? Jeg har absolutt ikke erfaring fra det, men det var bare min "umiddelbare" tanke, og tenkte jeg kunne dele den :wub:

Skrevet

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Skrevet

Forutsatt at hunden er lufta nok før man går spor, så er vel det å gå på do i sporet en slags overslagshandling? Ikke nødvendigvis pga usikkerhet, men fordi de girer seg opp og/eller stresser?

For, av mine to så er det stort sett Nora som gjør fra seg i sporet, men ikke Dina, og Nora er langt mer sikker på hva hun driver med i sporet enn hva Dina er (til Dinas forsvar så skal det sies at det ligger mange år med vranglære bak hennes usikkerhet, jeg har fortalt henne i 5 år nå at nesa hennes ikke er bedre enn sporleggerens hukommelse, jeg), men Dina gjør sjeldent fra seg i sporet.. Men Nora er bittelitt ( :wub: ) høyere i stress enn hva Dina er, så jeg føler at det er en måte for henne å ventilere det ut.. Pun intended :aww:

Samme tenker jeg, og har hørt om mange som opplever det i hundekjøring osv. På trening er det ofte derfor mange som kjører 300 m for så å stoppe og lufte hundene, for å unngå at de skal legge til seg en vane med å stoppe å tisse underveis.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...