Gå til innhold
Hundesonen.no

Høykvalitet H1, H2 osv.


Tuskelusken

Recommended Posts

Hva er egentlig dette? Jeg leste noe om at en ridehest i lett arbeid bør få H2 eller H3. Men hva er det som gjør at de typene er bedre for en ridehest i lett arbeid enn en annen type hest?

Vi skal kanskje kjøpe høy fra en annen bonde og jeg vil at pappa skal spørre om høytypen, men han vet ikke hva det er en gang og det vet jo egentlig ikke jeg heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyet beskrives på denne måten ut ifra næringsinnhold. H1 er det høyet med høyest næringsinnhold, og som er kraftigst. Dette kommer an på kvaliteten på enga hvor det har blitt slått. Det kan være forskjeller på samme eng. Hester bør helst ikke ha så kraftig høy som H1. Mange hester kan få problemer med kolikk og forfangenhet av så kraftig høy, og hvis man fórer med H1 eller H2 bør man regulere mengden ift hvor mye de får av magrere høy. For å undersøke hvilken kvalitet høyet har sender du en prøve av høyet inn til fóranalyse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyet beskrives på denne måten ut ifra næringsinnhold. H1 er det høyet med høyest næringsinnhold, og som er kraftigst. Dette kommer an på kvaliteten på enga hvor det har blitt slått. Det kan være forskjeller på samme eng. Hester bør helst ikke ha så kraftig høy som H1. Mange hester kan få problemer med kolikk og forfangenhet av så kraftig høy, og hvis man fórer med H1 eller H2 bør man regulere mengden ift hvor mye de får av magrere høy. For å undersøke hvilken kvalitet høyet har sender du en prøve av høyet inn til fóranalyse.

Så det er bare det? :wub: Da er vel H3 eller H4 å foretrekke om jeg skal gi mye høy (sånn at hesten spiser lengre). Men H5 foreksempel, vil det da være næringsfattig og dårlig kvalitet? Eller er det akkurat det man foretrekker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er bare det? :wub: Da er vel H3 eller H4 å foretrekke om jeg skal gi mye høy (sånn at hesten spiser lengre). Men H5 foreksempel, vil det da være næringsfattig og dårlig kvalitet? Eller er det akkurat det man foretrekker?

H5 er det ikke ofte man får tak i, men kan være fint til hester med forfangenhetsproblematikk. Vil tro H4 er supert til en fjording, avhengig av hvor mye du bruker han. Men det som er det positive med å gi lavere kvalitet er nettopp at man kan gi mer. Hester er laget for å småspise hele døgnet, og skiller kontinuerlig ut fordøyelsesvæsker. Dersom man reduserer mengden pga man har for kraftig høy, kan hesten få problemer med magesår. Også tannproblemer og steriotypier som krybbebiting kan oppstå dersom hesten får for lite mat / har for lite å gjøre.

(Hester har ikke galleblære, så galle produseres i lever, og utskillelsen foregår hele tiden, den stimuleres i tynntarmen. )

Edit: Ved analyse finner man også ut innhold av sukker (for mye er negativt), mineraler osv. Når man har analyse er det dermed lettere å sette opp en fullstendig forplan. Vet desverre ikke hvor mye det koster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er få hester som, etter min mening, har godt av høy som har H1 eller H2 kvalitet. Det er ønskelig for melkekyr- ikke hester. Mulig unntak for toppidrettsutøvere, travere og galopphester, men jeg mener at den absolutte majoriteten bør ha grovfor i kvalitet H3 eller H4, og så heller økt mengde grovfor. Hester er laget for å spise mye grovfor, de er beitedyr, og derfor mener jeg det er gunstig med større mengder grovfor med dårligere kvalitet enn små mengder for av høy kvalitet.

Rak: tror ikke det er veldig dyrt med en fòranalyse ... I år kjøper vi alt av fòr til hestene, og da skal jeg ha analyse av alt. Med en forhåpentligvis drektig hoppe og en unghest i vekst tenker jeg det er ekstra greit å vite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderer å sende inn analyse av lasset jeg får nestegang, bare så jeg vet. Om det ikke koster skjorta. Lady er tykk og Bestas er ikke tykk, så kunne vært greit å vite hvor mye hver av dem ca skal ja. :wub: Men ingen her i området som selger for som har analyser av det. Så da er jeg nødt til å fikse selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er allverdens dyrt, men om du skal ha fra ulike slåtter eller områder må du ha analyser for det og. Jeg tror det kan være forskjell på 1. og 2. slått, og at 1. slått er mer næringsrikt enn 2. Man er uansett ikke helt sikker uten analyse.

Det er en fordel å vite hvordan høyet er for å regulere. Hvis du har fjording ville jeg absolutt prøvd å gått for "dårligst" mulig høy, så du kan gi mer. Hvis høyet er av veldig høy kvalitet kan du blande måltidene med halm, for å gi litt vomfyll uten at det er fare for forfangenhet eller kolikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...