Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drap annen hund i Tromsø


Djervekvinnen

Recommended Posts

Men visst deres hund hadde gjort dette. Ville dere ha klart å stolt på hunden deres i nærheten av barn?

Er vel det spørsmålet blir...

Så du ville ha fortsatt å hatt hunden selvom den hadde drept en annen hund? Hva om det skjedde en ulykke en gang til?

Gubben både ble alvorlig skadet og skadet andre hunder alvorlig i slosskamp. Det kunne ikke falle meg inn i drømmeland å holde ham unna barn/folk. Han var redd andre HUNDER, ikke folk. STOR forskjell. Og ja, jeg hadde beholdt ham om han hadde tatt livet av enn annen hund, det skal to hunder og eiere til for å danse tango.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det automatisk slik at den vil ta ett barn neste gang?

Jeg har hatt en hund som skadet en annen hund stygt! Hadde dette vært en liten hund alla den som dessverre mistet livet nå, så hadde den vært død... Var aldri tvil i min sjel, han ville aldri gjort ungene noenting! Han diltet etter dem og var aldri stygg eller slem med dem.

Jeg mener iforhold til andre hunder den møter, ikke barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men visst deres hund hadde gjort dette. Ville dere ha klart å stolt på hunden deres i nærheten av barn?

Er vel det spørsmålet blir...

Selvsagt, der ser jeg ikke sammenhengen i det hele tatt. Jeg ville også beholdt hunden, men selvsagt vært nøye og forsiktig ift andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig det var rett å avlive rottweileren jeg, men det får vi nok aldri vite, som sitter i andre enden av bredbåndet :S

Men jeg syntes det er litt rart at erstatning for hunden skal gå til et veldedigformål. Kan hun ikke ta forsikringspengene sine og gi dem til et veldedig formål?

Og om hun ikke har forsikret hunden sin, så er det jo litt dumt fra hennes side da. For det er vel vanlig at eier av angripende hund kun betaler egenandelen ved skade? Ikke hele summen? Tiltross for forsikring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All medfølelse til eieren av papillonen, for å ta det først, det må være forferdelig å miste hunden sin sånn..

Når det er sagt, så lurer jeg innimellom på om jeg har Norges (eller verdens, for den saks skyld) eneste hunder som kan skille på hunder og mennesker, og da særlig barn. At en hund er hundeaggressiv eller hva nå som er bakenforliggende grunn til at de flyr på andre bikkjer, er vel ikke det samme som at de er farlig for barn.. Å komme med uttalelser som "hva om det hadde vært et barn" blir litt i overkant tåplig, syns jeg..

Joda, jeg hadde nok anmeldt jeg også, men ikke fordi at bikkja er farlig for unger..

Lurer også litt på hvor denne tankegangen kommer fra... *titter på hver min side i sofaen, og lurer på når de to ved siden av meg skal spise opp et barn* - Ja, de to har drept en annen hund. Tatt situasjonen de var i hadde de ikke mye annet valg (hvis ikke de ville la seg bli angrepet uten å forsvare seg, og to mot en, ja det er som det er..) De er ikke mer hunde - eller for guds skyld - menneskeagressive av den grunn. En unge kunne vel, bank i bordet, partert dem levende uten at de ville vurdere å ta til tannbruk..

Har også hatt en stor hund som drepte en liten; den lille beit seg fast i hånda mi, og min hund - som i utgangspunktet ikke brydde seg katta om andre hunder - gav den lille drittbikkja et rist over ryggen i rent forsvar av meg. I etterkant begynte hun dog å passe på meg i overkant - type "mor greier ikke passe seg for agressive hunder, så jeg må passe på for henne". Så denne hunden valgte jeg faktisk å avlive. Ikke fordi handlingen i seg selv var gal (hun gjorde faktisk en god gjerning - ikke første gang den lille dritten beit folk, og eier nektet å ta ansvar..) Men fordi min hund endret adferd i etterkant:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men visst deres hund hadde gjort dette. Ville dere ha klart å stolt på hunden deres i nærheten av barn?

Er vel det spørsmålet blir...

JA - uten problemer!

Så du ville ha fortsatt å hatt hunden selvom den hadde drept en annen hund? Hva om det skjedde en ulykke en gang til?

Poenget er?

Om ikke du klarer å se at en hund ikke nødvendigvis er farlig på noen måte selv om den kommer i skade for å drepe en hund som er 15 ganger mindre enn seg så har du ett problem. Selv mine hunder kunne kommet til å drepe en papillon under lek liksom - og ingen av de er spesielt farlige sånn egentlig.Og helt alvorlig - jeg ville ikke avlivet noen av dem om så skjedde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener iforhold til andre hunder den møter, ikke barn!

Faro levde godt i 4 år etter det han :aww: Det skjedde aldri igjen. Nå skal det jo sies at jeg var mer forsiktig med han også rundt kjente hunder i ettertid.

Det er jo noe med å se hvordan dyret er skrudd sammen fra før. Har man en hund som gang på gang skader andre hunder i aggresjon så må man tenke seg litt om. Har man en hund, som i mitt tilfelle, som ikke liker andre hunder, men likevel ikke skader dem, og at den ene gangen var ett uhell så bør de få en sjans. Anger management classes f.eks. Nå bare tenker jeg, for så klart bør det komme en ripe i lakken til en slik hund, og det bør settes igang ett tiltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faro levde godt i 4 år etter det han :aww: Det skjedde aldri igjen. Nå skal det jo sies at jeg var mer forsiktig med han også rundt kjente hunder i ettertid.

Det er jo noe med å se hvordan dyret er skrudd sammen fra før. Har man en hund som gang på gang skader andre hunder i aggresjon så må man tenke seg litt om. Har man en hund, som i mitt tilfelle, som ikke liker andre hunder, men likevel ikke skader dem, og at den ene gangen var ett uhell så bør de få en sjans. Anger management classes f.eks. Nå bare tenker jeg, for så klart bør det komme en ripe i lakken til en slik hund, og det bør settes igang ett tiltak.

Ja, det er det jeg mener! Man må se ann hunden og situasjonen. Men om en hund som faktisk ikke er god i huet dreper min hund ville jeg krevd hunden avlivet! Men om det er under lek.. Tja.. Da håper jeg inderlig at eieren har vett nok i huet til å holde hunden sin i bånd der det kan oppstå potensielt farlige situasjoner.. For man skal faktisk ikke gå rundt å være redd for den lille hunden sin når det er store hunder til stede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det jeg mener! Man må se ann hunden og situasjonen. Men om en hund som faktisk ikke er god i huet dreper min hund ville jeg krevd hunden avlivet! Men om det er under lek.. Tja.. Da håper jeg inderlig at eieren har vett nok i huet til å holde hunden sin i bånd der det kan oppstå potensielt farlige situasjoner.. For man skal faktisk ikke gå rundt å være redd for den lille hunden sin når det er store hunder til stede!

Man skal heller ikke gå rundt å være redd for å snuble, å kræsje, å dø heller. Uhell skjer, det må vi bare leve med. Folk mister faktisk familie og venner og hunder og og i ulykker, that's life!

Sånn tenkte faktisk jeg da min hund var liten, jeg gadd ikke skjerme henne fra alle store hunder som løp rundt. Hadde en hund tatt lille phalenevalpen og filleristet henne til døde, nei da hadde jeg bare vært ekstremt uheldig. Og jeg hadde ikke hoppet til konklusjonen at den andre hunden måtte avlives. Jeg hadde nok funnet en løsning i samråd med hundens eier, evt. dratt til en atferdsspesialist som kunne hjelpe oss.

Men nå er jeg en eier av liten hund som har plan om stor hund, og som har flere store hunder i familien. Så jeg har kanskje litt mer sympati for store hunder, enn kanskje andre som bare har liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt vanskeligheter med å beholde en hund hvis den hadde drept en annen hund. Vet ikke hvorfor jeg føler det, men hadde slitt mye med tryggheten etter det, og følt at jeg har hatt en farlig hund for andre hunder. Så jeg tror nok jeg ville ha avlivd hunden hvis den hadde drept. Selvsagt litt situasjonsavhening. Selvforsvar er jo en ting, men hvis hunden løper direkte bort og bare biter seg fast og dreper, nei da hadde det vært noe annet.

Uhell kan skje iform av at den sliter seg løs, rømmer osv, og da vil jeg ikke være livredd for at den skal kunne drepe den andre hunden som uheldigvis skulle være i nærheten. Dessuten slipper jeg hundene løse veldig ofte og jeg kunne ikke tenke meg å måtte holde hunden i bånd resten av livet ifrykt for at den skal se andre hunder. Det er ikke noe liv for hundens del i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt vanskeligheter med å beholde en hund hvis den hadde drept en annen hund. Vet ikke hvorfor jeg føler det, men hadde slitt mye med tryggheten etter det, og følt at jeg har hatt en farlig hund for andre hunder. Så jeg tror nok jeg ville ha avlivd hunden hvis den hadde drept. Selvsagt litt situasjonsavhening. Selvforsvar er jo en ting, men hvis hunden løper direkte bort og bare biter seg fast og dreper, nei da hadde det vært noe annet.

Uhell kan skje iform av at den sliter seg løs, rømmer osv, og da vil jeg ikke være livredd for at den skal kunne drepe den andre hunden som uheldigvis skulle være i nærheten. Dessuten slipper jeg hundene løse veldig ofte og jeg kunne ikke tenke meg å måtte holde hunden i bånd resten av livet ifrykt for at den skal se andre hunder. Det er ikke noe liv for hundens del i mine øyne.

Jeg siterer deg siden du har mynde, og jeg har tenkt å komme med et eksempel der mynder er involvert.

Da Aynï var valp (ca halvt år?), passet jeg en borzoi. Jeg skulle gå tur med disse to sammen, men etter tre meter hvor borzoien gikk i bånd og Aynï løs, innså jeg at det var risikosport deluxe! Borzoien, som i utgangspunktet var litt skeptisk, men vennlig innstilt til andre hunder, fikk vekket jaktinstinktet sitt totalt da den så lille Aynï hoppe bortover som en annen kanin.. Hadde jeg sluppet borzoien, ville Aynï vært død på null komma niks, den forstod virkelig ikke at det var en hund, evt så synes borzoien det lignet litt for mye på en kanin.. :) Hvis det nå hadde blitt et uhell der, og borzoien hadde klart å komme bort til Aynï, så hadde Aynï dødd, det er jeg sikker på. Jeg ville ikke da automatisk tenkt at dette var en aggressiv hund (overhodet ikke, siden jeg kjente hunden fra før), men jeg hadde nok lært en lekse om hvor sterkt jaktinstinktet er hos disse rasene, og at det skal relativt lite til for å trigge det. :aww: Heldigvis lærte jeg det likevel, uten at det skjedde noe uhell. Nå som Aynï er voksen, kan hun sikkert gå på tur sammen med borzoiren, men jeg ville fremdeles vært veldig skeptisk til å slippe de to sammen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da håper jeg inderlig at eieren har vett nok i huet til å holde hunden sin i bånd der det kan oppstå potensielt farlige situasjoner.. For man skal faktisk ikke gå rundt å være redd for den lille hunden sin når det er store hunder til stede!

Høh.. Jo, det syns jeg at man skal. Om ikke redd, så i hvertfall forstå at pga størrelsesforskjellen så kan den lille hunden blir alvorlig skadd selv om den store hunden ikke mener det. Så man bør alltid ha kontroll på de store hundene rundt de små, det skal ikke så mye mer til enn en litt uhøflig "dult" før den lille hunden er alvorlig skadd, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippe*

Ja jeg var litt usikker på dette før jeg fikk meg mynde, og spurte mye rundt om dette med jaktinntinkt og små hunder. Hadde hørt at de burde ha munnkurv på seg hvis de skulle slippes sammen med andre små hunder, fordi lek kunne gå over til jakt. Jeg spurte mange ulike myndeeiere og alle sa at de ikke hadde hatt noen problemer med å la hundene omgås andre hunder fritt. Store som små. Men så passer det jo ikke så godt å la en greyhound leke med en italiensk mynde, pga størrelsesforskjellen og at de kan skades i leken.

Jeg har sosialisert Nitro med mange små hunder, netopp pga av dette, og selvsagt lar jeg han kun leke med hunder på sin egen størrelse. Han er jo litt voldsom i svingene, så vil ikke risikere noe. Så er jo også jaktinnstinkt individuellt så noen er sikkert værre enn andre, men det burde man se fra et tidlig stadie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men visst deres hund hadde gjort dette. Ville dere ha klart å stolt på hunden deres i nærheten av barn?

Er vel det spørsmålet blir...

Jepp. Min forrige hund var redd andre hunder og for han var angrep beste forsvar, men folk var det aldri noensinne tegn til at han skulle reagere sånn mot å jeg stolte 99,9% på den hunden rundt folk og barn.

Ang det å beholde en hund som har drept en annen,nei jeg tror nok ikke jeg hadde gjort det. Det ligger litt i typen hundehold jeg ønsker meg,og at jeg har avlivet en hund som jeg tror var i stand til å drepe en annen før han rakk å gjøre det...Jeg ønsket ikke at han skulle leve i frykt lenger og jeg orket det ikke selv heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at hunder ikke har særlig forståelse for dette med størrelsesforskjeller.

Jeg har selv en schäfertispe på 9mnd. som veier 37kg. Min datter har en voksen papillontispe som veier 4,5kg. Disse hundene er utrolig glad i hverandre, men vi kan ikke la de leke sammen. Schäferen forstår rett og slett ikke at hun ikke kan leke på samme måten med papillonen som hun gjør med schäfer og rottweilervennene sine.

Skulle disse to begynne å slåss / krangle (noe jeg har vanskelig for å forestille meg), vil det fort kunne gå veldig galt uten at det nødvendigvis behøver å være tilsiktet fra schäferens side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke alltid hunder behandler hverandre helt likt. Min dobermanntispe har hos oppdretter, vært sammen med flere dvergpinchere. De lekte sammen og trivdes sammen. Da vi var på besøk og skulle hente hunden, hadde dobermannen en leke og den ene dvergen ville ha den (eller mottsatt, husker ikke), vips så røk de i tottene på hverandre, masse bråk, dobermannen oppå, men ingen skade skjedd. Oppdetteren reagerte ikke så mye heller, og sa at de ordnet opp. Hun sa også at dvergen oftes hadde kontrollen. :wub: Nå ser jeg også at hunden min har veldig god bithemming, og hun har røket sammen flere ganger med min svingersøsters lille husky tispe (den som framprovoserer). Det er alltid hunden min som får sårene, den andre hunden har aldri fått en skramme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg var litt usikker på dette før jeg fikk meg mynde, og spurte mye rundt om dette med jaktinntinkt og små hunder. Hadde hørt at de burde ha munnkurv på seg hvis de skulle slippes sammen med andre små hunder, fordi lek kunne gå over til jakt. Jeg spurte mange ulike myndeeiere og alle sa at de ikke hadde hatt noen problemer med å la hundene omgås andre hunder fritt. Store som små. Men så passer det jo ikke så godt å la en greyhound leke med en italiensk mynde, pga størrelsesforskjellen og at de kan skades i leken.

Jeg har sosialisert Nitro med mange små hunder, netopp pga av dette, og selvsagt lar jeg han kun leke med hunder på sin egen størrelse. Han er jo litt voldsom i svingene, så vil ikke risikere noe. Så er jo også jaktinnstinkt individuellt så noen er sikkert værre enn andre, men det burde man se fra et tidlig stadie.

Det er jo stor forskjell på f.eks. Tinka (som nå nesten er 2år) og en valp som er like stor/liten som henne. Det er måten de beveger seg på, spretter rundt som noen rare dyr. Da er det lettere å misforstå dem, valper har heller ikke utviklet et korrekt hundespråk enda.

@Djervekvinnen: Jeg tror de fleste av hos her ville avlivet en hund som har myrdet en annen hund. Jeg bruker ordet myrdet fordi jeg føler at det beskriver en situasjonen hvor drapshunden mente å drepe. Om jeg hadde gått på tur med en eller annen fra sonen med stor hund, f.eks. Nitro.. og han tilfeldigvis setter Tinka altfor hardt på plass, eller tror hun er en kanin eller noe (hun har jo riktig farge). Så hadde jeg aldri krevd ham avlivet.. hadde det derimot vært et mord.. da hadde jeg nok sett annerledes på det, og man måtte funnet en løsning sammen.

Hadde det vært min hund.. så hadde jeg aldri avlivet bare fordi, men jeg hadde heller ikke latt hunden leve bare fordi. Jeg hadde undersøkt situasjonen nøye, og kanskje fått testes hunden og fått hjelp fra fagfolk. Og uansett valg, ville det vært godt begrunnet, og for det beste for hunden, og andre hunder. (så langt man kan da, ikke alltid man får tak i all informasjon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sosialisert Nitro med mange små hunder, netopp pga av dette, og selvsagt lar jeg han kun leke med hunder på sin egen størrelse.

Min hund er også veldig godt sosialisert med små hunder, men det gjør ikke jaktinstiktet hennes mindre når hun ser en liten hund i full fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også veldig godt sosialisert med små hunder, men det gjør ikke jaktinstiktet hennes mindre når hun ser en liten hund i full fart.

Tror du hun ville løpt etter og drept en hvis hun fikk mulighet?

Er alle hunder med jaktinnstink potensielle drapshunder mot småhunder? Føler det er mange som har dette instinktet i større eller mindre grad, tenkt på visse rase og grupper. Da burde det ha skjedd oftere enn man hører om. :wub: Jeg hadde aldri turt å skaffet med liten hund da isåfall. hehe :D

Jeg tenker aldri på at Nitro vil være en trussel sånn sett mot små hunder (selv om han har et visst jaktinnstinkt) , men så vil jeg ikke slippe han med små hunder pga andre årsaker, at han kan løpe dem overende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du hun ville løpt etter og drept en hvis hun fikk mulighet?

Er alle hunder med jaktinnstink potensielle drapshunder mot småhunder? Føler det er mange som har dette instinktet i større eller mindre grad, tenkt på visse rase og grupper. Da burde det ha skjedd oftere enn man hører om. :wub: Jeg hadde aldri turt å skaffet med liten hund da isåfall. hehe :D

Jeg tenker aldri på at Nitro vil være en trussel sånn sett mot små hunder (selv om han har et visst jaktinnstinkt) , men så vil jeg ikke slippe han med små hunder pga andre årsaker, at han kan løpe dem overende osv.

Det skjer vel ikke så ofte fordi småhunder som oftest oppfattes som hunder. Men av og til så kan de jo se litt rare ut..

Hunden min i høyt gress ser virkelig ut som en kanin, og med de lette ørene så funker de akkurat som kanin ører. Men under vanlig lek har jeg aldri opplevd det.. men jeg kan jo ikke gå rundt å være 100% trygg heller.. men jeg gidder ikke å bekymre meg.

Om det skjer engang så får det heller være sånn.. uhell skjer. Hun kunne likegodt stukket av å blitt påkjørt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du hun ville løpt etter og drept en hvis hun fikk mulighet?

Er alle hunder med jaktinnstink potensielle drapshunder mot småhunder? Føler det er mange som har dette instinktet i større eller mindre grad, tenkt på visse rase og grupper. Da burde det ha skjedd oftere enn man hører om. :wub: Jeg hadde aldri turt å skaffet med liten hund da isåfall. hehe :D

Jeg tenker aldri på at Nitro vil være en trussel sånn sett mot små hunder (selv om han har et visst jaktinnstinkt) , men så vil jeg ikke slippe han med små hunder pga andre årsaker, at han kan løpe dem overende osv.

Tja, det hadde ikke forundret meg at hun hadde drept mtp jaktinstiktet sitt. Hun har mye jaktinstinkt, og hun har veldig lyst til å springe i full fart etter småhunder. Ser også tendenser til det med store hunder når de løper avgårde, men ja, de er jo store. Er ikke sikkert hun hadde drept med munnen, men hvertfall kroppen som kommer i full fart over den lille. Og jeg ser flere hunder som også viser mye slik jaktatferd når de leker, så ja, jeg syns det er rart at små hunder ikke dør oftere. Men folk som har slike hunder har jo forhåpentligvis vett til å holde de unna miniatyrhunder.

Det skjer vel ikke så ofte fordi småhunder som oftest oppfattes som hunder. Men av og til så kan de jo se litt rare ut..

Hunden min i høyt gress ser virkelig ut som en kanin, og med de lette ørene så funker de akkurat som kanin ører. Men under vanlig lek har jeg aldri opplevd det.. men jeg kan jo ikke gå rundt å være 100% trygg heller.. men jeg gidder ikke å bekymre meg.

Om det skjer engang så får det heller være sånn.. uhell skjer. Hun kunne likegodt stukket av å blitt påkjørt liksom.

Jeg tror ikke at hunder med mye jaktinstikt tar hensyn til at "det ser ut som en hund" og "det ser ut som en kanin". Det er ikke hvordan dyret ser ut som tenner jaktinstiktet, men har man en hund med moderat jaktinstinkt så kan det jo hende at den tenker seg om en gang eller to liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det hadde ikke forundret meg at hun hadde drept mtp jaktinstiktet sitt. Hun har mye jaktinstinkt, og hun har veldig lyst til å springe i full fart etter småhunder. Ser også tendenser til det med store hunder når de løper avgårde, men ja, de er jo store. Er ikke sikkert hun hadde drept med munnen, men hvertfall kroppen som kommer i full fart over den lille. Og jeg ser flere hunder som også viser mye slik jaktatferd når de leker, så ja, jeg syns det er rart at små hunder ikke dør oftere. Men folk som har slike hunder har jo forhåpentligvis vett til å holde de unna miniatyrhunder.

Jeg tror ikke at hunder med mye jaktinstikt tar hensyn til at "det ser ut som en hund" og "det ser ut som en kanin". Det er ikke hvordan dyret ser ut som tenner jaktinstiktet, men har man en hund med moderat jaktinstinkt så kan det jo hende at den tenker seg om en gang eller to liksom...

Det er jeg enig i, om jaktinstinktet er høyt nok så tenker nok ikke hunden over hva den jakter.

Men som eier av en sånn hund så hadde du vel ikke tatt en tur med meg og Tinka f.eks. så man tar jo ansvar, og derfor skjer det vel ikke så mye ulykker. Også som eier av liten hund så spørr man jo eier først om de kan leke, man ser jo an situasjonen.

En venninne av meg opplevde at chihuahuaen hennes ble angrepet av to boxere, antagelivis rett og slett bare fordi de så på det som et leketøy, også ble det konkurranse dem imellom. Heldigvis fikk venninnen min "skremt" vekk bikkjene nok til å få tatt hunden sin ut av situasjonen og den slapp unna med et knukket ribben tror jeg, og heldigvis var den godt sosialisert på forhånd, så den er trygg på store hunder igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...