Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drap annen hund i Tromsø


Djervekvinnen

Recommended Posts

All medfølelse til eieren av papillonen, for å ta det først, det må være forferdelig å miste hunden sin sånn..

Når det er sagt, så lurer jeg innimellom på om jeg har Norges (eller verdens, for den saks skyld) eneste hunder som kan skille på hunder og mennesker, og da særlig barn. At en hund er hundeaggressiv eller hva nå som er bakenforliggende grunn til at de flyr på andre bikkjer, er vel ikke det samme som at de er farlig for barn.. Å komme med uttalelser som "hva om det hadde vært et barn" blir litt i overkant tåplig, syns jeg..

Joda, jeg hadde nok anmeldt jeg også, men ikke fordi at bikkja er farlig for unger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All medfølelse til eieren av papillonen, for å ta det først, det må være forferdelig å miste hunden sin sånn..

Når det er sagt, så lurer jeg innimellom på om jeg har Norges (eller verdens, for den saks skyld) eneste hunder som kan skille på hunder og mennesker, og da særlig barn. At en hund er hundeaggressiv eller hva nå som er bakenforliggende grunn til at de flyr på andre bikkjer, er vel ikke det samme som at de er farlig for barn.. Å komme med uttalelser som "hva om det hadde vært et barn" blir litt i overkant tåplig, syns jeg..

Joda, jeg hadde nok anmeldt jeg også, men ikke fordi at bikkja er farlig for unger..

Er enig med deg der.

Mange skal dra inn alle slags greier når en slik hendelse har skjedd.

Blir for dumt

Samtidig blir jeg litt skremt over enkelte av de som har skrevet komentarer til artikkelen.

Det virker nærmest som om alle små hunder er drittbikkjer som bjeffer på større hunder.

Og da må man jo skjønne at en rottwailer tar igjen...

Enkelte har til og med skrevet at vedkommende som luftet pappilonen gikk på feil sted på veien, og at rottwaileren gjorde jobben sin med å forsvare eiern.

Skremmende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koblingen til hund og barn er vel som med alle andre saker folk synes er litt ekle. "Hva om det var et barn?" er en kjent måte å pushe saker framover som man selv er ukomfortabel med. Om det er veier, rovdyr, husdyr eller andre ting. Men det er en ganske så gjengs oppfattelse i dette landet at hundeaggressive hunder spiser barn også...

Tragisk for eieren av den drepte hunden, men hu burde holde seg for god til "hva om det var et barn" opplegget i avisa. Men håper nå at hunden blir avlivet uansett. Slike hunder trenger man ikke i samfunnet, og i hvert fall ikke med slike eiere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TRAGISK! :lol: Ehmn. Jo. Jeg tror at dersom hunden er så gæærn't kobla oppi hodet sitt at den dreper en annen hund uprovosert tror jeg kunne skadet et barn også!

Jeg skjønner at dette blir ekstra tragisk for deg eller noe, i og med at det var en papillon som døde, men hvordan veit du at det var uprovosert? Kjenner du noen av hundene?

For det første, har du sett hunder sloss? Det er rimelig åpenlyst at en rottis mot en papillon er rått parti, det er vel rundt 35-40 kg kropp som skiller de i størrelse, liksom. For det andre, at en hund ikke tåler trynet på andre hunder (og bare for å ha presisert det, jeg veit IKKE om det var sånn for hverken rottisen eller papillonen), er ikke ensbetydende med at den ikke liker folk - en hund kan fint være sosial og hyggelig med folk selv om den er en diger dritt med andre bikkjer. Det går faktisk begge veier, en hund kan fint være sosial og hyggelig med hunder, selv om den er en diger dritt med folk. Det er ingen direkte sammenheng mellom aggresjon mot folk og aggresjon mot mennesker - og tro det eller ei, de aller fleste hunder veit at unger er mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dette blir ekstra tragisk for deg eller noe, i og med at det var en papillon som døde, men hvordan veit du at det var uprovosert? Kjenner du noen av hundene?

For det første, har du sett hunder sloss? Det er rimelig åpenlyst at en rottis mot en papillon er rått parti, det er vel rundt 35-40 kg kropp som skiller de i størrelse, liksom. For det andre, at en hund ikke tåler trynet på andre hunder (og bare for å ha presisert det, jeg veit IKKE om det var sånn for hverken rottisen eller papillonen), er ikke ensbetydende med at den ikke liker folk - en hund kan fint være sosial og hyggelig med folk selv om den er en diger dritt med andre bikkjer. Det går faktisk begge veier, en hund kan fint være sosial og hyggelig med hunder, selv om den er en diger dritt med folk. Det er ingen direkte sammenheng mellom aggresjon mot folk og aggresjon mot mennesker - og tro det eller ei, de aller fleste hunder veit at unger er mennesker.

JA, det skar ekstra i hjertet siden det var en papillon :) *fikk opp lite hyggelige bilder oppi hodet mitt av en blodig Frøken ihjelrevet av en rottweiler :lol: *

Nei, jeg vet ikke om det er uprovosert. Ja, jeg har sett hunder sloss. Men en hund som er frisk oppi huet sitt dreper ikke en annen hund, uansett mener jeg! Det må jo være et eller annet som er galt når den ikke har slike "sperrer" oppi huet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA, det skar ekstra i hjertet siden det var en papillon :) *fikk opp lite hyggelige bilder oppi hodet mitt av en blodig Frøken ihjelrevet av en rottweiler :lol: *

Nei, jeg vet ikke om det er uprovosert. Ja, jeg har sett hunder sloss. Men en hund som er frisk oppi huet sitt dreper ikke en annen hund, uansett mener jeg! Det må jo være et eller annet som er galt når den ikke har slike "sperrer" oppi huet?

Hvordan vet du at den mente å drepe?

Det er godt mulig den bare skulle sette denne papillonen skikkelig på plass. Og i akten presterte å drepe hunden.

Det er utrolig størrelsesforskjell, ikke minst i muskelmasse, på en papillon og en rottweiler. Derfor er det som regel den minste parten som kommer ut skadet, ikke den største.

Jeg syntes det var kjempesynd at en hund er blitt drept, og hvorvidt rottweileren burde avlives eller ikke, det kommer helt an på situasjonen, men det er jo ikke alltid man vet hva som har trigget, og mange ønsker da hunden avlivet "just in case".

Men å sammenligne situasjonen med barn blir for tøysete, det er to forskjellige dyr det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd at hunden ble drept, helt klart. Det må ha vært et mareritt for eierne, og ikke minst for hundelufteren.

Men at små hunder blir drept kommer ikke veldig overraskende på meg, og jeg syns egentlig det er rart at det ikke skjer oftere, mtp hvor mange uansvarlige hundeeiere som fins der ute og lar aggressive hunder løpe bort til alt og alle.

Men min egen hund, en høyst oppegående hund som elsker alt og alle, og spesielt hunder, har satt en silky terrier skikkelig på plass en gang, og da fryktet jeg for livet til den lille. Nå var min i bånd og den løs og veldig provoserende, men noen nakkeristinger eksta der så kunne vel den lille hunden ha strøket med, selv om det "bare" er 21 kilo vs 4 kilo. Derfor lar jeg heller aldri mine hunder leke med små hunder, uansett hvor rolige og snille mine er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vet ikke om det er uprovosert. Ja, jeg har sett hunder sloss. Men en hund som er frisk oppi huet sitt dreper ikke en annen hund, uansett mener jeg! Det må jo være et eller annet som er galt når den ikke har slike "sperrer" oppi huet?

Det er en ørliten størrelsesforskjell på en papillon og en rottis, så det kan jo være at det var et uhell fra rottisens side? Hvis det er et uhell, så har vel det neppe noe med bikkjas mentale tilstand å gjøre - og da bør vel kanskje ikke vi sitte her og dømme ut i fra et følelsesladet intervju av hun som mista hunden sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si at denne rottisen har slåss før, og at den kan å tilpasse bittet sitt til andre hunder på sin egen størrelse. Når den nå slåss med en forsvinnende liten papillon, er det ikke sikkert at den "skjønte" at den måtte være mer forsiktig i bittet enn når den slåss med større hunder. Hvis den brukte samme styrke på bittet mot papillonen som den kanskje har gjort mot en schäfer tidligere, ville schäferen ha kjent litt, mens papillonen kunne blitt drept av det samme.

Men JA, det er en forferdelig situasjon - for begge parter vil jeg tro. Og nei, det er overhodet ingen sammenheng mellom hundeaggresivitet og aggresjon mot folk. Rottisen kan være verdens beste familiedegge hjemme som lar små barn klatre på seg, men hunder trenger den ikke takle like bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nei, jeg vet ikke om det er uprovosert. Ja, jeg har sett hunder sloss. Men en hund som er frisk oppi huet sitt dreper ikke en annen hund, uansett mener jeg! Det må jo være et eller annet som er galt når den ikke har slike "sperrer" oppi huet?

Det er aldri hyggelig lesning når man hører om at en hund har drept en annen, men dette handler antagelig ikke om feilkobling (jeg vet jo ikke sikkert) - at en papillon dør i møte med en rottweiler som tydeligvis ikke syntes noe om andre hunder er ganske enkelt ett resultat av at rottisen er 15 ganger så stor. En uheldig konsekvens for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke hunden min drept noe som hva jeg veit, men hun har sin "greie" med katter. Og selv om det ender med at hu knerter en katt eller to, så kommer jeg fortsatt til å stole på henne rundt barn. Hun er utrolig rolig og grei med unger, og jeg skjønner ikke hvorfor hun skulle tru at en katt var en unge da. Så dum er hu ikke. Og ja, jeg har fått den "hva om det var en unge" en del ganger på henne også. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hundeaggressiv hund (nei, han rakk aldri å drepe noen), og han er vel noe av det snilleste jeg har hatt i hus rundt ungene.. Så ja, jeg hadde stolt på en hund rundt barn selv om han knerta en annen hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hundeaggressiv hund (nei, han rakk aldri å drepe noen), og han er vel noe av det snilleste jeg har hatt i hus rundt ungene.. Så ja, jeg hadde stolt på en hund rundt barn selv om han knerta en annen hund..

Så du ville ha fortsatt å hatt hunden selvom den hadde drept en annen hund? Hva om det skjedde en ulykke en gang til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulykker skjer titt og ofte, både med hunder og folk. En så stor hund som en rottweiler trenger jo bare å være uheldig med en labb for å ta livet av noe så lite! Hadde min hund på 40 kg tatt livet av en småttis ville jeg blitt rasende på meg selv for at jeg lot det skje, men jeg hadde ikke tatt livet av hunden min altså... Jeg hadde heller ikke vært redd for at han skulle forveksle en hund med en unge, SÅ dum er det få hunder som er. Jeg skjønner at du snakker småttisenes sak Papillon, men som sagt... Ulykker kan skje, både små og store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du ville ha fortsatt å hatt hunden selvom den hadde drept en annen hund? Hva om det skjedde en ulykke en gang til?

Hvorfor er det automatisk slik at den vil ta ett barn neste gang?

Jeg har hatt en hund som skadet en annen hund stygt! Hadde dette vært en liten hund alla den som dessverre mistet livet nå, så hadde den vært død... Var aldri tvil i min sjel, han ville aldri gjort ungene noenting! Han diltet etter dem og var aldri stygg eller slem med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...