Gå til innhold
Hundesonen.no

Urinveisinfeksjon hos hannhund.


Wednesday

Recommended Posts

Skrevet

Var hos dyrlegen med Tuf i dag pga noen bittsår. Vi lurte på om han burde ha antibiotika, så dyrlegen spurte om han hadde fått mye av det i det siste, for da er det jo ikke noe lurt... Så jeg sa at, jo, han har nettopp hatt urinveisinfeksjon, og fikk en kur da. Men det syntes han var veldig merkelig! For når hannhunder får urinveisinfeksjon, sa han, (og det var visst ganske så sjeldent,) så skyldes det som regel en annen sykdom eller tilstand! Og han listet opp mange mulige, som for eksempel prostataproblemer, nyrestein eller andre nyreproblemer, diabetes... osv. Da min Tuf hadde det, gikk vi hos en annen dyrlege, og hun nevnte ingenting om dette. Hun sjekket prostata, men kunne ikke finne noe galt der. Ellers fikk vi bare en antibiotika-kur og beskjed om å komme tilbake om det ikke ble bedre... Synes det er så forvirrende, hvem skal jeg høre på når dyrlegene sier forskjellige ting?

Er det noen her som vet noe om dette, eller har erfaring med urinveisinfeksjon hos hannhund? Mulig at det er et dumt spørsmål, og at jeg er en liten smule for hysterisk her. For Tuf ble jo bra av medisinen, men det virket jo som om dyrlegen mente at medisinen kan ha tatt bort infeksjonen, men ikke årsaken til at den var der... Vet ikke hvordan jeg skal formulere dette, så jeg håper det ble forståelig nok.

Skrevet

Jeg synes kanskje den veterinæren din nå var noe i overkant ivrig her... En uskyldig urinveisinfeksjon er vel ikke nødvendigvis tegn på noe annet galt enn nettopp en infeksjon dersom den forsvant enkelt og greit med en antibiotikakur. Dersom hunden får gjentatte infeksjoner derimot, DA ville jeg sjekket ut om det kunne være en bakenforliggende årsak til infeksjonene.

Jeg tror jeg ville tatt det med knusende ro enn så lenge, og ikke tenkt mer på det dersom hunden ikke får gjentatte tilbakefall.

Skrevet

Min hannhund fikk noe som lignet på UVI symptomsmessig. Det var begynnende urinstein, og ble behandlet med bla antibiotika og spesialfôr. Vil kanskje si at urinstein er hakket mer "alvorlig" enn UVI, selv om symptomene var helt like, dog vil jeg ikke si det er like omfattende som feks diabetes. Ble det tatt urinprøve av Tuf da han hadde UVI, og er diagnosen satt på bakgrunn av prøver? I så fall ville jeg ikke bekymret meg så mye mer; hvis det er noe mer alvorlig som ligger bak, så kommer UVI'en tilbake vil jeg tro. Hvis det kun var en UVI, håper jeg du er kvitt den etter en behandlingsrunde. :)

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort, men siden du ikke står på dyrlegekontoret mer, ville jeg nok avventet saken og sett om han fikk tilbake UVI'en. Gjør han det, ville jeg kanskje hatt i bakhodet det dyrlegen sa, selv om noen UVI'er kan være vanskelig å bli kvitt. Ellers likte jeg godt å høre om en dyrlege som er sparsom med antibiotika - det virker ikke som om det er normen for tiden.

Skrevet

Min hund hadde urinveisinfeksjon 4 ganger på under 1 år. Siste gang han fikk det så vart det tatt både ultra og røntgen, og da fant dei mye galt...

Skriver ikke dette for å skremme deg, men om hunden din får det igjen så be om ultra bare for å få sjekket.

Ettersom eg har fått visst av div veterinærer så er det ikke så vanlig at hanhunder får dette.

Skrevet

Takk for svar! Ble litt roligere nå, siden Tuf ikke har vist noen flere tegn på infeksjon etter kuren.

Min hannhund fikk noe som lignet på UVI symptomsmessig. Det var begynnende urinstein, og ble behandlet med bla antibiotika og spesialfôr. Vil kanskje si at urinstein er hakket mer "alvorlig" enn UVI, selv om symptomene var helt like, dog vil jeg ikke si det er like omfattende som feks diabetes. Ble det tatt urinprøve av Tuf da han hadde UVI, og er diagnosen satt på bakgrunn av prøver? I så fall ville jeg ikke bekymret meg så mye mer; hvis det er noe mer alvorlig som ligger bak, så kommer UVI'en tilbake vil jeg tro. Hvis det kun var en UVI, håper jeg du er kvitt den etter en behandlingsrunde. :P

Jepp, det ble tatt urinprøve :)

Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort, men siden du ikke står på dyrlegekontoret mer, ville jeg nok avventet saken og sett om han fikk tilbake UVI'en. Gjør han det, ville jeg kanskje hatt i bakhodet det dyrlegen sa, selv om noen UVI'er kan være vanskelig å bli kvitt. Ellers likte jeg godt å høre om en dyrlege som er sparsom med antibiotika - det virker ikke som om det er normen for tiden.

Ja, om han får UVI igjen nå, ber jeg dyrlegen gjøre noen flere undersøkelser. Joda, alle veterinærene der hadde nettopp vært på et foredrag om bruk av antibiotika, og lært at det ikke er lurt å bruke det for mye :P Han ville skrevet ut antibiotika med èn gang om jeg hadde kommet i forrige uke, sa han.

Min hund hadde urinveisinfeksjon 4 ganger på under 1 år. Siste gang han fikk det så vart det tatt både ultra og røntgen, og da fant dei mye galt...

Skriver ikke dette for å skremme deg, men om hunden din får det igjen så be om ultra bare for å få sjekket.

Ettersom eg har fått visst av div veterinærer så er det ikke så vanlig at hanhunder får dette.

Hva var det for noe galt de fant, da?

Skrevet

Bare nysgjerrig jeg, og det har strengt tatt ikkenoe med uvi å gjøre som jeg vet. Men er han testet for Faconi?

Skrevet

Bare nysgjerrig jeg, og det har strengt tatt ikkenoe med uvi å gjøre som jeg vet. Men er han testet for Faconi?

*Grøssoggruogangsteseg* Nei. Men som den ulykkesfuglen han er, stakkars, hadde jeg ikke blitt overrasket... Bør kanskje gjøre det da...

Skrevet

Takk for svar! Ble litt roligere nå, siden Tuf ikke har vist noen flere tegn på infeksjon etter kuren.

Jepp, det ble tatt urinprøve :)

Ja, om han får UVI igjen nå, ber jeg dyrlegen gjøre noen flere undersøkelser. Joda, alle veterinærene der hadde nettopp vært på et foredrag om bruk av antibiotika, og lært at det ikke er lurt å bruke det for mye :P Han ville skrevet ut antibiotika med èn gang om jeg hadde kommet i forrige uke, sa han.

Hva var det for noe galt de fant, da?

Svulst på urinblæren, og hull i urinblæren.

Skrevet

Orrys urinveisinfeksjoner skyldtes prostataproblemer, men jeg har aldri hørt at urinveisinfeksjoner på hannhunder MÅ være ensbetydende med andre sykdommer.

Om jeg var deg ville jeg sett det an, og heller utredet det nærmere om han får (gjentatte) tilbakefall :)

Skrevet

*Grøssoggruogangsteseg* Nei. Men som den ulykkesfuglen han er, stakkars, hadde jeg ikke blitt overrasket... Bør kanskje gjøre det da...

Jeg aner ikke om UVI kan tyde på Faconi altså - men er jo verdt å sjekke opp. Hør med Yodel om ikke annet?

Skrevet

Det sikreste tegnet på fanconi er hyppig vannlating og overdreven drikking samt slapphet. Mulig det igjen kan føre til UVI, men det har jeg altså ikke hørt så mye om.

Uansett er det sjelden at symptomene på fanconi begynner å gjøre seg gjeldene før tidligst 3-4 års alder, men det finnes selvsagt unntak.

En enkel test du kan gjøre selv er å stripse han for sukker i urinen (kjøpes på apotek), men dette er ingen sikker test, da de somoftest ikke begynner å spille sukker før sykdommen er på sitt siste stadie, og da er det jo forsent.

Jeg vet at hans mor ble testet nylig som bærer. Faren er ikke testet, men det er sikkert at faren ikke er affisert da han har produsert avkom som er "fri".

OM faren også skulle være bærer er det 25 % sjans for at Tuf er affisert, men jeg tror ikke du skal bekymre deg for mye.

Testen er forøvrig veldig enkel å bestille/ foreta seg nå, og koster rundt 500 kr så det er ikke allverdens for å kunne senke skuldrene?

Bestilles her:

https://secure.offa.org/cart.html

Skrevet

Takk Yodel, jeg har snoket på din hjemmeside og lest litt om det akkurat nå :lol: Faren skal testes snart, så da venter jeg på hans svar før jeg tester mine. Er han fri skulle jo saken være grei. Det er jo det samme om mine er fri eller bærer siden de ikke skal brukes i avl. Men jeg er mye roligere nå etter å ha snakket med eiere av både mor og far :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...