Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon mot andre tisper


Car00line

Recommended Posts

Skrevet

Keela er en finsk lapphund på 2,5 år.

Det første året med henne var problemfritt, hun hadde også en tispe hun ofte var med og som vi gikk turer med.

Men nå det siste året har det vært familieproblemer og diverse som har gjort at jeg ikke har vært sosial med andre hunder. Tia

som vi ofte gikk med, ble tilbakelevert pga eieren ikke hadde tid. Jeg jobbet de dagene det var hundetrening her. Så det endte vi gikk turer alene og kom det andre så gikk vi til siden. Jeg orket ikke så mye, og motivasjon til å trene og sosialisere med hunden var på bunn.

Plutselig begynte hun å bli aggressiv mot andre tisper. Hun begynner å knurre før hun faktisk fyker på. Spesielt små hunder. Jeg vet ikke hvorfor hun plutselig ble slik, men jeg tenker at det kan ha vært at hun er blitt "tatt" en gang hun har klart å stikke av fra luftegården, eller alle forandringene her hjemme.

Dette er et problem som jeg har begynt å jobbe med nå den siste tiden, men tenkte kanskje dere har noen forslag?

Jeg går på hundetreningen igjen, og får hjelp der av instuktøren og de andre hundeeierene. Hjemme er hun med en Bulle og det går veldig fint.

Jeg har ingen venner med hund, så det er kun hundetreningen jeg får møtt andre. Vi har en nabohund som er tispe, og de to står å angriper hverandre med bjeffing på hvert sitt side av gjerde og hekk. Men det er en gammel mann som har den, så kan heller ikke "jobbe" med han heller.

Noen tips og forslag her?

Skrevet

Høre om noen her på sonen kanskje kan hjelpe deg ved å møte opp på trening sammen med deg? Sikkert noen her som også vil trene på passeringer og møter med andre tisper. Hvis det ikke blir for langt unna.

Er jo vanskelig å gjøre noe når man ikke har noen man kjenner i nærheten som kan trene sammen med deg så jeg skjønner frustrasjonen din der.

Skrevet

Er det som er problemet, vi bor i Sauda, og det er Norges navle :)

Bor inni en fjord, 3t kjøring fra Stavanger og 2t Haugesund, så det er liksom så lange avstander

Skrevet

Slikt blir ikke bedre av seg selv. Det er en treningssak. Vet veldig godt hvordan det er å bo på en mer øde plass hvor man ikke treffer på så mange hunder man kan trene med. Men hvis du har hundeklubb med fellestreninger, bør du prioritere disse og møt opp og tren med hunden din. Ikke forvent at hunden din skal bli godvenn med alle, men skal kunne lære seg å være i nærheten uten å reagere. Begynn fra god avstand og bruk godbiter eller lek. IKKE noe hilsning i bånd med noen. Kun tren kontakt med deg og hunden. Målet er å kunne passere hunder uten større problemer.

Så kan du ha en eller to faste lekevenner ( hannhund feks) som hun kan leke med iblant. Ellers trenger de ikke å måtte omgås med andre hunder hele tiden.

Men somsagt, det vil ikke bli bedre av å ikke trenes på. Hva enn årsaken er til at hun ha blitt sånn. Ustabilitet i hjem og lite sosialisering kan være faktorer. Også understimulerte hunder kan få utløp for energi med utfall mot andre hunder.

Skrevet

Takk for tips! Tror det var slik intsruktøren ville ha det også. Det er ikke et stort problem dette, men jeg vil kunne gå på utstillinger der Keela ikke blir slik og andre ting som treff og slik. Jeg forventer ikke hun går supert med alle, men jeg vil prøve så godt jeg kan å lære henne at hun ikke trenger vær slik mot dem. Sånn ellers er jeg bare med henne ilag med typen og hans hund, pga det ikke er noen av vennene mine som har hund, så det er fast lekekamerat.

Nei det er sant det ikke blir bedre uten trening! Jeg ser virkelig frem til onsdag når vi får hjelp til dette :) Kontakt kan jeg nok trene mer på :)

Skrevet

Min tispe er også litt sånn. Jeg har henne med på treningene og det går sakte bedre og bedre. Nå kan jeg være rett ved en annen hund uten problemer, så lenge ikke de andre hundene kommer for nært direkte imot henne ansikt mot ansikt. Da går jeg bare rolig unna hvis jeg ser antydning til det. Avslutt timen når hunden har vært veldig flink. Rose og godbiter og rett inn i bilen. Ikke bli fustrert hvis du får litt tilbakefall. Bare fortsett som før og ikke gi opp. De lærer seg fort at de ikke trenger å reagere og vil tolerere at de andre hundene er der i området. Husk også at du bør trene litt på andre steder enn akkurat samme plass hver gang. Kanskje avtale med treningsfolkene om dere kan gå en tur sammen en gang, eller møtes et annet sted.

Har et par med en hannhund som er sånn, og vi har trent sammen med dem og kjørt samme opplegg, og etter 3 ganger har hunden blitt merkbare bedre. Han kan også være ganske nært de andre hundene uten å bry seg for mye, men klarer å være avslappet og rolig. Det må du også tenke på, at kroppsråket til hunden din skal være avslappet. Er den anspent/stresset osv, er du for nært.

Lykke til :)

Skrevet

Så bra! Okei skal huske på det du sier :)

Det er ikke så mange som vil trene ilag med en aggressiv hund, men jeg skal få hjelp av instruktøren og tispa hennes, for den tåler en del og er veldig stabil.

Fikk jo nesten vondt i magen sist jeg var der, for de andre folka bare så på meg, og med en gang hunden deres nærmet seg min så begynte de å huje å rope, som om jeg ikke har noen kontroll i det hele tatt. Heldigvis kom det noen som ville hjelpe til :P

Takk for gode råd, skal skrive dem ned å pugge dem :P

Skrevet

De andre trenger ikke være bekymret eller at du må ha slike eller slike hunder sammen med deg, for de skal kun være statister. De skal trene sitt og gjøre det i samme område som deg. Du skal bare holde deg i bakgrunnen og trene med din hund. Ingen hunder som skal involvere seg med deg. Så du kan gi beskjed på forhånd (før du tar hunden ut av bilen) at du har en usikker hund, og du skal trene litt her borte, og ingen må komme og forstyrre. Så kan du med ditt eget tempo bestemme avstanden til de andre. Så hvis du vet at det er noen som skal trene agillity eller noe annet onsdagen kl 6, møt opp, gå 50 meter unna og tren kontakt og lek med hunden din mens de andre holder på med sitt, og så drar du hjem når hunden har vært flink. Du må ikke ha direkte hjelp av noen. Bare unngå frislipp med andre hunder, og hvis du går tur samlet med en gjeng, gå litt på avstand.

Ikke føl deg presset til noe du er ukomfortabel med. Det er alltids noen som skal vite så mye mer og ha mange ideer. Du kjenner din hund og dine grenser. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...