Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon mot andre tisper


Car00line

Recommended Posts

Keela er en finsk lapphund på 2,5 år.

Det første året med henne var problemfritt, hun hadde også en tispe hun ofte var med og som vi gikk turer med.

Men nå det siste året har det vært familieproblemer og diverse som har gjort at jeg ikke har vært sosial med andre hunder. Tia

som vi ofte gikk med, ble tilbakelevert pga eieren ikke hadde tid. Jeg jobbet de dagene det var hundetrening her. Så det endte vi gikk turer alene og kom det andre så gikk vi til siden. Jeg orket ikke så mye, og motivasjon til å trene og sosialisere med hunden var på bunn.

Plutselig begynte hun å bli aggressiv mot andre tisper. Hun begynner å knurre før hun faktisk fyker på. Spesielt små hunder. Jeg vet ikke hvorfor hun plutselig ble slik, men jeg tenker at det kan ha vært at hun er blitt "tatt" en gang hun har klart å stikke av fra luftegården, eller alle forandringene her hjemme.

Dette er et problem som jeg har begynt å jobbe med nå den siste tiden, men tenkte kanskje dere har noen forslag?

Jeg går på hundetreningen igjen, og får hjelp der av instuktøren og de andre hundeeierene. Hjemme er hun med en Bulle og det går veldig fint.

Jeg har ingen venner med hund, så det er kun hundetreningen jeg får møtt andre. Vi har en nabohund som er tispe, og de to står å angriper hverandre med bjeffing på hvert sitt side av gjerde og hekk. Men det er en gammel mann som har den, så kan heller ikke "jobbe" med han heller.

Noen tips og forslag her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høre om noen her på sonen kanskje kan hjelpe deg ved å møte opp på trening sammen med deg? Sikkert noen her som også vil trene på passeringer og møter med andre tisper. Hvis det ikke blir for langt unna.

Er jo vanskelig å gjøre noe når man ikke har noen man kjenner i nærheten som kan trene sammen med deg så jeg skjønner frustrasjonen din der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt blir ikke bedre av seg selv. Det er en treningssak. Vet veldig godt hvordan det er å bo på en mer øde plass hvor man ikke treffer på så mange hunder man kan trene med. Men hvis du har hundeklubb med fellestreninger, bør du prioritere disse og møt opp og tren med hunden din. Ikke forvent at hunden din skal bli godvenn med alle, men skal kunne lære seg å være i nærheten uten å reagere. Begynn fra god avstand og bruk godbiter eller lek. IKKE noe hilsning i bånd med noen. Kun tren kontakt med deg og hunden. Målet er å kunne passere hunder uten større problemer.

Så kan du ha en eller to faste lekevenner ( hannhund feks) som hun kan leke med iblant. Ellers trenger de ikke å måtte omgås med andre hunder hele tiden.

Men somsagt, det vil ikke bli bedre av å ikke trenes på. Hva enn årsaken er til at hun ha blitt sånn. Ustabilitet i hjem og lite sosialisering kan være faktorer. Også understimulerte hunder kan få utløp for energi med utfall mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Tror det var slik intsruktøren ville ha det også. Det er ikke et stort problem dette, men jeg vil kunne gå på utstillinger der Keela ikke blir slik og andre ting som treff og slik. Jeg forventer ikke hun går supert med alle, men jeg vil prøve så godt jeg kan å lære henne at hun ikke trenger vær slik mot dem. Sånn ellers er jeg bare med henne ilag med typen og hans hund, pga det ikke er noen av vennene mine som har hund, så det er fast lekekamerat.

Nei det er sant det ikke blir bedre uten trening! Jeg ser virkelig frem til onsdag når vi får hjelp til dette :) Kontakt kan jeg nok trene mer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe er også litt sånn. Jeg har henne med på treningene og det går sakte bedre og bedre. Nå kan jeg være rett ved en annen hund uten problemer, så lenge ikke de andre hundene kommer for nært direkte imot henne ansikt mot ansikt. Da går jeg bare rolig unna hvis jeg ser antydning til det. Avslutt timen når hunden har vært veldig flink. Rose og godbiter og rett inn i bilen. Ikke bli fustrert hvis du får litt tilbakefall. Bare fortsett som før og ikke gi opp. De lærer seg fort at de ikke trenger å reagere og vil tolerere at de andre hundene er der i området. Husk også at du bør trene litt på andre steder enn akkurat samme plass hver gang. Kanskje avtale med treningsfolkene om dere kan gå en tur sammen en gang, eller møtes et annet sted.

Har et par med en hannhund som er sånn, og vi har trent sammen med dem og kjørt samme opplegg, og etter 3 ganger har hunden blitt merkbare bedre. Han kan også være ganske nært de andre hundene uten å bry seg for mye, men klarer å være avslappet og rolig. Det må du også tenke på, at kroppsråket til hunden din skal være avslappet. Er den anspent/stresset osv, er du for nært.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra! Okei skal huske på det du sier :)

Det er ikke så mange som vil trene ilag med en aggressiv hund, men jeg skal få hjelp av instruktøren og tispa hennes, for den tåler en del og er veldig stabil.

Fikk jo nesten vondt i magen sist jeg var der, for de andre folka bare så på meg, og med en gang hunden deres nærmet seg min så begynte de å huje å rope, som om jeg ikke har noen kontroll i det hele tatt. Heldigvis kom det noen som ville hjelpe til :P

Takk for gode råd, skal skrive dem ned å pugge dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De andre trenger ikke være bekymret eller at du må ha slike eller slike hunder sammen med deg, for de skal kun være statister. De skal trene sitt og gjøre det i samme område som deg. Du skal bare holde deg i bakgrunnen og trene med din hund. Ingen hunder som skal involvere seg med deg. Så du kan gi beskjed på forhånd (før du tar hunden ut av bilen) at du har en usikker hund, og du skal trene litt her borte, og ingen må komme og forstyrre. Så kan du med ditt eget tempo bestemme avstanden til de andre. Så hvis du vet at det er noen som skal trene agillity eller noe annet onsdagen kl 6, møt opp, gå 50 meter unna og tren kontakt og lek med hunden din mens de andre holder på med sitt, og så drar du hjem når hunden har vært flink. Du må ikke ha direkte hjelp av noen. Bare unngå frislipp med andre hunder, og hvis du går tur samlet med en gjeng, gå litt på avstand.

Ikke føl deg presset til noe du er ukomfortabel med. Det er alltids noen som skal vite så mye mer og ha mange ideer. Du kjenner din hund og dine grenser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...