Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen gir den valpen speed hver kveld klokken ti...


Midas

Recommended Posts

Ja, jeg freaker ut. Jeg har vært så strålende fornøyd med min fantastiske lille røde, som har vært sååå flink hele tiden. Helt til for et par uker siden... Jeg VET at det er normalt, og at "alle" valper er sånn... Likevel trenger jeg litt bekreftelse og trøst.

Min O'store Midas er flink gutt stort sett hele dagen, men når klokken er slagen ti, da våkner den lille villmannen i han... :) Han bjeffer og maser, han biter og sutrer, han plager Dina, han plager meg, han tisser hvert kvarter... Hjelp?

Det merkes ekstra godt nå som jeg er alene med de hele tiden... Kan noen si at dette vil gå over? Snart???

Jeg har hatt valp før, jeg vet at de glemmer alt når de er et år, og 1,5 år... Det er bare en smule vanskelig å trøste seg med dette nå. Han er ikke hverken over eller understimulert. I dag har han sullet rundt leiren vår i skogen i tre timer, og gått et blodspor på ti meter. Han er sliten når vi kommer hjem, og jeg tenker, endelig en kveld uten speedaktivitet! Neppe... Ikke denne gutten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det ha noe med rutinene å gjøre? Dersom dere f.eks er aktive i 5-6-tiden, så vil han ha tid til å sove i noen timer og være "fulladet" igjen kl 10?

Jeg hadde nettopp en valp som alltid var fulladet når vi skulle sove. Jippi :) Men det var ikke så rart siden hun hadde fått sove 2 timer før sengetid, og da var det ikke snakk om at hun ville sove mer.

Hva hvis du aktiviserer han i 9-tiden f.eks? Vil han allikevel være hyper i 10-tiden eller sove søtt (og våkne rett før leggetid :) )?

Hva med å gi han noe å sysle med når han starter slik? Et lite bein, en kong med godis i etc? Og noen ganger bare ha rotrening slik at han ikke lærer at du gir etter for mas :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ofte sånn at vi er i aktivitet mellom 4 og 6 på ettermiddagen. Da sover han et par timer, også er han i hundre. Jeg burde nok bare lagt inn en rutine med å tren/ture til den vanlige tiden, og så ta en tur ut igjen i den tiden han er hyper, før han blir hyper. Vi går jo ut igjen på kvelden og, men jeg har liksom prøvd å ha det rolig på kvelden så de skal slappe av. Det er nok godt for han å gå en runde og trene fvf for eksempel.. Litt rolig lydighetstrening vil kanskje roe han mer på kvelden. Tyggebein er prøvd, ligge i buret er prøvd.. Han roer seg ikke i buret (jeg bruker sjeldent bur utenom i bilen, så det er ikke noe vi har jobbet så mye med). Han legger seg der når han er sliten, men når jeg legger han der når han vil herje faller det i dårlig jord. Det som funker er å legge Dina på rommet, og han enten i buret eller sette meg på gulvet med han i bånd til han roer seg. Det er nok bare en fase, men fytti så slitsomt det er!

Jeg har jo muligheten til at sambo tar med Dina, og at jeg får tid alene med Midas. Jeg ser at han roer seg mye raskere når hun ikke er her og trigger han til irritasjon eller lek.. Jeg tror kanskje det hadde vært bra for han. Hvertfall for selvtilliten hans. At han klarer seg alene. Det er jo en fase han er igjennom dette, det går nok over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, jeg kjenner meg igjen. Full full full fart!

Her sørger jeg for at han ikke bruker hele kvelden på å sove, for da vil han jo ikke sove om natten. Da har jo han brukt ettermiddagen til å lade batteriene, så hvorfor skulle han ha lyst til å sove? :) Jeg tar ham gjerne ut på en liten tur i 8-9-10-tiden om kvelden. Fungerer supert, og jeg slipper å ha en valp med omvendt døgnrytme i forhold til meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke hverken over eller understimulert. I dag har han sullet rundt leiren vår i skogen i tre timer, og gått et blodspor på ti meter. Han er sliten når vi kommer hjem, og jeg tenker, endelig en kveld uten speedaktivitet! Neppe... Ikke denne gutten :)

Det er vel heller motsatt. Mye stimuli tidligere på ettermiddagen = intens på kvelden. Jeg pleier å utnytte actionmodusen til å trene litt ute i hagen eller på stuegulvet, selv om utbyttet ikke alltid blir verdens beste. Nå går det i "utgangsstilling! på boks og "fot", som tidvis blir til "hopp på boks" og "henge i buksa". Hender jeg putter han i buret og kvelden eller legger han ved siden av meg i sofan, da sovner han ofte momentant. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga ble speedo valp når vi skulle sove. Endret litt på rutiner så etter mat kl7 sover de litt,så gjør vi et eller annet, tur, leke,trene også surrer hun rundt med foxi helt til vi legger oss. da er det to bjeff også er det stilt.

men for 2 mnd siden var det heeeeeeeelt annerledes, sov vel knapt i en uke jeg.... valpen sovnet jo momentant og våknet når vi andre ville sove og omvendt hele tiden..

men som jeanetteh sa, når forer du han? mine får kl 7,så er rdet ro en stund, tur/litt lett trening og la dem romle rundt selv også natta. De gangene vi har måttet fore sent så har det bare blitt baluba.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi legger oss for å sove så roer han seg. Problemet er vel mer det at han og Dina har et sånt spill seg imellom som resulterer i skuling fra Dina sin side, og bjeffing fra Midas sin side. Jeg legger han i buret nå, for at han skal roe seg og prøve å sove litt. Han er ikke veldig happpy for å ligge der. Han sutrer og bjeffer litt, men det er ikke panikk liksom, han er ikke redd han bare kjeder seg. Vi har vært på kurs i kveld, og han var egentlig sliten når vi kom hjem, likevel er han så på vakt ovenfor Dina at han ikke helt klarer å slappe av... Han våknet etter å ha sovet i ca en halv time, og begynte å bjeffe på Dina. Jeg føler det blir litt urettferdig å stenge Dina ute hele tiden og.. Puh dette er jammen meg vanskelig altså! Jeg håper at de kan finne ut av det, så de ikke alltid vil gå å skule på hverandre og mistrives. Det er værst på kveldene da. Midas tyr til bjeffing, og jeg vet jo at det er vanlig for rasen å ha mye lyd, det er bare det at det er litt dumt at han beffer så mye på kveldstid...

Det er til god trøst å høre at flere har valpetrøbbel og at ikke alt går på skinner alltid. Det er jo stort sett mest positivt med de, men innimellom blir det litt knute på tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...