Gå til innhold
Hundesonen.no

Frustrasjon og sjalusi mellom hundene.


Midas

Recommended Posts

Puh...

Her i huset er det virkelig slitsomt innimellom. Både for meg og hundene. Problemet er at Dina er så irritert på Midas, og Midas blir frustrert og bjeffer.

Situasjonen kan være slik:

Dina ligger i sofaen eller i sengen sin, Midas går bort til henne og vil leke. Hun vil ikke leke, så hun overser han, han starter å bjeffe i frustrasjon. Hvis jeg er i nærheten av Dina tør ikke Midas å nærme seg, for da knurrer Dina og glefser etter han. Dina blir redd og usikker av bjeffingen hans. Dina kan knurre til han bare han ser på henne, og hvis han holder på med noe da så legger han det fra seg, og blir usikker på hva han skal gjøre.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Jeg merker jo at de koser seg sammen og, men alt er på Dina sine premisser. Hun sjefer han rundt, og blir sint selv om han ikke hverken ser på henne eller plager henne.

I går hadde han en bjefferunde. Da lå Dina i sengen sin og tygde på et bein. Midas hadde også bein, men ville ha Dina sitt. Han ble dermed stående og bjeffe på henne. Tilslutt tok jeg han inn på soverommet, la senga hans og tyggebein der, så han fikk være i fred. Da roet han seg, og sullet rundt der inne en liten stund.

Jeg har dårlig samvittighet ovenfor Dina, fordi hun virker mer nervøs nå enn hun var før. Hun var her liksom først. Samtidig så er Midas en lykke for meg. Han er perfekt, og jeg er utrolig glad for at jeg har han. Er det urettferdig for Dina å kreve at hun skal fungere med Midas? Er det egoistisk av meg å kjøpe en valp som fungerer til mitt bruk, når jeg hadde Dina fra før, som ikke er veldig glad i andre hunder?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg håper det bare er en fase, og at de fungerer bedre når Midas blir voksen. Samtidig er jeg livredd for at hun skal være så streng med han, at han ikke tør å gjøre noe tilslutt... Mange ganger virker det som Dina er glad for å ha han, men samtidig er hun ekstremt sjalu hvis vi er i nærheten...

Dette ble bare rot, men jeg lurer på om noen har noen råd til hvordan jeg kan håndtere de situasjonene som oppstår de imellom når vi er inne? Hvordan bør jeg forholde meg når de er så utilpasse sammen? Jeg vil jo bare at begge to skal ha det bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sjeldent at hunder vi anskaffer oss "kræsjer" i personlighet. Det er kanskje noe man bør tenke litt over før man skaffer seg en ny hund - at det KAN bli et problem, hvis ikke du styrer det.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men når jeg fikk Tia så plaget hun vettet av Cita. Cita ble veldig usikker og ville såvidt være med på tur fordi Tia herjet og gjorde så mye ut av seg (og hver gang Cita prøvde å løpe løs kom det en irriterende aussievalp på henne som skulle leke). I starten prøvde jeg å la de ordne opp i det selv, men det gikk ikke. Jeg startet å ta kontrollen over veldig mye av det de gjorde sammen. De fikk ikke være løs sammen når jeg var borte, for da kunne jeg ikke passe på hva de gjorde med hverandre. Jeg stoppet Tia hver eneste gang hun forsøkte å by Cita opp til lek, herje med henne, oppfordre til noe osv. Cita ble også prioritert høyt, og det var alltid Tia som måtte bort i de fleste situasjoner hvor jeg måtte skille de. Tia har en mye tøffere personlighet og tålte det hundre ganger bedre enn hva Cita hadde gjort. Turene våre var ofte slik at begge to var løs, men Cita holdt seg tett til meg fordi hun var redd for å bli herjet med. Jeg endret det slik at Cita fikk løpe løs, mens Tia måtte gå i bånd. Cita fikk også gå først på tur, mens Tia måtte holde seg bak meg. Cita ble invitert opp i sofaen, mens Tia måtte være på gulvet. Det funket hvertfall veldig bra for oss. Hadde Tia vært en mykere hund, så hadde jeg nok aldri gjort det slik.

Uansett, det som var løsningen for oss var at jeg tok fullstendig kontroll over all kommunikasjon de hadde seg i mellom. Jeg hadde aldri latt Midas få stå å bjeffe på Dina og oppfordre til lek, men jeg hadde heller ikke latt Dina få sjefe rundt med han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i Labbis sitt innlegg :aww:

Samtidig vil jeg si at jeg ikke syntes du skal ha dårlig samvittighet for at du anskaffet Midas! :aww:

Jeg tror det kommer til å gå bedre når du kontrolerer mer, samtidig som Dina sikkert kommer til å like han bedre jo eldre han blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre, ta kontrollen. Jobber med det selv jeg, men her er det minsten som er "problemet". Han er sur når han er trøtt og snusern svarer. Så jeg bestemmer hvem som får være i sofaen, hvem som kan sove kjøkkenet og om begge skal være i sofaen bestemmer jeg at Kahlo skal oppi først og legge seg, før Kasko får lov. Tar tid, men det går mye bedre. Skiller dem når jeg ikke orker eller kan følge med hele tiden for å unngå en konflikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer alt labbis skrev, jeg gjorde veldig mye av det samme med mine to da My var valp.

Også vil jeg si at JEG tror mye kommer "automatisk" etterhvert som valpen (eller urokråka :aww:) blir eldre. Emma minner meg veldig mye om måten du beskriver Dina på, bortsett fra at Emma helt klart er veldig glad i andre hunder. Men Emma er en terrier i kropp og sjel, og med noen dårlige erfaringer i kofferten så har hun blitt en sånn "brøle-hund" hvis noe skjer som hun ikke liker. Hun har f.eks lært at det ofte ikke nytter å dempe større hunder for å roe dem, hun føler at hun må knurre og bruke STORE BOKSTAVER når hun har noe hun vil ha sagt. Hun tror ikke at det nytter ellers, og siden det funker hver gang for henne å knurre og glefse, så gjør hun jo det.

Emma er f.eks kjempe nysgjerrig og glad for å hilse på valper på tur - men så fort hun får en labb i fjeset eller over nakken blir hun forbanna på sekundet og brøler.

Jeg kunne ikke ha de løse på tur for da ble Emma overfalt av den viltre aussievalpen My med en gang, og My vokste jo ifra Emma allerede som 10 uker gammel. Løsningen ble langline/bånd på valpen, og løs Emma eller Emma i flexiline.

Inne har Emma enda perioder hvor hun kan knurre til My bare hun går forbi sofaen hvis Emma ligger på fanget mitt f.eks, men My bryr seg veldig mye mindre enn hun gjorde da hun var yngre. My kan se dumt på Emma, eller hun går bare forbi, uten å tenke noe mer over noe som helst. Hunder tåler å bli knurret på av hverandre tror jeg, det skal ikke ødelegge dem ihvertfall. Nå er jo Midas enda så ung og valp i hodet sitt, at det er naturlig for han at han skal la seg påvirke av "sintlyder" - og han må sikkert lære seg å bli kjent med Dinas personlighet han også. Men jeg tror uansett at det er lurt å styre Dina (eller Emma som jeg gjør *ler*) og valpen uansett, for det kan fort vokse seg større, og det trenger jo verken Dina eller Midas på en måte. Det er jo ikke koselig for noen liksom.

Jeg hadde også utrolig dårlig samvittighet for Emma for å ha tvunget på henne en sånn slitsom trollunge av en valp som er helt stikk motsatt av henne på omtrent alle områder... Men nå som My er over 2 år så angrer jeg ikke et sekund, og jeg ser jo hvor glade de er i hverandre og hvor mye selskap de har i hverandre. Når jeg drar vekk med My og blir borte flere timer så er Emma helt i 200 når vi kommer hjem og det er helt tydelig at hun er sinnsykt glad for å se My igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det er godt å høre at flere sliter og har slitt med det samme.

Det er kun inne de har dette styret sitt, og mest så lenge Dina har noe eller har meg sammen med seg. Mulig jeg er dum nå, men kan dere komme med noen konkrete tips til hvordan jeg skal ta de for meg når de holder på sånn? For eksempel når Dina hiver seg over Midas bare han ser på henne. Hva skal jeg konkret gjøre med henne? Ta henne ned fra sofaen og inn på et annet rom? Hva skal jeg gjøre når Midas står og bjeffer på Dina? Skal jeg fjerne han fra situasjonen? Jeg har prøvd å ikke gi han noen respons at all på den bjeffingen, og Dina overser han også, men det funker ikke. Jeg føler at han ikke får slappet av nok inne fordi han er så opptatt av Dina hele tiden. Han er ikke vilter og løper og sånn, men han sover veldig lite, og må liksom følge med på Dina. Jeg tror det kommer til å ordne seg når han blir eldre og roer seg litt. De blir også etterhvert kjent med hverandres signaler.

Jeg er enig i det labbis sier, men jeg er redd for å ta fra Midas motet, og piffe opp Dinas dominante oppførsel om jeg skal støtte henne så mye. Hun er helt tydelig lederen liksom, hun er bare en sabla urettferdig leder... :aww: Midas herjer ikke mye med henne, stort sett er det hun som herjer med han, spesielt på tur. Han beit henne mye før, men det har han kuttet helt ut. Han har virkelig respekt for henne, hun trenger bare å se på han, så viker han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det er godt å høre at flere sliter og har slitt med det samme.

Det er kun inne de har dette styret sitt, og mest så lenge Dina har noe eller har meg sammen med seg. Mulig jeg er dum nå, men kan dere komme med noen konkrete tips til hvordan jeg skal ta de for meg når de holder på sånn? For eksempel når Dina hiver seg over Midas bare han ser på henne. Hva skal jeg konkret gjøre med henne? Ta henne ned fra sofaen og inn på et annet rom? Hva skal jeg gjøre når Midas står og bjeffer på Dina? Skal jeg fjerne han fra situasjonen? Jeg har prøvd å ikke gi han noen respons at all på den bjeffingen, og Dina overser han også, men det funker ikke. Jeg føler at han ikke får slappet av nok inne fordi han er så opptatt av Dina hele tiden. Han er ikke vilter og løper og sånn, men han sover veldig lite, og må liksom følge med på Dina. Jeg tror det kommer til å ordne seg når han blir eldre og roer seg litt. De blir også etterhvert kjent med hverandres signaler.

Jeg er enig i det labbis sier, men jeg er redd for å ta fra Midas motet, og piffe opp Dinas dominante oppførsel om jeg skal støtte henne så mye. Hun er helt tydelig lederen liksom, hun er bare en sabla urettferdig leder... :aww: Midas herjer ikke mye med henne, stort sett er det hun som herjer med han, spesielt på tur. Han beit henne mye før, men det har han kuttet helt ut. Han har virkelig respekt for henne, hun trenger bare å se på han, så viker han...

Med Dina ville jeg bare avbrutt rolig, tatt en hånd og "hjulpet" henne tilbake og sagt rolig "NEI" eller noe hun skjønner. Det gjør jeg med Emma ihvertfall, da slipper jeg en "konfrontasjon" med henne som hun kan finne på å komme med hvis hun syns jeg er fæl.. :hmm:

Jeg har null peiling på bjeffing og hvordan man stopper slikt, jeg får det IKKE til med mine egne hunder som bjeffer som alarmklokker når det kommer folk f.eks. Uansett hva jeg gjør bjeffer de :aww: Men jeg tror nok det kan ha noe for seg om du fjerner han fra det som trigger bjeffingen, og viser at det er noe du (og Dina forsåvidt!) ikke liker.

Du kan jo vurdere om en grind foran en døråpning eller noe lignende kan være lurt, kanskje Midas kan bli plassert der når han bjeffer og for å slippe å tenke på Dina hele tiden? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det er godt å høre at flere sliter og har slitt med det samme.

Det er kun inne de har dette styret sitt, og mest så lenge Dina har noe eller har meg sammen med seg. Mulig jeg er dum nå, men kan dere komme med noen konkrete tips til hvordan jeg skal ta de for meg når de holder på sånn? For eksempel når Dina hiver seg over Midas bare han ser på henne. Hva skal jeg konkret gjøre med henne? Ta henne ned fra sofaen og inn på et annet rom? Hva skal jeg gjøre når Midas står og bjeffer på Dina? Skal jeg fjerne han fra situasjonen? Jeg har prøvd å ikke gi han noen respons at all på den bjeffingen, og Dina overser han også, men det funker ikke. Jeg føler at han ikke får slappet av nok inne fordi han er så opptatt av Dina hele tiden. Han er ikke vilter og løper og sånn, men han sover veldig lite, og må liksom følge med på Dina. Jeg tror det kommer til å ordne seg når han blir eldre og roer seg litt. De blir også etterhvert kjent med hverandres signaler.

Jeg er enig i det labbis sier, men jeg er redd for å ta fra Midas motet, og piffe opp Dinas dominante oppførsel om jeg skal støtte henne så mye. Hun er helt tydelig lederen liksom, hun er bare en sabla urettferdig leder... :aww: Midas herjer ikke mye med henne, stort sett er det hun som herjer med han, spesielt på tur. Han beit henne mye før, men det har han kuttet helt ut. Han har virkelig respekt for henne, hun trenger bare å se på han, så viker han...

Det er vanskelig å si akkurat hva du skal gjøre, men har du en hundegrind etc hjemme? Da slipper du å stenge hunden inne på rom, det kan være en ganske "alvorlig" straff for dem. Om Dina flyr på han, så ville jeg ha sagt nei og satt henne bak hundegrinden, og tatt henne ut igjen etter en 5 mins tid og latet som ingenting. Er det Midas som bjeffer, så ville jeg ha gjort det samme med han (men kanskje ikke like lenge, siden han bare er valpen og kanskje ikke er vant til å bli skilt fra flokken?).

Det er superviktig å se an hundene. Ikke gjør noe med en hund dersom du tror den blir "svakere" av det. Med Tia var det greit, fordi hun trodde (og tror) at hun er Dronningen over alle Dronninger, mens Cita var mer av den pinglete typen som ikke turte å si fra om noe som helst. Da la jeg opp treningen slik at Tia fikk beina plantet på jorden mens Cita fikk bygget opp selvsikkerheten. Hvis Dina prøver å leke med han på tur, så ville jeg også ha stoppet det. Gå mellom de og si nei, og hold hunden som oppfordrer til lek i halsbåndet. Fortsetter det, så får lekehunden gå i bånd. Selv om de kanskje leker fint sammen ute, så ville jeg ha stoppet det. Mine kan leke fint sammen i korte strekk, men Tia er allikevel mye mer voldsom enn Cita, og det tror jeg ikke noen av de er tjent med. Jeg mener at hunder skal leke på et relativt likt nivå, ikke en prøvende og forsiktig hund med et voldsomt beist :hmm:

Vær rettferdig med de og fjern den som starter trøbbelet. Du trenger ikke å gjøre så mye ut av det, men jeg tror ikke noen av de har vondt av at Midas får litt prioritet innimellom. Kanskje skal han få løpe løs på tur mens Dina må gå i bånd uten at hun får lov til å prøve å leke med han etc. Jeg ville hvertfall ikke ha latt Dina få herse med han. Her var det som sagt omvendt, Tia herset mye med Cita, men hadde det vært omvendt hadde det vært Cita som hadde måttet få beina plantet på jorden.

Ellers tror jeg det kommer til å gå helt fint. De fleste har startproblemer når man har såpass ulike raser hvor personligheten til hundene kræsjer, men jeg er sikker på at det kommer til å gå seg til. Mine er ikke bestevenner, og de får ikke lov til å leke sammen, men de prøver ikke på det heller. De kjenner begge til sine regler. Tia vet at hun ikke får vokte maten sin ovenfor Cita, selv om hun gjør det ovenfor alle andre. Cita får heller ikke lov til å oppfordre Tia til lek, de få gangene hun prøver på det. Tia får ikke lov til å ta fra Cita leker eller skubbe henne vekk på vei ut døren osv osv. I starten må man leke mye politi, men etterhvert som Midas blir eldre og de begynner å kjenne ti reglene, så slipper du det lenger. Mine har forresten mye selskap i hverandre, og jeg tror faktisk Cita er litt glad i Tia også :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for svar :aww:

Ja, på tur stopper jeg alltid leken. De får løpe sammen, men når de begynner å bryte på hverandre stopper jeg det. Da er det Dina som får på seg bånd om ikke min stemme er nok til å roe de. Jeg skal prøvde det du sier her om å stenge for med en grind til gangen. Da ser de inn på stua, men får litt "time out". Midas er veldig trygg på å være alene, og den gangen jeg ka han på soverommet virket det som han syntes det var godt å bli tatt ut av den frustrerende situasjonen. Det er godt å få tilbakemeldinger på at jeg kan styre de, og ikke føle meg slem om jeg tar ut den som skaper uro og trøbbel. Jeg kjøpte ikke Midas for Dina sin skyld liksom, men jeg håper jo de ikke hater hverandre :hmm: Det ser jeg jo forsåvidt at de ikke gjør. Dina synes Midas er god å ligge ved siden av hvis hun ikke har oss der. Det går seg vel til etterhvert, det må det gjøre. Her skal de bo begge to, så da får vi jobbe litt med det og prøve å gjøre det bra for begge lurvetrollene :aww:

Tusen takk for hjelp, det er så godt å ha sonen! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...