Frustrasjon og sjalusi mellom hundene.

[Midas]

Puh...

Her i huset er det virkelig slitsomt innimellom. Både for meg og hundene. Problemet er at Dina er så irritert på Midas, og Midas blir frustrert og bjeffer.

Situasjonen kan være slik:

Dina ligger i sofaen eller i sengen sin, Midas går bort til henne og vil leke. Hun vil ikke leke, så hun overser han, han starter å bjeffe i frustrasjon. Hvis jeg er i nærheten av Dina tør ikke Midas å nærme seg, for da knurrer Dina og glefser etter han. Dina blir redd og usikker av bjeffingen hans. Dina kan knurre til han bare han ser på henne, og hvis han holder på med noe da så legger han det fra seg, og blir usikker på hva han skal gjøre.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Jeg merker jo at de koser seg sammen og, men alt er på Dina sine premisser. Hun sjefer han rundt, og blir sint selv om han ikke hverken ser på henne eller plager henne.

I går hadde han en bjefferunde. Da lå Dina i sengen sin og tygde på et bein. Midas hadde også bein, men ville ha Dina sitt. Han ble dermed stående og bjeffe på henne. Tilslutt tok jeg han inn på soverommet, la senga hans og tyggebein der, så han fikk være i fred. Da roet han seg, og sullet rundt der inne en liten stund.

Jeg har dårlig samvittighet ovenfor Dina, fordi hun virker mer nervøs nå enn hun var før. Hun var her liksom først. Samtidig så er Midas en lykke for meg. Han er perfekt, og jeg er utrolig glad for at jeg har han. Er det urettferdig for Dina å kreve at hun skal fungere med Midas? Er det egoistisk av meg å kjøpe en valp som fungerer til mitt bruk, når jeg hadde Dina fra før, som ikke er veldig glad i andre hunder?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg håper det bare er en fase, og at de fungerer bedre når Midas blir voksen. Samtidig er jeg livredd for at hun skal være så streng med han, at han ikke tør å gjøre noe tilslutt... Mange ganger virker det som Dina er glad for å ha han, men samtidig er hun ekstremt sjalu hvis vi er i nærheten...

Dette ble bare rot, men jeg lurer på om noen har noen råd til hvordan jeg kan håndtere de situasjonene som oppstår de imellom når vi er inne? Hvordan bør jeg forholde meg når de er så utilpasse sammen? Jeg vil jo bare at begge to skal ha det bra...

[Benedicte]

Det er ikke sjeldent at hunder vi anskaffer oss "kræsjer" i personlighet. Det er kanskje noe man bør tenke litt over før man skaffer seg en ny hund - at det KAN bli et problem, hvis ikke du styrer det.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men når jeg fikk Tia så plaget hun vettet av Cita. Cita ble veldig usikker og ville såvidt være med på tur fordi Tia herjet og gjorde så mye ut av seg (og hver gang Cita prøvde å løpe løs kom det en irriterende aussievalp på henne som skulle leke). I starten prøvde jeg å la de ordne opp i det selv, men det gikk ikke. Jeg startet å ta kontrollen over veldig mye av det de gjorde sammen. De fikk ikke være løs sammen når jeg var borte, for da kunne jeg ikke passe på hva de gjorde med hverandre. Jeg stoppet Tia hver eneste gang hun forsøkte å by Cita opp til lek, herje med henne, oppfordre til noe osv. Cita ble også prioritert høyt, og det var alltid Tia som måtte bort i de fleste situasjoner hvor jeg måtte skille de. Tia har en mye tøffere personlighet og tålte det hundre ganger bedre enn hva Cita hadde gjort. Turene våre var ofte slik at begge to var løs, men Cita holdt seg tett til meg fordi hun var redd for å bli herjet med. Jeg endret det slik at Cita fikk løpe løs, mens Tia måtte gå i bånd. Cita fikk også gå først på tur, mens Tia måtte holde seg bak meg. Cita ble invitert opp i sofaen, mens Tia måtte være på gulvet. Det funket hvertfall veldig bra for oss. Hadde Tia vært en mykere hund, så hadde jeg nok aldri gjort det slik.

Uansett, det som var løsningen for oss var at jeg tok fullstendig kontroll over all kommunikasjon de hadde seg i mellom. Jeg hadde aldri latt Midas få stå å bjeffe på Dina og oppfordre til lek, men jeg hadde heller ikke latt Dina få sjefe rundt med han...

[Gjest]

Enig i Labbis sitt innlegg

Samtidig vil jeg si at jeg ikke syntes du skal ha dårlig samvittighet for at du anskaffet Midas!

Jeg tror det kommer til å gå bedre når du kontrolerer mer, samtidig som Dina sikkert kommer til å like han bedre jo eldre han blir.

[Raksha]

Enig med de andre, ta kontrollen. Jobber med det selv jeg, men her er det minsten som er "problemet". Han er sur når han er trøtt og snusern svarer. Så jeg bestemmer hvem som får være i sofaen, hvem som kan sove kjøkkenet og om begge skal være i sofaen bestemmer jeg at Kahlo skal oppi først og legge seg, før Kasko får lov. Tar tid, men det går mye bedre. Skiller dem når jeg ikke orker eller kan følge med hele tiden for å unngå en konflikt.

[Aussieglis]

Signerer alt labbis skrev, jeg gjorde veldig mye av det samme med mine to da My var valp.

Også vil jeg si at JEG tror mye kommer "automatisk" etterhvert som valpen (eller urokråka ) blir eldre. Emma minner meg veldig mye om måten du beskriver Dina på, bortsett fra at Emma helt klart er veldig glad i andre hunder. Men Emma er en terrier i kropp og sjel, og med noen dårlige erfaringer i kofferten så har hun blitt en sånn "brøle-hund" hvis noe skjer som hun ikke liker. Hun har f.eks lært at det ofte ikke nytter å dempe større hunder for å roe dem, hun føler at hun må knurre og bruke STORE BOKSTAVER når hun har noe hun vil ha sagt. Hun tror ikke at det nytter ellers, og siden det funker hver gang for henne å knurre og glefse, så gjør hun jo det.

Emma er f.eks kjempe nysgjerrig og glad for å hilse på valper på tur - men så fort hun får en labb i fjeset eller over nakken blir hun forbanna på sekundet og brøler.

Jeg kunne ikke ha de løse på tur for da ble Emma overfalt av den viltre aussievalpen My med en gang, og My vokste jo ifra Emma allerede som 10 uker gammel. Løsningen ble langline/bånd på valpen, og løs Emma eller Emma i flexiline.

Inne har Emma enda perioder hvor hun kan knurre til My bare hun går forbi sofaen hvis Emma ligger på fanget mitt f.eks, men My bryr seg veldig mye mindre enn hun gjorde da hun var yngre. My kan se dumt på Emma, eller hun går bare forbi, uten å tenke noe mer over noe som helst. Hunder tåler å bli knurret på av hverandre tror jeg, det skal ikke ødelegge dem ihvertfall. Nå er jo Midas enda så ung og valp i hodet sitt, at det er naturlig for han at han skal la seg påvirke av "sintlyder" - og han må sikkert lære seg å bli kjent med Dinas personlighet han også. Men jeg tror uansett at det er lurt å styre Dina (eller Emma som jeg gjør *ler*) og valpen uansett, for det kan fort vokse seg større, og det trenger jo verken Dina eller Midas på en måte. Det er jo ikke koselig for noen liksom.

Jeg hadde også utrolig dårlig samvittighet for Emma for å ha tvunget på henne en sånn slitsom trollunge av en valp som er helt stikk motsatt av henne på omtrent alle områder... Men nå som My er over 2 år så angrer jeg ikke et sekund, og jeg ser jo hvor glade de er i hverandre og hvor mye selskap de har i hverandre. Når jeg drar vekk med My og blir borte flere timer så er Emma helt i 200 når vi kommer hjem og det er helt tydelig at hun er sinnsykt glad for å se My igjen.

[Midas]

Tusen takk for svar. Det er godt å høre at flere sliter og har slitt med det samme.

Det er kun inne de har dette styret sitt, og mest så lenge Dina har noe eller har meg sammen med seg. Mulig jeg er dum nå, men kan dere komme med noen konkrete tips til hvordan jeg skal ta de for meg når de holder på sånn? For eksempel når Dina hiver seg over Midas bare han ser på henne. Hva skal jeg konkret gjøre med henne? Ta henne ned fra sofaen og inn på et annet rom? Hva skal jeg gjøre når Midas står og bjeffer på Dina? Skal jeg fjerne han fra situasjonen? Jeg har prøvd å ikke gi han noen respons at all på den bjeffingen, og Dina overser han også, men det funker ikke. Jeg føler at han ikke får slappet av nok inne fordi han er så opptatt av Dina hele tiden. Han er ikke vilter og løper og sånn, men han sover veldig lite, og må liksom følge med på Dina. Jeg tror det kommer til å ordne seg når han blir eldre og roer seg litt. De blir også etterhvert kjent med hverandres signaler.

Jeg er enig i det labbis sier, men jeg er redd for å ta fra Midas motet, og piffe opp Dinas dominante oppførsel om jeg skal støtte henne så mye. Hun er helt tydelig lederen liksom, hun er bare en sabla urettferdig leder... Midas herjer ikke mye med henne, stort sett er det hun som herjer med han, spesielt på tur. Han beit henne mye før, men det har han kuttet helt ut. Han har virkelig respekt for henne, hun trenger bare å se på han, så viker han...

[Aussieglis]

Tusen takk for svar. Det er godt å høre at flere sliter og har slitt med det samme.

Det er kun inne de har dette styret sitt, og mest så lenge Dina har noe eller har meg sammen med seg. Mulig jeg er dum nå, men kan dere komme med noen konkrete tips til hvordan jeg skal ta de for meg når de holder på sånn? For eksempel når Dina hiver seg over Midas bare han ser på henne. Hva skal jeg konkret gjøre med henne? Ta henne ned fra sofaen og inn på et annet rom? Hva skal jeg gjøre når Midas står og bjeffer på Dina? Skal jeg fjerne han fra situasjonen? Jeg har prøvd å ikke gi han noen respons at all på den bjeffingen, og Dina overser han også, men det funker ikke. Jeg føler at han ikke får slappet av nok inne fordi han er så opptatt av Dina hele tiden. Han er ikke vilter og løper og sånn, men han sover veldig lite, og må liksom følge med på Dina. Jeg tror det kommer til å ordne seg når han blir eldre og roer seg litt. De blir også etterhvert kjent med hverandres signaler.

Jeg er enig i det labbis sier, men jeg er redd for å ta fra Midas motet, og piffe opp Dinas dominante oppførsel om jeg skal støtte henne så mye. Hun er helt tydelig lederen liksom, hun er bare en sabla urettferdig leder... Midas herjer ikke mye med henne, stort sett er det hun som herjer med han, spesielt på tur. Han beit henne mye før, men det har han kuttet helt ut. Han har virkelig respekt for henne, hun trenger bare å se på han, så viker han...

Med Dina ville jeg bare avbrutt rolig, tatt en hånd og "hjulpet" henne tilbake og sagt rolig "NEI" eller noe hun skjønner. Det gjør jeg med Emma ihvertfall, da slipper jeg en "konfrontasjon" med henne som hun kan finne på å komme med hvis hun syns jeg er fæl..

Jeg har null peiling på bjeffing og hvordan man stopper slikt, jeg får det IKKE til med mine egne hunder som bjeffer som alarmklokker når det kommer folk f.eks. Uansett hva jeg gjør bjeffer de Men jeg tror nok det kan ha noe for seg om du fjerner han fra det som trigger bjeffingen, og viser at det er noe du (og Dina forsåvidt!) ikke liker.

Du kan jo vurdere om en grind foran en døråpning eller noe lignende kan være lurt, kanskje Midas kan bli plassert der når han bjeffer og for å slippe å tenke på Dina hele tiden?

[Benedicte]

Tusen takk for svar. Det er godt å høre at flere sliter og har slitt med det samme.

Det er kun inne de har dette styret sitt, og mest så lenge Dina har noe eller har meg sammen med seg. Mulig jeg er dum nå, men kan dere komme med noen konkrete tips til hvordan jeg skal ta de for meg når de holder på sånn? For eksempel når Dina hiver seg over Midas bare han ser på henne. Hva skal jeg konkret gjøre med henne? Ta henne ned fra sofaen og inn på et annet rom? Hva skal jeg gjøre når Midas står og bjeffer på Dina? Skal jeg fjerne han fra situasjonen? Jeg har prøvd å ikke gi han noen respons at all på den bjeffingen, og Dina overser han også, men det funker ikke. Jeg føler at han ikke får slappet av nok inne fordi han er så opptatt av Dina hele tiden. Han er ikke vilter og løper og sånn, men han sover veldig lite, og må liksom følge med på Dina. Jeg tror det kommer til å ordne seg når han blir eldre og roer seg litt. De blir også etterhvert kjent med hverandres signaler.

Jeg er enig i det labbis sier, men jeg er redd for å ta fra Midas motet, og piffe opp Dinas dominante oppførsel om jeg skal støtte henne så mye. Hun er helt tydelig lederen liksom, hun er bare en sabla urettferdig leder... Midas herjer ikke mye med henne, stort sett er det hun som herjer med han, spesielt på tur. Han beit henne mye før, men det har han kuttet helt ut. Han har virkelig respekt for henne, hun trenger bare å se på han, så viker han...

Det er vanskelig å si akkurat hva du skal gjøre, men har du en hundegrind etc hjemme? Da slipper du å stenge hunden inne på rom, det kan være en ganske "alvorlig" straff for dem. Om Dina flyr på han, så ville jeg ha sagt nei og satt henne bak hundegrinden, og tatt henne ut igjen etter en 5 mins tid og latet som ingenting. Er det Midas som bjeffer, så ville jeg ha gjort det samme med han (men kanskje ikke like lenge, siden han bare er valpen og kanskje ikke er vant til å bli skilt fra flokken?).

Det er superviktig å se an hundene. Ikke gjør noe med en hund dersom du tror den blir "svakere" av det. Med Tia var det greit, fordi hun trodde (og tror) at hun er Dronningen over alle Dronninger, mens Cita var mer av den pinglete typen som ikke turte å si fra om noe som helst. Da la jeg opp treningen slik at Tia fikk beina plantet på jorden mens Cita fikk bygget opp selvsikkerheten. Hvis Dina prøver å leke med han på tur, så ville jeg også ha stoppet det. Gå mellom de og si nei, og hold hunden som oppfordrer til lek i halsbåndet. Fortsetter det, så får lekehunden gå i bånd. Selv om de kanskje leker fint sammen ute, så ville jeg ha stoppet det. Mine kan leke fint sammen i korte strekk, men Tia er allikevel mye mer voldsom enn Cita, og det tror jeg ikke noen av de er tjent med. Jeg mener at hunder skal leke på et relativt likt nivå, ikke en prøvende og forsiktig hund med et voldsomt beist

Vær rettferdig med de og fjern den som starter trøbbelet. Du trenger ikke å gjøre så mye ut av det, men jeg tror ikke noen av de har vondt av at Midas får litt prioritet innimellom. Kanskje skal han få løpe løs på tur mens Dina må gå i bånd uten at hun får lov til å prøve å leke med han etc. Jeg ville hvertfall ikke ha latt Dina få herse med han. Her var det som sagt omvendt, Tia herset mye med Cita, men hadde det vært omvendt hadde det vært Cita som hadde måttet få beina plantet på jorden.

Ellers tror jeg det kommer til å gå helt fint. De fleste har startproblemer når man har såpass ulike raser hvor personligheten til hundene kræsjer, men jeg er sikker på at det kommer til å gå seg til. Mine er ikke bestevenner, og de får ikke lov til å leke sammen, men de prøver ikke på det heller. De kjenner begge til sine regler. Tia vet at hun ikke får vokte maten sin ovenfor Cita, selv om hun gjør det ovenfor alle andre. Cita får heller ikke lov til å oppfordre Tia til lek, de få gangene hun prøver på det. Tia får ikke lov til å ta fra Cita leker eller skubbe henne vekk på vei ut døren osv osv. I starten må man leke mye politi, men etterhvert som Midas blir eldre og de begynner å kjenne ti reglene, så slipper du det lenger. Mine har forresten mye selskap i hverandre, og jeg tror faktisk Cita er litt glad i Tia også

[Midas]

Takk igjen for svar

Ja, på tur stopper jeg alltid leken. De får løpe sammen, men når de begynner å bryte på hverandre stopper jeg det. Da er det Dina som får på seg bånd om ikke min stemme er nok til å roe de. Jeg skal prøvde det du sier her om å stenge for med en grind til gangen. Da ser de inn på stua, men får litt "time out". Midas er veldig trygg på å være alene, og den gangen jeg ka han på soverommet virket det som han syntes det var godt å bli tatt ut av den frustrerende situasjonen. Det er godt å få tilbakemeldinger på at jeg kan styre de, og ikke føle meg slem om jeg tar ut den som skaper uro og trøbbel. Jeg kjøpte ikke Midas for Dina sin skyld liksom, men jeg håper jo de ikke hater hverandre Det ser jeg jo forsåvidt at de ikke gjør. Dina synes Midas er god å ligge ved siden av hvis hun ikke har oss der. Det går seg vel til etterhvert, det må det gjøre. Her skal de bo begge to, så da får vi jobbe litt med det og prøve å gjøre det bra for begge lurvetrollene

Tusen takk for hjelp, det er så godt å ha sonen!