Gå til innhold
Hundesonen.no

Slappe av på tur?


simira

Recommended Posts

Odin har vært rimelig stresset siden vi kom hjem fra England. Nå har han slått seg til ro hjemme, han leker og sløver sammen med valpen, gjemmer seg på fristedet sitt når Kovu blir for slitsom, og fungerer ellers som normalt. Men så snart vi skal gå tur, er han helstresset. Jeg vet det er en del løpetid i området, men det må da snart ha gått over?

Han trekker og snuser, og det er lite eller null kontakt. Når han ser andre hunder (som vi har et problem med i utgangspunktet) går stressnivå fra 10 til 100, og han spytter ut pølser, fiskekaker og ball. Dette er relativt korte turer i nærområdet som han er godt kjent med. Sånn det er nå har vi null forutsetning for å få trent passering, og det er igrunn ikke noe gøy å gå tur i det hele tatt.

Så, er det noen som har råd og tips for å få ham til å slappe av på tur? Det er såppas ille at kjemisk kastrering snart er neste forsøk på løsning... noe jeg helst vil unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hvordan starter turen? Er han stresset før dere går ut? I såfall burde du få han til å roe seg ned før dere går ut døra, og når han er rolig går du ut døra først og han etter. Når dere er kommet ut be han sitte rolig ved foten din, og når han gir deg øyekontakt går dere videre.

Går han pent i bånd? Hvis ikke er det viktig å øve det hver gang dere går tur. Begynn turen med at han må gå fot i et kvarter. Trekker han i båndet så stopp og vent til båndet er slakt og han er ved foten din. Stå stille helt til han gir deg øyenkontakt å gå videre. Når han skjønner hva han skal gjøre så kan du legge til en kommando.Hvis han får lov å trekke lærer han at ved å gjøre det så kommer han fremover, og det er jo det han ønsker. Bruk masse gobiter i begynnelsen som han virkelig elsker.

Møter dere andre hunder er det viktig å korrigere han med en gang han fokuserer på den andre hunden, før stressnivået øker.

Da er det mye lettere å kontrollere han og få han til å fokusere på deg. Jeg hadde det samme problemet selv, men har trenet på denne måten å nå kan jeg gå med han i byen uten bånd :aww: Han vet hva jeg forventer, og hvis man er konsekvent i det man trener på kommer man langt. Jeg belønner Buddy med at han får snuse, tisse osv etter han har gått fot i et kvarter. Hunder er nyttedyr så de gjør det som lønner seg. :) Når han har snust og gjort ifra seg må han gå fot resten av turen. Jeg bruker også mye kløv når vi går tur da han blir en helt annen hund når vi tar den på. Da skal han jobbe og det elsker han. Når kløven er på er han max konsentrert hele turen, så det på Hundehviskeren og det funker! Jeg har prøvd mange av treningsmetodene hans og alle har fungert :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en vanskelig situasjon, siden ingen belønning er god nok når han er i det lune da.. Skjønner godt at du blir frustrert. Går du alene med han eller har du med begge samtidig?

Hvis jeg var deg ville jeg prøvd å ikke gått så mye, men rett og slett gått ut og trent ro. Begynn der det ikke passerer veldig mye folk. Du trenger ikke å kreve at han skal sitte eller ligge om det er vanskelig i starten, men bare krev at han er rolig. Sett deg ned på en benk, og sitt der til han har roet seg. Så kan du øke vanskelighetsgraden, først med å be han sitte, og så med å gå steder med litt mer folk og hunder som passerer. Du kan også øke og minke vanskeligheten ved mer eller mindre avstand til fortau eller vei der folk går.

Ro trening er nok det eneste som kan funke i starten når han er såpass gira. Prøv å luft han der det ikke er så mye folk, og tren ro på steder med mennesker og hunder. Du kan jo prøve å gi han godbiter når han er flink. Jeg kan tenke meg at hvis han har et høyt stress nivå så vil han ikke spise eller leke. Når han roer seg litt, vil han kanskje ha en godbit likevel. I tillegg bør du være veldig oppmerksom på å lese området dere er i. Hvis du skal gå med han, og du ser at det kommer noen med en hund, så kan du prøve å få kontakt med han et stykke bort fra veien de folkene kommer, lenge før de passerer. Kanskje blir han bedre på å holde kontakten. Prøv å snu han slik at han ikke ser de som går forbi, men at fokuset er på deg.

Forstår godt at dette er vanskelig og frustrerende, men jeg har tro på å begynne helt i det små. Det er sikkert vanskelig for han, og så mye nytt.

Jeg ville ikke krevd at han skal gå fot i et kvarter før belønning. Det kan jo ta motivasjonen bort fra hvem som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan starter turen? Er han stresset før dere går ut? I såfall burde du få han til å roe seg ned før dere går ut døra, og når han er rolig går du ut døra først og han etter. Når dere er kommet ut be han sitte rolig ved foten din, og når han gir deg øyekontakt går dere videre.

Går han pent i bånd? Hvis ikke er det viktig å øve det hver gang dere går tur.

Han er relativt avslappet hjemme, men blir såklart giret når vi skal gå tur. Det er overhodet ikke noe problem å få ham til å sitte eller ligge med kontakt før vi går ut døra. Men om jeg skal ha ham helt rolig, så må jeg be ham sitte så lenge at han går sin vei, tror jeg... og det kan ta en stund.

Han går pent i bånd når han ikke er spesielt stresset... er han stresset stopper jeg og venter til han er ved siden av meg og har kontakt. Er han stresset, så er han i andre enden av båndet så snart vi har begynt å gå igjen.

Begynn turen med at han må gå fot i et kvarter. Trekker han i båndet så stopp og vent til båndet er slakt og han er ved foten din. Stå stille helt til han gir deg øyenkontakt å gå videre. Når han skjønner hva han skal gjøre så kan du legge til en kommando.Hvis han får lov å trekke lærer han at ved å gjøre det så kommer han fremover, og det er jo det han ønsker. Bruk masse gobiter i begynnelsen som han virkelig elsker.

Fot i et kvarter? Lykke til... når han ikke tar godbiter i det hele tatt? Det sier seg selv at det funker dårlig å belønne med lek i en stress-situasjon. Ja, vi har brukt grunnleggende båndtrening på ham...

Møter dere andre hunder er det viktig å korrigere han med en gang han fokuserer på den andre hunden, før stressnivået øker.

Da er det mye lettere å kontrollere han og få han til å fokusere på deg. Jeg hadde det samme problemet selv, men har trenet på denne måten å nå kan jeg gå med han i byen uten bånd :aww: Han vet hva jeg forventer, og hvis man er konsekvent i det man trener på kommer man langt. Jeg belønner Buddy med at han får snuse, tisse osv etter han har gått fot i et kvarter. Hunder er nyttedyr så de gjør det som lønner seg. :) Når han har snust og gjort ifra seg må han gå fot resten av turen. Jeg bruker også mye kløv når vi går tur da han blir en helt annen hund når vi tar den på. Da skal han jobbe og det elsker han. Når kløven er på er han max konsentrert hele turen, så det på Hundehviskeren og det funker! Jeg har prøvd mange av treningsmetodene hans og alle har fungert :)

Lykke til!

Er han alt stresset på tur er det ingenting som kan få ham til å fokusere på meg når han ser en annen hund. Det er mulig han ville bli tilstrekkelig avledet hvis jeg la ham i bakken og holdt hodet hans vendt mot meg... Det er litt av problemet... På en god dag og på nok avstand går det, men det er sjelden man kan velge å møte hunder på 100m avstand.

Det er vel ikke bc i den blandingen din...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en vanskelig situasjon, siden ingen belønning er god nok når han er i det lune da.. Skjønner godt at du blir frustrert. Går du alene med han eller har du med begge samtidig?

Hvis jeg var deg ville jeg prøvd å ikke gått så mye, men rett og slett gått ut og trent ro. Begynn der det ikke passerer veldig mye folk. Du trenger ikke å kreve at han skal sitte eller ligge om det er vanskelig i starten, men bare krev at han er rolig. Sett deg ned på en benk, og sitt der til han har roet seg. Så kan du øke vanskelighetsgraden, først med å be han sitte, og så med å gå steder med litt mer folk og hunder som passerer. Du kan også øke og minke vanskeligheten ved mer eller mindre avstand til fortau eller vei der folk går.

Ro trening er nok det eneste som kan funke i starten når han er såpass gira. Prøv å luft han der det ikke er så mye folk, og tren ro på steder med mennesker og hunder. Du kan jo prøve å gi han godbiter når han er flink. Jeg kan tenke meg at hvis han har et høyt stress nivå så vil han ikke spise eller leke. Når han roer seg litt, vil han kanskje ha en godbit likevel. I tillegg bør du være veldig oppmerksom på å lese området dere er i. Hvis du skal gå med han, og du ser at det kommer noen med en hund, så kan du prøve å få kontakt med han et stykke bort fra veien de folkene kommer, lenge før de passerer. Kanskje blir han bedre på å holde kontakten. Prøv å snu han slik at han ikke ser de som går forbi, men at fokuset er på deg.

Forstår godt at dette er vanskelig og frustrerende, men jeg har tro på å begynne helt i det små. Det er sikkert vanskelig for han, og så mye nytt.

Jeg ville ikke krevd at han skal gå fot i et kvarter før belønning. Det kan jo ta motivasjonen bort fra hvem som helst...

Mye nytt? Det er ingenting annet enn Kovu som er nytt. Og nei, jeg går aldri med dem sammen. Ikke er det mye benker i området heller. :)

Det er sjelden noe problem å be ham sitte i en situasjon uten andre hunder (eller katter!), men han tar ikke godbiter om han er stresset. I dag var vi ca. et kvarter nede på grøntområdet, 4 mennesker innen 100m rekkevidde, ellers grønt og stille. Null fokus og null kontakt.

Vi har jo gjort alt det der, og det frustrerende er at ingenting er nytt. Han er 4 år gammel, og har gått pent i bånd og slappet av på tur før... Passeringstreningen har vi jo jobbet med leeeenge, men nå har han falt tilbake omtrent til å ille det har vært noen gang.

Er i kontakt med instruktør, og har treningsopplegg, men det er vanskelig når de vanlige metodene ikke virker. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, er det noen som har råd og tips for å få ham til å slappe av på tur? Det er såppas ille at kjemisk kastrering snart er neste forsøk på løsning... noe jeg helst vil unngå.

Har ingen quick fix annet enn å ta tiden til hjelp, og senke kravene. Jeg har en hannhund hjemme på 2,5 år og en valp på knapt 5 mndr. Og eldste oppfører seg nå ganske pubertal, som du beskriver 4-åringen din. Jeg for min del ser en klar sammenheng med valp i huset og endrete forhold hjemme. Eldste syns valpen er veldig stas og er tilbake i ungdommen selv, så konsekvensen av valpeanskaffelse er bare negativ for oss for øyeblikket, ikke han.

Jeg ville tatt eldste med til skogen og latt han løpe løs så ofte som mulig. Ellers ville jeg brukt sele og langline på starten av turen. Når han har fått utløp for en del energi og tissa og gjort fra seg kan du ta på bånd og øke kravene en periode. Kreve øyekontakt for å få gå og lukte på tisseflekker osv. Kjenner godt til godbiter som spyttes i hytt og pine og leker som er null interessante. Så bruk ressursene du vet han alltid vil ha, som å få lov til å gå fremover, få lov til å krysse gata, få lov til å lukte og kanskje til og med markere.

Jeg ville ikke sett så alvorlig på oppførselen hans med mindre dette er ting dere alltid har slitt med. Det er veldig vanlig at eldste endrer seg radikalt når det kommer valp i huset. Jeg hadde en hund jeg kunne stole 100% på, som var fullstendig uten problemområder. Nå er han tidvis døv og kan til og oppfører seg som en valp i spøkelsesalder innimellom. Prøver å gjøre det beste ut av det og kose meg med han på tross av utfordringene. Lp-treningen har jeg lagt på hylla ei stund og legger heller opp til å gjøre ting som han trives med og lykkes i. Legg bort ambisjonene ei stund er mitt tips!

Forøvrig ser jeg ingen negativ konsekvens av å prøve kjemisk kastrering. Men resultatet er ikke alltid sammenliknbart med kirusgisk kastrering. Det kommer an på innholdet i den kjemiske varianten. (den som er mest brukt inneholder et beroligende middel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ja det er mye løpetid i området for tiden. Jeg merker det også. Det er veldig slitsomt å gå med hundene hver for seg. Det betyr dobbelt så mange turer for deg. Jeg prøvde litt av det i starten men har kommet til at jeg kan lære dem det dobbelte på kortere tid ved bare å trene hjemme og på kurs. Når vi er på tur koser vi oss. Da får hundene løpe fritt, enten i skogen eller i bakkene mellom lofthus bummen og disen grenda. Det er ingen ting som er bedre enn oppoverbakker for å slite ut hunder som løper fritt. Om det kommer andre hunder, og det ser man i god tid, da tar jeg eldstemann i bånd. Når jeg bare har kontroll på ham følger resten av flokken etter. Det er ikke så ofte vi treffer på andre hunder når de er ute å løper. Dere går jo også før folk er hjemme fra jobb og lufter hundene sine, så det burde ikke være så mang hunder i området da. Det blir fort en vane for dem hvor de får ha på båndet og hvor det må av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...