Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange kull?


Cairmal

Recommended Posts

Skrevet

Da jeg aldri har vært noe spesielt borti dette med avl og slikt så hører jeg med dere kanskje mer erfarne. Har ikke planer om å begynne med avl i det hele tatt,men har sett noen tilfeller der noen virker utrolig ivrige etter å få kull på kull. Vil jo tro tispen trenger hvile,og så så lang tid på å komme seg igjen.

Hvor ofte kan en tispe ha kull for at det skal være helsemessig trygt for henne?

Guest Dratini
Skrevet

Som et minimum bør man forholde seg til NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett, men det er jo ingenting i veien for å sette strengere regler for seg selv enn det som er angitt der.

I tillegg til NKKs etiske regler så bør man se på hvilke andre krav raseklubben har.

Om raseklubben har spesifikke krav til hundene som det avles på, så kan det begrenses enda mer om hvor mange kull tispa kan ha:

- Bestått FA, hunden må være minst 22 mnd. for å kunne delta ved FA

- Alder: F.eks. Hannhunden skal ha fylt 30 måneder paringsdagen. Tispen skal ha fylt 30 måneder paringsdagen. Det må gå minst 12 måneder mellom fødsel og neste paring.

- Antall kull: En hund som har hatt to kull i Norge, kan bare få godkjent flere paringer dersom:

1. minst 80 prosent av avkommet er HD-frie. Beregningen av andel HD-frie dyr, i henhold til § 10 siste ledd.

2. minst halvparten av avkommet har bestått kravene til mentaltest, i henhold til § 11.

3. hunden ikke har avkom med arvelige sykdommer.

Disse kravene gjelder for min raseklubb (komplette regler kan leses her, pdf-fil). Og den begrenser veldig effektivt hvor mange kull man kan ha pr hund (antall kull gjelder både tisper og hannhunder).

Skrevet

Ja,ok. Vet et tilfelle der ei tispe et år fikk et kull i mai,så neste i slutten av november samme året(her fikk hun svært mange valper),og nå ser jeg det kom ennå et kull året etter i juni/juli. Er usikker på om det har vært flere før dette. Men begynte bare å stusse litt på dette. Om hvor bra det kan være?

Leste at tispen burde få et år hvile om hun har fått 2 kull på et år.

Om man kjører på med kull gang på gang etter hverandre,hvilke konsekvenser kan det evt få for eier og hund?

Skrevet

30 mnd virker veldig mye for en hund av miniatyrhund rase. Der vil jeg tro at 24 mnd er mer en nok.. Ser flere som avler på de helt ned i 18 mnd alder.. Det blir vel sagt at en tispe bør ha hatt to løpetider før hun blir parret... Men jo lenger man venter jo bedre. Ikke vits i å avle på for unge tisper :D

Min oppretter har max 3 kull pr tispe.. Og da med lange intervaller mellom..

Skrevet

Tror ikke det er alderen på tispen det står på. Var mest opptatt i denne omgang om hvor ansvarlig det var å få 3 kull i et så kort tidsrom. Kankje det er vanlig at det skjer til tider,ikke vet jeg? Synes bare det hørtes litt voldsomt ut.

Skrevet

Ja,ok. Vet et tilfelle der ei tispe et år fikk et kull i mai,så neste i slutten av november samme året(her fikk hun svært mange valper),og nå ser jeg det kom ennå et kull året etter i juni/juli. Er usikker på om det har vært flere før dette. Men begynte bare å stusse litt på dette. Om hvor bra det kan være?

Leste at tispen burde få et år hvile om hun har fått 2 kull på et år.

Om man kjører på med kull gang på gang etter hverandre,hvilke konsekvenser kan det evt få for eier og hund?

Konsekvensene er at tispa blir fysisk og psykisk sliten, kroppen blir mer og mer slitt og redusert, og hun får ikke tid nok til å slappe av, komme seg fysisk igjen - det å bære fram et kull, føde og amme det kan være en påkjenning for en tispe.

Etisk er det selvfølgelig også forkastelig at en ikke tar seg tid til å se hvordan valpene utvikler seg før en vurderer om tispa skal ha et tredje, fjerde, femte kull.

Konsekvensene for oppdretter kan i verste fall bli aktivitetsforbud i NKK, men det er flere ledd før det. Det forutsetter selvfølgelig at valpene registreres i NKK. Hvis de ser at hun har hatt så mange kull på kort tid på ei tispe, vil hun først få en advarsel med henvisning til NKKs etiske retningslinjer for avl, og om det gjentar seg (enten nytt kull på tispa, eller at annen tispe kjøres hardt i avl) blir det etter hvert en sak for NKKs styre. Så avgjør de der hva slags sanksjoner de skal iverksette.

En kan få registreringsforbud for en midlertidig periode, for en konkret hund, også videre.

30 mnd virker veldig mye for en hund av miniatyrhund rase. Der vil jeg tro at 24 mnd er mer en nok.. Ser flere som avler på de helt ned i 18 mnd alder.. Det blir vel sagt at en tispe bør ha hatt to løpetider før hun blir parret... Men jo lenger man venter jo bedre. Ikke vits i å avle på for unge tisper :D

Min oppretter har max 3 kull pr tispe.. Og da med lange intervaller mellom..

Hva mener du med at 30 måneder er mye for en miniatyrhundrase? Ja, mange miniatyrhunder parres tidlig - men hvorfor? Hva er det som gjør at en ikke kan vente til de har blitt to år? 30 måneder er to og et halvt år, ingen rase er å anse som gammel på det tidspunktet, så det er et fint tidspunkt å ha sitt første kull på. Tispa har utviklet seg såpass fysisk og mentalt at du kan si mer om hva slags hund det er - både gemytt og eksteriør. En del helseproblem vil også rekke å dukke opp innen hunden har blitt to og et halvt år.

Jeg skjønner ikke helt hva det er som gjør at miniatyrhunder skal parres så tidlig, jeg... De lever jo til og med lengre enn de store rasene, og er i mye bedre form som syvåring enn de store rasene, så hva er det så travelt for??? :D :D :D

Så er det med å vente lengst mulig også en sannhet med modifikasjoner, for en vil ikke at de blir for gamle heller - da kan fødselen bli vanskeligere, rett og slett. En førstegangsfødende berner får i min klubb ikke være over fem år, for eksempel. Men jeg vet om ei som parret ei tispe på over syv, og det er en gammel berner. For all del, det gikk greit nok, men det var sterke reaksjoner på det. Det blir som om en dame på nærmere 60 får sitt første barn da. Tispa skal være på riktig sted mentalt også for å ta seg av et valpekull, og eldre tisper kan bli litt mindre fleksible og tålmodige enn det en mor bør være...

Skrevet

Takk for utfyllende svar. Jeg tviler på at disse er registrert i NKK. Så hva/hvem som har noe å si i saken da kan jeg jo undres over.

Synes også det er grusomt om en hund skal brukes kun til å få flest mulige kull. Så håper virkelig ikke det er hva som stemmer her.

Skrevet

Takk for utfyllende svar. Jeg tviler på at disse er registrert i NKK. Så hva/hvem som har noe å si i saken da kan jeg jo undres over.

Synes også det er grusomt om en hund skal brukes kun til å få flest mulige kull. Så håper virkelig ikke det er hva som stemmer her.

Du kan selvfølgelig ta en henvendelse til Mattilsynet, og argumentere for at dette er vanskjøtsel av hund - men det skal som regel betydelig grovere overtramp til for å komme innunder deres ansvar.

Skrevet

Hva mener du med at 30 måneder er mye for en miniatyrhundrase? Ja, mange miniatyrhunder parres tidlig - men hvorfor? Hva er det som gjør at en ikke kan vente til de har blitt to år? 30 måneder er to og et halvt år, ingen rase er å anse som gammel på det tidspunktet, så det er et fint tidspunkt å ha sitt første kull på. Tispa har utviklet seg såpass fysisk og mentalt at du kan si mer om hva slags hund det er - både gemytt og eksteriør. En del helseproblem vil også rekke å dukke opp innen hunden har blitt to og et halvt år.

Jeg skjønner ikke helt hva det er som gjør at miniatyrhunder skal parres så tidlig, jeg... De lever jo til og med lengre enn de store rasene, og er i mye bedre form som syvåring enn de store rasene, så hva er det så travelt for??? :D :D :D

For the record, schnauzerklubbens avlskriterier tilsier at tispa skal være minimum 24 mndr ved parring (hannhund må være minimum 18 måneder, gjelder kun dvergschnauzer).

Skrevet

Men hvor mye veit man om en hund på 2 år? Hva slags meritter bruker en 2åring å ha, untatt utstillingsmeritter? En hund på 30 mnd er 2.5 år. Er det virkelig så "krise" å vente et halvt år på å avle på en hund?

Synes særlig hannhunder burde vente en stund med å få kull, de er tross alt produktive mesteparten av livet sitt. Men det virker som om det er hastverk med å få de i avl, slik at man kan avle lengst mulig virker det som. Men prinsipper med å avle på unge hannhunder, gjelder nå uansett bare for "alle andre" virker det som, og ikke ens egen hund...

Man ser jo også at generasjonene i utstillingslinjer oftere går raskere enn på bruks/jaklinjer. Der får foreldrene lov til å vise seg fram litt før de går i avl. Merriteres litt utover å klare minimumskravene. Ser jo eks på schäferhunder at hunder går i avl så fort de klarer å skrape sammen en BH tittel. Det gjelder garantert andre raser også, at så vidt de klarer å skrape sammen minimumskravet, så er det valper på gang...

Ang antall kull, må man jo se an hvor lett tispa føder før man kan si hva som er forsvarlig. En i familien hadde hund på fôr fra en ganske kjent oppdretter her i landet (en helt idiotisk kontrakt hadde de da, men dem om det...). Tispa hadde 3 kull, keisersnitt på samtlige og så vidt hun berget livet ved hvert kull. Den tispa skulle ikke hatt mer enn ett kull. Dyrlegen som tok keisersnittene fraråda oppdretter å parre mer på den ved både kull 1 og kull 2. Ved kull tre tok han saken i egne hender og steriliserte tispa samtidig.

Skrevet

Det ble skrevet at tispa bør være minimum 30 mnd, og det var kun det jeg mente å rette på.. Dette gjelder vel ikke mange av minatyrrasene hvor folk sier at de bør være minimum 18 mnd, eller hatt to løpetider. .Jeg snakker ikke om DS eller noen andre spesifikke raser. Jeg sier bare at å si at en dvergrase MÅ være 30 mnd, ikke medfører helt riktighet :D Hva JEG mener om saken er noe helt annet.. Jeg også er for at tispa er godt voksen og moden innen hun parres. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...