Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig pust, nedsatt allmenntilstand, vinglete bakpart


Mirai

Recommended Posts

Mona har hatt noen slags anfall det siste året som kommer og går litt. I fjor var det begge gangene etter løpetiden, og så har det vært tre ganger i år (en gang i vår og en to ganger den siste uken). Så det virker som om det blir hyppigere.

Det som skjer er at hele hunden ser ut som om hun har blitt satt i super slow motion. Hun beveger seg ekstreeemt sakte, om enn i det hele tatt. Hodet henger mot bakken, øynene er helt "blanke" og smale og hun reagerer ikke på veldig mye som skjer rundt seg. Pusten blir også ganske støtvis og overfladisk. Noen ganger høres det ut som om hun prøver å hoste litt eller er litt slimete i halsen men det er minimalt (kan ikke sammenlignes med f. eks kennelhoste).

Det ser ut som om hun kjemper for å holde seg oppreist, for bakbeina ser litt ut som de gjør når de får narkose. At de begynner å bøye seg litt innover og nedover og ser generelt kjempeskranglete ut.

Hun vil ikke ha noe spiselig (hverken mat eller godis) eller væske mens det står på. På fredag var hun sånn fra tidlig på kvelden, og lørdag var hun tilbake i normal form igjen. Mens idag var hun fremdeles sånn fra i går kveld.

I går la hun seg ned ute, og det gjør hun aldri ellers, hun bare lå på bakken og var dårlig rett og slett. Stefaren min mente det så ut som om hun prøvde å gå på do men ikke fikk det helt til.

Noen tanker?

PS: Før noen roper ut, så var vi hos dyrlegen til morgenen, men jeg måtte på jobb så jeg fikk ikke vært med på hele seansen. Antar de holder på å ta røntgen av lunger osv i dette øyeblikk, så jeg står her og spekulerer. Dyrlegens første forslag var mulig lungebetennelse, men jeg vet som sagt ikke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få iallefall dyrelegen til å sjekke hjertet.

Med de symptomene så var det det første som falt meg inn..

Håper det er litt enklere og mindre farlig enn som så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...