Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig pust, nedsatt allmenntilstand, vinglete bakpart


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Mona har hatt noen slags anfall det siste året som kommer og går litt. I fjor var det begge gangene etter løpetiden, og så har det vært tre ganger i år (en gang i vår og en to ganger den siste uken). Så det virker som om det blir hyppigere.

Det som skjer er at hele hunden ser ut som om hun har blitt satt i super slow motion. Hun beveger seg ekstreeemt sakte, om enn i det hele tatt. Hodet henger mot bakken, øynene er helt "blanke" og smale og hun reagerer ikke på veldig mye som skjer rundt seg. Pusten blir også ganske støtvis og overfladisk. Noen ganger høres det ut som om hun prøver å hoste litt eller er litt slimete i halsen men det er minimalt (kan ikke sammenlignes med f. eks kennelhoste).

Det ser ut som om hun kjemper for å holde seg oppreist, for bakbeina ser litt ut som de gjør når de får narkose. At de begynner å bøye seg litt innover og nedover og ser generelt kjempeskranglete ut.

Hun vil ikke ha noe spiselig (hverken mat eller godis) eller væske mens det står på. På fredag var hun sånn fra tidlig på kvelden, og lørdag var hun tilbake i normal form igjen. Mens idag var hun fremdeles sånn fra i går kveld.

I går la hun seg ned ute, og det gjør hun aldri ellers, hun bare lå på bakken og var dårlig rett og slett. Stefaren min mente det så ut som om hun prøvde å gå på do men ikke fikk det helt til.

Noen tanker?

PS: Før noen roper ut, så var vi hos dyrlegen til morgenen, men jeg måtte på jobb så jeg fikk ikke vært med på hele seansen. Antar de holder på å ta røntgen av lunger osv i dette øyeblikk, så jeg står her og spekulerer. Dyrlegens første forslag var mulig lungebetennelse, men jeg vet som sagt ikke enda.

Skrevet

Få iallefall dyrelegen til å sjekke hjertet.

Med de symptomene så var det det første som falt meg inn..

Håper det er litt enklere og mindre farlig enn som så.

Skrevet

Fikk sms nå, bildene viste klar lungebetennelse så moder'n er på vei for å plukke opp medisiner i dette øyeblikk :wub:

Heldigvis enklere enn hjertet ja!

Skrevet

Det var dbra det ikke var hjertet... lungebetennelse er jo ikke noe å spøke med det heller selfølgelig, har hatt det selv og det er ikke godt, men hjertet er verre gitt. God bedring til Mona!

edit: dårlig formulering

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...