Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig pust, nedsatt allmenntilstand, vinglete bakpart


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Mona har hatt noen slags anfall det siste året som kommer og går litt. I fjor var det begge gangene etter løpetiden, og så har det vært tre ganger i år (en gang i vår og en to ganger den siste uken). Så det virker som om det blir hyppigere.

Det som skjer er at hele hunden ser ut som om hun har blitt satt i super slow motion. Hun beveger seg ekstreeemt sakte, om enn i det hele tatt. Hodet henger mot bakken, øynene er helt "blanke" og smale og hun reagerer ikke på veldig mye som skjer rundt seg. Pusten blir også ganske støtvis og overfladisk. Noen ganger høres det ut som om hun prøver å hoste litt eller er litt slimete i halsen men det er minimalt (kan ikke sammenlignes med f. eks kennelhoste).

Det ser ut som om hun kjemper for å holde seg oppreist, for bakbeina ser litt ut som de gjør når de får narkose. At de begynner å bøye seg litt innover og nedover og ser generelt kjempeskranglete ut.

Hun vil ikke ha noe spiselig (hverken mat eller godis) eller væske mens det står på. På fredag var hun sånn fra tidlig på kvelden, og lørdag var hun tilbake i normal form igjen. Mens idag var hun fremdeles sånn fra i går kveld.

I går la hun seg ned ute, og det gjør hun aldri ellers, hun bare lå på bakken og var dårlig rett og slett. Stefaren min mente det så ut som om hun prøvde å gå på do men ikke fikk det helt til.

Noen tanker?

PS: Før noen roper ut, så var vi hos dyrlegen til morgenen, men jeg måtte på jobb så jeg fikk ikke vært med på hele seansen. Antar de holder på å ta røntgen av lunger osv i dette øyeblikk, så jeg står her og spekulerer. Dyrlegens første forslag var mulig lungebetennelse, men jeg vet som sagt ikke enda.

Skrevet

Få iallefall dyrelegen til å sjekke hjertet.

Med de symptomene så var det det første som falt meg inn..

Håper det er litt enklere og mindre farlig enn som så.

Skrevet

Fikk sms nå, bildene viste klar lungebetennelse så moder'n er på vei for å plukke opp medisiner i dette øyeblikk :wub:

Heldigvis enklere enn hjertet ja!

Skrevet

Det var dbra det ikke var hjertet... lungebetennelse er jo ikke noe å spøke med det heller selfølgelig, har hatt det selv og det er ikke godt, men hjertet er verre gitt. God bedring til Mona!

edit: dårlig formulering

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...