Jump to content
Hundesonen.no

Overivrig engelsk springer spaniel


Martine

Recommended Posts

Jeg har passet hunden til en av kameratene til pappa en del. Det er en engelsk springer spaniel tispe som nå er rundt halvannet år.

Hunden er verdens snilleste, men alt for glad og stresset (spesielt inne). Den hopper opp på alle, skal være med alle, og den tisser hvis den blir stresset. Slik har den vært hele tiden. Den får nok aktivisering hver dag, i hvert fall ut i fra det jeg har hørt.

Jeg skal prøve å fikse ting så vi kanskje kan byttelåne hund en periode og se om jeg kan finne ut av ting. Trene inn en av- og påknapp f eks. Men er det noen som har tips til hvordan jeg gjør dette? Hun er virkelig ALT for glad, og det er da umulig å få kontakt med henne...

Link to comment
Share on other sites

Anbefaler å lese Control Unleashed av Leslie McDermott, der tar hun for seg bl.a. agilityhunder med stressproblem. Også andre hunder som blir overstresset får mange gode råd her. Så er det Turid Rugaas' På talefot med hunden, såklart, og mye rotrening.

Link to comment
Share on other sites

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Link to comment
Share on other sites

Er det en jaktspringer? Evt hvilken kennel kommer hunden fra? Bare av ren nysgjerrighet det siste altså. :wub:

Springere er ofte sånn: veldig sosiale, dilter etter alle, og veldig glade. Dog høres det kanskje ut som litt i overkant med den du passer da. Hvor lenge har dere den om gangen? Rekker den å finne roen før den skal hjem igjen?

En annen ting er at den er halvannet år; de kan være temmelig viltre i den alderen, og ha mye energi. Det er ikke vanlig at de tisser på seg av glede/"glede", og det må også være veldig slitsomt.. :wub: Får den noe oppmerksomhet når den er sånn - glad og vilter? Det skal ekstremt lite til for å forsterke sånn atferd hos en springer; bare det at man er litt brysk når man skal husje de ned kan være nok til at de fortsetter å gjøre det. Små, ubevisste ting dere gjør kan være nok til at hunden får forsterket denne atferden. En annen ting dere kanskje skal tenke på, spesielt siden den tisser inne, er om den gjør dette for å underkaste seg? Blir den enda mer krakilsk når dere er litt streng med den, så er det et tegn på at sistnevnte stemmer. Da hjelper det IKKE å være streng i alle fall.

Jeg ville foreløpig prøvd på tre ting:

1) Godta en viss mengde rasetypisk atferd. Dilting er helt normalt. Glede er helt normalt. Når gleden blir overdreven, kan det nok oppfattes som et problem, men diltingen tror jeg ikke dere får skikkelig bukt med før hunden blir veldig trygg på dere og deres hverdagsrytme, og likevel vil den komme til å dilte mye. Dere trenger ikke dermed å oppfordre til dilting: begynn derfor å lukk dører bak dere; skal dere på do, lukk døren. Skal dere ut i gangen og hente noe, lukk døren. Skal dere en tur inn på et annet rom, lukk døren. Hunden får ikke være med inn, men må vente utenfor. At hunden følger etter dere overalt hvor dere ellers er, er faktisk helt normalt, og noe dere nok bare må godta. Sånn er en springer spaniel. :wub:

2) Når hunden blir helt crazy mongo-glad, sett dere ned med hunden mellom beina, hold den fast. Stryk den rolig på brystet og få den til å roe seg. Ikke slipp den før den er rolig, og reis dere rolig opp når den er rolig. Å sitte sånn med den vil kanskje også hjelpe mot tissingen. Dette er ikke sikkert fungerer alltid; noen springere skal "sirkle" når de blir glade, dvs gå rundt og rundt og rundt og rundt, og da vil en slik holde-fast-seanse gjøre hunden mer stresset. Min Tulla er en sånn sirkler; og på henne funker det utmerket å bare gi henne noe i munnen å bære, da holder hun beina på bakken (stort sett). Med Nenya funker det ikke sånn, hun hopper selv om hun har noe i munnen. Men henne kan vi holde fast og roe ned, og det syns hun er helt greit. Prøv å gi hunden noe å bære i munnen hvis holde-fast-trikset ikke fungerer.

3) Lær hunden å ligge på plassen sin. Bruk et teppe eller en hundeseng eller noe annet spesifikt, lær hunden å ligge rolig der. Der får den kos, der får den tyggebein, der får den oppmerksomhet. Når dere skal hilse på hunden, kan dere også prøve å lære den at det skal skje der. Den kan også få maten sin på teppet, bare for å gjøre det litt ekstra stas. Husk å belønn hunden med ujevne mellomrom når den har vært flink og ligget i ro.

Sånn generelle tips er også å avvise hunden når den hopper. Snu ryggen til, evt lær den hva nei betyr. I mange tilfeller kan det å få noe i munnen hjelpe mot hopping; hunden blir mer opptatt av å bære enn å hoppe. Ros gjerne hunden når den bærer (og ikke hopper). Ikke bli sint, det hjelper ingenting, i alle fall ikke i lengden.

Takk for svar begge to!

Det er ikke en jaktspringer, jeg mener at den kommer fra Trysil eller noe?

Den har alltid vært sånn, eieren hennes mener at hun er blanding av Talliban og Al-Qaida. Hun har ødelagt utrolig mye (blant annet 4 portåpnere og girspaken). Hun er ikke sånn bare når hun er hos oss, men de eneste gangene hun klarer å roe seg ordentlig er når hun får ligge og kose. Hun har knyttet seg veldig til meg, så de gangene jeg møter henne og hun skal dra igjen så klarer hun ikke å ta blikket fra meg...

Skal prøve "holde-fast-trikset" ditt, Huldra! Kanskje det fungerer.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det bør du ikke. Gå god for dem. En av eierne der nå er anmeldt av veterinær, for dyremishandling. Etter at en valp på 6 mnd som var på kurs der ble strupt og holdt opp i luften etter kobbelet (Med struphålsbånd) og fikk påført varige skader på luftrør og strupehode.  Fordi den "utagerte" mot andre hunder. Som om valper bjeffer av annen grunn enn usikkerhet.... Veterinæren ble så rystet over skadene at mat-tilsynet ble meldt.    Så styr langt unna er mitt råd. Man risikerer at hunden blir varig skadet på kropp og sinn. 
    • Vill var 12kg ved 17 uker/4mnd, og har endt opp på 19,5kg og rett over 50 cm😅 Roet seg betraktelig etter 5mnd😅
    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...