Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til trening av hannhund agressiv hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Fikk en telefon fra ei som ville ha litt hjelp med hunden sin, og spurte om et kurs som klubben min skulle arrangere. Men kurset er avlyst, og klubben har ingen planer om nye kurs i år, så jeg foreslo at hun kunne komme innom på fellestreningen vår en dag, så kunne vi se litt på problemet hennes.

Hun sa at hun hadde en hannhund, leonberger, på 2,5 år som ikke likte andre hanner. Egentlig ganske klassisk problem, men jeg vet ikke så mye om hvordan hunden reagerer.

Hun sa at hun ville gjerne prøve å gjøre noe med det, da hunden er 80 kg, og jeg fikk inntrykk av at den ble litt vill og ble sterk.

Sånn uten å vite så mye, så tenkte jeg at jeg skulle høre om du hadde noen tips til trening av hannhund aggresjon eller usikkerhet eller hva det enn er. Hunden reagerer ihvertfall når den ser andre hunder. Bor på landsbygda så her er det ikke så mange hunder, og hundene har en tendens til å bli får dårlig sosialisert.

Jeg vet om flere treningstips (hvis tilfellet ikke er FOR ille, da ville jeg også rådet om å dra til noen eksperter), men det hadde vært litt kjekt med litt brainstorming her inne.

Hva kan prøves? Jeg tenkte å foreslå å bruke grime for å få mer kontroll. Så trene mer kontakt med hunden (tror ikke de har trent så mye med den), og trene fra så lang avstand som hunden ikke reagerer på. Så ta det step by step og bruke godbiter, leke og kontakt, gradvis nærmere og passere ved avstand. Målet er å ikke få noen reaksjon. Det er sånn jeg gjør med Chanti, som selv reagerer på andre hunder. Ser jo at jo oftere jeg er blant andre hunder, jo mindre blir reaskjonen.

Har du andre forslag? Er det forsent å gjøre noe med hannhund aggresjon i en alder av 2,5 år? Bør denne hunden kun omgås tisper?

Vet det er lite info, men tenkte jeg skulle forberede meg med litt info til henne. :blink:

ALle tips mottas med takk.

Skrevet

Jeg tenkte å foreslå å bruke grime for å få mer kontroll. Så trene mer kontakt med hunden (tror ikke de har trent så mye med den), og trene fra så lang avstand som hunden ikke reagerer på. Så ta det step by step og bruke godbiter, leke og kontakt, gradvis nærmere og passere ved avstand. Målet er å ikke få noen reaksjon.

Tror dette er det jeg automatisk ville foreslått i første omgang, før jeg hadde sett hunden. Grime har jeg ikke erfaring med, men er den sterk nok og vanskelig nok kan det jo være nødvendig for å i det hele tatt få kontakt. Bare ikke bruk det som en hvilepute. Hvis situasjonen er sånn er man jo i teorien for nære det den reagerer på, men noen ganger er det rett og slett ikke mulig å komme langt nok fra;) Og kanskje ha som mål at hunden skal kunne takle å være i nærheten av/passere andre hannhunder, evt etterhvert gå tur med, ikke forvente at den skal ELSKE dem. Det tror jeg er for mye forlangt, ivertfall i første omgang. Sånn som "omgangsvenner" må man kanskje finne seg i at det er tisper som egner seg best, kanskje noen hannhunder som den kjenner godt.

Hvis det blir for "sterkt" å nærme seg alle hundene på treningen på en gang, kunne man kanskje fått til å trene bare med en hund. Kanskje en rolig, voksen, og erfaren hannhund som er sterk nok til å ikke bry seg...

Har en hannhund selv som ikke er særlig sterk med andre hannhunder, og der er det trening av kontakt som gjelder. Han er ikke så ille at han ikke kan passere, eller sitte ved siden av, men i veldig nære situasjoner krever det veldig mye av meg å holde kontakten og si til han at det ikke er skummelt. For hos han er det usikkerhet som nok er det værste. Men jeg har bare funnet meg i at jeg ikke skal håpe på at han skal elske alle andre hunder. Han er rett og slett ikke interessert i å ha alle andre hunder nær seg, han har sin flokk av mennesker og hunder liksom. Tror at det i sånne tilfeller i første omgang er viktig å ha som mål at hunden skal kunne fungere i hverdagen, passere andre hunder normalt, og takle det greit, ikke at man skal kunne forandre hele personligheten til hunden...

Egentlig bekreftet jeg vel nå bare det du sa, men jeg tror ivertfall du er på rett spor.

Skrevet

Anbefaler deg å lese "Control Unleashed", en relativt lettlest bok jeg selv har gått igjennom. Innser at vi har veldig mye av det inne allerede, og mange av teknikkene der har vi brukt på Odin (fryktaggresjon) med godt resultat. En del av dem skal jeg ta tak i for å jobbe videre med det.

Kindereggmetoden er en god metode. Belønn hunden masse for å se på andre hunder (før den rekker å utagere), sterkt nok til at hunden får en positiv assosiasjon med hannhunder, og til at den henvender seg til eier for belønning for å se på dem, heller enn å utagere mot hundene.

Mye av det du skriver er jo bra. Pass på å ikke gå direkte mot andre hunder og ikke de direkte mot ekvipasjen, før hunden er relativt trygg. Dette er ihvertfall noe Odin reagerer sterkt på enda.

Skrevet

Anbefaler boka "Klikkertrening og dempende signaler". En del gode tips til trening av hunder med problemer der.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...