Gå til innhold
Hundesonen.no

Taping av ører


Papillon

Recommended Posts

Det blir for meg galt å ekskludere en ellers vakker hund fra avl kun fordi den som valp i en kort periode hadde tyngde/tape i ørene.

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Det er ingen som har sagt at alle avlsdyr skal være perfekte. Det er ingen som har sagt at avkom må være perfekte heller. Og nei, avl er ikke enkelt. Tro det eller ei, de aller fleste oppdrettere ønsker et korrekt eksteriør i en korrekt størrelse med korrekte ører, med god helse. I noen raser ønsker man til og med å ta vare på bruksegenskaper, utover det at bikkja skal være en trivelig og snill hund. Å ta den der litt nedlatende tonen om at ører kommer langt ned på lista, stiller dere ikke akkurat i noe godt lys, for å være helt ærlig.

For hundens del så betyr det nada om den har ståører eller for tunge ører. For hundens del så betyr det null og niks at den har feil farge/tegninger, og det betyr ikke noe om halen er for kort eller lang nok. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Man prioriterer bort å ta hensyn til ører fordi at det kan manipuleres? Og at uansett hvordan man vrir og vender på det, så kan det kalles faking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Se det jeg skrev om merittering, en hund med ståører skal max ha gult i kvalitet, dvs. "godtagbar type". En hund utstilt med gult er ikke tilstrekkelig premiert for å godkjenne klubbens retningslinjer for avl (som forøvrig egentlig er FOR lave for en rase med en så stor populasjon). Så svaret er altså nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se det jeg skrev om merittering, en hund med ståører skal max ha gult i kvalitet, dvs. "godtagbar type". En hund utstilt med gult er ikke tilstrekkelig premiert for å godkjenne klubbens retningslinjer for avl (som forøvrig egentlig er FOR lave for en rase med en så stor populasjon). Så svaret er altså nei.

Men teknisk sett så er vel en hund som må tapes for å ikke få ståører av gulsløyfe-kvalitet uansett?

Burde tydeligvis vurdert å sette inn tenner på Em, for da hadde hun plutselig vært av rødsløyfe-kvalitet, til tross for at hun egentlig manglet et par p2'er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men teknisk sett så er vel en hund som må tapes for å ikke få ståører av gulsløyfe-kvalitet uansett?

Burde tydeligvis vurdert å sette inn tenner på Em, for da hadde hun plutselig vært av rødsløyfe-kvalitet, til tross for at hun egentlig manglet et par p2'er..

Dere unngår visst å lese de delene som inneholder et poeng? Jeg bryr meg strengt tatt ikke om hva folk mener, men når jeg først skriver noe synes jeg da folk bør lese alt og ikke bare det de motsetter seg :)

Jeg beholdt to valper fra mitt siste kull, der en hadde nesten hengeører og den andre ett av hvert (hengeøre og ståøre) da de ble hos meg, og disse kunne veksle mellom alt fra hengeører og ståører bare i løpet av en uke, så det er ikke slik at man har enten ståører, vippeører eller hengeører og sånn er de og forblir de. Om jeg da klipper av litt pels for å la ørene minske tyngde for å reise seg eller om jeg klipper pels for å unngå floker, hva er egentlig forskjellen for hunden? Klippes må ørene uansett liksom, om det er før eller senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere unngår visst å lese de delene som inneholder et poeng? Jeg bryr meg strengt tatt ikke om hva folk mener, men når jeg først skriver noe synes jeg da folk bør lese alt og ikke bare det de motsetter seg :)

Jeg beholdt to valper fra mitt siste kull, der en hadde nesten hengeører og den andre ett av hvert (hengeøre og ståøre) da de ble hos meg, og disse kunne veksle mellom alt fra hengeører og ståører bare i løpet av en uke, så det er ikke slik at man har enten ståører, vippeører eller hengeører og sånn er de og forblir de. Om jeg da klipper av litt pels for å la ørene minske tyngde for å reise seg eller om jeg klipper pels for å unngå floker, hva er egentlig forskjellen for hunden? Klippes må ørene uansett liksom, om det er før eller senere.

Nå snakker vi vel ikke om klipping, Caroline? Du klipper ikke pelsen på ørene til en hund for å få de til å henge, eller? Diskusjonen heter "Taping av ører"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker vi vel ikke om klipping, Caroline? Du klipper ikke pelsen på ørene til en hund for å få de til å henge, eller? Diskusjonen heter "Taping av ører"..

Åh gid, beklager så meget, jeg bare så det ble tatt opp over flere sider om klipping og farging og slikt skjønner du. Det var da virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh gid, beklager så meget, jeg bare så det ble tatt opp over flere sider om klipping og farging og slikt skjønner du. Det var da virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne ;)

Det er muligens ikke jeg som har ømme tær kanskje? :)

Men jeg kan spørre en gang til, på en annen måte? Hvordan klipper du pelsen på sheltie-ører for å få de til å henge? Siden vi snakker om stående ører, liksom? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er muligens ikke jeg som har ømme tær kanskje? :)

Men jeg kan spørre en gang til, på en annen måte? Hvordan klipper du pelsen på sheltie-ører for å få de til å henge? Siden vi snakker om stående ører, liksom? :)

Nei vel, voldsomt til forsvar da, når jeg som har en rase man bruker tyngde på faktisk begynner å forklare ;)

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at jeg klipper for å få de til å henge, har jeg? Men jeg kan godt gjøre det nå. Man klipper vanligvis tunge ører slik at de ikke skal klappe helt sammen (blir som aussieører). For hunder som har bare en anelse lette ører kan det også hjelpe å klippe i nedre halvdel av øret og spare pels i den delen som vipper, selv om dette ikke er så pent mens man holder på :) Står de rett opp må man nok gjøre mer enn bare å klippe, da må man enten massere veldig mye eller putte noe i ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at jeg klipper for å få de til å henge, har jeg? Men jeg kan godt gjøre det nå. Man klipper vanligvis tunge ører slik at de ikke skal klappe helt sammen (blir som aussieører). For hunder som har bare en anelse lette ører kan det også hjelpe å klippe i nedre halvdel av øret og spare pels i den delen som vipper, selv om dette ikke er så pent mens man holder på :) Står de rett opp må man nok gjøre mer enn bare å klippe, da må man enten massere veldig mye eller putte noe i ørene.

Ca det samme som på DS. Vi barberer inni øret og kinnet og lar pelsen utenpå øret være. Om ørebrusken er veldig hard hjelper hverken dette eller taping - ørene vil aldri bli helt bra uansett. Taping og massering kan gi et bedre resultat på ører som tenderer til å bli noe lette, men vil aldri kunne avhjelpe de med tykk hard brusk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lest hele diskusjonen.

Jeg er enig med de som sier at og teipe ører vil gå under faking.

For er jo netopp det man gjør.

Før (Kanskje noe enda, det vet jeg ikke) var det veldig vanlig og bruke hvit spray på japanerne. Det er

heldigvis ulovlig nå. Netopp fordi du fikser på utseende på hunden.

Så lenge man fikser på fysiske feil og mangler, ja som hengehører, farge på pels o.l så er det fusk. Mener jeg

Klipping av pels er ikke og fikse på selve hunden, det er noe annet.

Jeg klipper jo pelse på potene til min japaner, ikke sånn for utseendes skyld, men fordi hårene under poten og sånn blir lange :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel INGEN her som har sagt noe som helst om at ører skal være første prioritet verken hos sheltie eller andre raser mht avl? Selvsagt skal det ikke det.

Men Stripa - du mener vel ikke helt at farge, tegninger, lengde på halen eller kjønnspreg er prioritert høyere enn ører. bare fordi "Ørene kan man tross alt gjøre noe med ved enkle grep som ikke medfører ubehag engang for hunden"?

Man kan da helt klart farge hunden også - det er ikke noe ubehagelig det heller. Da har man fikset både farge og tegninger.. Kjønnspreg og/eller halelengde vil neppe plage hunden nevneverdig i sitt liv det heller - så hvorfor er dèt nevnt som viktigere enn ørene (som faktisk er et meget, meget viktig poeng på en utstilling det også)?

Diskusjonen her går egentlig ikke på hva man skal prioritere i avelen heller - det er en diskusjon om det er "juks" å tape/lime/fikse på ørene. JEG mener at det er helt sidestilt med tannregulering eller farging av pels/pigment - andre synes det er helt okey å gjøre av forskjellige årsaker.

Men sånn er det jo med diskusjoner, av og til må man bare være enige om at man ikke blir enig om en sak.

Susanne

Jo, Susanne, jeg mener det at ørene bør ha lavere prioritet enn farge, tegninger, lengde på halen og kjønnspreg, fordi ørene lett kan fikses på uten ubehag for hunden. Jeg bare poengeter at nå snakker jeg avl. Tegninger, lengde på halen og kjønnspreg får man ikke gjort noe med. Du likestiller til en viss grad farging av pels og taping/tyngde i ørene, men for meg blir det en forskjell. Farging av pels må gjøres med jevne mellomrom, i løpet av hele hundens liv/utstillingskarriere. Tyngde/tape i ørene er det som oftest snakk om å ha i kun et par-tre måneder (noen kan trenge det til de er året) av hundens liv, under tannfelling og i løpetider mens brusker stivner. Når bruksen har stivnet så er det ikke stor mer å gjøre med ørene til en hund, verken i den ene eller andre retningen.

Ja, du har et poeng, vi kan bruke side opp og side ned på å argumentere for det ene eller det andre, men hvis målet med diskusjonen er å "omvende" den andre part, så kommer man neppe langt. Derfor får vi bare være enige om å være uenige :rolleyes2:

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Caroline har forsåvidt svart på dette, men svaret er nei. En hund med ståører vil i beste fall kun få blåsløyfer på utstilling, og blåsløyfer er det ingen (annet enn lydighetsfolk kanskje) som samler på. Ergo vil ikke noen bruke penger på å stille ut en sånn hund, som igjen vil føre til at ingen vet om den eksistens, selv om hunden ellers er den vakreste ever. Kom jeg over en sånn vakker hund, der eierne ikke har passet på ørene og det er stort sett det som feiler den, så ville jeg ikke ha nølt et sekund med å bruke den i alv.

Det er ingen som har sagt at alle avlsdyr skal være perfekte. Det er ingen som har sagt at avkom må være perfekte heller. Og nei, avl er ikke enkelt. Tro det eller ei, de aller fleste oppdrettere ønsker et korrekt eksteriør i en korrekt størrelse med korrekte ører, med god helse. I noen raser ønsker man til og med å ta vare på bruksegenskaper, utover det at bikkja skal være en trivelig og snill hund. Å ta den der litt nedlatende tonen om at ører kommer langt ned på lista, stiller dere ikke akkurat i noe godt lys, for å være helt ærlig.

For hundens del så betyr det nada om den har ståører eller for tunge ører. For hundens del så betyr det null og niks at den har feil farge/tegninger, og det betyr ikke noe om halen er for kort eller lang nok. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Man prioriterer bort å ta hensyn til ører fordi at det kan manipuleres? Og at uansett hvordan man vrir og vender på det, så kan det kalles faking?

Jeg kan godt være ærlig med deg jeg :whistle: Ja, ørene kommer langt ned på lista fordi de enkelt kan fikses på, og ja, det kan også til en viss grad kalles for faking (spørs hvordan man definerer faking). Så i den grad diskusjonen kun handler om hvorvidt tyngde/tape i ørene er å fikse på hunden i utstillingssammenheng, så ja, jeg kan bli med på at det er faking. Men denne diskusjonen har ikke bare handlet om hvorvidt dette er juks i ringen, men også om at sånne individer nærmest ikke burde bli brukt i avl, og det er da det skurrer for meg. De fleste av dere vet jo at avl ikke er så enkelt som at to perfekt ørede hunder får perfekt ørede avkom, på lik linje med at 2 x HD: A iblant også kan være = HD: D. Selvsagt kan man ved å fokusere på ører i mage generasjoner forbedre de, men det er da jeg mener at det går på bekostning av andre ting, nettopp fordi det er så mye annet viktigere i en hund som faktisk kan ha betydning for dens helse enn ører, som jo tross alt enkelt kan fikses på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har ikke lest et eneste innlegg i denne tråden, men må bare si at DPen som bodde under mitt tak for en tid tilbake ble tapet som valp, noe som medførte koldbrann og mange smertefulle uker for valpis. Å ørene ble ikke noe bedre, nå kan han ikke stilles ut heller, for ørene ser rett og slett ikke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...