Gå til innhold
Hundesonen.no

Taping av ører


Papillon

Recommended Posts

Det blir for meg galt å ekskludere en ellers vakker hund fra avl kun fordi den som valp i en kort periode hadde tyngde/tape i ørene.

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Det er ingen som har sagt at alle avlsdyr skal være perfekte. Det er ingen som har sagt at avkom må være perfekte heller. Og nei, avl er ikke enkelt. Tro det eller ei, de aller fleste oppdrettere ønsker et korrekt eksteriør i en korrekt størrelse med korrekte ører, med god helse. I noen raser ønsker man til og med å ta vare på bruksegenskaper, utover det at bikkja skal være en trivelig og snill hund. Å ta den der litt nedlatende tonen om at ører kommer langt ned på lista, stiller dere ikke akkurat i noe godt lys, for å være helt ærlig.

For hundens del så betyr det nada om den har ståører eller for tunge ører. For hundens del så betyr det null og niks at den har feil farge/tegninger, og det betyr ikke noe om halen er for kort eller lang nok. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Man prioriterer bort å ta hensyn til ører fordi at det kan manipuleres? Og at uansett hvordan man vrir og vender på det, så kan det kalles faking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Se det jeg skrev om merittering, en hund med ståører skal max ha gult i kvalitet, dvs. "godtagbar type". En hund utstilt med gult er ikke tilstrekkelig premiert for å godkjenne klubbens retningslinjer for avl (som forøvrig egentlig er FOR lave for en rase med en så stor populasjon). Så svaret er altså nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se det jeg skrev om merittering, en hund med ståører skal max ha gult i kvalitet, dvs. "godtagbar type". En hund utstilt med gult er ikke tilstrekkelig premiert for å godkjenne klubbens retningslinjer for avl (som forøvrig egentlig er FOR lave for en rase med en så stor populasjon). Så svaret er altså nei.

Men teknisk sett så er vel en hund som må tapes for å ikke få ståører av gulsløyfe-kvalitet uansett?

Burde tydeligvis vurdert å sette inn tenner på Em, for da hadde hun plutselig vært av rødsløyfe-kvalitet, til tross for at hun egentlig manglet et par p2'er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men teknisk sett så er vel en hund som må tapes for å ikke få ståører av gulsløyfe-kvalitet uansett?

Burde tydeligvis vurdert å sette inn tenner på Em, for da hadde hun plutselig vært av rødsløyfe-kvalitet, til tross for at hun egentlig manglet et par p2'er..

Dere unngår visst å lese de delene som inneholder et poeng? Jeg bryr meg strengt tatt ikke om hva folk mener, men når jeg først skriver noe synes jeg da folk bør lese alt og ikke bare det de motsetter seg :)

Jeg beholdt to valper fra mitt siste kull, der en hadde nesten hengeører og den andre ett av hvert (hengeøre og ståøre) da de ble hos meg, og disse kunne veksle mellom alt fra hengeører og ståører bare i løpet av en uke, så det er ikke slik at man har enten ståører, vippeører eller hengeører og sånn er de og forblir de. Om jeg da klipper av litt pels for å la ørene minske tyngde for å reise seg eller om jeg klipper pels for å unngå floker, hva er egentlig forskjellen for hunden? Klippes må ørene uansett liksom, om det er før eller senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere unngår visst å lese de delene som inneholder et poeng? Jeg bryr meg strengt tatt ikke om hva folk mener, men når jeg først skriver noe synes jeg da folk bør lese alt og ikke bare det de motsetter seg :)

Jeg beholdt to valper fra mitt siste kull, der en hadde nesten hengeører og den andre ett av hvert (hengeøre og ståøre) da de ble hos meg, og disse kunne veksle mellom alt fra hengeører og ståører bare i løpet av en uke, så det er ikke slik at man har enten ståører, vippeører eller hengeører og sånn er de og forblir de. Om jeg da klipper av litt pels for å la ørene minske tyngde for å reise seg eller om jeg klipper pels for å unngå floker, hva er egentlig forskjellen for hunden? Klippes må ørene uansett liksom, om det er før eller senere.

Nå snakker vi vel ikke om klipping, Caroline? Du klipper ikke pelsen på ørene til en hund for å få de til å henge, eller? Diskusjonen heter "Taping av ører"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker vi vel ikke om klipping, Caroline? Du klipper ikke pelsen på ørene til en hund for å få de til å henge, eller? Diskusjonen heter "Taping av ører"..

Åh gid, beklager så meget, jeg bare så det ble tatt opp over flere sider om klipping og farging og slikt skjønner du. Det var da virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh gid, beklager så meget, jeg bare så det ble tatt opp over flere sider om klipping og farging og slikt skjønner du. Det var da virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne ;)

Det er muligens ikke jeg som har ømme tær kanskje? :)

Men jeg kan spørre en gang til, på en annen måte? Hvordan klipper du pelsen på sheltie-ører for å få de til å henge? Siden vi snakker om stående ører, liksom? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er muligens ikke jeg som har ømme tær kanskje? :)

Men jeg kan spørre en gang til, på en annen måte? Hvordan klipper du pelsen på sheltie-ører for å få de til å henge? Siden vi snakker om stående ører, liksom? :)

Nei vel, voldsomt til forsvar da, når jeg som har en rase man bruker tyngde på faktisk begynner å forklare ;)

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at jeg klipper for å få de til å henge, har jeg? Men jeg kan godt gjøre det nå. Man klipper vanligvis tunge ører slik at de ikke skal klappe helt sammen (blir som aussieører). For hunder som har bare en anelse lette ører kan det også hjelpe å klippe i nedre halvdel av øret og spare pels i den delen som vipper, selv om dette ikke er så pent mens man holder på :) Står de rett opp må man nok gjøre mer enn bare å klippe, da må man enten massere veldig mye eller putte noe i ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at jeg klipper for å få de til å henge, har jeg? Men jeg kan godt gjøre det nå. Man klipper vanligvis tunge ører slik at de ikke skal klappe helt sammen (blir som aussieører). For hunder som har bare en anelse lette ører kan det også hjelpe å klippe i nedre halvdel av øret og spare pels i den delen som vipper, selv om dette ikke er så pent mens man holder på :) Står de rett opp må man nok gjøre mer enn bare å klippe, da må man enten massere veldig mye eller putte noe i ørene.

Ca det samme som på DS. Vi barberer inni øret og kinnet og lar pelsen utenpå øret være. Om ørebrusken er veldig hard hjelper hverken dette eller taping - ørene vil aldri bli helt bra uansett. Taping og massering kan gi et bedre resultat på ører som tenderer til å bli noe lette, men vil aldri kunne avhjelpe de med tykk hard brusk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lest hele diskusjonen.

Jeg er enig med de som sier at og teipe ører vil gå under faking.

For er jo netopp det man gjør.

Før (Kanskje noe enda, det vet jeg ikke) var det veldig vanlig og bruke hvit spray på japanerne. Det er

heldigvis ulovlig nå. Netopp fordi du fikser på utseende på hunden.

Så lenge man fikser på fysiske feil og mangler, ja som hengehører, farge på pels o.l så er det fusk. Mener jeg

Klipping av pels er ikke og fikse på selve hunden, det er noe annet.

Jeg klipper jo pelse på potene til min japaner, ikke sånn for utseendes skyld, men fordi hårene under poten og sånn blir lange :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel INGEN her som har sagt noe som helst om at ører skal være første prioritet verken hos sheltie eller andre raser mht avl? Selvsagt skal det ikke det.

Men Stripa - du mener vel ikke helt at farge, tegninger, lengde på halen eller kjønnspreg er prioritert høyere enn ører. bare fordi "Ørene kan man tross alt gjøre noe med ved enkle grep som ikke medfører ubehag engang for hunden"?

Man kan da helt klart farge hunden også - det er ikke noe ubehagelig det heller. Da har man fikset både farge og tegninger.. Kjønnspreg og/eller halelengde vil neppe plage hunden nevneverdig i sitt liv det heller - så hvorfor er dèt nevnt som viktigere enn ørene (som faktisk er et meget, meget viktig poeng på en utstilling det også)?

Diskusjonen her går egentlig ikke på hva man skal prioritere i avelen heller - det er en diskusjon om det er "juks" å tape/lime/fikse på ørene. JEG mener at det er helt sidestilt med tannregulering eller farging av pels/pigment - andre synes det er helt okey å gjøre av forskjellige årsaker.

Men sånn er det jo med diskusjoner, av og til må man bare være enige om at man ikke blir enig om en sak.

Susanne

Jo, Susanne, jeg mener det at ørene bør ha lavere prioritet enn farge, tegninger, lengde på halen og kjønnspreg, fordi ørene lett kan fikses på uten ubehag for hunden. Jeg bare poengeter at nå snakker jeg avl. Tegninger, lengde på halen og kjønnspreg får man ikke gjort noe med. Du likestiller til en viss grad farging av pels og taping/tyngde i ørene, men for meg blir det en forskjell. Farging av pels må gjøres med jevne mellomrom, i løpet av hele hundens liv/utstillingskarriere. Tyngde/tape i ørene er det som oftest snakk om å ha i kun et par-tre måneder (noen kan trenge det til de er året) av hundens liv, under tannfelling og i løpetider mens brusker stivner. Når bruksen har stivnet så er det ikke stor mer å gjøre med ørene til en hund, verken i den ene eller andre retningen.

Ja, du har et poeng, vi kan bruke side opp og side ned på å argumentere for det ene eller det andre, men hvis målet med diskusjonen er å "omvende" den andre part, så kommer man neppe langt. Derfor får vi bare være enige om å være uenige :rolleyes2:

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Caroline har forsåvidt svart på dette, men svaret er nei. En hund med ståører vil i beste fall kun få blåsløyfer på utstilling, og blåsløyfer er det ingen (annet enn lydighetsfolk kanskje) som samler på. Ergo vil ikke noen bruke penger på å stille ut en sånn hund, som igjen vil føre til at ingen vet om den eksistens, selv om hunden ellers er den vakreste ever. Kom jeg over en sånn vakker hund, der eierne ikke har passet på ørene og det er stort sett det som feiler den, så ville jeg ikke ha nølt et sekund med å bruke den i alv.

Det er ingen som har sagt at alle avlsdyr skal være perfekte. Det er ingen som har sagt at avkom må være perfekte heller. Og nei, avl er ikke enkelt. Tro det eller ei, de aller fleste oppdrettere ønsker et korrekt eksteriør i en korrekt størrelse med korrekte ører, med god helse. I noen raser ønsker man til og med å ta vare på bruksegenskaper, utover det at bikkja skal være en trivelig og snill hund. Å ta den der litt nedlatende tonen om at ører kommer langt ned på lista, stiller dere ikke akkurat i noe godt lys, for å være helt ærlig.

For hundens del så betyr det nada om den har ståører eller for tunge ører. For hundens del så betyr det null og niks at den har feil farge/tegninger, og det betyr ikke noe om halen er for kort eller lang nok. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Man prioriterer bort å ta hensyn til ører fordi at det kan manipuleres? Og at uansett hvordan man vrir og vender på det, så kan det kalles faking?

Jeg kan godt være ærlig med deg jeg :whistle: Ja, ørene kommer langt ned på lista fordi de enkelt kan fikses på, og ja, det kan også til en viss grad kalles for faking (spørs hvordan man definerer faking). Så i den grad diskusjonen kun handler om hvorvidt tyngde/tape i ørene er å fikse på hunden i utstillingssammenheng, så ja, jeg kan bli med på at det er faking. Men denne diskusjonen har ikke bare handlet om hvorvidt dette er juks i ringen, men også om at sånne individer nærmest ikke burde bli brukt i avl, og det er da det skurrer for meg. De fleste av dere vet jo at avl ikke er så enkelt som at to perfekt ørede hunder får perfekt ørede avkom, på lik linje med at 2 x HD: A iblant også kan være = HD: D. Selvsagt kan man ved å fokusere på ører i mage generasjoner forbedre de, men det er da jeg mener at det går på bekostning av andre ting, nettopp fordi det er så mye annet viktigere i en hund som faktisk kan ha betydning for dens helse enn ører, som jo tross alt enkelt kan fikses på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har ikke lest et eneste innlegg i denne tråden, men må bare si at DPen som bodde under mitt tak for en tid tilbake ble tapet som valp, noe som medførte koldbrann og mange smertefulle uker for valpis. Å ørene ble ikke noe bedre, nå kan han ikke stilles ut heller, for ørene ser rett og slett ikke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...