Gå til innhold
Hundesonen.no

Taping av ører


Papillon

Recommended Posts

Det blir for meg galt å ekskludere en ellers vakker hund fra avl kun fordi den som valp i en kort periode hadde tyngde/tape i ørene.

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Det er ingen som har sagt at alle avlsdyr skal være perfekte. Det er ingen som har sagt at avkom må være perfekte heller. Og nei, avl er ikke enkelt. Tro det eller ei, de aller fleste oppdrettere ønsker et korrekt eksteriør i en korrekt størrelse med korrekte ører, med god helse. I noen raser ønsker man til og med å ta vare på bruksegenskaper, utover det at bikkja skal være en trivelig og snill hund. Å ta den der litt nedlatende tonen om at ører kommer langt ned på lista, stiller dere ikke akkurat i noe godt lys, for å være helt ærlig.

For hundens del så betyr det nada om den har ståører eller for tunge ører. For hundens del så betyr det null og niks at den har feil farge/tegninger, og det betyr ikke noe om halen er for kort eller lang nok. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Man prioriterer bort å ta hensyn til ører fordi at det kan manipuleres? Og at uansett hvordan man vrir og vender på det, så kan det kalles faking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Se det jeg skrev om merittering, en hund med ståører skal max ha gult i kvalitet, dvs. "godtagbar type". En hund utstilt med gult er ikke tilstrekkelig premiert for å godkjenne klubbens retningslinjer for avl (som forøvrig egentlig er FOR lave for en rase med en så stor populasjon). Så svaret er altså nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se det jeg skrev om merittering, en hund med ståører skal max ha gult i kvalitet, dvs. "godtagbar type". En hund utstilt med gult er ikke tilstrekkelig premiert for å godkjenne klubbens retningslinjer for avl (som forøvrig egentlig er FOR lave for en rase med en så stor populasjon). Så svaret er altså nei.

Men teknisk sett så er vel en hund som må tapes for å ikke få ståører av gulsløyfe-kvalitet uansett?

Burde tydeligvis vurdert å sette inn tenner på Em, for da hadde hun plutselig vært av rødsløyfe-kvalitet, til tross for at hun egentlig manglet et par p2'er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men teknisk sett så er vel en hund som må tapes for å ikke få ståører av gulsløyfe-kvalitet uansett?

Burde tydeligvis vurdert å sette inn tenner på Em, for da hadde hun plutselig vært av rødsløyfe-kvalitet, til tross for at hun egentlig manglet et par p2'er..

Dere unngår visst å lese de delene som inneholder et poeng? Jeg bryr meg strengt tatt ikke om hva folk mener, men når jeg først skriver noe synes jeg da folk bør lese alt og ikke bare det de motsetter seg :)

Jeg beholdt to valper fra mitt siste kull, der en hadde nesten hengeører og den andre ett av hvert (hengeøre og ståøre) da de ble hos meg, og disse kunne veksle mellom alt fra hengeører og ståører bare i løpet av en uke, så det er ikke slik at man har enten ståører, vippeører eller hengeører og sånn er de og forblir de. Om jeg da klipper av litt pels for å la ørene minske tyngde for å reise seg eller om jeg klipper pels for å unngå floker, hva er egentlig forskjellen for hunden? Klippes må ørene uansett liksom, om det er før eller senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere unngår visst å lese de delene som inneholder et poeng? Jeg bryr meg strengt tatt ikke om hva folk mener, men når jeg først skriver noe synes jeg da folk bør lese alt og ikke bare det de motsetter seg :)

Jeg beholdt to valper fra mitt siste kull, der en hadde nesten hengeører og den andre ett av hvert (hengeøre og ståøre) da de ble hos meg, og disse kunne veksle mellom alt fra hengeører og ståører bare i løpet av en uke, så det er ikke slik at man har enten ståører, vippeører eller hengeører og sånn er de og forblir de. Om jeg da klipper av litt pels for å la ørene minske tyngde for å reise seg eller om jeg klipper pels for å unngå floker, hva er egentlig forskjellen for hunden? Klippes må ørene uansett liksom, om det er før eller senere.

Nå snakker vi vel ikke om klipping, Caroline? Du klipper ikke pelsen på ørene til en hund for å få de til å henge, eller? Diskusjonen heter "Taping av ører"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker vi vel ikke om klipping, Caroline? Du klipper ikke pelsen på ørene til en hund for å få de til å henge, eller? Diskusjonen heter "Taping av ører"..

Åh gid, beklager så meget, jeg bare så det ble tatt opp over flere sider om klipping og farging og slikt skjønner du. Det var da virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh gid, beklager så meget, jeg bare så det ble tatt opp over flere sider om klipping og farging og slikt skjønner du. Det var da virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne ;)

Det er muligens ikke jeg som har ømme tær kanskje? :)

Men jeg kan spørre en gang til, på en annen måte? Hvordan klipper du pelsen på sheltie-ører for å få de til å henge? Siden vi snakker om stående ører, liksom? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er muligens ikke jeg som har ømme tær kanskje? :)

Men jeg kan spørre en gang til, på en annen måte? Hvordan klipper du pelsen på sheltie-ører for å få de til å henge? Siden vi snakker om stående ører, liksom? :)

Nei vel, voldsomt til forsvar da, når jeg som har en rase man bruker tyngde på faktisk begynner å forklare ;)

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at jeg klipper for å få de til å henge, har jeg? Men jeg kan godt gjøre det nå. Man klipper vanligvis tunge ører slik at de ikke skal klappe helt sammen (blir som aussieører). For hunder som har bare en anelse lette ører kan det også hjelpe å klippe i nedre halvdel av øret og spare pels i den delen som vipper, selv om dette ikke er så pent mens man holder på :) Står de rett opp må man nok gjøre mer enn bare å klippe, da må man enten massere veldig mye eller putte noe i ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel ikke skrevet noe sted at jeg klipper for å få de til å henge, har jeg? Men jeg kan godt gjøre det nå. Man klipper vanligvis tunge ører slik at de ikke skal klappe helt sammen (blir som aussieører). For hunder som har bare en anelse lette ører kan det også hjelpe å klippe i nedre halvdel av øret og spare pels i den delen som vipper, selv om dette ikke er så pent mens man holder på :) Står de rett opp må man nok gjøre mer enn bare å klippe, da må man enten massere veldig mye eller putte noe i ørene.

Ca det samme som på DS. Vi barberer inni øret og kinnet og lar pelsen utenpå øret være. Om ørebrusken er veldig hard hjelper hverken dette eller taping - ørene vil aldri bli helt bra uansett. Taping og massering kan gi et bedre resultat på ører som tenderer til å bli noe lette, men vil aldri kunne avhjelpe de med tykk hard brusk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lest hele diskusjonen.

Jeg er enig med de som sier at og teipe ører vil gå under faking.

For er jo netopp det man gjør.

Før (Kanskje noe enda, det vet jeg ikke) var det veldig vanlig og bruke hvit spray på japanerne. Det er

heldigvis ulovlig nå. Netopp fordi du fikser på utseende på hunden.

Så lenge man fikser på fysiske feil og mangler, ja som hengehører, farge på pels o.l så er det fusk. Mener jeg

Klipping av pels er ikke og fikse på selve hunden, det er noe annet.

Jeg klipper jo pelse på potene til min japaner, ikke sånn for utseendes skyld, men fordi hårene under poten og sånn blir lange :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel INGEN her som har sagt noe som helst om at ører skal være første prioritet verken hos sheltie eller andre raser mht avl? Selvsagt skal det ikke det.

Men Stripa - du mener vel ikke helt at farge, tegninger, lengde på halen eller kjønnspreg er prioritert høyere enn ører. bare fordi "Ørene kan man tross alt gjøre noe med ved enkle grep som ikke medfører ubehag engang for hunden"?

Man kan da helt klart farge hunden også - det er ikke noe ubehagelig det heller. Da har man fikset både farge og tegninger.. Kjønnspreg og/eller halelengde vil neppe plage hunden nevneverdig i sitt liv det heller - så hvorfor er dèt nevnt som viktigere enn ørene (som faktisk er et meget, meget viktig poeng på en utstilling det også)?

Diskusjonen her går egentlig ikke på hva man skal prioritere i avelen heller - det er en diskusjon om det er "juks" å tape/lime/fikse på ørene. JEG mener at det er helt sidestilt med tannregulering eller farging av pels/pigment - andre synes det er helt okey å gjøre av forskjellige årsaker.

Men sånn er det jo med diskusjoner, av og til må man bare være enige om at man ikke blir enig om en sak.

Susanne

Jo, Susanne, jeg mener det at ørene bør ha lavere prioritet enn farge, tegninger, lengde på halen og kjønnspreg, fordi ørene lett kan fikses på uten ubehag for hunden. Jeg bare poengeter at nå snakker jeg avl. Tegninger, lengde på halen og kjønnspreg får man ikke gjort noe med. Du likestiller til en viss grad farging av pels og taping/tyngde i ørene, men for meg blir det en forskjell. Farging av pels må gjøres med jevne mellomrom, i løpet av hele hundens liv/utstillingskarriere. Tyngde/tape i ørene er det som oftest snakk om å ha i kun et par-tre måneder (noen kan trenge det til de er året) av hundens liv, under tannfelling og i løpetider mens brusker stivner. Når bruksen har stivnet så er det ikke stor mer å gjøre med ørene til en hund, verken i den ene eller andre retningen.

Ja, du har et poeng, vi kan bruke side opp og side ned på å argumentere for det ene eller det andre, men hvis målet med diskusjonen er å "omvende" den andre part, så kommer man neppe langt. Derfor får vi bare være enige om å være uenige :rolleyes2:

Er det noe i veien for å bruke den samme hunden i avl om den har fått beholde ståørene sine?

Caroline har forsåvidt svart på dette, men svaret er nei. En hund med ståører vil i beste fall kun få blåsløyfer på utstilling, og blåsløyfer er det ingen (annet enn lydighetsfolk kanskje) som samler på. Ergo vil ikke noen bruke penger på å stille ut en sånn hund, som igjen vil føre til at ingen vet om den eksistens, selv om hunden ellers er den vakreste ever. Kom jeg over en sånn vakker hund, der eierne ikke har passet på ørene og det er stort sett det som feiler den, så ville jeg ikke ha nølt et sekund med å bruke den i alv.

Det er ingen som har sagt at alle avlsdyr skal være perfekte. Det er ingen som har sagt at avkom må være perfekte heller. Og nei, avl er ikke enkelt. Tro det eller ei, de aller fleste oppdrettere ønsker et korrekt eksteriør i en korrekt størrelse med korrekte ører, med god helse. I noen raser ønsker man til og med å ta vare på bruksegenskaper, utover det at bikkja skal være en trivelig og snill hund. Å ta den der litt nedlatende tonen om at ører kommer langt ned på lista, stiller dere ikke akkurat i noe godt lys, for å være helt ærlig.

For hundens del så betyr det nada om den har ståører eller for tunge ører. For hundens del så betyr det null og niks at den har feil farge/tegninger, og det betyr ikke noe om halen er for kort eller lang nok. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Man prioriterer bort å ta hensyn til ører fordi at det kan manipuleres? Og at uansett hvordan man vrir og vender på det, så kan det kalles faking?

Jeg kan godt være ærlig med deg jeg :whistle: Ja, ørene kommer langt ned på lista fordi de enkelt kan fikses på, og ja, det kan også til en viss grad kalles for faking (spørs hvordan man definerer faking). Så i den grad diskusjonen kun handler om hvorvidt tyngde/tape i ørene er å fikse på hunden i utstillingssammenheng, så ja, jeg kan bli med på at det er faking. Men denne diskusjonen har ikke bare handlet om hvorvidt dette er juks i ringen, men også om at sånne individer nærmest ikke burde bli brukt i avl, og det er da det skurrer for meg. De fleste av dere vet jo at avl ikke er så enkelt som at to perfekt ørede hunder får perfekt ørede avkom, på lik linje med at 2 x HD: A iblant også kan være = HD: D. Selvsagt kan man ved å fokusere på ører i mage generasjoner forbedre de, men det er da jeg mener at det går på bekostning av andre ting, nettopp fordi det er så mye annet viktigere i en hund som faktisk kan ha betydning for dens helse enn ører, som jo tross alt enkelt kan fikses på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har ikke lest et eneste innlegg i denne tråden, men må bare si at DPen som bodde under mitt tak for en tid tilbake ble tapet som valp, noe som medførte koldbrann og mange smertefulle uker for valpis. Å ørene ble ikke noe bedre, nå kan han ikke stilles ut heller, for ørene ser rett og slett ikke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han og sitter han superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en lista over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet ihvertfall hva de betyr, når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier gå flere skritt fremover når han reiser seg til ost. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal ok. Ikke testet ordet uten å samtidig gi håndsignal ennå. Fungerer ikke dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge (fra meg ansikt til ansikt, eller med meg i samme retning i en posisjon) Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som **** og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: Biff = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham til det når han ikke føler for å kewle'n.  Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder. ..men han har en viss forståelse av hva ordet betyr.  Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...